Behandling i Rikslønnsnemnda
Artikkel | Sist oppdatert: 18.06.2018 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Rikslønnsnemnda behandler tvister om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.
Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes av Regjeringen med hjemmel i lønnsnemndloven.
Nemnda er sammensatt av nøytrale medlemmer og representanter fra partene i arbeidslivet og oppnevnes for tre år av gangen.
Arbeids- og sosialdepartementet har sekretariatet for Rikslønnsnemnda. Les mer om Rikslønnsnemndas medlemmer og kjennelser.
Frivillig lønnsnemnd
Dersom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver/arbeidsgiverorganisasjon er uenige om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale, kalles dette en interessetvist.
Dersom partene i en interessetvist ønsker at konflikten skal bli løst ved avgjørelse fra Rikslønnsnemnda, kalles dette frivillig lønnsnemnd.
Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952 er det gjennomført ca 70 frivillige lønnsnemnder i kommunal, statlig og privat sektor.
Tvungen lønnsnemnd
Ved uenighet om ny eller endret tariffavtale gjelder som hovedregel en fri rett streik og lockout.
Samfunnet og berørte parter må i utgangspunktet tåle de ulemper som en arbeidskonflikt fører med seg. Dersom konflikten fører til fare for liv og helse eller andre alvorlige skader for samfunnet kan det likevel være aktuelt å gripe inn med tvungen lønnsnemnd.
Tvungen lønnsnemnd vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning i hvert enkelt tilfelle. Avgjørelsen i arbeidskonflikten overlates til Rikslønnsnemnda, og nemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.
Fra den første lønnsnemndloven ble vedtatt i 1952 har ca 150 arbeidskonflikter endt med beslutning om tvungen lønnsnemnd.
Organisasjonsfrihet og retten til arbeidskamp
Organisasjonsfriheten og retten til arbeidskamp er vernet i flere folkerettslige konvensjoner som Norge er bundet av. De mest sentrale er ILO-konvensjonene nr. 87 og nr. 98 og Den reviderte europeiske sosialpakt.
Ifølge ILOs fortolkningspraksis er inngrep i retten til arbeidskamp som hovedregel bare forenlig med prinsippene for organisasjonsfrihet når liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller deler av befolkningen settes i fare.
Sosialpakten tillater begrensninger som er fastsatt ved lov, og som er nødvendige til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og helse og moral i samfunnet.
Norge er opptatt av å oppfylle landets folkerettslige forpliktelser og tilstreber at lovverk og praksis med tvungen lønnsnemnd er i samsvar med folkeretten.
Mer om behandlingen i Rikslønnsnemnda
Rikslønnsnemnda skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ.
Partene kan komme med skriftlige innlegg før det avholdes en muntlig forhandling i Rikslønnsnemnda. Nemnda kan også selv innhente nødvendige tilleggsopplysninger.
Enkelte retningslinjer for Rikslønnsnemndas kompetanse og saksbehandling er utformet gjennom nemndas kjennelser og praksis fra Arbeidsretten:
- Partenes påstander setter grenser for hvilke spørsmål som kan behandles.
- Prinsipielle spørsmål som partene ikke har diskutert forut for behandlingen i nemnda vil som hovedregel ikke bli behandlet.
- Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet.
- Som hovedregel stadfestes et anbefalt forhandlings- eller meglingsforslag der et slikt foreligger.