Syv spørsmål og svar om strømprisen

I år har de norske strømprisene vært høyere enn normalt. Hva skyldes dette? Her får du svar på hva som påvirker de norske strømprisene.

Bilde av strømmaster
Vi har hatt lite nedbør i sommer, og dette har tært på vannmagasinene i Norge. Når vi må spare på vannet i magasinene, stiger strømprisene. Foto: F. Sonnevold/Unsplash

 

Hvorfor er strømprisen så høy nå?

Det høye prisnivået på strøm i år henger sammen med flere faktorer. Kraftsystemet vårt er væravhengig. Vi har hatt lite nedbør i sommer, og dette har tært på vannmagasinene i Norge. Når vi må spare på vannet i magasinene, stiger strømprisene. En annen viktig årsak er økte strømpriser i Europa. Norge er tilknyttet det europeiske kraftmarkedet gjennom utenlandsforbindelser og påvirkes av prisene gjennom strømmen vi eksporterer og importerer. Det europeiske kraftmarkedet blir i økende grad væravhengig, særlig på grunn av en betydelig andel vindkraft. Den siste tiden har det blåst lite i Europa, noe som resulterer i lite vindkraftproduksjon og mindre tilbud av rimelig kraft. Samtidig er den europeiske kraftmiksen fortsatt avhengig av fossil energiproduksjon. I år har det vært svært høye gasspriser på grunn av lave gasslagre etter en vinter med høy etterspørsel kombinert med lavere tilgang på flytende naturgass (LNG) til Europa. Sammen med høye priser på kull og CO2-kvoter øker dette prisen på strøm i Europa.

 

Hvordan påvirker kraftforbindelser til utlandet de norske strømprisene?

Strømprisene i Norge påvirkes av forholdene i landene vi er knyttet til. I perioder med lite nedbør og lave temperaturer kan strømprisen i Norge bli høyere enn ellers i Europa. I en slik situasjon vil vi kunne importere rimeligere strøm fra utlandet, noe som vil bidra til å holde den norske strømprisen nede, samtidig som det styrker forsyningssikkerheten i Norge. I perioder der kraftprisen er høyere i utlandet, kan vi eksportere strøm. Det kan gi noe høyere strømpris for norske forbrukere, men det gir oss også eksportinntekter. Kraftoverføring mellom Norge og utlandet gir også inntekter til Statnett, som eier utenlandsforbindelsene. Disse inntektene kommer forbrukerne til gode da de brukes til å redusere nettleien.

Norge har handlet kraft med andre land siden 1960-tallet. I Norge i dag har vi 17 utenlandsforbindelser, de fleste til Sverige. Disse bidrar til mer stabile strømpriser i Norge og sikrer kraftforsyningen i perioder med varierende værforhold eller vedlikehold i kraftnettet.

 

Hvilke ulike deler består strømregningen av?

Den totale strømregningen består av flere komponenter: strømprisen, nettleien (tilknytning og bruk av strømnettet), elavgift (forbruksavgift på elektrisk kraft) og merverdiavgift. I tillegg kommer et påslag som er øremerket Enova. Husholdninger i Troms, Finnmark og Nordland er fritatt merverdiavgift på elektrisitet, og husholdninger i Nord-Troms og Finnmark er også fritatt elavgift.

Strømprisen fastsettes i markedet og vil til enhver tid reflektere forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter kraft. Det vil si at strømprisene varierer i takt med endringer i forbruk, etterspørsel, fyllingsgrad i magasiner og så videre. Kraften kjøper du fra en strømleverandør. Strømleverandørene konkurrerer seg imellom med forskjellige priser og avtalevilkår, og forbrukere står fritt til å velge den billigste og beste avtalen for sitt behov.

Nettleien skal reflektere kostnaden ved å transportere strømmen frem til deg som kunde. Nettselskapet eier og er ansvarlig for strømnettet og sørger for at strømmen fra den kraftleverandøren du har valgt blir transportert til huset ditt. Overføring og distribusjon av elektrisk kraft er et naturlig monopol. Kostnadene ved å bygge nett er høye, og det er ikke samfunnsmessig rasjonelt å bygge flere konkurrerende nett. Det er derfor ikke åpnet for konkurranse innenfor nettvirksomheten. Du kan derfor heller ikke bytte nettselskap. For å hindre at nettselskapene utnytter sin monopolstilling, er de underlagt omfattende regulering.

