Slik finner vi de riktige klimatiltakene

Sigrun Vågeng, adm. direktør i KS, Kommunesektorens organisasjon.

Sigrun Vågeng i KS er vår gjesteskribent i sommer. Hun skriver om et nytt verktøy for å finne de beste lokale klimatiltakene.

Månedens penn: Sigrun Vågeng, administrerende direktør i KS. Foto: Johnny Syversen, KS

Gjennom Ordføreravtalen (Covenant of Mayors) og flere andre initiativer har EU i stor grad lykkes med å overføre sine overordnede energi- og klimastrategier til lokale satsinger. Likevel gjenstår det betydelige utfordringer i dette arbeidet. Det skriver administrerende direktør i kommunesektorens organisasjon KS, Sigrun Vågeng, som er vår gjesteskribent i sommer.

Over 3200 europeiske kommuner, deriblant elleve norske, har nå signert Ordføreravtalen (Covenant of Mayors), der de forplikter seg til å arbeide for å nå de europeiske klimamålsettingene, særlig om energieffektivisering og fornybare energikilder.

Rundt en tredjedel av deltakerne har sendt sine klima- og energiplaner til vurdering av EU, som hittil bare har godkjent om lag 20 prosent av planene. Det er dermed behov for å få bedre sammenheng mellom de overordnede målsettingene og praktiske, budsjetterte tiltak. Det har også vist seg utfordrende å få registrert hva som faktisk gjennomføres lokalt.

Utfordringene er de samme i Norge, hvor 408 av 429 kommuner har vedtatte klima- og energiplaner og de resterende er i ferd med å få slike planer. For å kunne finne fram til de beste tiltakene i hver enkelt kommune og dokumentere effekten av dem, har KS utvikle et nytt verktøy for effektberegning av lokale klimatiltak, som vi har kalt KVIKKT, Kvantifisering av kommunale klimatiltak.

Med KVIKKT vil vi for eksempel kunne få svar på spørsmål som: Hva gir de største klimakuttene i vår kommune, kjøp av el-biler eller å senke billettprisene på bussen? Hva oppnår vi ved å fase ut fossil energibruk i kommunale bygg? Hvor store utslipp sparer vi med strengere parkeringstiltak i sentrum?

KVIKKT har allerede vakt betydelig interesse blant miljømyndigheter og kommuneorganisasjoner i de andre nordiske land og i kommunesektorens internasjonale miljøorganisasjon ICLEI - Local governments for sustainability - som driver en rekke klima- og energiprosjekter i samarbeid med Europakommisjonen.

Det nye verktøyet vil kunne utfylle allerede eksisterende europeiske systemer for kartlegging av lokale og regionale klimagassutslipp, som Ordføreravtalens systemer for klima- og energiplanlegging. KVIKKT er nå blitt testet ut i 35 norske kommuner. Vi ser at verktøyet er enkelt å bruke, og ikke minst at kommunesektoren kan bidra med mye større klimakutt enn tidligere antatt.

Mens alle tidligere anslag over potensialet for klimatiltak i kommunesektoren er beregnet ut fra sektor- og bransjetall for hele landet (ovenfra-og-ned), kan det nå dokumenteres hva som oppnås med ett bestemt tiltak i en enkelt kommune. Det vil gi mye mer nøyaktige oversikter. For kommunen vil det samtidig bli lett å se om det er samsvar mellom egne målsettinger og planlagte tiltak.

Med KVIKKT kan det også beregnes effekt av areal- og transporttiltak. Slike tiltak inngikk for eksempel ikke i den store statlige Klimakur-utredningen fra 2010, fordi rapportforfatterne ikke hadde metoder for å beregne areal- og transporttiltak. Resultatene fra den første utprøvingen gir en klar indikasjon på at det er i rollen som samfunnsutvikler at kommunene kan bidra med de største utslippskuttene. Bortsett fra avfallstiltak, er det areal- og transporttiltakene som gir flest tonn, med “Bompenger og vegprising/køprising” som det mest effektive tiltaket.

Vi kommer nå til å følge opp flere internasjonale henvendelser om lokal tilpasning og bruk av verktøyet. 

Publisert: 2. juil 2012