Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Koronasituasjonen: Ofte stilte spørsmål om regjeringens arbeid med covid-19 vaksine

Her finner du svar på de vanligste spørsmålene om regjeringens arbeid med covid-19 vaksine.

Innhold:

Hva gjør regjeringen for å sikre norske innbyggere en vaksine mot covid-19? 

Norges hovedstrategi er et tett samarbeid med EU. Norge er omfattet av EUs vaksine-strategi mot covid-19. Avtaler som EU inngår omfatter også befolkningen i Norge og andre EØS-land. 

Hva slags vaksiner er aktuelle for Norge? 

EU har offentliggjort at de er i forhandlinger med Sanofi-GSK, Janssen, Pfizer/BioNTech, CureVac, Moderna, i tillegg til avtalen som allerede er signert med AstraZeneca.

Har Norge inngått noen egne avtaler med farmasiselskaper om forhåndsbestilling av vaksiner til den norske befolkningen?

Nei, Norge er omfattet av EUs vaksinestrategi for Covid-19, og inngår i EUs avtaler om vaksineproduksjon og vaksineanskaffelser. Norges hovedstrategi for å sikre tilstrekkelig tilgang til den norske befolkningen er derfor gjennom tett samarbeid med EU. 

Les mer om EUs vaksinestrategi

Hvorfor har EU og Norge bestemt seg for vaksinen fra AstraZeneca?


EUs beslutning om å velge denne vaksinen er blant annet basert vurderinger av vaksineteknologien som er benyttet, tempoet i produksjonsprosessene, kostnadene for vaksiner, risikodelingen mellom EU og produsenten og størrelsen på produksjonskapasiteten. EU forhandler også med en rekke andre vaksineprodusenter, og Norge inngår i EUs anskaffelser.

Når kommer den på markedet?

Det gjenstår å se. AstraZeneca forventer å ha resultater fra utprøving i stor skala senere i år.

Hva vet dere om denne vaksinen?

Den er så langt prøvd ut i dyrestudier og i tidlig fase kliniske studier. Resultatene fra disse tidlige studiene tilsa at man kunne gå videre til utprøving i større skala.

Hva vet dere om langtidseffekten?

Det er ønskelig med en vaksine som gir langvarig beskyttelse. Varigheten av immunitet mot covid-19 er et av de store ubesvarte spørsmålene vi nå står overfor. De kliniske studiene som har vært gjennomført og som gjennomføres nå, har ikke vart lenge nok til at man kan konkludere i spørsmål om langtidseffekt, men dette er et av de sentrale spørsmålene forskerne nå arbeider for å lære mer om.

Når kommer den til Norge?

Produksjonsplanene til AstraZeneca legger opp til at de første leveransene til Europa vil komme sent i 2020. Når den eventuelt vil være tilgjengelig i Norge, avhenger både av produksjonsplanene og av godkjenningsprosessen.

Når får de første norske tilbud om å la seg vaksinere?

Det vil avhenge de kliniske studiene og av godkjenningsprosessen for vaksinen.

Hvem vil få tilbud om vaksine først?

Det vil være begrenset tilgang til vaksiner i den første fasen. Prioritering av hvem som skal få de første vaksinene, vil bli krevende og være avhengig av hva slags data som er tilgjengelig om effekt og sikkerhet. Helsepersonell og risikogrupper vil være blant de første som får tilbud om vaksine.

Hvor sikre er man på at akkurat denne vaksinen vil fungere, og hvorfor?

Man er ikke sikre på at akkurat denne vaksinen vil fungere. Vaksineutvikling har høy risiko, og det er mye som kan gå galt i utviklingsprosessen. EU arbeider derfor med avtaler med en rekke vaksineutviklere.

Hva vet vi om bivirkninger? Er vaksinen trygg når den er utviklet i rekordfart?


Vaksiner må godkjennes av legemiddelmyndighetene før de kan brukes. Vi må være forberedt på at sjeldne bivirkninger kan oppstå når vaksinen tas i bruk i stor skala selv om den er testet og godkjent for bruk. Bivirkninger av de nye vaksinene vil følges nøye av legemiddelmyndighetene.

I utvikling av vaksiner mot covid-19 er vi villig til å ta økonomisk risiko. Utviklingsprosessen kortes ned, blant annet ved at vi investerer i produksjon før vi vet om vaksinen kan tas i bruk

Vi er ikke villig til å ta risiko når det gjelder sikkerhet. At denne studien nå er satt på vent slik at den rapporterte hendelsen kan undersøkes nærmere viser at produsenten og legemiddelmyndighetene tar sikkerheten på alvor.

