Samarbeidspartnere

For å lykkes med by- og tettstedsutvikling trenger kommunene mange gode samarbeidspartnere. De viktigste ressursene ligger i lokalsamfunnet selv i form av kunnskap, egeninnsats og egne investeringer. Kommunen bør derfor tidlig i prosessen invitere viktige grupper til å delta i arbeidet.

møte
De viktigste ressursene ligger i lokalsamfunnet. Foto: Tingvoll kommune

Å mobilisere stedets egne innbyggere, foreninger, skoler og næringsliv til et samarbeid er en nøkkel i arbeidet med stedsutvikling. Ofte er det fornuftig å velge ut noen strategisk viktige grupper som gis en særskilt viktig rolle. Under finner du en oversikt over de vanligste samarbeidspartnerne.

Lokalt næringsliv

Attraktive byer og tettsteder er attraktive også for handelsstanden og øvrig næringsliv. God stedsutvikling er god næringsutvikling, og det lokale næringslivet bør derfor være en aktiv og god medspiller i utviklingsarbeidet. Partnerskap mellom kommuner og næringslivsaktører om stedsutviklingsprosjekter kan bidra til nyetableringer og flere arbeidsplasser. De 14 norske eksemplene i rapporten "Sammen om sentrum - Offentlig-privat partnerskap og samarbeid om forvaltning og utvikling av by- og tettstedssentra" (2019) gir nyttige ideer og anbefalinger om hvordan man kan lykkes med samarbeidet. Eksempelsamlingen er utarbeidet av NIBR/OsloMet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

Næringslivet kan også som ledd i utviklingen av stedet få muligheten til å utvikle og produsere nye produkter, og dermed bidra til lokal verdiskaping og arbeidsplassutvikling. Det finnes eksempler på at slike innovasjoner har lagt grunnlag for produksjon og salg langt utover den lokale etterspørselen.

Arbeidet kan også gi større optimisme og stolthet blant stedets innbyggere og næringsliv, som kan bidra til økt investeringsvilje. 

Næringslivet kan på sin side delta aktivt i den fysiske opprustningen av stedet, både på egen grunn og i gjennomføringen av fellestiltak som miljøgater og uterom. Vakre og velholdte omgivelser tiltrekker seg kunder som gir grunnlag for handel og annen aktivitet. Næringslivet kan også gi tilskudd til idrettslag og kulturaktiviteter, og bidra til at det lokale kultur- og fritidstilbudet blir mest mulig attraktivt. Dette kan gjøre det lettere for næringslivet å rekruttere og holde på arbeidskraft i konkurranse med andre steder og bedrifter, samtidig som fritidstilbudet generelt blir bedre for alle som bor på stedet. Les mer om næringsutvikling på stedsutvikling.no. 

Ungdom

Ungdom er en viktig samarbeidspartner fordi de erfaringsmessig har et annet syn på hva som er attraktivt enn de som eldre, og i tillegg har mange gode idéer og forslag. Slik nytenkning er viktig for å fremme utvikling. Aktiv deltakelse kan også gi ungdom en mer positiv holdning til stedet og større lyst til å bo der i fremtiden. Det kan også være nyttig å invitere utflyttet ungdom til å komme med sine synspunkter. Samarbeidet med ungdom bør legges opp slik at det tids- og innholdsmessig passer med de planer skolen har. Det er også viktig å kommunisere på et enkelt og forståelig språk. Ofte er det nyttig å lage bilder av idéer og planer, f.eks. å visualisere en situasjon før og etter gjennomføring av tiltak. Kommunen bør være forberedt på å gjennomføre en del av de prioriterte tiltakene raskt og sikre at samarbeidet ikke bryter sammen dersom ungdommer flytter når de er ferdige med skolen. Dette innebærer at det jevnlig er nødvendig å starte med nye grupper eller invitere nye medlemmer inn i gruppene. 

