Kroatia leder Rådet for den europeiske union for første gang
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 03.01.2020
Fra 1. januar 2020 overtar EUs ferskeste medlemsland, Kroatia, formannskapet i Rådet for den europeiske union.
Kroatias statsminister Andrej Plenkovic tok i mot statsminister Erna Solberg 20. november 2019. Foto: Ida Dahl Nilssen/SMK.
- Vi har en rekke utfordringer som europeiske land må jobbe sammen om i tiden som kommer, ikke minst når det gjelder klima. Vi ser fram til å samarbeide med Kroatia når de nå tar over EU-formannskapet, sa statsminister Erna Solberg da hun møtte Kroatias statsminister Andrej Plenković i Zagreb 20. november 2019.
Kroatia ble medlem av EU i 2013 og er dermed EUs nyeste medlemsstat. Formannskapet i Rådet går på rundgang mellom medlemsstatene i EU, og Kroatia overtar lederskapet etter Finland.
Kroatia vil ha formannskapet i en seksmånedersperiode preget av endringer i EU, med blant annet nye ledere av EU-institusjonene og Storbritannias forventede uttreden av EU.
Formannskapet forbereder EUs ministermøter og er Rådets representant i samarbeidet med Europakommisjonen og Europaparlamentet. Norge deltar på EUs justis- og innenriksmøter på grunn av Schengen-samarbeidet, og inviteres også til en rekke uformelle ministermøter i formannskapslandet.
Et sterkere Europa
Mottoet for Kroatias formannskap er: «A strong Europe in a world of challenges». I et strategisk program presenteres de nasjonale prioriteringene for Kroatias formannskap.
I programmet trekkes ujevn økonomisk utvikling, klimaendringer, økt migrasjon, spredning av desinformasjon og voksende populisme fram som utfordringer Europa står overfor.
Programmet har fire overordnede prioriteringer for et sterkere Europa:
- «A Europe that develops» - Et Europa som utvikler seg
- «A Europe that connects» - Et Europa som forbinder
- «A Europe that protects» - Et Europa som beskytter
- «A Europe that is globally influential» - Et Europa som har global inflytelse
Saker som blir sentrale for det kroatiske formannskapet er blant annet vedtak av EUs langtidsbudsjett (MFF) for 2021-2027 og gjennomføring av den europeiske pilaren for sosiale rettigheter. Kroatia vil fremme bærekraftig utvikling og jobbe for å øke EUs konkurranseevne i en mer digitalisert verden, blant annet ved å legge til rette for et fungerende og sikkert 5G-nett.
I tillegg er utvidelsesprosessen på Vest-Balkan en viktig sak for Kroatia, som planlegger et eget toppmøte om dette i Zagreb i mai. Medlemslandene i Rådet er delt i spørsmålet om Nord-Makedonia og Albania bør bli EU-kandidatland, og kom ikke til enighet under toppmøtet i oktober 2019.
Viktig samarbeidspartner for Norge
Kroatia har mottatt EØS-midler siden landet gikk inn i EU. I perioden 2014-2021 vil Kroatia motta 103,4 millioner euro i EØS-midler, med mål om å styrke norsk-kroatisk samarbeid og bidra til sosial og økonomisk utvikling i Kroatia. Blant de prioriterte områdene er næringsliv og innovasjon, energitiltak, justissektoren og utdanning.
- Kroatia er en viktig samarbeidspartner, både gjennom Nato og gjennom EØS-avtalen. Med sitt EU-formannskap har de tydelige ambisjoner, også for reformarbeidet på Vest-Balkan. Her spiller Kroatia en nøkkelrolle, sier statsminister Solberg.
Norge har for øvrig doblet bistanden til Vest-Balkan fra 175 millioner kroner i 2017 til 353 millioner kroner i 2019.
Les mer om Rådet for den europeiske union.
Les mer på Rådets hjemmeside og det kroatiske formannskapets hjemmeside.