Arbeidsmarkedstiltak

Arbeids- og velferdsetaten (NAV) tilbyr arbeidsrettede tjenester som veiledning og hjelp til å søke jobb. Dersom de ordinære tjenestene ikke er tilstrekkelige, kan NAV tilby ulike typer arbeidsrettede tiltak og tjenester.

Hvem kan få tilbud om arbeidsmarkedstiltak?

Alle som henvender seg til et NAV-kontor, og som ønsker eller trenger det, skal få vurdert behovet for bistand fra NAV. Man har rett på en behovs- eller arbeidsevnevurdering. På bakgrunn av den kan NAV gi tilbud om tiltak dersom dette er nødvendig og hensiktsmessig for å hjelpe brukeren til å komme i arbeid.

Noen grupper er prioritert

Visse grupper skal prioriteres ved inntak til arbeidsrettede tiltak (også kalt arbeidsmarkedstiltak). Dette gjelder personer med nedsatt arbeidsevne, langtidsledige, ungdom, langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere fra land utenfor EØS-området, herunder nyankomne innvandrere under introduksjonsprogrammet.

Les mer om dagpenger her 

Hva er «nedsatt arbeidsevne»?

Nedsatt arbeidsevne betyr at man av ulike grunner har dårlige forutsetninger for å møte de krav og forventninger som stilles i arbeidslivet. Kravet er at den nedsatte arbeidsevnen skal være av et slikt omfang eller av en slik karakter at den er til hinder for å få eller beholde et inntektsgivende arbeid.

Noen tiltak er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne. Når NAV vurderer om en bruker skal få tilbud om tiltak, bruker etaten en noe videre definisjon av nedsatt arbeidsevne enn når man skal vurdere retten til ytelser etter folketrygdloven (f.eks. arbeidsavklaringspenger og uføretrygd). Forhold som helse, utdanning, kompetanse, arbeidserfaring og livssituasjon vil alle være relevante forhold når NAV vurderer om man skal gi tilbud om arbeidsrettet tiltak. For å få rett til livsoppholdsytelser etter folketrygdloven, er reglene noe strengere fordi den nedsatte arbeidsevnen må skyldes nedsatt helse (sykdom, skade eller lyte).

Hvem er på arbeidsmarkedstiltak?

I 2017 er det planlagt at det i gjennomsnitt per måned skal være om lag 75 000 deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Av disse er om lag 17 000 beregnet for arbeidssøkere og om lag 58 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Personer under 30 år og innvandrere fra land utenfor EØS-området prioriteres for tiltak i 2017. Videre prioriteres personer som er blitt ledige som følge av utviklingen i oljeindustrien på Sør- og Vestlandet.

Personer med nedsatt arbeidsevne er den klart største gruppen blant tiltaksdeltakere. Mange med nedsatt arbeidsevne har muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser. Andelen med psykiske lidelser vokser raskere enn andre diagnosegrupper. Mange med nedsatt arbeidsevne har lite arbeidserfaring. Det gjelder særlig de unge. Mange har lite utdanning og noen har lese- og skrivevansker. I tillegg ser det ut til at mange sliter med rusproblemer og lav selvtillit.

Hvem samarbeider NAV med?

NAV har mange samarbeidspartnere som bidrar til at man kan gjennomføre tiltakene, blant andre:

  • Utdanningssystemet (særlig videregående skole) er en viktig samarbeidspartner for kvalifiseringstiltakene.
  • Arbeidsgiverne er viktige samarbeidspartnere, for eksempel ved bruk av praksisplasser og lønnstilskudd.
  • NAV inngår også avtaler med et stort antall tiltaksarrangører om kjøp av tiltaksplasser. Størst på dette området er arbeids- og inkluderingsbedriftene  og vekstbedriftene. Dette er en gruppe virksomheter som vanligvis er kommunalt eid, og som spesialiserer seg på å drive tiltak for NAV. Enkelte tiltak kan bare arrangeres av denne typen selskaper. I tillegg leverer også private leverandører, en del ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører arbeidsrettede tiltak og tjenester.

For alle tiltakene er det utarbeidet kravspesifikasjoner, som blant annet sier hva tiltakene skal inneholde samt krav til de som skal arrangere dem. Ved kjøp av tiltak vurderer NAV tilbudet opp mot disse kravene. 

Hvor mye bruker vi på arbeidsmarkedstiltak?

I 2017 har Stortinget i saldert budsjett bevilget i alt 9,2 mrd kroner til arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og sosialdepartementet meddeler årlig i et tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet hvor mye midler som blir satt av, og hvor mange tiltaksplasser som i gjennomsnitt skal gjennomføres i løpet av ett budsjettår. I brevet blir også prioriteringen mellom arbeidsledige og nedsatt arbeidsevne definert. Arbeids- og velferdsdirektoratet fordeler deretter plasser og midler til NAV på fylkesnivå. Fylkene fordeler så plasser og midler til sine lokalkontor. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer tilbake til departementet om innsats og måloppnåelse.

Hvilke arbeidsmarkedstiltak finnes?

Her kan du lese mer om hvilke arbeidsmarkedstiltak som finnes.