Lønnsoppgjør, arbeidstvister og tvungen lønnsnemnd

En arbeidstakerorganisasjon kan føre forhandlinger og inngå tariffavtale med arbeidsgiver eller en arbeidsgiverorganisasjon. Tariffavtalene regulerer medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og blir inngått for en viss periode (tariffperioden).

Fredsplikt

I tariffperioden gjelder det en fredsplikt, som betyr at partene ikke kan tvinge fram endringer i det de har avtalt ved å bruke kampmidler som streik og lockout.

Rettstvist

Dersom partene er uenige i innholdet i en inngått og gjeldende tariffavtale, kan de bringe en slik rettstvist inn for avgjørelse i Arbeidsretten.

Interessetvist

Dersom partene ikke har inngått tariffavtale tidligere, eller tariffperioden for en inngått tariffavtale er utløpt, vil innholdet i en ny eller revidert tariffavtale være gjenstand for forhandlinger. Dersom partene ikke kommer til enighet i en slik interessetvist, må de som hovedregel til tvungen mekling hos Riksmekleren før de kan iversette arbeidskamp. Ved å bruke kampmidler som streik eller lockout kan en part sette makt bak kravet sitt overfor motparten.

Lovregler om tvisteløsning


Prosedyrene for forhandlinger, mekling og arbeidskamp er nærmere regulert i arbeidstvistloven og tjenestetvistloven (Lovdata).

Tvungen lønnsnemnd

Samfunnet og berørte parter må i utgangspunktet tåle de ulemper som arbeidskamp fører med seg. Dersom arbeidskampen fører til fare for liv, helse eller sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser, kan det likevel være aktuelt å gripe inn i med tvungen lønnsnemnd. Regjeringen fremmer i slike situasjoner en proposisjon for Stortinget med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten. Rikslønnsnemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.

Les mer