Politikeres overgang til stilling mv. utenfor statsforvaltningen

Når statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere tiltrer stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablerer næringsvirksomhet kan de bli ilagt karantene og saksforbud i forbindelse med overgangen. Slike overganger reguleres av karanteneloven kapittel 2.

Loven gjelder ikke overgang til partipolitisk virksomhet eller til politiske verv i Stortinget, kommuner og fylkeskommuner.

Hva vedtak om karantene og saksforbud innebærer

En politiker som blir ilagt karantene får et tidsbegrenset forbud mot å tiltre den nye stillingen eller vervet, eller etableringen av næringsvirksomheten. Tiltredelse må utsettes til etter det tidspunktet som er angitt i vedtaket. I denne perioden kan politikeren ikke ha kontakt med ny arbeids- eller oppdragsgiver. Politikeren kan heller ikke opptre på vegne av arbeidsgiver eller virksomheten, for eksempel ved å delta i debatter eller skrive artikler, eller delta på seminarer og kurs som betales av eller er i regi av ny arbeidsgiver. 

Et saksforbud er et tidsbegrenset forbud mot at politikeren involverer seg i bestemte saker eller saksområder. Et saksforbud innebærer at politikeren ikke kan saksbehandle, gi råd eller delta i møter eller annet fora der en sak eller et saksområde som definert i saksforbudet blir behandlet eller drøftet. 

Karanteneloven oppstiller felles vilkår for å ilegge henholdsvis karantene og saksforbud. Dersom vilkårene er oppfylt kan Karantenenemnda fatte vedtak om enten karantene, saksforbud eller begge deler. 

Når karantene og sakforbud kan ilegges

Vilkårene for at en politiker kan ilegges karantene og saksforbud er knyttet til forhold ved den enkelte overgang. Karantene og saksforbud kan ilegges i særlige tilfeller, noe som innebærer at det skal foretas en streng nødvendighetsvurdering av behovet for karantene og saksforbud ved hver enkelt overgang. Det må påvises konkrete forhold som medfører at karantene og saksforbud er nødvendig.

Karantene og saksforbud kan ilegges når:

  • det foreligger en konkret forbindelse mellom politikerens tidligere ansvarsområder, arbeidsoppgaver i den politiske stillingen eller bestemte saker som var til behandling i departementet i politikerens funksjonstid, og interessene til den virksomheten politikeren blir tilknyttet eller etablerer, eller
  • politikerens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver har gitt eller kan gi virksomheten politikeren blir tilknyttet eller etablerer særlige fordeler,  eller
  • overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen generelt.

Eksempler på overganger hvor politikere kan bli ilagt karantene og saksforbud er dersom overgangen kan gi virksomheten politikeren blir tilknyttet særlige fordeler ved at politikeren har innsikt i strategier, politikk eller regelutforming. Videre kan karantene og saksforbud være aktuelt dersom politikeren har tilgang til sensitiv informasjon om konkurrentene til den nye virksomheten fra sin politiske stilling. 

Varigheten av karantene og saksforbud

Karantene kan ilegges i inntil seks måneder etter fratreden. Etter lovens hovedregel kan et saksforbud ha en varighet på inntil tolv måneder etter fratreden, slik at karantene og saksforbud til sammen som hovedregel ikke kan ilegges for en lengre periode enn 12 måneder etter fratreden.

Dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner, kan en politiker bli ilagt saksforbud på inntil tolv måneder i tillegg til en karantene på inntil seks måneder. Karantene og saksforbud til sammen kan da gis en varighet på 18 måneder etter fratreden. Situasjoner hvor det kan være aktuelt å ilegge saksforbud utover 12 måneder er for eksempel når departementet har vært involvert i anbud eller forhandlinger om store innkjøp, eller har til behandling store konsesjonssaker. Dersom slike prosesser strekker seg langt fremover i tid etter politikerens avgang, vil det kunne være behov for å begrense politikerens tilgang til prosessen i lengre tid enn 12 måneder etter fratreden. Det er imidlertid forutsatt at det sjelden vil være behov for en så omfattende begrensning, og at ileggelse av saksforbud utover 12 måneder kun skal benyttes i unntakstilfeller og terskelen skal være høy. Adgangen til å ilegge saksforbud i inntil 18 måneder etter fratreden gjelder kun i de tilfeller politikeren også ilegges karantene. 

Karantenenemnda

Det er opprettet en uavhengig nemnd, Karantenenemnda, som avgjør om politikere skal ilegges karantene og saksforbud ved overganger som omfattes av karanteneloven. Karantenenemnda avgjør også om en politiker skal ilegges reaksjoner ved brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av karanteneloven. Nemndas medlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd, og består av en leder, en nestleder og tre øvrige medlemmer. Regler om nemndas sammensetning og funksjonstid, samt saksbehandlingsregler, er gitt i forskriften til karanteneloven. 

