Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hva gjør EU for å beskytte rettsstaten?

Rettsstaten er under økende press. EU opererer med ulike virkemidler for å motvirke dette, samtidig fremmes nye tiltak.

Ine Eriksen Søreide
Arkivfoto/UD

EU består av land som frivillig har sluttet seg til et felles verdigrunnlag, som blant annet omfatter respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten.

- Respekt for rettsstatsprinsippene og uavhengige domstoler er en forutsetning for demokrati og den enkeltes rettssikkerhet, understreket utenriksminister Ine Eriksen Søreide i Stortinget i mai 2019.

Rettsstaten er også forutsetning for at det indre markedet og EØS skal fungere. Domstolene i EUs medlemsland har viktige oppgaver i å sikre EU-rettens enhet og gjennomslag. Derfor er det også en EU-sak hvordan medlemsland innretter sitt rettsapparat og sikrer domstolens uavhengighet.

Økt oppmerksomhet i EU

Oppmerksomheten mot rettsstaten har økt i EU de siste årene fordi flere medlemsland har brutt og satt rettsstatsprinsipper under press.

Flere demokratimålinger (se blant annet BTI og V-Dem) dokumenterer svekkelse av rettsstaten og demokratiets tilstand i EU-land som Polen, Ungarn og Bulgaria. I tillegg kommer utfordringer i land hvor demokratiet og rettsstaten generelt står svakt, som i Romania. I Polen knyttes tilbakegangen hovedsakelig til domstolsreformer og svekkelse av rettsvesenets uavhengighet.

Ungarn kritiseres for å bryte og å bevege seg på kanten av brudd på menneskerettigheter og rettsstats- og demokratiforpliktelser. Ungarn er også i EUs søkelys for korrupsjon, dårlig forvaltning og direkte misbruk av EU-midler. I tillegg kommer retorikk, propaganda og politikk som nører opp under splid og svekkelse av europeiske verdier og samhørighet.

Tone Lang
Tone Lang er ambassaderåd ved EU-delegasjonen Foto: Ingvild Tennøe Haugen

- Det er alvorlig når noen medlemsland ikke respekterer de grunnleggende verdiene man har forpliktet seg til gjennom EU-medlemskap. Dette utfordrer selve EUs fundament, sier Tone Lang, ambassaderåd ved Norges delegasjon til EU.

Hva gjør EU når rettsstatsprinsippene utfordres?

EU-institusjonene opererer med flere virkemidler for å beskytte rettsstaten. Som vokter av EUs traktatverk har EU-kommisjonen en lederrolle. EU-domstolen har også en viktig rolle fordi medlemslandene innretter seg etter dens avgjørelser.

I 2016 åpnet EU rettsstatsprosedyre mot Polen på grunn av domstolsreformene i landet. Rettsstatsprosedyren består av dialog og anbefalinger fra EU-kommisjonen. Prosessen førte imidlertid til få konkrete endringer, og i 2017 ble Artikkel 7 i EU-traktaten aktivert mot Polen.

Artikkel 7, også omtalt som «atombomben», kan tas i bruk ved alvorlige og vedvarende brudd på de grunnleggende verdiene i EU-samarbeidet. Dette er første gang i EUs historie artikkel 7 har blitt aktivert. I 2018 ble den også aktivert mot Ungarn. Første ledd i denne prosedyren består av høringer. I siste instans kan det iverksettes sanksjoner mot medlemslandet, som å frata landet stemmerett i EUs institusjoner. Formelle høringer av Polen har pågått i snart ett år, mens det ikke har vært avholdt høringer av Ungarn enda.

Myndighetene i Polen og Ungarn forsvarer seg i denne sammenheng med at de har blitt demokratisk valgt av et stort flertall og at de derfor har mandat til å gjennomføre reformer.

Et annet virkemiddel EU har, er å anlegge traktatbruddsak. Traktatbruddsaker har blitt åpnet mot Ungarn og Polen, blant annet i forbindelse med loven i Polen om å senke pensjonsalderen for dommere i høyesterett. Loven ble kritisert for å være en måte for regjeringen å skaffe seg mulighet til å bytte ut eksisterende dommere med dommere de selv håndplukker. I juni 2019 kom den endelige dommen fra EU-domstolen, som slår fast at loven strider mot EU-retten og prinsippet om dommeres uavsettelighet og domstolens uavhengighet.

Både Romania og Bulgaria er underlagt en overgangsordning som ble opprettet da de inngikk EU-medlemskap (Co-operation and Verification Mechanism). Dette er en mekanisme der EU bistår landene med å reformere rettsvesenet og bekjempe korrupsjon. Tolv år etter at de gikk inn i EU, har Romania fortsatt ubesvarte spørsmål knyttet til rettsstatssreform og korrupsjon.

I tillegg til EUs egen innsats samarbeider EU med institusjoner som FN, OSSE, Europarådet og Venezia-kommisjonen.

Nye virkemidler på trappene

Det er en pågående debatt om hvordan EU skal styrke virkemidlene for å sikre respekt for EUs verdigrunnlag og rettsstatsprinsipper. Mange mener at tiltakene hittil ikke har vært slagkraftige nok.

Et forslag som er lagt frem av EU-kommisjonen, er en ny mekanisme som knytter overføringer fra EUs budsjett til overholdelse av rettsstatsprinsipper. Dette er tenkt å bidra til å styrke rettsstaten og å forhindre misbruk av EU-midler.

I tillegg har Tyskland og Belgia lagt frem forslag om en ordning der medlemslandene overvåker utviklingen av demokratiet og rettsstaten hos hverandre, en såkalt «peer review»-ordning.

Norge støtter EU og andre internasjonale institusjoners forsvar av rettsstaten. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til å styrke sivilsamfunn og justissektoren i 15 mottakerland i EU. Norge forhandler fortsatt med Ungarn om tildelingen av EØS-midlene.

Les mer om EØS-midlene her.

Til toppen