Ser resultater av EUs kultursatsing

Siden våren 2017 har Sandberg jobbet med å forvalte EUs rammeprogram for kulturell og kreativ sektor, Kreativt Europa. Når det nåværende programmet utløper i 2020 vil det totalt ha blitt delt ut over 14 milliarder norske kroner.

- Programforvaltning innebærer blant annet å evaluere resultater fra prosjekter vi er involvert i. Vi rapporter og orienterer om resultatene vi finner, og gjør tilpasninger dersom vi ser at det er nødvendig, sier Sandberg.

Norge deltar i Kreativt Europa på lik linje med EUs medlemsland, og hvert år er det flere norske prosjekter som blir tildelt støtte. I listen over tidligere norske mottakere finner vi alt fra Rogaland Senter for Framtidskunst til TV-serien Okkupert.

Fra Bergen til Brussel

Sandberg er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Bergen. Veien fra Nygårdshøyden til Brussel har gått gjennom hans stilling som seniorrådgiver ved Norsk Filminstitutt, som er ansvarlige for Kreativt Europa Media i Norge. Gjennom EØS-avtalen får EØS-/Efta-landene mulighet til å låne ut egne nasjonale eksperter fra sin egen forvaltning til stillinger i Europakommisjonen eller i EUs byråer. 

Tidligere har Sandberg også jobbet fem år i Statistisk Sentralbyrå – hvor han arbeidet spesielt med makroøkonomisk analyse. EUs program og struktur er dog ikke ukjent for Sandberg da han tidligere har vært engasjert som korttidsekspert hos EFTA i Luxemburg.

Et stort mangfold

Kreativt Europa er svært mangfoldig og programmet dekker alt fra arkitektur til dataspillutvikling. Ordningene har ulike formål. Eksempelvis arbeides det med videreutdanning og kompetansebygging, markedstilgang og internasjonal samproduksjon.

- Det at programmet  er såpass bredt  er noe av det som gjør denne jobben veldig spennende, sier Sandberg.

Det arbeides nå for fullt med hvordan programmets skal utformes i fremtiden:

- Etter 2020 blir det en ny programperiode. Vi er nå ferdig med vår midtveisevaluering, og har startet arbeidet med å planlegge hvordan det nye programmet skal bli. Om det i det hele tatt blir et nytt program og hvor stort det blir, er jo noe vi egentlig ikke vet. Men man må jo uansett være godt forberedt, forteller han.

Retningene for EUs videre satsing på kulturell og kreativ sektor vil bli lagt i EUs neste langtidsbudsjett, som vil være gjeldene fra 2021. Det er foreløpig knyttet noe usikkerhet til hvordan EUs medlemsland kommer til å gjøre sine prioriteringer, og ikke minst hvordan man kommer til å merke effekten av brexit. Storbritannia er en av de største bidragsyterne til EUs budsjetter, og det fryktes derfor at flere sektorer vil oppleve budsjettkutt når landet trer ut av EU.

Partnerskap mellom banker og kultursektoren

Et nytt fokus for Kreativt Europa har de siste årene vært hvordan man kan legge til rette for at kulturelle aktører selv kan skaffe finansiering til sine prosjekter. 

- Mange kulturelle prosjekt, som egentlig er liv laga, blir ikke satt i verk fordi de ikke får finansieringen de trenger. Dette skyldes ofte at sluttproduktene i slike prosjekter kan være litt usikre, og at kulturnæringen har en kompleks form for finansiering som kan være vanskelig for bankene å forstå, utdyper Sandberg.

Som et tiltak er det iverksatt en lånegarantiordning. Gjennom ordningen garanterer Europakommisjonen for deler av utlån som gis til bedrifter i kulturell og kreativ sektor. Sandberg sammenlikner ordningen med hvordan mange førstegangskjøpere i Norge får sitt første boliglån:

- Når du som førstegangskjøper søker lån vil gjerne banken være skeptisk, siden den ikke har nok informasjon om din bakgrunn og hvilken risiko de står ovenfor ved å utstede lånet. Men dersom din mor stiller som garantist vil ofte banken likevel velge å gi deg et lån. Den garantien står Europakommisjonen for.

Lanseringen av produktet har vært en kjempesuksess. Hele budsjettet ble brukt opp i 2017, og ordningen har blitt økt med 50% med midler fra European Fund for Strategic Investment. Sandberg er veldig fornøyd med hvordan lanseringen har gått, og spesielt i hvordan man nå kan se konkrete resultater:

- Et stort høydepunkt for meg var da vi i fjor besøkte den første banken som tilbudte produktet i Spania. Da fikk vi se konkrete resultatene fra noen av lånene som var utstedt. For eksempel en kostymeprodusent og et musikkstudio som begge trengte finansiering for å satse videre. Det at ordningen faktisk blir brukt i så stor grad, og at den gir resultater, viser at det er en ordning det har vært etterspørsel for.