Utenrikspolitisk samarbeid med EU

– Det har vært en utvikling de siste årene knyttet til migrasjon og uroligheter i blant annet Ukraina, Nord-Afrika og Syria. Det har ført til spennende diskusjoner både i EU og hjemme i Norge der man forsøker å tenke mer helhetlig for å løse utviklings- og sikkerhetsproblemer, sier Marko Soldic, ambassadesekretær ved EU-delegasjonen.

Norge har igangsatt arbeidet med en ny stortingsmelding om Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, som skal analysere konsekvensene av globale endringer inkludert en mer alvorlig sikkerhetspolitisk virkelighet, og se på hva som bør være norske prioriteringer fremover. Samarbeidet med EU er en viktig del av dette.

Norge og EU samarbeider tett i utenriks- og sikkerhetspolitiske saker, og Norge og EUs utenrikstjeneste EEAS har i inneværende år hatt god dialog om EUs nye globale strategi. Denne ble presentert for EUs medlemsland i juni i år, og er en strategi for hvordan EU skal møte en mer ustabil situasjon i Europas nærområder.

Norges og EUs fellesinteresser

For å svare på utfordringer knyttet til migrasjon ble blant annet Valletta-prosessen etablert i 2015. I november møttes en rekke statsledere fra europeiske og afrikanske land, inkludert Norges statsminister Erna Solberg, i Maltas hovedstad Valletta for å styrke samarbeidet og adressere migrasjonsutfordringene.

– Gjennom Valletta-prosessen er det opprettet et fond med formål om å gjøre noe med de grunnleggende årsakene til at migranter forlater sine hjemland. For eksempel ved å skape arbeidsplasser, stoppe smuglernettverk og gi humanitær bistand. Det at Norge bidrar med 27 millioner kroner her sammen med EU, er en erkjennelse av at dette i høyeste grad også berører oss, forteller Soldic.

Norge og EU har ofte sammenfallende interesser i utenriksspørsmål.

– EU har flere programmer med mål om å stabilisere og bidra til utvikling i Europas umiddelbare nabolag. Her bidrar Norge aktivt på flere plan. Dette er ikke alltid formalisert, men Norge og EU har ofte felles interesser på det utenrikspolitiske området og jobber mot de samme målsettingene. Ukraina og Afghanistan er gode eksempler på land der både EU og Norge er tunge aktører, sier ambassadesekretæren og understreker:

– Alt dette handler om å skape bærekraftige endringer, slik at landene på sikt kan bli bedre i stand til å klare seg uten hjelp utenfra.

LES OGSÅ: Norges og EUs felles sikkerhet- og forsvarspolitikk.

Ønsker velkommen samarbeid mellom EU og Nato

Norges praktiske tilknytning til EUs samarbeid om den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (FUSP) er sterkest på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området (Common Security and Defence Policy, CSDP), der Norge deltar i ulike typer militært og sivilt samarbeid med EU.

Dette innebærer for eksempel norske bidrag til EU Battle Groups, som utfører militære operasjoner med humanitære og fredsbevarende formål. Norge bidrar også gjennom EU-grensebyrået Frontex til operasjoner som Triton og Poseidon i Middelhavet med formål å kontrollere migrasjonsstrømmene fra Nord-Afrika og Tyrkia.

Nato-medlemskapet er Norges ankerfeste i sikkerhetspolitikken, og Norge har ønsket velkommen et tettere samarbeid mellom Nato og EU. De to organisasjonene har felles mål og verdier, og man håper at partene skal utfylle hverandre i et tettere samarbeid.

EUs utenrikstjeneste skal etter planen legge frem en strategi for EUs sikkerhetspolitikk i slutten av november, som ventes å inneholde deler av rollefordelingen mellom EU og Nato, basert på Warszawa-toppmøtet i juli.

LES OGSÅ: EUs og Natos fellesuttalelse fra toppmøte i Warszawa.
LES OGSÅ: Utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid mellom Norge og EU