Arbeidsmarkedstiltak

Arbeids- og velferdsetaten (NAV) tilbyr arbeidsrettede tjenester som veiledning og hjelp til å søke jobb. Dersom de ordinære tjenestene ikke er tilstrekkelige, kan NAV tilby ulike typer arbeidsrettede tiltak og tjenester.

Hvem kan få tilbud om arbeidsmarkedstiltak?

Alle som henvender seg til et NAV-kontor, og som ønsker eller trenger det, skal få vurdert behovet for bistand fra NAV. Man har rett på en behovs- eller arbeidsevnevurdering. På bakgrunn av den kan NAV gi tilbud om tiltak dersom dette er nødvendig og hensiktsmessig for å hjelpe brukeren til å komme i arbeid.

Noen grupper er prioritert

Enkelte grupper kan være særlig utsatte i arbeidsmarkedet, og skal prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak. I 2020 gjelder dette ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid. En stor del av tiltaksplassene tildeles også personer med nedsatt arbeidsevne.

Hva er «nedsatt arbeidsevne»?

Med arbeidsevne menes de mulighetene personen har til å skaffe eller beholde arbeid. Når NAV vurderer om arbeidsevnen kan være nedsatt, ser de på den enkeltes muligheter og begrensninger opp mot kravene i arbeidslivet.

Arbeidsevnen kan forandre seg over tid, som følge av endringer i personens helse eller kvalifikasjoner, endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet, eller andre forhold. Noen tiltak er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne.

Hvem er på arbeidsmarkedstiltak?

I 2020er det planlagt at det i gjennomsnitt per måned skal være om lag 67 100 deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Mange av de som gis tiltak, har lite arbeidserfaring. Det gjelder særlig de unge. Mange har også lite utdanning. Formålet med tiltakene er vanligvis å styrke muligheten for å komme i ordinært arbeid. Men det kan også gis tilbud i tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) til personer som har uføretrygd. I 2020 er 11 100 av tiltaksplassene i dette tiltaket

Personer med nedsatt arbeidsevne er den klart største gruppen blant tiltaksdeltakere. Mange med nedsatt arbeidsevne har muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser. Andelen med psykiske lidelser vokser raskere enn andre diagnosegrupper. Mange med nedsatt arbeidsevne kan ha sammensatte utfordringer.

Hvem samarbeider NAV med?

NAV har mange samarbeidspartnere som bidrar til at man kan gjennomføre tiltakene, blant andre:

  • Utdanningssystemet er en viktig samarbeidspartner for kvalifiseringstiltakene.
  • Helsesektoren er en viktig samarbeidspartner i bistanden overfor personer med nedsatt arbeidsevne.
  • Arbeidsgiverneer viktige samarbeidspartnere, for eksempel ved bruk av praksisplasser og lønnstilskudd.
  • NAV inngår også avtaler med et stort antall tiltaksarrangørerom kjøp av tiltaksplasser. Størst på dette området er arbeids- og inkluderingsbedriftene og vekstbedriftene. Dette er en gruppe virksomheter som ofte er kommunalt eid, og som spesialiserer seg på å drive tiltak for NAV. Enkelte tiltak kan bare arrangeres av denne typen virksomheter. I tillegg leverer også private leverandører, en del ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører arbeidsrettede tiltak og tjenester.

For alle tiltakene er det utarbeidet kravspesifikasjoner, som blant annet sier hva tiltakene skal inneholde samt krav til de som skal arrangere dem. Ved kjøp av tiltak vurderer NAV tilbudet opp mot disse kravene. 

Hvor mye bruker vi på arbeidsmarkedstiltak?

I 2020 har Stortinget i saldert budsjett bevilget i alt 9,09 milliarder kroner til arbeidsmarkedstiltak. I tillegg kommer personellressurser til NAV for å håndtere gjennomføringen av tiltaksplassene. Arbeids- og sosialdepartementet meddeler årlig i et tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet hvor mye midler som blir satt av, og hvor mange tiltaksplasser som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet fordeler deretter midler til NAV på fylkesnivå, som fordeler midlene videre til sine lokalkontor. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer tilbake til departementet om innsats og måloppnåelse.

Hvilke arbeidsmarkedstiltak finnes?