Kraftmarkedet og strømpris

I 1990 fikk Norge ny energilov som åpnet for å konkurranseutsette kraftmarkedet. Dette førte til at norske forbrukere var blant de første i verden som fritt kunne velge strømleverandør. Muligheten til å velge strømleverandør på grunnlag av pris eller andre relevante hensyn åpnet opp for konkurranse mellom kraftleverandørene.

Etter at de andre nordiske landene også liberaliserte sine energilover, ble kraftbørsen Nord Pool opprettet i 1996. Dette var den første kraftbørsen i verden der man kunne handle kraft på tvers av landegrenser. Norge har hatt krafthandel med utlandet siden 1960-tallet, og er nå innlemmet i et felles nordisk kraftmarked med Sverige, Danmark og Finland, som igjen er en del av det europeiske kraftmarkedet. Vi har også utenlandsforbindelser til Russland, Nederland, Tyskland, og Storbritannia.

Kraftutvekslingen er organisert med det formål at kraften til enhver tid skal gå fra områder med lav pris til områder med høy pris. Fordelen med dette, er at ulike lands kraftsystemer kan utfylle hverandre. For eksempel vil Norge importere kraft fra utlandet ved høy uregulerbar kraftproduksjon og lave kraftpriser hos våre handelspartnere, mens vi samtidig kan lagre vann i magasinene til senere bruk. Når behovet for strøm og kraftprisene er høyere i utlandet, vil vi eksportere kraft. Krafthandelen bidrar både med inntekter til norske kraftprodusenter og til økt forsyningssikkerhet for norske forbrukere.

Strømkablene bidrar til inntekter uavhengig av om kraften importeres eller eksporteres. Forskjellen mellom prisen i Norge og prisen i landene det handles strøm med utgjør det vi kaller flaskehalsinntekter. Disse tilfaller eierne av kraftforbindelsene. I Norge er det Statnett. Disse inntektene kommer forbrukerne til gode da de brukes til å redusere nettleien.

Elektrisk strøm skiller seg fra andre varer ved at den egner seg dårlig til lagring. Derfor må det til enhver tid være eksakt balanse mellom produksjon og forbruk. I den markedsbaserte kraftomsetningen beregnes kraftprisene hver dag ut fra hva som vil gi planlagt balanse mellom samlet produksjon og forbruk for timene i det neste døgnet.

Markedsprisen på kraft fastsettes på Nord Pool Spot og er et resultat av tilbud og etterspørsel. Variasjoner i nedbør og temperatur bidrar til at kraftprisene kan variere mye, både i løpet av døgnet, og gjennom sesonger og år. Prisene er også avhengige av overføringsforholdene mellom ulike områder, både internt i Norden og mellom Norden og resten av Europa. Siden det i perioder er overføringsbegrensninger i nettet kan kraftprisene variere mellom de ulike områdene.

På Nord Pool Spot kjøpes og selges store kraftvolum og de som handler er kraftprodusenter, kraftleverandører, meglere, energiselskaper og store forbrukere. I sluttbrukermarkedet er det den enkelte forbrukere som inngår avtale om kjøp av kraft fra en fritt valgt kraftleverandør. Forbrukerrådet har med bistand fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Konkurransetilsynet laget nettsiden strømpris.no. Denne siden gir oversikt over strømpriser og mulighet til å bytte leverandør.

Den totale strømregningen husholdninger og bedrifter mottar består av flere deler: I tillegg til råvaren elektrisk kraft (strømprisen), kommer tilknytning til og bruk av overføringsnettet (nettleie), forbruksavgift på elektrisk kraft (elavgift) og merverdiavgift. I tillegg kommer et påslag som er øremerket Energifondet (Enova), samt betaling for elsertifikater. Husholdninger i Troms, Finnmark og Nordland er fritatt merverdiavgift på elektrisitet, og husholdninger i Nord-Troms og Finnmark er også fritatt elavgift.