 

Hvor høy er strømprisen nå sett i forhold til de senere årene?

Gjennomsnittlig norsk strømpris har så langt i år ligget på 38 øre per kilowattime (kWh) for Nord-Norge (Trondheim og nordover) og 58 øre per kWh i Sør-Norge (til og med uke 38). Med unntak av Finland og mesteparten av Sverige er strømprisene ellers i Europa på et høyere nivå enn i Norge. I fjor var strømprisene i Norge lavere enn på mange tiår, med en gjennomsnittspris på 10 øre per kWh. De to viktigste årsakene til det var uvanlig mye nedbør og en mild vinter som førte til fulle vannmagasiner. De siste ti årene har den konsumprisjusterte gjennomsnittsprisen ligget på 33 øre per kWh i snitt, med fjorårets gjennomsnittspris som bunnpunkt (10 øre/kWh) og 2010 som toppunkt (55 øre/kWh).

Figur med konsumprisjusterte strømpriser fra 2010 til 2021
Figur: Konsumprisjusterte strømpriser fra 2010 til 2021. Strømprisen for 2021 er til og med uke 38 og er gjennomsnittet for hele landet.

 

Hvorfor varierer strømprisene i ulike deler av landet?

Det er store geografiske forskjeller i den norske kraftforsyningen, blant annet hvor mye forbruk og produksjon av kraft det er i de ulike områdene av landet. Dette skyldes dels at kraftproduksjonen må bygges der ressursene er. Noen områder har stort overskudd på kraft, andre områder har underskudd. Kraftsystemet i Norge er derfor delt inn i ulike områder, der prisene kan variere. Mellom områdene er det kraftutveksling, slik at kraften kan flyte fra et område med kraftoverskudd til en sone med kraftunderskudd. Norge er delt inn i fem prisområder for strøm: Øst-Norge, Sør-Vest-Norge, Midt-Norge, Nord-Norge og Vest- Norge. Strømprisen for disse fem områdene blir fastsatt på kraftbørsen Nord Pool.

Siden i vår har det vært høye priser i sør (Trondheim og sørover) og lavere priser i nord. Dette skyldes blant annet perioder med produksjonsoverskudd i Nord- Norge og Sverige, samtidig som det er begrenset kapasitet til å frakte produksjonen sørover. Den sørlige delen av Norge er tettere tilknyttet det europeiske kraftmarkedet, og påvirkes i større grad av det høye prisnivået som Europa har nå.

 

Hvordan vil strømprisen utvikle seg videre utover høsten?

Hvordan strømprisen vil utvikle seg utover høsten kommer an på værforholdene og den videre situasjonen i nabolandene våre. Blir det mye nedbør i høst, kan prisene gå ned. Samtidig kan strømforbruket gå opp dersom det blir veldig kaldt. Da vil prisen holde seg høy. Forventet nordisk strømpris (terminpriser) for både 4. kvartal 2021 og 1. kvartal 2022 ligger på 73 øre per kWh (per 27. september).

 

Kan norske myndigheter gå inn og regulere eksporten av strøm for å holde strømprisen lav?

Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked med Sverige, Danmark og Finland, som igjen er innlemmet i det europeiske kraftmarkedet. Vi har også kabler til Nederland og Tyskland, og fra 1. oktober til Storbritannia. Norge har handlet kraft med nabolandene våre i mange tiår, og dette har vært til stor nytte for både norske produsenter og strømforbrukere. Et velfungerende kraftmarked gjør at vi kan utnytte tilknytningen til landene rundt oss på en effektiv og god måte.

Krafthandelen er regulert etter egne avtaler og rammeverk. Disse skal legge til rette for en fri krafthandel, uten hindringer mellom landene. Handel skal skje etter prissignaler slik at kraften flyter dit den til enhver tid trengs mest.

Å begrense handelen over utenlandsforbindelsene, enten direkte eller ved en eksportavgift eller lignende i et forsøk på å påvirke strømprisene, vil være i strid med våre forpliktelser. Vi vil heller ikke vært tjent med å gjøre det. Dersom vi likevel gjør det, risikerer vi blant annet at vi ikke er sikret tilgang på import av kraft når vi virkelig trenger det.