Spørsmål og svar om havvind

På denne siden finner du flere ofte stilte spørsmål om havvind på norsk sokkel.

Landet trenger mer kraftproduksjonen i årene som kommer. Havvind kan bidra til å forsyne norske husholdninger og industri med ren og fornybar kraft. Utbyggingen av havvind kan også gi store muligheter for utbyggingsselskaper, kraftselskaper og leverandørindustri til å lede an i utviklingen av ny bærekraftig teknologi og næringsutvikling.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vurdert nye områder som kan åpnes for havvind. Som en del av oppdraget vurderte NVE om det er grunnlag for å øke kapasiteten i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Dette arbeidet ble presentert 25. april 2023. Les mer: Nye områder for havvind på norsk sokkel - regjeringen.no

Neste utlysningsrunde er planlagt i 2025.

Et vindkraftverk med kapasitet på 1 500 MW er beregnet til å produsere 7 terrawattimer årlig. Det vil kunne forsyne om lag 460 000 husholdninger i Norge gjennom ett år.

Det er satt i gang grunnundersøkelser for det østlige delen av Sørlige Nordsjø II.  Grunnundersøkelser for de resterende delene av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord vil bli gjennomført i løpet av 2023. Kartverket og Mareano planlegger også innsamling av geologiske-, biologiske- og kjemidata i Utsira Nord i 2023/2024, og i Sørlige Nordsjø II i 2024.

I statsbudsjettet for 2023 har regjeringen økt bevilgningen til sjøfuglprogrammet SEAPOP og Seatrack med 10 mill. kroner, slik at Olje- og energidepartementets totale bevilgning for 2023 er 13 millioner kroner. Formålet er at programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen.

Nei, en radial er ikke det samme som en hybridkabel. Med en radial menes en nettløsning som knytter én eller et fåtall av produsenter til strømnettet og hvor kraften føres én vei. Hybride forbindelser er nettanlegg med dobbel funksjonalitet, og legger til rette for både overføring av kraft fra vindkraftverket til havs og kraftutveksling mellom de tilknyttede landene.

Regjeringens ambisjon er å innen 2040 tildele områder for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge. Det norske kraftnettet vil ikke kunne håndtere en så stor mengde kraft som ambisjonen på 30 000 MW havvindproduksjon utgjør. Det er derfor en forutsetning at betydelige deler av den produserte kraften vil gå til andre landRegjeringen vil legge til rette for en storstilt havvindutbygging som åpner for bruk av ulike nettløsninger. Det vil bli vurdert kabler med toveis kraftflyt, radialer til Europa og radialer til Norge for hver utlysning. 

Den første fasen av Sørlige Nordsjø II vil bygges med en kapasitet på 1 500 MW, og skal bare knyttes til Norge. Før regjeringen tar stilling til videre løsning med muligheter for å knytte Norge til andre europeiske land må man være kjent med virkningene på landets eget kraftsystem, inkludert norske kraftpriser. Ulike nettløsninger kan gi ulike virkninger på det norske kraftsystemet, og regjeringen ber derfor nå NVE om å gjennomføre en utredning av ulike nettløsninger for vindkraft til havs og hvilke effekter dette vil ha på kraftsystemet.

Arbeidet med å legge til rette for havvind på norsk sokkel er nybrottsarbeid og må gjøres grundig. Målet til regjeringen er at de første havvindprosjektene skal være i drift før 2030. Nå utforsker regjeringen mulighetene for å korte ned tiden frem mot idriftsettelse av havvind på norsk sokkel, og har for eksempel styrket departementet sitt arbeid med havvind.

Auksjon skal være hovedmodell for tildeling av prosjektområder til fornybar energiproduksjon. Dette er en effektiv og rettferdig måte å fordele rettigheter på. Samtidig legger auksjon til rette for at fellesskapet får en del av verdiene på sikt. Vista Analyse og Guidehouse, med innspill fra Procurex, har utredet og gitt overordnede anbefalinger til departementet om auksjons- og støttemodell for første fase av Sørlige Nordsjø II.

