Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten

Norge har et eget system for å sikre staten inntekter fra petroleumsvirksomheten. Hovedgrunngivingen for dette systemet er den ekstraordinære avkastningen knyttet til utvinning av ressursene. Eierskapet til petroleumsressursene tilhører fellesskapet. Staten sikrer seg en stor del av verdiene som blir skapt gjennom skattelegging og det direkte eierskapet SDØE

Petroleumsskattleggingen

Petroleumsskattleggingen bygger på reglene for ordinær bedriftsskattlegging, men er fastlagt i en egen petroleumsskattelov. På grunn av den ekstraordinære lønnsomheten ved utvinning av petroleumsressursene blir det i tillegg lagt en særskatt på denne virksomheten. Den ordinære skattesatsen er 25 prosent. Særskattesatsen er 53 prosent. Når en regner ut grunnlaget for ordinær skatt og særskatt blir investeringene avskrevet lineært over seks år, fra det året investeringen blir pådratt. 

Petroleumsskattesystemet skal virke nøytralt, slik at et investeringsprosjekt som er lønnsomt for en investor før skatt, også vil være det etter skatt. En slik egenskap vil gjøre at en både kan få vesentlige inntekter til fellesskapet og at selskapene ønsker å gjennomføre alle lønnsomme prosjekter. Det er fradrag for alle relevante kostnader, medregnet kostnader til leting, forsking og utvikling, finansiering, drift og fjerning av installasjoner. Konsolidering mellom felt er det full mulighet til.

For å skjerme normalavkastningen fra særskatt er det et ekstra fradrag i utregningsgrunnlaget for særskatt, friinntekt. Fradraget er på 22 prosent av investeringene (5,5 prosent per år i fire år fra og med investeringsåret). Selskap som ikke er i skatteposisjon, kan føre fram underskudd og friinntekt med rente. Disse rettighetene følger deltakerandelene og kan overføres. Selskapene kan også søke om å få refundert skatteverdien av undersøkelsesutgifter i forbindelse med likningen.

Normpris

Utvunnet petroleum fra norsk kontinentalsokkel blir i mange tilfeller omsatt til nærstående selskap. Det er viktig for statens inntekter at olje og gass solgt fra Norge blir skattlagt til markedspriser. For å kunne vurdere om prisfastsettingen til nærstående selskap er slik som to uavhengige parter ville ha avtalt seg imellom, kan det fastsettes normpriser som skal brukes til å regne ut skattbar inntekt ved likningen. Det er Petroleumsprisrådet (PPR) som fastsetter normprisen. Rådet tar imot informasjon og har møte med selskapene før den endelige normprisen blir satt. Normprissystemet gjelder for ulike typer og kvaliteter petroleum. For gass legger en den faktiske salgsprisen til grunn. Arealavgiften skal medvirke til at tildelte områder blir utforsket på en effektiv måte, slik at eventuelle ressurser kommer i produksjon så fort som råd innenfor økonomisk forsvarlige rammer, og slik at eksisterende felt får lengre levetid.

SDØE - Statens direkte økonomiske engasjement

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) er en ordning der staten eier andeler i mange olje- og gassfelt, rørledninger og landanlegg. Eierandelen i olje- og gassfeltene blir fastsatt i forbindelse med tildelingen av utvinningstillatelsen, og størrelsen varierer fra felt til felt. Som en av flere eiere dekker staten sin del av investeringene og kostnadene og får en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen. 

Statoil

Staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil. Som eier i Statoil får staten utbytte som blir en del av inntektene fra petroleumsvirksomheten.

Miljøavgifter og klimakvoter

Som et av de første landene i verden innførte Norge i 1991 CO2-avgift. Lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen fastsetter at selskapene må betale CO2-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel i petroleumsaktiviteter på kontinentalsokkelen og ved utslipp av CO2 eller naturgass. I 2016 er avgiftsatsen satt til 1,02 kroner per standardkubikkmeter gass eller liter olje eller kondensat. For naturgass som forbrennes vil dette tilsvare 436 kroner per tonn CO2.

EITI - Extractive Industries Transparency Initiative

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et internasjonalt initiativ der formålet er å styrke styresettet ved å offentliggjøre og kontrollere inntektsstrømmer til staten frå olje-, gass- og gruveselskap i land som er rike på naturressurser. 

For å bidra til åpenhet om skatte- og avgiftsbetalinger i petroleums- og gruveindustrien, har Norge implementert EITI-standarden. Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et internasjonalt initiativ for å skape åpenhet om inntektene land har fra utvinning av naturressurser.

Målet er å forbedre styresettet i landene blant annet gjennom å offentliggjøre og kontrollere inntektene staten får fra olje-, gass-, og gruveselskap som driver virksomhet i landet. Tanken er at økt åpenhet rundt inntektene staten mottar fra disse næringene skal gi bedre forvaltning av naturressursene, og at innbyggerne i større grad skal kunne holde sin egen stat ansvarlig for hvordan inntektene brukes.

Mer informasjon om norsk petroleumsvirksomhet finner du på www.norskpetroleum.no

Bilde av norskpetroleum.no

.