30 000 personer inngår i denne studien av AstraZenecas vaksine. De som gjennomfører studien og legemiddelmyndighetene skal nå finne ut av om denne hendelsen henger sammen med vaksinen. Nå må vi avvente denne vurderingen.

Det er for tidlig å si hvordan denne hendelsen vil kunne påvirke utviklingsløpet for denne og eventuelt andre vaksiner mot covid-19.

I studier som følger 30 000 mennesker over en viss tid vil det nødvendigvis oppstå noen alvorlige hendelser. Det som gjenstår nå er å finne ut om dette kan knyttes til vaksinen.

Hvor mye vil den koste?


AstraZeneca tilbyr vaksinen til landene i Europa gjennom en non-profit-avtale. Det betyr at selskapet ikke skal tjene penger på avtalen. Det vil mest sannsynlig være ulik pris på ulike vaksiner når de etter hvert blir tilgjengelige for Norge.

Vil vaksinen bli gratis for nordmenn?

Hvorvidt vaksinen blir gratis er et budsjettspørsmål som må fastsettes i Stortinget. Det er grunn til å tro at vi vil oppnå høyere vaksinasjonsdekning om vaksinen blir gratis.

Hvilke garantier har vi for at alle EU-land faktisk er villige til å sende en andel av vaksinene til Norge (via Sverige)?


EU-landene har akseptert å avse vaksiner til EØS-landene med samme folketallsjusterte fordeling som EUs egne medlemsland. Rent faktisk vil Sverige få levert både den svenske og den norske kvoten. Sverige vil deretter videreselge den norske kvoten til Norge

Hva betyr denne planen for når vi får vaksine til Norge?

Dersom en eller flere av vaksinene EU har avtale om innkjøp for godkjennes, vil den gradvis fordeles til alle EU-landene ettersom økende antall doser blir tilgjengelige, for eksempel gjennom månedlige leveringer. Alle land får da vaksiner fordelt etter folketall etter samme prinsipp.

Jeg forstår at Norges hovedstrategi er EU, men hvilke andre alternativer jobber regjeringen med?


Norge har holdt flere muligheter åpne for å sikre tilgang til vaksine for egen befolkning, men vårt foretrukne alternativ har vært å inngå i EUs innkjøpsordning. Å anskaffe vaksiner på egen hånd er i den foreliggende situasjonen ikke et reelt alternativ Vi står mye svakere alene. 

I tillegg er Norge med i COVAX- samarbeidet som åpner for tilgang til flere vaksiner. Vi vil delta i COVAX innen rammen av det samarbeidet som skjer i EU. Vi har imidlertid ikke tatt endelig stilling til hva dette konkret vil bety. Hovedalternativene er å bruke COVAX som verktøy til å bidra til tilgang til vaksiner for lavinntektsland. Evt også at Norge selv vurderer kjøp av vaksiner som eventuelt ikke blir tilgjengelige gjennom EU-samarbeidet.

Hva tenker norske myndigheter om "sputnik"-vaksinen til Russland?

Det er tett samarbeid med EU som er Norges hovedstrategi for å sikre tilstrekkelig tilgang til vaksiner for den norske befolkningen når og hvis en effektiv vaksine blir tilgjengelig. Hvis en vaksine skal brukes i Norge, må den først være godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter. Dersom den russiske vaksinen skal brukes i Norge må produsenten først vise legemiddelmyndighetene at vaksinen er sikker, effektiv og har god kvalitet.

Hvordan vil regjeringen håndtere vaksinemotstand?

Regjeringen vil sørge for at det blir gitt god informasjon om vaksiner som tilbys. Helsepersonell har god kunnskap i å håndtere vaksineskepsis på individnivå. Vi vil også være åpne om at sjeldne bivirkninger kan oppstå når vaksinen tas i bruk i stor skala selv om den er testet og godkjent for bruk.

Hva gjør Norge for å sikre at også fattige land får tilgang til vaksinen?

Internasjonalt har Norge en sterk stemme i arbeidet med å sikre rettferdig global tilgang til vaksiner, medisiner og testutstyr gjennom vår deltakelse og forpliktelser knyttet til samarbeidet Access to Covid-19 Tools Accelerator.

