Teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad (TCM)

Kampen mot klimaendringer og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov er bakgrunnen for regjeringens satsing på fangst og lagring av CO2. Gjennom kunnskap og erfaring opparbeidet fra egne prosjekter vil Norge være et foregangsland i denne sammenheng.

Kampen mot klimaendringer og utfordringene knyttet til å dekke verdens energibehov er bakgrunnen for regjeringens satsing på fangst og lagring av CO2. Gjennom kunnskap og erfaring opparbeidet fra egne prosjekter vil Norge være et foregangsland i denne sammenheng. Målsettingen er å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel for å redusere CO2-utslipp.

Se TCMs hjemmesider

Gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil og Miljøverndepartementets utslippstillatelse av 12. oktober 2006 danner utgangspunktet for teknologisenteret for CO2-håndtering på Mongstad (TCM). Arbeidet med prosjektet ble iverksatt umiddelbart etter at utslippstillatelsen for kraftvarmeverket på Mongstad ble tildelt og gjennomføringsavtalen ble inngått. Olje- og energidepartementet inngikk i juni 2007 en avtale med industrielle deltakere om å samarbeide om planlegging og forberedelser av TCM. Statens partsforhold i avtalen ble i oktober 2007 overført til Gassnova.

Stortinget vedtok 7. mai 2009 å gi Olje- og energidepartementet fullmakt til å investere i TCM. På denne bakgrunn besluttet StatoilHydro (1), Shell og staten ved Gassnova å etablere et teknologiselskap og starte byggingen av TCM. Teknologisenteret vil etter planen være klart til drift omkring årsskiftet 2011/2012. 

For at erfaringene fra teknologisenteret skal ha bredest mulig relevans, er det lagt opp til testing av CO2-fangst fra to forskjellige avgasskilder ved hjelp av to forskjellige teknologier. Den ene avgasskilden er det eksisterende krakkeranlegget på oljeraffineriet og den andre er eksosgass fra kraftvarmeverket som er under utbygging (Energiverk Mongstad). To teknologier skal testes i parallell: aminteknologi og karbonatteknologi. Valget av teknologier ble av TCM-prosjektet blant annet gjort på grunnlag av vurderinger av teknologienes forbedringspotensial, egnethet for implementering i eksisterende anlegg, mulig fullskala anvendelse, teknisk modenhet, miljøbelastning og mulighet for rensing av avgass fra ulike kilder som kull, gass og raffinering.

Alle kjente teknologier for CO2-fangst fra røykgass er umodne, og selv om noen teknologier er mer utviklet enn andre er det behov for et mangeårig utviklingsarbeid. Teknologisenteret på Mongstad vil kunne være et vesentlig norsk bidrag til internasjonal teknologiutvikling gjennom etableringen av en slik testarena.

Det er en målsetting for regjeringen at teknologisenteret for CO2-fangst blant annet kan skape en arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi, samt bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene slik at kostnader og risiko av CO2-fangst kan reduseres. En vellykket gjennomføring av dette prosjektet vil kunne danne grunnlaget for videre teknologiutvikling i mange år fremover.


1)StatoilHydro etter sammenslåingen av Statoil og Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet i oktober 2007.

 

 
(Oppdatert per januar 2011)