Første fase av Sørlige Nordsjø II vil tildeles i en engelsk auksjon med åpen budgivning. De detaljerte auksjonsreglene vil bli offentliggjort i god tid før auksjonen.  

Grunnet havdybden vil Utsira Nord bli bygget ut med flytende vindkraft. Flytende vindkraft er en mer umoden teknologi. Olje- og energidepartementet vil derfor benytte et sett med kvalitative kriterier for tildeling av prosjektområder på Utsira Nord, for på denne måten å legge til rette for innovasjon, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.

Som grunnlag for tildeling av prosjektområder i Utsira Nord så vil følgende kriterier benyttes:

Kriteriene vil samlet legge til rette for innovasjon, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.

Den langsiktige satsingen på havvind er avhengig av tilgang på areal. Regjeringen ønsker å skape forutsigbarhet for næringen ved å åpne for flere prosjekt etter Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, og har derfor bedt Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) i samarbeid med relevante direktorater om å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. Neste utlysningsrunde er planlagt i 2025.

I arbeidet med identifisering av nye områder til havvind vil NVE og direktoratsgruppen forsøke å finne områder uten for store konsekvenser for andre næringer. Fiskeridirektoratet er en del av direktoratsgruppen. I tillegg har Havforskningsinstituttet bidratt til arbeidet, og ulike interessegrupper har fått mulighet til å komme med innspill til hvilke områder som egner seg og ikke.

Det er viktig at utviklingen av havvind skjer gjennom god sameksistens med andre næringer og gjennom at det tas hensyn til miljø og natur. Dette vurderes ved flere ulike tidspunkt i prosjektutviklingen. Før åpning av et område gjennomføres det en strategisk konsekvensutredning, hvor det blant annet gjøres utredninger for sjøfugl, sjøpattedyr og bunnsamfunn. Den som blir tildelt et prosjektområde får enerett til å gjennomføre en prosjektspesifikk konsekvensutredning, hvor det blant annet skal vurderes virkninger for miljø og samfunn. Konsesjonssøknaden skal deretter vurderes i samsvar med havenergilova.

For prekvalifisering i første fase av Sørlige Nordsjø II og tildeling av prosjektområde i Utsira Nord vil søknader også bli vurdert etter et bærekraftskriterium.  Som en del av dette kriteriet vil søknadene vurderes blant annet på klimafotavtrykk og natur- og miljøtiltak.   

Tosidig differansekontrakt er en langsiktig avtale med staten som gir produsentene risikoavlastning gjennom en garantert kraftpris, men der staten får betalt dersom kraftprisen blir høyere enn antatt.

Olje- og energidepartementet foreslår bruk av differansekontrakt  fordi det gir utbygger lavere kraftprisrisiko, noe som øker sannsynligheten for at prosjektet blir gjennomført etter planen. Differansekontrakter er også den mest vanlige støttemodellen for havvind i Europa, og en foretrukket støttemodell for mange utviklere. Statens støtte gjennom differansekontraktene vil avgrenses gjennom et øvre tak.

Olje- og energidepartementet lyste ut prosjektområder i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord 29. mars. Søknadsfrist er 4. august for Sørlige Nordsjø II og 1. september for Utsira Nord. Departementet planlegger tildeling av prosjektområder innen utgangen av 2023.

For prosjektområdet i Sørlige Norsjø II vil det gjennomføres en prekvalifisering av minimum seks og maksimalt åtte aktører. Deretter gjennomføres det en auksjon, der prosjektområdet blir tildelt.

I Utsira Nord vil det bli tildelt prosjektområder til tre aktører.

Kostnaden per kWh produsert vil avhenge av mange ulike forhold, fra lokale grunnforhold til situasjonen i leverandørkjedene. NVE har tidligere estimert at bunnfast og flytende havvind kan ha en kostnad per kWh (LCOE) på henholdsvis 51 og 68 øre i 2030, ned fra 69 og 117 øre i dag.