Arbeidsmarkedstiltak

Arbeids- og velferdsetaten (NAV) tilbyr arbeidsrettede tjenester som veiledning og hjelp til å søke jobb. Dersom det er behov for mer omfattende oppfølging, kan NAV tilby ulike typer arbeidsmarkedstiltak.

Hvem kan få tilbud om arbeidsmarkedstiltak?

Alle som henvender seg til et NAV-kontor, og som ønsker eller trenger det, skal få vurdert behovet for bistand fra NAV. Man har rett på en behovs- eller arbeidsevnevurdering. På bakgrunn av den kan NAV gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak dersom dette er nødvendig og hensiktsmessig for å hjelpe brukeren til å komme i arbeid.

Mange av dem som gis tiltak har lite arbeidserfaring. Det gjelder særlig unge arbeidssøkere. Mange har også lite utdanning, eller har av andre årsaker vanskeligheter med å komme i jobb på egenhånd. Personer med nedsatt arbeidsevne er den klart største gruppen blant tiltaksdeltakere. Mange med nedsatt arbeidsevne har muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser. Mange kan ha sammensatte utfordringer.

Hovedformålet med arbeidsmarkedstiltakene er å styrke den enkeltes muligheter til å få eller beholde arbeid. Tiltakene kan også benyttes for å avklare arbeidsevne. Personer som har behov for tilrettelagt arbeid og mottar uføretrygd, kan gis tilbud om tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Hva er «nedsatt arbeidsevne»?

Med arbeidsevne menes de mulighetene personen har til å skaffe eller beholde arbeid. Når NAV vurderer om arbeidsevnen kan være nedsatt, ser de på den enkeltes muligheter og begrensninger opp mot kravene i arbeidslivet.

Arbeidsevnen kan forandre seg over tid, som følge av endringer i personens helse eller kvalifikasjoner, endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet, eller andre forhold. Noen arbeidsmarkedstiltak er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne.

Hvem samarbeider NAV med?

NAV har mange samarbeidspartnere som bidrar til at man kan gjennomføre tiltakene,:

  • Utdanningssystemet er en viktig samarbeidspartner for kvalifiseringstiltakene.
  • Helsesektoren er en viktig samarbeidspartner i bistanden for personer med nedsatt arbeidsevne.
  • Arbeidsgiverne er viktige samarbeidspartnere, for eksempel ved bruk av praksisplasser og lønnstilskudd.
  • NAV inngår også avtaler med et stort antall tiltaksarrangører om kjøp av tiltaksplasser. Størst på dette området er arbeids- og inkluderingsbedriftene og vekstbedriftene. Dette er en gruppe virksomheter som ofte er kommunalt eid, og som har som hovedformål å drive tiltak for NAV. Enkelte tiltak kan bare arrangeres av denne typen virksomheter. I tillegg leverer også private leverandører, en del ideelle organisasjoner og arbeidsrettede tiltak og tjenester.

For tiltakene som kjøpes fra eksterne tilbydere er det utarbeidet kravspesifikasjoner, som blant annet sier hva tiltakene skal inneholde samt krav til de som skal arrangere dem. Ved kjøp av tiltak vurderer NAV tilbudet opp mot disse kravene. 

Finansiering og styring av arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsmarkedstiltakene finansieres gjennom årlige rammebevilgninger i statsbudsjettet.  Arbeids- og sosialdepartementet meddeler årlig i et tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet hvor mye midler som blir satt av, og hvor mange tiltaksplasser som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet fordeler deretter midler til NAV på fylkesnivå, som fordeler midlene videre til sine lokalkontor. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer tilbake til departementet om innsats og måloppnåelse. Regjeringen rapporterer om gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak i statsbudsjettet.