Statens sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2010

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Sykefraværet i det statlige tariffområdet er nå på 5,6 prosent. Det har sunket fra 6,2 prosent 1. kvartal 2009 til 5,6 prosent 1. kvartal 2010.

Sykefraværet i det statlige tariffområdet er nå på 5,6 prosent. Det har sunket fra 6,2 prosent 1. kvartal 2009 til 5,6 prosent 1. kvartal 2010.
Dette er en nedgang på 0,6 prosentpoeng som tilsvarer 10,6 prosent.

  • Det egenmeldte fraværet sank med 0,01 prosentpoeng eller 6,3 prosent
  • Det legemeldte fraværet sank med 0,6 prosentpoeng eller 0,5 prosent
  • Kvinner sto for den største reduksjonen i egenmeldt fravær (0,2 prosentpoeng eller 9,5 prosent)
  • Det samlede sykefraværet i arbeidslivet gikk ned fra 7,7 til 7 prosent fra 1. kvartal 2009 til 1. kvartal 2010. Dette tilsvarer en nedgang på 8,9 prosent.

Denne sykefraværsstatistikken gjelder for knapt 140 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten som bl.a. omfatter helseforetakene.

Utviklingen i sykefraværet de siste år

Det er en markert nedgang i sykefraværet for første kvartal. Vanligvis er første kvartal hvert år det kvartalet som har høyest sykefravær, men det er nedgang også i forhold til 4. kvartal 2009 (som hadde 6,2 prosent). Med 5,6 prosent sykefravær er staten på høyde med delmål 1 i IA-avtalen (5,6 prosent fravær). En del av nedgangen skyldes at første kvartal 2009 var preget av høyere fravær på grunn av svineinfluensa. I følge SSB slo sesonginfluensaen til i 1. kvartal 2009, mens den sist sesong kom som svineinfluensa i 3. og 4. kvartal 2009. Denne reduksjonen forklarer i følge SSB 35,6 prosent av det siste årets fall i de legemeldte sykefraværsdagsverkene for sykefraværet totalt sett.

Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt fra 1. kvartal 2001 til 1. kvartal 2010:

Figur 1: Legemeldt og egenmeldt sykefravær i staten og arbeidslivet totalt fra 2001 til 1. kvartal 2010
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

 

Sykefravær og kjønn

Et gjennomgående trekk ved norsk og internasjonal sykefraværsstatistikk er at kvinner har høyere sykefravær enn menn. Som det går fram av figur 2, som viser legemeldt fravær, har kvinner et betydelig høyere sykefravær enn menn også i staten. Likevel kan vi merke oss at kvinner i staten sto for den største reduksjonen i egenmeldt fravær (9,5 %).  

Figur 2: Legemeldt sykefravær 1. kvartal 2009 og 2010 blant kvinner og menn i staten:

Figur 2: Legemeldt sykefravær 1. kvartal 2009 og 2010 blant kvinner og menn i staten

Det legemeldte sykefraværet for kvinner sank til 5,9 prosent fra 6,7 i samme kvartal 2009. Det egenmeldte fraværet for kvinner sank fra 1,8 til 1,6 prosent. For menn sank det legemeldte sykefraværet med 0,9 prosent, mens det egenmeldte sykefraværet for menn sank fra 1,21 til 1,18 prosent fra 1. kvartal 2009 til 1. kvartal i 2010. 

  

Sykefravær og alder

Generelt er det en tendens til at det legemeldte sykefraværet øker med alder. Figur 3 viser at kvinner i aldersgruppen 60-69 år har det høyeste sykefraværet med 6,9 prosent. Imidlertid har denne gruppa like stor nedgang som de andre kvinnene (0,8 prosentpoeng) fra 1. kvartal 2009 til 1. kvartal 2010.

Figur 3: Sykefravær for kvinner og menn i tre aldersgrupper 1. kvartal 2009 og 2010:

Figur 3: Sykefravær, kvinner og menn i tre aldersgrupper, 1. kvartal 2009 og 2010.


   

Sykefravær og heltid/deltid

Det legemeldte sykefraværet blant deltidstilsatte har sunket fra 6,4 prosent i 1.kvartal 2009 til 5,8 prosent i 1.kvartal 2010, en nedgang på 8,9 prosent.

 

IA-virksomheter og sykefravær

Virksomheter uten IA-avtale har et lavere sykefraværet enn virksomheter med IA-avtale. De som hadde inngått IA-avtale innen utgangen av 1. kvartal 2010 hadde en sykefraværsprosent på 4,2, ned 0,5 prosentpoeng fra 1. kvartal 2009. For enheter uten IA-avtale gikk sykefraværsprosenten ned fra 6,0 til 3,7. Dette må sees på bakgrunn av at bedrifter uten IA-avtale utgjør en svært liten andel av virksomhetene totalt, slik at tallene vil variere mye. Dessuten vil den fornyede IA-avtalen ha virket for kort tid til å kunne slå ut i stor grad ennå.  
 

