Brynjulf Bull (1906–1993)

Brynjulf Bull var Arbeidsrettens formann fra 1956 til 1975.

Brynjulf Bull (1906–1993) jurist, politiker og den lengst regjerende ordfører i Oslo (fra 1956 til 1975, med enkelte avbrekk), noe som gjorde at han fikk tilnavnet «Sitting Bull».  

Bull startet egen sakførerpraksis i 1933, og ble mye brukt av fagforeninger. Etter krigen var han i en periode konstituert statsadvokat, og førte en rekke landssvikssaker. 

I 1956 tiltrådte Bull stillingen som formann i Arbeidsretten. Han ble da den tredje i rekken av formenn (etter Paal Berg og Emil Stang d.y.). Bull var på papiret leder av Arbeidsretten frem til 1975, like lenge som han satt som ordfører. I realiteten var han derfor også lite i rettssalen i disse årene, særlig i perioden 1964 til 1975. 

Brynjulf Bull var visstnok ikke en person som yppet til strid, men fant løsninger hvis motsetningene tårnet seg opp. Han var engasjert i juridisk arbeid også utenfor Norges grenser. I fire år ledet han den norske delegasjonen til den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) konferanse i Genève. Bull var også medlem i Europarådets ekspertgruppe for overvåkning av medlemslandene oppfølging av Rådets sosialpakt. 

Brynjulf Bull var i tillegg den første formannen i Norsk Arbeidsrettslig Forening, som ble stiftet i 1981.  

Kilder: Lund, Bent H.(2009, 13. februar). Brynjulf Bull. I Norsk biografisk leksikon. https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Ordf%C3%B8rere_i_Oslo_kommune

VG, 24.2.1958, intervju med Stein Evju. 

(Biografien om Brynjulf Bull skrevet av Anne Mette Ødegård og er publisert med tillatelse fra Pax forlag.)