To år med europeisk justispolitikk

- Jeg kom til Brussel etter en periode med sterkt press mot EUs yttergrenser, i tillegg til hyppige terrorangrep i ulike byer i Europa –  og dette har skapt utfordringer i EU.  Med Schengen-avtalen og EØS-avtalen er det fri flyt av både mennesker og varer, men jeg opplever at det på EU-nivå og blant medlemsstatene er generell enighet om at så lenge man har fri flyt, må man også ha felles tiltak, og at løsningene ikke ligger nasjonalt, forteller justisråd Aksel Sørby.

Grensekontroll har blitt gjeninnført i enkelte medlemsstater, til tross for prinsippet om åpne grenser innenfor Schengen. Norge har sammen med Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike og Østerrike fortsatt dette. Det har også ført til at Europakommisjonen har foreslått endringer i reglene for grensekontroll mellom Schengen-land. Selv om kontrollene er midlertidige, har de blitt forlenget under den perioden Aksel har jobbet i Brussel:

- Det har til tider vært intense diskusjoner i EU blant medlemsstatene siden kontrollene utfordrer grunntanken om fri bevegelse. 

Norge har ikke stemmerett når disse spørsmålene skal avgjøres i EU, men Schengen-avtalen gir oss rett til å sitte rundt bordet sammen med medlemsstatene i Rådet når EU-regelverket utvikles. Dette gjør at Norge er tett integrert i justissamarbeidet i EU.

- Vi har tilgang til møter på mange nivåer. Arbeidsgruppenivå med eksperter fra hovedstedene, og egne justisrådsmøter for justisrådene hvor EUs medlemsstater og de andre Schengen-assosierte landene Sveits, Island og Liechtenstein møter. Norges EU-ambassadør deltar i Committee of Permanent Representatives hvor EU-ambassadørene møtes, og justisminister Wara møtte senest i juni sine europeiske kollegaer i rådsmøte i Luxembourg.

Bortsett fra mangel på stemmerett, er Norge i disse møtene likestilt med de andre Schengen- og EU-landene. De norske representantene har mulighet til å si Norges meninger i møtet, og har derfor ikke samme behov for å påvirke utenfor møtene som man kanskje har på andre politikkområder.

- I forkant av møtene har vi gjerne dialog med likesinnede medlemsstater for å diskutere og samkjøre posisjonene. Det er 28 medlemsstater i EU så det er viktig å kunne stå sammen med andre medlemsstater for å fremme norske interesser, sier Aksel.

Personvern og sivil beredskap

I tillegg til Schengen-relaterte saker, har Aksel også jobbet med saker som har vært viktig for EØS-avtalen. I sommer har som kjent personvernforordningen (GDPR) trådt i kraft i Norge. Selve forordningen var vedtatt før Aksel begynte å jobbe som justisråd, men innlemmelse av GDPR i EØS-avtalen og få på plass ny personopplysningslov har vært et viktig tema både i Brussel og hjemme i Norge. Sammen med justisdepartementet har Aksel jobbet med EU-siden om tilpasning for Norge og EØS-landene. I tillegg har det vært møter med Liechtenstein og Island – de andre EFTA/EØS-landene – for å komme til enighet om innlemmelse i EØS-avtalen.

En av sakene som Aksel har vært mest involvert i, er endring av EUs ordning for sivil beredskap. EU har i dag en koordinerende funksjon slik at medlemsstater som trenger bistand kan få det fra andre medlemsstater, f.eks. ved flom eller brann.

- EU har i disse dager et forslag på bordet for å styrke mekanismen slik at EU kan utvide beredskapen for å bekjempe naturkatastrofer. Dette ble særlig aktuelt etter brannene som herjet på den iberiske halvøy i fjor, og regelverksendringene har dessverre blitt svært aktuell med brannene i Europa i sommer, også her hjemme i Norge.  Bistand vil utløses og koordineres på EU-nivå dersom medlemsstater ikke klarer å håndtere situasjonen på egenhånd, sier Aksel.

Samarbeid mellom land er genuint positivt

Han er nå ferdig etter to år som justisråd ved den norske delegasjonen til EU, og reiser tilbake til Norge sammen med sin kone og deres tre barn. Han ser positivt på det han har opplevd på disse to årene:

- Når du er tett på ministrene og bidrar i forberedelsene til møter, kommer du også ganske tett på viktige beslutninger for Europas fremtid. Det gir mening til arbeidet. Samtidig er jeg takknemlig for å ha vært en del av det gode samarbeidet som finner sted i Brussel mellom EU-institusjonene og medlemsstatene. Det har vært et privilegium å få jobbe og bli kjent med gode kollegaer fra alle EUs medlemsstater og med gode kollegaer fra Norges største utenriksstasjon. Dette har gitt meg en tro på at EU og samarbeid mellom land er genuint positivt, hvor man gjennom meningsutvekslinger kan komme frem til felles løsninger på felles utfordringer, sier Aksel.