Stor samfunnsmessig betydning

– Både Arbeidsretten og Riksmekleren har i dag stor samfunnsmessig betydning, og vi må ikke glemme den historiske bakgrunnen for at de ble opprettet, sier LO-leder Gerd Kristiansen.

Bilde av leder i LO, Gerd Kristiansen som holder en bok på et kontor
Foto: Trond Isaksen/LO

Hva har Riksretten og Arbeidsretten betydd for utviklingen av norsk arbeidsliv?

–I årene før de to institusjonene ble etablert var Norge preget av mange opprivende arbeidskonflikter. Tanken var å finne botemidler som kunne forebygge konflikter, og løsningen ble etableringen av Riksmekler og Arbeidsretten. Bidrag til å sikre arbeidsfred var den klart viktigste oppgaven, og når vi ser oss tilbake kan vi konstatere at dette var en veldig fremsynt og vellykket løsning. 

Har du eksempler på store, prinsipielle saker som har hatt avgjørende betydning for norsk arbeidsliv og for din organisasjon?

–Riksmekler har, gjennom sin meklerrolle, bidratt til mange store reformer i norsk arbeidsliv, slik som arbeidstidsreduksjon, innføring av den femte ferieuken, tariffavtale pensjonsordninger og AFP. Arbeidsretten spilte en nøkkelrolle i sine første år ved å etablere rett til politisk streik, adgang til sympatiaksjoner og trekke opp retningslinjer for fredspliktens grenser. Disse grunnleggende dommene er av like stor betydning i dag. I nyere tid må KLP-saken trekkes frem. Det er den mest omfattende sak som har vært til behandling i Arbeidsretten, og også den eneste gang at Arbeidsretten har bedt om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. I dommen slår Arbeidsretten fast at tariffavtaler ikke er omfattet av konkurransereglene i EØS, noe som selvsagt er av stor betydning for det kollektive avtalesystem. 

Hvorfor er det viktig å markere 100-årsjubileet til disse to institusjonene?

–Fordi disse to institusjonene har hatt stor betydning for arbeids- og samfunnsliv. Et 100 års jubileum er en fin anledning til både å se bakover og fremover, reflektere over hvordan vi har løst store spørsmål i tidligere år, og hvordan vi best kan finne løsninger på dagens utfordringer. 

Hva har du/din organisasjon bidratt med for å gjøre norsk arbeidsliv til det det er i dag?

–LO har i høy grad bidratt til etableringen av de to institusjoner. LO og NHO, eller NAF som det het dengang, ble tidlig enige om noen grunnleggende prinsipper for utformingen av norsk arbeidsliv. Dagens arbeidstvistlov, med en mekler og en domstol, bygger i stor grad på disse prinsipper.  

Hvordan skal du og/eller din institusjon markere jubileet?

–Vi skal selvsagt være til stede på jubileet, LOs ledelse er godt representert sammen med andre fra LOs administrasjon. Jeg skal selv holde en tale ved åpningen av seminaret – det ser jeg frem til. LO har sittet i styringsgruppa for jubileet og vi har gitt betydelige økonomiske bidrag til markeringen, så det er klart at dette er noe vi gleder oss til. LO skal også delta på jubileumsmiddagen senere på kvelden som statsministeren har invitert til.  

Hva bør Arbeidsretten/Riksmekleren fokusere på de neste 100 årene? 

–100 års erfaring tilsier at det ikke bør gjøres store endringer i Riksmekler og Arbeidsrettens rolle. Begge institusjonene har i dag stor samfunnsmessig betydning, og vi må ikke glemme den historiske bakgrunnen for at de ble opprettet.  Riksmekler og Arbeidsretten er først og fremst partenes institusjoner og deres hovedoppgave vil fortsatt være å bidra til konfliktforebygging, konfliktløsing og arbeidsfred mellom tariffpartene.