Statens sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2017

Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær for 1. kvartal 2017 i staten er 4,3 prosent. Det er en liten oppgang i forhold til 1. kvartal 2016. I arbeidslivet sett under ett er det legemeldte sykefraværet i 1. kvartal 2017 på 5,6 prosent.

Denne sykefraværsstatistikken gjelder for ca. 160 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten (disse inkluderer bl.a. helseforetakene). 

Sykefraværsprosenten = antall tapte dagsverk på grunn av sykefravær i prosent av mulige dagsverk.

Datagrunnlag for statistikken: Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar KMD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet, omfatter ikke statlig eide foretak osv). Statistikken har to kilder:

  1. SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær.
  2. Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær.

Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder. (Kilde til tabeller og figurer er SSB.)

Utviklingen i sykefraværet det siste året

For det statlige tariffområdet ser vi i 1. kvartal 2017, en liten oppgang på 0,1 prosentpoeng siden samme kvartal i 2016. Vi har foreløpig ikke tall for arbeidstakere med egenmeldt sykefravær. I staten har vi ikke sesongjusterte tall, mens det har SSB og NAV. Sesongjusterte tall ”fjerner” effekten av at sykefraværet varierer mellom kvartalene. Tapte dagsverk i kvartalet er betydelig større i vinterhalvåret.

Figur 1: Legemeldt sykefravær i arbeidslivet og i staten totalt for 1. kvartal 2016 og 1. kvartal 2017.

Figur 1

Tabell 1: Sykefravær per kvartal, gjennomsnittlig sykefravær per kvartal og indikator på IA-måloppnåelse. Prosent.

År  Kvartal 
  1 2 3 4
2001 5,7 5,0 5,6  
2002 6,0 5,3 5,7 5,9
2003 6,0 5,8 6,0 6,3
2004 6,4 5,6 5,1 5,0
2005 5,8 4,9 5,2 5,3
2006 6,0 5,3 5,5 5,4
2007 6,0 5,2 5,6 5,6
2008 6,0 5,4 5,6 5,6
2009 6,2 5,4 6,3 6,2
2010 5,6 5,0 5,9 5,7
2011 6,0 5,4 5,9 5,6
2012 6,1 5,1 5,5 5,8
2013 6,3 4,9 5,4 5,3
2014 5,6 5,0 4,1 4,7
2015 4,4 3,9 4,5  4,3
2016 4,2 3,9 4,5 4,1
2017 4,3      
Gjennomsnitt i statlig tariffområde 5,7 5,1 5,4 5,4
Burde vært* 4,6 4,0 4,5 4,6 

*"Burde vært", refererer til 20 prosent nedgang i sykefraværet sammenlignet med 2001, som er målet for IA-avtalen. 

Generelt er sykefraværet blant kvinner høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.

Sykefravær og kjønn

Som det går fram av figuren nedenfor, som viser legemeldt fravær, har kvinner klart høyere sykefravær enn menn. Vi ser at sykefraværet blant menn er stabilt, mens det er en liten oppgang på 0,1 prosentpoeng blant kvinner. 

Figur 2: Legemeldt sykefravær 1. kvartal 2016 og 2017 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

Figur 2

Sykefravær og alder

Figuren nedenfor viser viser hvordan det legemeldte sykefraværet betinges av kjønn og alder. Vi ser at sykefraværet i 1. kvartal i 2017 er relativt stabilt blant menn, mens det er en liten oppgang blant kvinner.

Figur 3: Legemeldt sykefravær for menn og kvinner i alle departementsområdene og tre aldersgrupper 1. kvartal 2016 og 1. kvartal 2017. Prosent.

Figur 3

Sykefravær etter departementsområder

Tabell 2: Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær blant alle ansatte etter departementsområder (dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter innenfor det statlige tariffområdet). Prosent. 

 1. kv. 20161. kv. 2017Endring siste år
I ALT 4,2 4,3 2,7
Statsministerens kontor 1,8 2,8 25,2
Utenriksdepartementet 3,1 3,5 15,1
Justis- og beredskapsdepartementet 4,7 4,7 -0,7
Nærings- og fiskeridepartementet 4,4 4,2 -5,2
Landbruks- og matdepartementet 4,3 4,7 10,7
Samferdselsdepartementet 3,9 4,1 6,7
Klima- og miljøverndepartementet 3,3 3,4 4,6
Finansdepartementet 4,4 4,6 4,5
Forsvarsdepartementet 3,0 2,9 -3,7
Olje- og energidepartementet 3,1 3,8 24,4
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 6,7 6,8 1,7
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 4,3 4,2 -1,0
Kunnskapsdepartementet 3,8 3,9 3,5
Kulturdepartementet 4,6 4,6 0,4
Helse- og omsorgsdepartementet 4,4 4,2 -5,2
Arbeids- og sosialdepartementet 5,9 6,4 7,5
Riksrevisjonen 4,0 3,6 -10,3
Regjeringsadvokatembetet 4,2 4,2 -1,2

Sykefravær i departementene

Tabell 3: Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær blant alle ansatte i departementene. Prosent.

 1. kv. 20161. kv. 2017Endring siste år
I ALT 3,2 3,3 2,8
Utenriksdepartementet 2,8 3,3 18,4
Justis- og beredskapsdepartementet 3,2 3,2 1,1
Nærings- og fiskeridepartementet 4,4 3,5 -21,6
Landbruks- og matdepartementet 2,6 3,9 52,6
Samferdselsdepartementet 3,9 3,0 -22,1
Klima- og miljøverndepartementet 2,2 3,1 38,2
Finansdepartementet 2,2 2,2 1,3
Forsvarsdepartementet 3,8 3,0 -23,1
Olje- og energidepartementet 2,1 4,9 132,4
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 3,8 4,0 4,9
Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3,9 3,0 -22,5
Kunnskapsdepartementet 4,1 3,8 -8,0
Kulturdepartementet 1,6 4,6 192,6
Helse- og omsorgsdepartementet 3,5 3,5 1,2
Arbeids- og sosialdepartementet 2,8 2,4 -14,3

Noen departementer opplever forskjeller mellom egne tall og de tallene vi får fra SSB. SSB sier det alltid vil være noen forskjeller. Vi tar utgangspunkt i SSBs tall for å kunne sammenligne med arbeidslivet for øvrig. 

Les mer om statistikken (SSB). 

Spørsmål kan rettes til avdelingsdirektør Oddbjørn Tønder (tlf. 22244828) eller seniorrådgiver Jon Inge Grønningsæter (tlf. 22244895).