Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Bedre vern for varslere i EU

For første gang er det vedtatt et generelt regelverk som beskytter varslere i EU. Direktivet vil kreve en grundig gjennomgang i Norge.

Møte mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Europakommisjonen
F.v: Hanne Margrethe Meldal i Arbeids- og sosialdepartementet, Zeta Georgiadou, Deputy Head of Unit, European Commission, DG Justice and Consumers og arbeids- og sosialråd ved EU-delegasjonen, Mona Næss. Foto: Norges delegasjon til EU

I april 2018 la Europakommisjonen frem et forslag om å innføre et system for vern av varslere i EU.

Skandaler som Panama Papers, Luxembourg Leaks, Dieselgate og Cambridge Analytica har vært viktige drivere for det nye lovverket. Europaparlamentet hadde også i lang tid bedt Kommisjonen om å starte arbeidet med nye regler.

Direktivet omfatter varsling av brudd på EU-retten og gjelder blant annet områder som offentlig anskaffelse, dyrehelse, folkehelse, hvitvasking og korrupsjon, konkurranserettsregler, matsikkerhet og produktsikkerhet.

Europaparlamentet godkjente direktivforslaget 16. april i år og den formelle godkjenningen fra medlemslandene kom 7. oktober.

Ulikt regelverk

Direktivet vil kreve en grundig gjennomgang i Norge der spørsmål om EØS-relevans og rettslige konsekvenser er under vurdering.

- Det kan se ut som det nye EU-direktivet er mer omfattende når det gjelder hvem som er beskyttet enn regelverket vi har for varslere i Norge. På den andre siden har vårt lovverk et større funksjonelt virkeområde – det vil si hva man kan varsle om, sier arbeids- og sosialråd ved EU-delegasjonen, Mona Næss.

I dag finnes det et kapittel i arbeidsmiljøloven som handler om beskyttelse av varslere, hvor arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Det nye EU-direktivet vil gjelde for personer som i arbeidsrelatert sammenheng varsler om brudd på EU-retten. Det inkluderer blant annet selvstendig næringsdrivende, frilansere, styremedlemmer, frivillige, leverandører og underleverandører.

Næss forklarer at dersom det nye direktivet blir ansett som EØS-relevant, tyder en foreløpig vurdering av innholdet på at Norge vil måtte gjøre lovendringer for å kunne gjennomføre det.

Setter minimumsstandarder

EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans uttalte i forbindelse med direktivforslaget i mars at de nye reglene vil sikre at varslere på en trygg måte kan rapportere om brudd på EU-lovgivningen.

- Dette vil bidra til å bekjempe svindel, korrupsjon, unndragelse av selskapsskatt og skade på menneskers helse og miljø. Vi oppfordrer medlemslandene til å sikre omfattende rammer for beskyttelse av varslere på grunnlag av de samme prinsippene, uttalte han

Hittil har beskyttelse av varslere blitt håndtert på ulike måter i EU-landene. Det nye direktivet setter fellesregler og minimumsstandarder og er ikke til hinder for at medlemsstater vedtar bestemmelser som gir varslere sterkere vern enn det som følger av det generelle regelverket. 

Videre får medlemsstatene to år på å implementere og overholde de nye reglene. Direktivitet setter også krav om interne og eksterne varslingskanaler og muligheten for å ytre seg til pressen.

Reglene trer i kraft i 2021.

 

Til toppen