Utviklingen av arbeidervernlovgivningen

Den første arbeidervernlovgivningen i Norge er fra slutten av 1800-tallet. Lovverket har etter dette vært gjennom en omfattende utvikling og endring i takt med samfunnsutviklingen.

Arbeidervernlovgivning på 1800-tallet

Grunnlaget for de norske arbeidervernlovene ble lagt i 1892 med lov om tilsyn med arbeid i fabrikker. Denne første loven gjaldt for industriarbeiderne, men også andre grupper av arbeidstakere hadde lovfestede rettigheter overfor sine arbeidsgivere, for eksempel gjennom bergverksloven fra 1842. Formålet med arbeidervernlovgivningen var å forebygge ulykker og helsefare i fabrikker og annen industri. Vernetiltakene knyttet seg stort sett ulykkesvern og rene tekniske forhold. Det ble senere blant annet innført regler om arbeidstid.

Arbeidervernloven av 1936

Arbeidervernloven hadde et langt større virkeområde enn de tidligere arbeidervernlovene og kunne karakteriseres som en alminnelig arbeidervernlov. Loven dekket med noen unntak alle arbeidsforhold på fastlandet, og skilte ikke mellom ulike typer arbeidstakere eller ulike typer virksomheter. Loven ga nye prinsipielle regler om vern mot usaklig oppsigelse og rett til ferie.

Arbeidervernloven av 1956

Den nye arbeidervernloven gjennomførte en omfattende revisjon av arbeidervernloven av 1956. Det ble blant annet innført regler om det organiserte vernearbeidet og om oppsigelsesvern for sykmeldte arbeidstakere. Flere av lovens nye bestemmelser tok sikte på å gjennomføre ILO-konvensjoner. Arbeidervernloven ble endret flere ganger, og endringene gjaldt særlig lovens regulering av arbeidstid.

Arbeidsmiljøloven av 1977

Arbeidsmiljøloven var resultatet av en omfattende revisjon av arbeidervernlovgivningen, og omfattet som hovedregel alle arbeidstakere. Loven satte krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og ga regler blant annet om den organiserte vernetjenesten, tilsyn med loven, redusert arbeidstid, styrket oppsigelsesvern, rett til fri ved sykdom og fødsel. Loven innførte en ny prosessordning for behandling av tvister om oppsigelse og avskjed. Arbeidsorganisatoriske forhold ble regulert uttrykkelig, og det ble lagt avgjørende vekt på lokale løsninger skapt av partene i virksomhetene i fellesskap.

Arbeidsmiljøloven av 1977 ble revidert/endret nærmest årlig. I 1995 ble det langt på vei gjennomført en totalrevisjon av loven som resultat av en gjennomgang av loven foretatt av Arbeidsmiljølovutvalget i NOU 1992: 20.  

Arbeidsmiljøloven av 2005

Den nye arbeidsmiljøloven gjennomførte omfattende redaksjonelle endringer i arbeidsmiljøloven av 1977. Det ble gitt nye regler om blant annet fleksibel arbeidstid, fortrinnsrett for deltidsansatte, virksomhetsoverdragelse, informasjon og drøfting, utvidet oppsigelsesvern ved sykdom, vern av arbeidstaker som varsler og kontrolltiltak i virksomheten. 

Lovens bakgrunn

Utgangspunktet for arbeidsmiljøloven ble lagt ved Arbeidslivslovutvalgets innstilling NOU 2004: 5 Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst. Regjeringen Bondevik II la fram forslag til ny arbeidsmiljølov i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005). Forslaget ble vedtatt av Stortinget 17. juni 2005. Etter regjeringsskifte høsten 2005 la Regjeringen Stoltenberg II fram forslag til viktige endringer i den nye arbeidsmiljøloven, se Ot.prp. nr. 24 (2005-2006). Stortinget vedtok disse endringene 20. desember 2005, og den nye loven med endringene trådte i kraft 1. januar 2006.

Endringer av loven

Arbeidsmiljøloven har blitt endret hvert år:

  • Endringslov av 1. desember 2006 nr. 64 - varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten, vern mot gjengjeldelse, arbeidsgiver pålagt å legge forholdene til rette for varsling 
  • Endringslov av 15. desember 2006 nr. 69 - arbeidstid 
  • Endringslov av 23. februar 2007 nr. 10 - arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge og følge opp sykemeldte arbeidstakere 
  • Endringslov av 29. juni 2007 nr. 42 - innleie, pålegg om bruk av identitetskort 
  • Endringslov av 13. juni 2008 nr. 40 - rett til redusert arbeidstid for arbeidstakere over 62 år og andre som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det 
  • Endringslov av 19. juni 2009 nr. 39 - opphør av arbeidsforhold grunnet alder, bedriftshelsetjenesten, arbeidstid, midlertidig ansettelse, innleie, fortrinnsrett, rett til permisjon ved religiøse høytider, trekk i lønn, rett til å fortsette i stillingen mv. 
  • Endringslov av 9. april 2010 nr. 11 - rett til permisjon ved pleie av nære pårørende 
  • Endringslov av 9. april 2010 nr. 12 - vern mot diskriminering 
  • Endringslov av 25. juni 2010 nr. 31 - arbeidsgiver pålagt å drøfte bruken av midlertidig ansettelse med de tillitsvalgte 
  • Endringslov av 24. juni 2011 nr. 18 - oppfølging av sykemeldte 
  • Endringslov av 22. juni 2012 nr. 33 - innføring av regler om likebehandling av arbeidstakere som er utleid fra bemanningsforetak som ledd i gjennomføring av direktiv 2008/101/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet) 
  • Endringslov av 7. juni 2013 nr. 27 - lønn under ammefri 
  • Endringslov av 14. juni 2013 nr. 32 - rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid, drøftingsplikten, overtredelsesgebyr, søksmålsrett for fagforeninger mv. 
  • Endringslov av 21. juni 2013 nr. 61 - virkningene av brudd på diskrimineringsforbudet 
  • Endringslov 20. juni 2014 nr. 25 - opphevelse av rapporteringsplikt ved opprettelse av arbeidsmiljøutvalg 
  • Endringslov av 20. juni 2014 nr. 26 - forenkling av regelverket om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere
  • Endringslov av 24. april 2015 nr. 20 – adgang til midlertidig ansettelse
  • Endringslov av 24. april 2015 nr. 21 – arbeidstid, aldersgrenser, straff mv. 
  • Endringslov av 18. desember 2015 nr 104 – konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold.