Visualisering av geografiske data

God klassisk kartografi og moderne metoder for animasjon og andre visualiseringsmetoder er nyttige for å formidle stedsutviklingsprosjekter.

Kartografi

Kartforståelsen baserer seg på menneskers evne til å gjenkjenne mønstre, sammenhenger og forskjeller. Dette oppnås ved bruk av seks kartografiske virkemidler: størrelse, gråtone/tetthet, farge, form, tekstur og orientering. Forskjellene i disse virkemidlene assosieres med ulike egenskapsverdier som for eksempel varierende befolkningstetthet. Størrelse, tetthet og farge dekker de fleste praktiske behov og er derfor de mest benyttede kartografiske virkemidlene.

God kartografi gjør at kartbrukeren forstår dagens situasjon, geografiske analyseresultater, alternative planforslag undervegs i prosessen, og ikke minst det endelige resultatet. Det er viktig å være bevisst på at kartbrukerne spenner over et stort spekter, fra fagpersoner på ulike områder til interesseorganisasjoner, næringsdrivende og menigmann. Det finnes ikke innebygget «kartografi-intelligens» i GIS-programvaren og kartforståelse må læres.
Det kan være en utfordring å vise mange temaer som ligger oppå hverandre. I Kommuneplanarbeidet i Kristiansand har de løst dette ved å lage 3 arealplankart for hensynssoner.

kart
Kristiansand kommunes arealdel består av 3 plankart. Kart 1 viser arealbruk og hensynssoner for nedslagsfelt, angitte hensyn, gjennomføringssoner og båndleggingssone. Kart 2 viser hensynsoner for fareområder, mens kart 3 viser støysoner. I tillegg er det laget egne temakart for hver hensynssone som vedlegg til kommuneplanen.

Animasjoner og annen visualisering
Tradisjonelle kart har sine begrensninger, de er statiske og kan sette høye krav til brukerne. I mange tilfeller kan de derfor effektivt suppleres med andre virkemidler.

Alternativer til vanlige kart kan være:

  • 3D-terrengmodeller kombinert med 3D-bygninger
  • Drapering av ulike typer flybilder, som ortofoto og skråbilder på terrengoverflaten, og drapering av bilder på bygninger
  • Interaktiv vandring i 3D-modeller/VR-modell som gir ulike fugleperspektiv, eller for eksempel vandring langs planlagte nye vegtraseer
  • Geografisk animasjon, som for eksempel lange tidsserier som viser endring av arealbruk eller endring i befolkningstetthet

3D-modeller bør etableres tidlig i prosessen, og kan da fungere som skisseverktøy i mulighetsstudier. En kan da i hele prosessen kommunisere ved hjelp av illustrasjoner for å synliggjøre konsekvenser av tiltak. Arbeidsmodeller etableres med enkle 3D-terreng og 3D-bygninger. Naturtroe teksturer kan etterhvert legges på både terreng og bygninger, supplert med syntetiske detaljer som trær biler, etc. Fotoverktøy kan brukes i kombinasjon med 3D-modeller for å lage svært naturtroe illustrasjoner. Det finnes i dag ulike teknikker for animasjon og generering av film fra 3D-modeller.

Det er mulig å vise hvordan omgivelsene ser ut fra forskjellige vinkler, for eksempel øyehøyde på bakkenivå eller utsikten fra en takterrasse. Det er også mulig å lage animasjon av hva man ser når man beveger seg gjennom området. For å gjøre det hele mer levende kan man legge inn bevegelige elementer i modellen, som biler som kjører eller mennesker som beveger seg.modell Ørland

Arbeidsmodell med 3D terreng og bygninger, stedsutviklingsprosjekt Brekstad, Ørland kommune. (Asplan Viak)
Illustrasjon fra videoanimasjon, stedsutviklingsprosjekt Brekstad, Ørland kommune. (Asplan Viak)

Temakart som med kakediagrammer som viser antall ansatte i ulike yrkesgrupper for aktuelle delområder, Bergen kommune. (Asplan Viak)

Sammenstilling av antall bosatte som kan nå et område innenfor likt tidsintervall til fots, med sykkel, bil og kollektive transportmiddel, Trondheim kommune.

Grafer og diagrammer av ulike typer kan framstilles av egenskapene til de geografiske objektene, som søylediagrammer som viser befolkningssituasjonen i et område og eventuelt forventet utvikling. Slike grafer og diagrammer kan kombineres med kartet og bidrar ytterligere til forståelse av problemstillingene.

 
Sammenstilling av antall bosatte som kan nå et område innenfor likt tidsintervall til fots, med sykkel, bil og kollektive transportmiddel, Trondheim kommune.