Aktuelle saker om europapolitikk

Faktaark: EØS-midlene

Nedenfor kan du laste ned faktaark om EØS-midlene. Flakene er fordelt på finansieringsperioder, sektorer og mottakerland. En del flak er på engelsk. Klikk på lenkene for å åpne flakene i pdf-format.

Hvor miljø- og klimavennlig er EUs landbrukspolitikk?

Rapport fra landbruksråd ved EU-delegasjonen, Magnar Sundfør.

Strategi mot arbeidslivskriminalitet (2021–)

Den reviderte strategien mot arbeidslivskriminalitet ble lagt fram i regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet 8. februar.

Aktuelle rettsakter for EØS-komitéen 5. februar 2021

Vedlagt følger en omtale av rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 5. februar 2021.

Referat fra landbruksministermøte i EU 25. januar

Rapport fra Magnar Sundfør, landbruksråd ved Norges delegasjon til EU.

Prop. 76 S (2020–2021) - Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 179/2020 av 11. desember 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU)nr. 2016/429 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen)

Dyrehelseforordningen og det utfyllende regelverket er en revisjon av EUs dyrehelseregelverk som er innlemmet i EØS-avtalen. Det nye dyrehelseregelverket gir et mer helhetlig regelverk enn det nåværende, ved at det gis en overordnet rettslig ramme med harmoniserte prinsipper for hele dyrehelseområdet. Dyrehelseforordningen gjelder for landdyr og akvatiske dyr, både ville og holdte dyr, samt avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse. Det nye dyrehelseregelverket fokuserer mer på å forebygge smittespredning. Smitteforebyggende arbeid bidrar til færre sykdomsutbrudd. Bedre dyrehelse gir også bedre dyrevelferd. Videre tydeliggjør de nye dyrehelsereglene ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører, og de antas også å ha nyttevirkninger for både Mattilsynet og næringen.

EU-delegasjonens halvårsrapport om klima og miljø

Under det tyske EU-formannskapet har EUs arbeid på klima og miljø gått som planlagt til tross for den globale pandemien og Brexit-forhandlinger.

Fakta om Tsjekkia og EØS-midlene

Tsjekkia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Forskning og utdanning, klima og miljø, menneskerettigheter og kultur er viktige satsingsområder.

Fakta om Slovakia og EØS-midlene

Slovakia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Næringsutvikling, klima og bekjempelse av vold mot kvinner er viktige samarbeidsområder.

Klima- og miljødepartementets prioriterte EU/EØS-saker i 2021

Departementet utarbeider hvert år en strategi for påvirkningsarbeidet overfor EU. Prioriteringene speiler EUs dagsorden med vekt på saker hvor Norge har interesser og muligheter for gjennomslag.

Meld. St. 13 (2020–2021) - Klimaplan for 2021–2030

Meldinga presenterer politikken til regjeringa for å redusere klimagassutsleppa i perioden 2021-2030 i tråd med Noregs klimamål og i samarbeid med EU. Eit sentralt element i planen er politikk for å kutte dei ikkje-kvotepliktige utsleppa (utslepp frå transport, jordbruk med meir) med 45 prosent innan 2030.

Prop. 71 LS (2020–2021) - Endringer i EØS-vareloven (gjensidig godkjenning av varer) mv. og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 105/2020 14. juli 2020 om innlemmelse av forordning (EU) 2019/515 i EØS-avtalen

Nærings- og fiskeridepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag om endring av lov om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven) for gjennom føring av forordning (EU) 2019/515 om gjensidig godkjenning av varer og mindre endringer i EØS-høringsloven. Prinsippet om gjensidig godkjenning av varer innebærer at på området hvor det ikke er harmoniserte EØS-krav for varer, så kommer prinsippet til anvendelse. En vare som er lovlig omsatt i én EØS-stat, skal som hovedregel kunne omsettes i en annen EØS-stat, selv om den ikke oppfyller alle tekniske krav (utforming, størrelse, vekt, sammensetning, merking, innpakning mv.) som gjelder her. I tillegg bes det om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 105/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/515 om gjensidig godkjenning av varer og oppheving av forordning (EF) nr. 764/2008.