Tilflyttere

De fleste av oss blir med tiden ”blinde” for kvalitetene på eget sted. Tilflyttere ser ofte byen eller tettstedet med nye øyne og kan derfor bidra med kreative innspill og nye perspektiver til arbeidet. Mange kommuner er i dag avhengige av innvandring fra utlandet for å opprettholde bosettingen. I de senere årene har økt arbeidsinnvandring bidratt til folkevekst i mange kommuner. Det er viktig at nye innbyggere involveres på en god måte i stedsutviklingen ut fra sine kulturelle og språklige forutsetninger. Samtidig kan slik medvirkning bidra til å trekke nye innbyggere med i det sosiale livet på stedet og få dem til lettere å føle seg hjemme i lokalsamfunnet.

Eldre

Antall eldre i det norske samfunnet forventes å vokse kraftig fra 2025 og videre fremover. Denne samfunnsutviklingen må planlegges og forberedes godt. Fremtidens seniorgenerasjon vil skille seg fra tidligere tiders eldregenerasjoner. De har større ressurser og bedre forutsetninger for å møte alderdommen og vil opptre kravstore overfor velferdssamfunnet. De har bedre økonomi, bedre boforhold, høyere utdanning og bedre helse. De vil bo sentralt og ta aktivt del i kultur- og fritidsaktiviteter. God kjøpekraft vil bidra til at de eldre vil prege alle markeder, handel og økonomi, etterspørsel og forbruk. Kommunene må derfor være fremtidsrettet i sin planlegging og sikre at denne gruppens ønsker og behov blir tatt vare på. Samtidig vil seniorene kunne bidra aktivt med sine ressurser i lokalsamfunnet.

Lokale ildsjeler

Alle steder har sine lokale ildsjeler. Disse er en stor ressurs og bør tas godt vare på, både på grunn av sin lokalkunnskap, sitt engasjement og usvikelige tro på at ting nytter. Ofte er slike ildsjeler også litt ”gærne” gjennom å tørre å tenke stort og utradisjonelt, og se ting på nye måter. Samtidig bør kommunen sikre seg at stedsutviklingen er bredt forankret i kommuneorganisasjonen og lokalsamfunnet og ikke blir et enmannsshow. I motsatt fall kan arbeidet bli meget sårbart. En bør også være oppmerksom på at ildsjeler ofte tar ”mye plass” og dermed i noen tilfeller kan virke ekskluderende på andre mennesker som også ønsker å engasjere seg. 

Særskilte demografiske grupper

I noen kommuner kan det være ønskelig å ”holde på” og rekruttere flere innbyggere med særskilte demografiske trekk som unge voksne, kvinner, menn, barnefamilier, etc. Det er da viktig å legge spesielt til rette for medvirkning på disse gruppenes premisser.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og ansvarlig for veiledning overfor kommunene, blant annet i forhold til mobilisering, prosesskompetanse og oppstart av stedsutviklingsarbeid. Mange fylker har stedsutvikling som strategi i sin fylkesplan og har satt av midler til dette gjennom blant annet regionale utviklingsprogram. Fylkeskommunen kan også bidra til å etablere og vedlikeholde læringsnettverk for kommuner og andre viktige aktører på regionalt og lokalt nivå. 

Andre regionale aktører

Gjennom samarbeid og partnerskap med andre regionale aktører som blant andre fylkesmannen, Statens vegvesen, Husbanken og Innovasjon Norge kan det tilføres viktig kompetanse og sikres et bredere grunnlag for finansiering av og gjennomføring av tiltak i kommunene.

Interkommunalt samarbeid

Interkommunalt samarbeid kan også være nyttig. Mange kommuner samarbeider f.eks om felles markedsføring av regionen og prosjekter for å øke tilflyttingen. Det kan også være nyttig å samarbeide med andre kommuner som jobber med de samme by- og tettstedsutfordringene for å utveksle kunnskap og erfaring, og inspirere hverandre.

Medier

Betydningen av å spille på lag med lokale og regionale medier må ikke undervurderes. Mediene er viktige for å spre informasjon, fremme ulike synspunkter, stimulere til debatt og skape blest om det som skjer. De kan også frembringe ny kunnskap gjennom blant annet undersøkende journalistikk, sammenstilling av kunnskap på nye måter og spørreundersøkelser. Engasjerte medier som har en positiv innstilling til å utvikle stedet kan bety mye for den generelle stemningen i befolkningen og resultatene av arbeidet. Et godt samarbeid mellom kommune og lokale medier innebærer imidlertid ikke at den kritiske journalistikken skal legges på hyllen.