Saksbehandlingsregler

Avgjørelser etter karanteneloven regnes som enkeltvedtak. Ved behandlingen av saker om karantene og saksforbud gjelder reglene i forvaltningsloven med mindre annet fremgår av karanteneloven selv. 

Karantenenemnda har etter karanteneloven en frist på to uker til å fatte vedtak om karantene og saksforbud. I forskriften til karanteneloven er det gitt regler om beregning av fristen. Denne fristen er kortere enn de alminnelige reglene etter forvaltningsloven, og er begrunnet i politikerens behov for rask avklaring. 

Karanteneloven gjør videre unntak fra retten til å klage til overordnet forvaltningsorgan. Politikeren kan i stedet be om en ny vurdering av saken av Karantenenemnda. Dette unntaket fra forvaltningsloven er begrunnet med at det ikke anses hensiktsmessig at Kongen i statsråd, som ville vært overordnet klageorgan, skal avgjøre saker om karantene og saksforbud. 

Politikerens informasjonsplikt

Senest tre uker før overganger som omfattes av loven plikter politikeren å gi alle nødvendige opplysninger til Karantenenemnda som nemnda trenger for å fatte vedtak. Informasjonsplikten omfatter opplysninger om arbeidsoppgaver og anvarsområder i både det politiske embetet eller stillingen og i den nye stillingen, vervet eller virksomheten. Det er utarbeidet et meldingsskjema politikeren kan benytte for å informere Karantenenemnda om overgangen. Meldingsskjema gir uttrykk for hvilke opplysninger som ved de fleste overganger vil anses som nødvendig informasjon.

Informasjon skal gis Karantenenmenda etter politikerens egen initiativ, og gjelder alle overganger innen tolv måneder etter fratreden som politiker. 

Godtgjørelse

En politiker som må utsette tiltredelse i ny stilling eller etablering av næringsvirksomhet på grunn av karantene har krav på godtgjørelse som kompensasjon for inntektstapet. Godtgjørelsen tilsvarer lønnen politikeren hadde ved fratreden som politiker, med tillegg av feriepenger. Dersom politikeren mottar eller opptjener lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag i karantenetiden går dette til fradrag i godtgjørelsen. 

Reaksjoner ved brudd på vedtak eller plikter etter loven

Innledning

Dersom en politiker ikke informerer Karantenenemnda om overgang til nye stillinger som omfattes av karanteneloven eller tiltrer ny stilling før ilagt karantene er utløpt er dette i strid med vedkommendes plikter etter karanteneloven. For å sikre etterlevelse av regelverket må overtredelse av sentrale plikter i karanteneloven eller vedtak i medhold av loven kunne møtes med reaksjoner. 

Pålegg og tvangsmulkt

Karantenenemnda kan gi pålegg om tiltak for å bringe de ulovlige forhold til opphør. Det kan eksempelvis gis pålegg om at politikeren oppfyller sin informasjonsplikt, eller at en stilling som er tiltrådt i strid med et vedtak om karantene fratres. Det kan settes frist for å etterkomme pålegget. 

Karantenenmenda kan også fastsette tvangsmulkt for å få gjenomført pålegget. Formålet med tvangsmulkten er å fremtvinge oppfyllelse av pålegget. Utgangspunktet er derfor at mulkten settes så høyt at det ikke skal lønne seg å betale mulkten, for deretter å fortsette den lovstridige handlingen. Det er gitt nærmere regler om utmåling av tvangsmulkten i forskriften til karanteneloven. 

Inndragning

Karantenenemnda kan helt eller delvis inndra inntekt som er oppnådd ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, eller vedtak fattet i medhold av loven. Bestemmelsen har til formål å hindre at den som overtrer regelverket har en fordel av overtredelsen. Bestemmelsen tjener utelukkende et reparativt formål. Overtrederen skal, så vidt mulig, stilles i samme økonomiske situasjon som om lovbruddet ikke hadde blitt begått. 

Overtredelsesgebyr

Karanteneloven gir videre hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr er etter loven ment å ramme grove brudd der øvrige reaksjoner ikke er tilstrekkelige som reaksjon, og kan ilegges ved grovt uaktsom eller forsettlig overtredelse av pliktene etter loven eller vedtak fattet med hjemmel i loven. 

Til forskjell fra et krav om inndragning, som har et rent reparativt hensyn, er overtredelsesgebyr et onde som påføres overtrederen som konsekvens av handlinger foretatt i fortid (pønalt formål). Til forskjell fra reaksjoner som pålegg og tvangsmulkt, hvor formålet er å fremtvinge oppfyllelse, vil et overtredelsesgebyr imidlertid ha et forebyggende formål (preventivt formål). Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen av overtredelsesgebyr, skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, graden av skyld, om overtrederen har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel av overtredelsen, overtrederens økonomiske evne og den preventive effekten av overtredelsesgebyret. I forskrift til karanteneloven er det gitt regler om maksimumsbeløp for overtredelsesgebyr.