Har meklet fram rettigheter

– Det er alltid viktig å markere historiske begivenheter, også for samfunnsinstitusjoner som har spilt en viktig rolle, sier riksmekler Nils Dalseide i dette intervjuet.

Bilde av riksmekler Nils Dalseide utenfor Riksmeklerens lokaler
Riksmekler Nils Dalseide Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

– Siden vi i det alt vesentlige har beholdt den ordningen som man etablerte for hundre år siden, må den ha vært relativt framsynt og robust. En slik markering er også en milepæl som gir en anledning til å se om institusjonen og regelverket er hensiktsmessig i forhold til oppgavene, også i framtida.

Tviler du på det?

– Nei, det tviler jeg ikke på. Men alle institusjoner som løser oppgaver innenfor et dynamisk samfunnsområde må stadig utvikle nye verktøy for å møte framtida. Det er ikke usannsynlig at vi i framtida vil måtte forhandle og mekle om reduksjoner i omfanget av etablerte goder og tap av goder som vi har oppnådd. Samfunnet som helhet står foran store utfordringer som også vil få stor betydning for arbeidslivet. Arbeidstakernes opplevelse av trygghet og bedriftenes behov for omstilling vil hele tida sette organisasjonene og meklerne på nye prøver. Kanskje vil det bli endringer i krav og tilbud som vil oppleves som større og mer dramatisk i de neste hundre åra enn det vi hittil har opplevd. Da vil de også bli mer krevende å mekle.

Tenker du da på klimautfordringer, befolkningens aldersutvikling og velferdsordningene?

– Ikke spesifikt, men også det. Riksmekleren vil behøves, uansett. Men jeg tror Riksmekleren i framtida kan bli involvert i mekling også på interessetvister innenfor andre kollektive avtaleområder enn tariffavtaler. Behovet for å finne frem til kompromiss og mellomløsninger vil i økende grad tvinge seg fram, på grunn av kostnadene med større og omfattende konflikter. En slik utviklingstrend ser vi også innenfor rettslige konflikter.

Hva har vi lært de første hundre åra?

– Vi har lært at organisasjonsfriheten og den relativt stabile maktbalansen mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden over tid er egnet til å skape ro i arbeidslivet, og økonomisk og velferdsmessig vekst i samfunnet. Ingen har foreslått substansielle endringer i arbeidstvistloven. Og det er ingen tvil om at sterke organisasjoner ville ha sagt fra om de ønsket det. Dette er et system som partene i det store og hele har vært og er svært fornøyd med.  Vi har lært at vi må ha gode grunner for å endre et lovverk som fungerer godt.

Hva har du bidratt til?

– Min personlige rolle er nok svært beskjeden. Institusjonens rolle er først og fremst å forsøke å få til minnelige løsninger der forhandlingene ikke har ført fram. Partenes handlemåte har størst betydning for konfliktløp og utfall. Vi som utgjør systemet har likevel en viss innflytelse. Det er viktig at vi gjør vår oppgave best mulig, men det er partenes beslutninger og samarbeidet med myndighetene som har størst betydning for å finne løsninger.

Samtidig er det liten tvil om at riksmekleren i mange tilfeller har bidratt til å finne løsninger i konflikter som ellers hadde endt i streik. Vi vet ikke nøyaktig hvordan interessetvistene ville ha forløpt uten meklingsinstitusjonen.  Av sakene som kommer til mekling ender om lag 10 prosent i streik. 90 prosent av sakene våre ender med minnelig løsning. Det er først og fremst partenes fortjeneste.

Vi har ellers lett for å glemme hva som har kommet inn i det kollektive avtalesystemet gjennom meklinger. Mange rettigheter, som fem ukers ferie og ulike permisjonsordninger, tar mange for gitt, som om de hadde vært der bestandig. Men de har sakte, men sikkert, blitt til gjennom partenes dragkamper under mekling.

Hva er den mest krevende konflikten du selv har opplevd som mekler?

– Alle meklinger er forskjellige og byr på ulike utfordringer. Og jeg har hatt mange krevende meklinger både som mekler og riksmekler. Men oppgjøret mellom partene i Staten i 2009 der pensjonsspørsmålet sto sentralt, var svært omfattende, veldig komplisert og en vanskelig ilddåp. Da måtte jeg på relativt kort varsel steppe inn for daværende riksmekler Svein Longva på grunn av sykdom.

Pensjon står jo sentralt også foran oppgjøret i 2016. Noen snakker om omkamp?

– Vi er forberedt på at pensjonsspørsmål i ulike former kan bli tema på nytt, både i privat og offentlig sektor, og forsøker å sette oss i stand til å håndtere det og de andre mulige kravene og tilbudene på best mulig måte.