Brexit i Norge - kontaktinformasjon

Samtlige departementer i Norge arbeider med brexit på sitt ansvarsområde. En rekke underliggende etater gjør også forberedelser for brexit.

EØS-komiteens beslutninger i 2020

Vedlagt følger en liste over de beslutninger som EØS-komiteen har fattet i 2020 (per 30. desember).

Forskrift om overgangsregler om registrering ved representant i Merverdiavgiftsregisteret ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union

Fastsatt ved kgl.res. 18. desember 2020 med hjemmel i lov 27. november 2020 nr. 131 om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven) § 3. Fremmet av Finansdepartementet.

Se forskriften på lovdata.no

Aktuelle rettsakter for EØS-komitéen 11. desember 2020

Vedlagt følger en omtale av rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 11. desember 2020.

Meld. St. 9 (2020–2021) - Mennesker, muligheter og norske interesser i nord

Meldingen presenterer regjeringens nordområdepolitikk for de kommende årene. Regjeringen har definert nordområdene som Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Nordområdepolitikken handler både om det internasjonale bildet i Arktis, forholdet til våre naboland i Barentsregionen og på Nordkalotten og utviklingen i Nord-Norge. Norske interesser i Arktis må hevdes gjennom et sterkt, livskraftig og kompetent Nord-Norge. Meldingen viser hvorfor økonomi og samfunnsutvikling i landsdelen, og at det bor folk i nord, er et nasjonalt anliggende og har strategisk betydning for hele landet. Regjeringens overordnete mål for politikken i nord er: fred, stabilitet og forutsigbarhet; internasjonalt samarbeid og rettsorden; helhetlig og økosystembasert forvaltning; økt jobb- og verdiskaping; tettere samvirke mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner; boattraktivitet og velferd. For å lykkes med politikken er det viktig å lytte til de unge som skal drive samfunnene i nord videre. Regjeringen etablerte derfor et eget ungdomspanel til arbeidet med meldingen. Ungdomspanelets anbefalinger er presentert i sin helhet i et vedlegg til meldingen.

Nytt fra EU-delegasjon om regional- og kommunalpolitikk (11/2020)

Nyhetsbrev fra kommunal- og regionalråd ved den norske EU-delegasjonen, Odd Godal.

I dette nummeret av Nytt fra EU-delegasjonen om kommunal og regionalpolitikk kan du lese om EUs langtidsstrategi og NextGenerationEU, European Urban Initative, norske perspektiver på EUs arktis-politikk og Housing Europe. I tillegg får du en oversikt over kilder til informasjon, samt kommende begivenheter og tidsfrister.

Referat fra EUs landbruks- og fiskerirådsmøte den 16. november 2020

Jordbrukssektoren har klart å opprettholde produksjonen og forsyningslinjene under covid-19 pandemien. EU vurderer å iverksette økt støtte til privat lagring av jordbruksvarer dersom dette er nødvendig for å stabilisere jordbruksmarkedene.

Prop. 53 L (2020–2021) - Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv.

Proposisjonen inneholder forslag til ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Loven regulerer hvordan kollektive forvaltningsorganisasjoner, slik som for eksempel TONO og Kopinor, skal forvalte opphavsrett og nærstående rettigheter når slike organisasjoner gjennom fullmakt opptrer på rettighetshavernes vegne. Reglene skal sikre at forvaltningen skjer på en effektiv, betryggende og åpen måte. Forslaget til ny lov stiller krav til forvaltningsorganisasjonene, blant annet når det gjelder styring, åpenhet og innsyn, forvaltning av rettighetsvederlag og medlemmenes medbestemmelsesrett. Reglene skal også legge til rette for og forenkle klarering av musikkrettigheter over landegrensene, for eksempel til nye, nettbaserte tjenester. Lovforslaget er en gjennomføring av EUs direktiv om kollektiv rettighetsforvaltning (2014/26/EU).