Sykefravær etter departementsområder

Fordeling og utvikling av legemeldt sykefravær etter departementsområder, dvs. departementene med deres underliggende etater/virksomheter i det statlige tariffområdet:

Departementsområder 1 kv. 2009 1. kv. 2010 Endring i %
       
Arbeidsdep. 6,3 5,9 -5,6 %
Barne- og likestillingsdep. 8,0 7,0 - 13,3 %
Finansdep. 5,2 4,2 -19,3 %
Fiskeri- og kystdep. 4,0 4,4 8,7 %
Fornyings-,adm.- og kirkedep. 4,5 4,4 -2,5 %
Forsvarsdep. 3,3 2,9 -11,9 %
Helse- og omsorgsdep. 5,2 4,4 -15,8 %
Justis- og politidep. 5,4 4,5 -16,7 %
Kommunal- og regionaldep. 4,1 3,4 -17,8 %
Kulturdep. 5,2 4,2

-19,2 %

Kunnskapsdep. 4,3 3,8 -11,4 %
Landbruks- og matdep. 4,3 4,0 -5,6 %
Miljøverndep. 3,6 3,8 6,7 %
Nærings- og handelsdep. 3,5 3,8 9,4 %
Olje- og energidep. 3,0 3,2 7,6 %
Samferdselsdep. 4,2 3,6 -13,4 %
Utenriksdep. 4,0 3,2 -21,2 %

 

Sykefravær i departementene

Oversikten viser legemeldt sykefravær i hvert departement. 

Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær i departementene. Egenmeldt sykefravær er ikke med i tallene:

  3. kv.
2007
4. kv.
2007
1. kv.
2008
2. kv.
2008
3. kv.
2008
4. kv.
2008
1. kv.
2009
2. kv.
2009
3. kv.
2009
4. kv.
2009
1. kv.
2010
Sum departementene 3,8 3,6 4,1 3,6 3,4 3,4 3,5 3,6 4,0 3,4 3,0
 
Arbeidsdep. 5,8 4,0 5,0 4,1 2,8 2,8 2,5 2,5 2,1 1,7 2,8
Barne- og likestillingsdep. 5,3 4,3 4,8 3,8 4,9 4,2 4,0 4,0 7,0 4,5 3,8
Helse- og omsorgsdep. 3,5 2,8 2,2 2,4 3,9 3,9 4,7 4,7 3,8 2,5 2,9
Kunnskapsdep. 3,9 4,9 6,7 5,8 4,6 4,7 3,7 3,7 4,4 3,1 3,1
Kommunal- og regionaldep. 5,3 5,3 6,3 3,5 3,9 2,9 4,0 4,0 4,0 3,0 2,9
Fornyings-, adm.- og kirkedep. 3,6 6,2 5,6 5,5 6,3 3,8 4,5 4,5 6,2 4,1 3,5

Statsministerens kontor 
-  ansatte

2,0 6,8 4,6 3,6 1,6 3,5 Mangler
data
2,5 1,0 Mangler
data
Mangler
data
Kulturdep. 3,8 3,7 5,2 4,6 2,1 3,2 4,3 4,3 7,8 4,4 3,9
Finansdep. 2,3 2,3 2,8 2,9 1,8 1,8 2,6 2,6 2,5 1,8 2,0
Nærings- og handelsdep. 3,7 3,6 4,2 3,5 2,8 2,2 2,0 2,0 2,9 3,8 2,9
Justis- og politidep. 3,0 3,3 3,4 3,5 3,1 4,4 4,9 4,9 3,6 4,8 2,8
Fiskeri- og kystdep. 2,6 2,1 2,4 2,2 3,0 4,0 3,4 3,7 2,9 3,4 1,9
Samferdselsdep. 1,3 1,8 2,5 1,6 1,5 1,7 2,9 2,9 2,3 1,1 2,8
Miljøverndep. 4,1 3,5 3,5 1,7 1,7 1,4 1,7 1,7 3,6 2,8 4,0
Landbruks- og matdep. 5,4 4,1 4,9 6,0 4,2 4,2 5,8 5,8 6,3 5,5 5,4
Forsvarsdep. 4,6 2,9 2,8 3,4 3,1 3,9 3,7 3,7 2,9 2,9 1,9
Utenriksdep. 3,4 3,1 3,9 3,5 3,3 3,2 3,6 3,6 4,6 4,2 3,0
Olje- og energidep. 2,2 2,8 1,9 2,9 4,6 5,0 3,4 3,4 1,9 2,3 2,7
 
Arbeidslivet 6,8 6,9 7,4 6,8 6,9 7,0 7,7 7,1 7,7 7,6 7,0
Statlige tariffområdet 5,6 4,5 6,0 5,4 5,6 5,6 6,2 5,4 6,3 6,2 5,6

 

Om datagrunnlaget for statistikken
Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar FAD statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet. Omfatter ikke statlig eide foretak osv.). Statistikken har to kilder: 1) SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær, 2) Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær. Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder.

Statistikk:
Statistikk som viser utviklingen i sykefraværet i Norge:
Statistisk sentralbyrå

Eksempler:
Gode eksempler på virksomheter som arbeider med å redusere sykefraværet:
Idébanken - Inkluderende arbeidsliv

Kontakt:
Seniorrådgiver Paal Richard Peterson, paal-richard.peterson@fad.dep.no