Uavhengig og upartisk

– Arbeidsretten og riksmekleren har bidratt til å håndtere tvister i arbeidslivet på en sivilisert måte, sier Arbeidsrettens leder, Jakob Wahl.

Bilde av Arbeidsrettens leder Jacob Wahl
Arbeidsrettens leder Jacob Wahl (64)

– Det er en avgjørende og sentral forutsetning for en velfungerende velferdsstat at arbeidslivet er velorganisert med ansvarlige organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. 

Før arbeidstvistloven av 1915 ble vedtatt og institusjonene kom på plass, hadde diskusjonene om hvordan retts- og interessetvister i arbeidslivet skulle løses pågått i mange år. I tida fram til 1915 ble flere lovforslag og ulike innstillinger fra stortingskomiteen behandlet. Men de grunnprinsipper loven bygget på har ligget fast. 

Arbeidsretten har en unik sammensetning, med en blanding av nøytrale jurister og dommere oppnevnt etter innstilling fra organisasjonene i arbeidslivet. 

Wahl understreker at selv om dommerne utnevnes etter innstilling fra organisasjonene, er de ikke representanter for den organisasjon som har innstilt dem. Etter loven skal den som utnevnes som dommer være uavhengig og upartisk i utøvelsen av vervet.. Partene har gjerne innstilt personer som tidligere har hatt sentrale verv og posisjoner i sine organisasjoner. 

I tillegg til rettens faste dommere gjør også pensjonerte høyesterettsdommere og dommere fra lagmannsretten tjeneste som dommere.  Arbeidsretten er ved sin samlede sammensetning sikret en unik kompetanse i dommerkollegiet. Begrunnelsen for å ha en særdomstol for behandling av tarifftvistene er sakenes spesielle karakter, behovet for særlig kompetanse innen dette rettsfeltet og for en rask avgjørelse av tvistene. Arbeidsrettens dommer kan ikke ankes. Vi dømmer i første og siste instans. 

Arbeidsretten har gjennom sine avgjørelser pløyd mye ny mark på områder der loven og avtalene har gitt tolkningsrom. Adgangen til politisk streik og sympatistreiker er eksempler på domstolskapt rett. 

Historien har vist at dommene blir respektert og at de har såkalt prejudikatvirkning.

Dessuten er hovedtyngden av dommene enstemmige.

Hvorfor er det viktig å markere Arbeidsrettens første 100 år?

– Arbeidsretten har i likhet med Riksmekleren vært en siviliserende institusjon som nyter partenes tillit. Å ha slike institusjoner som kan løse vanskelige saker bidrar til å skape tillit partene i mellom. 

Hva har du bidratt med? 

– Jeg har vært opptatt av å videreføre den linja som er etablert av forgjengere som Paal Berg og Stein Evju, for å nevne to sentrale. Å være tro mot det som er befestet som alminnelige prinsipper i den kollektive arbeidsretten ser jeg som en viktig oppgave. 

Kan du nevne en sak som har vært spesielt krevende? 

– Saken der det ble krevd at en tillitsvalgt skulle fratre fordi han hadde truet med aksjoner dersom arbeidsgiver ikke bøyde av under lønnsforhandlinger, var krevende. Tillitsvalgte har en særlig rolle og skal ivareta sine medlemmers interesser. Det må derfor være vide rammer for tillitsvalgtes ytringer og hvordan vervet utøves på. Men vedkommende hadde gått ut over disse rammene. Saken illustrerer tillitsvalgtes rolle, rettigheter og plikter som hele avtaleverket bygger på. Dommen fra Arbeidsretten viser at det går en grense for hvordan man utøver sine rettigheter. 

Ser du for deg andre krevende utfordringer i årene framover? 

– Den økende internasjonalisering og rettsutviklingen innen EU/EØS-retten, Den europeiske Menneskerettsdomstolen og andre internasjonale organer vil kunne påvirke rettens virke i større grad.  Dette vil også være utfordringer for organisasjonene om hvordan de skal innrette sitt avtaleverk.  Forholdet til blant annet reglene om fri bevegelse av arbeid og tjenester, konkurranselovgivningen og forbud mot diskriminering på grunn av alder, kjønn, deltid m.m., er saksområder som illustrerer dette. I Arbeidsrettens praksis er eksempler på saker hvor dette har vært aktuelle tema.

Hvordan vil det moderne arbeidslivet påvirke rettens arbeid? 

– Rettens virke vil i stor grad påvirkes av hvordan partene i arbeidslivet påvirkes av det moderne arbeidsliv og hvordan tariffavtalens innhold og struktur utvikler seg i fremtiden. Vår oppgave er å tolke de tariffavtaler som partene til enhver tid inngår, og sørge for at den lov- og avtalefestede fredsplikt respekteres. Vi er en institusjon som samfunnet stiller til rådighet for partene i arbeidslivet for løsning av rettstvister. Domstolen har gjennom sitt 100-årige virke tilpasset seg utviklingen i samfunnslivet generelt og arbeidslivet spesielt. Oppgaven i fremtiden blir å sørge for at partene fortsatt har tillit til Arbeidsretten som en et uavhengig og nøytralt tvisteløsningsorgan.