Utgangspunktet er at global solidaritet er nødvendig hvis vi skal lykkes i å bekjempe pandemien så raskt som mulig.Norge har investert nær fire milliarder kroner i den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI) som bidrar til å utvikle vaksinen. Norge er også en av de tre største bidragsyterne til vaksinealliansen Gavi, som kjøper vaksiner og bidrar til å styrke vaksinasjonsprogrammer og helsesystemer i lavinntektsland. Gavi vil være helt sentral i distribusjonen av en fremtidig covid-19-vaksine til fattige land. Det norske bidraget til Gavi for 2021-2025 vil være på over 10 milliarder kroner.

Siden mai 2020 har Gavi, CEPI og WHO samarbeidet med å utvikle et globalt innkjøps- og fordelingssystem av covid-19 vaksiner. Denne mekanismen kalles COVAX og er globalt initiativ som skal bidra til å sikre tilgang til vaksine mot covid-19 i alle land, uavhengig av betalingsevne. 

COVAX har som mål å sikre  tilgang på2 milliarder vaksinedoser innen utgangen av 2021. Disse skal fordeles mellom deltakerne i COVAX, inkludert de 92 lavinntektslandene som kvalifiserer til økonomisk støtte gjennom COVAX for å få tilgang.

COVAX Advanced Market Committment (AMC), bistandsdelen av COVAX, er en innkjøpsgaranti, finansiert gjennom bistandsmidler og skal bidra til å dekke behovet for vaksiner mot covid-19 i totalt 92 lavinntektsland og lavere mellominntektsland.. Norge støtter COVAX-AMC, med 163 millioner kroner og har sluttet seg til COVAX-samarbeidet. Det er fortsatt til vurdering om Norge skal utvide samarbeidet med COVAX for å sikre tilgang for støtteberettigede land.

Vil Norge donere noen av de vaksinene vi får fra EU eller fra COVAX til fattige land?

Norge har forpliktet seg til å bidra til at alle land skal få reell tilgang til covid-vaksiner. Vi har ikke tatt endelig stilling til måten vi skal bidra til dette på, herunder om bevilgning av penger eller donasjoner av vaksine vil være den beste framgangsmåten. Valg av virkemidler vil nok også kunne endres underveis etter hvert som vi får mer informasjon blant annet om vaksinene.

Hvem skal betale for vaksiner til folk i lavinntektsland?

Det jobbes nå iherdig for å sikre at alle land, uavhengig av betalingsevne, får tilgang på covid-19 vaksiner. Både Gavi og CEPI jobber for globalt samarbeid og har som felles mål å bidra til rettferdig tilgang til vaksiner. Etableringen av COVAX-AMC, en innkjøpsgaranti finansiert gjennom bistandsmidler, er et svar på behovet for å finne finansieringsløsninger for lavinntektsland. Kostnadsoverslagene er fremdeles usikre, og vil bli mer presise ettersom vi får mer informasjon om kvalitetene og prisene til effektive vaksinekandidater.

Vil det kunne bli ulike vaksiner som tas i bruk i ulike land?

Ja, det er sannsynlig at vaksineprodusenter ikke nødvendigvis vil søke godkjenning i alle land. Men det pågår omfattende samarbeid mellom legemiddelmyndigheter for å bidra til at vaksinene kan brukes i så mange land som mulig. Mest sannsynlig vil ulike vaksiner ha egenskaper som gjør dem egnet for litt ulike grupper mennesker. Faktorer som yrkesrelatert risiko, alder, underliggende kroniske sykdommer, graviditet og alder vil kunne komme til å gi behov for ulike vaksiner. I tillegg vil landenes helsesystemer og distribusjonslinjer ha betydning for hva slags vaksiner som kan tas i bruk. For eksempel er det mulig at enkelte vaksineteknologier kreve oppbevaring på temperaturer ned mot minus 70 grader.

Vil vaksinene stanse pandemien?

Det er det vi håper, men det vil avhenge av egenskaper både ved vaksinen og ved viruset. Hvis fremtidige vaksiner har den effekten vi håper og et tilstrekkelig antall mennesker i alle land får tilgang til vaksine og er villige til å la seg vaksinere, vil smittespredningen kunne stanses. Det vil kreve et globalt samarbeid. Det er ikke nok å få vaksinert befolkningen i bare rike land. Man må klare å vaksinere tilstrekkelig mange i alle land for at viruset skal slutte å spre seg.

For mer informasjon: