Kristen Andersen (1908–1986)

Kristen Andersen var formann i Arbeidsretten fra 1960 til 1980.

Kristen Andersen (1908–1986) var formann i Arbeidsretten i 20 år, fra 1960 til 1980, med noen få opphold. Forut for tiltredelsen som formann hadde han vært medlem siden 1947.  

Kristen Andersen skulle sette sitt sterke preg på Arbeidsrettens virke og historie. Men hans opprinnelige interesse var kjøpsrett, konkurranserett og erstatningsrett.

Kristen Andersen var professor ved Universitetet i Oslo da han tiltrådte formannsstillingen i Arbeidsretten, og skulle komme til å virke parallelt i begge stillingene. Dette ga ham en dobbeltrolle i utviklingen av arbeidsretten i Norge, som dommer og som premissleverandør i utdanningen av dommere. Han var professor i årene fra 1939 til 1977.

I 1955 utga Andersen boken «Arbeidsretten og organisasjonene». Boka handlet i stor grad om rettspraksisen fra domstolen.

I en omtale av festskriftet til hans 70-årsdag, heter det at Andersen hadde æren for «Arbeidsrettens harmoniske utvikling og eksistens», der domstolen hadde oppnådd tillit både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. 

Det var Kristen Andersen som gikk i bresjen for at straffeansvaret for ulovlig arbeidskamp måtte oppheves. Dette straffeansvaret var forankret i Arbeidstvistloven fra 1927, omtalt som «Tukthusloven». Også LO presset på for å få opphevet bestemmelsen. Lovendringen ble vedtatt i Stortinget i desember 1956, etter en lang offentlig debatt.

Kilder: Norsk biografisk leksikon, «Rettshumanisten Kristen Andersen» i H. Jakhelln, B. Stuevold Lassen, P. Lødrup og K.S. Selmer: Rett og humanisme, Festskrift til Kristen Andersen, 1977.

(Biografien om Kristen Andersen er skrevet av Anne Mette Ødegård og er publisert med tillatelse fra Pax forlag.)