Norge og EU jobber sammen om bedre forbrukervern

Norske og europeiske forbrukere møter utfordringer som følge av digitalisering og mer komplekse markeder. Både i Norge og EU jobbes det nå med å styrke rettighetene for fremtidas forbrukere.

Sittende kommisær for justis, forbrukere og likestilling Věra Jourová

Sittende kommisær for justis, forbrukere og likestilling Věra Jourová. Foto: Olivia Knudsen

Forbruker Europa (Norge) og deres samarbeidspartnere i European Consumer Centres Network (ECC-net) arrangerte 6. november et seminar på Norges Hus i Brussel om fremtidas forbrukere og bedre forbrukervern.

Norske forbrukere har et sterkt forbrukervern, men et mangfoldig tilbud av varer og tjenester fra hele verden utfordrer dette. Ragnar Wiik, leder i Forbruker Europa mener forbrukerne nå befinner seg i et digitalt landskap hvor de føler seg utrygge.

- Forbrukerne føler seg utrygge på å inngå avtaler og å utføre transaksjoner på nett. Spesielt dersom de er grensekryssende. I tillegg har den økte bevisstheten om ‘big data’, mengden personinformasjon man legger igjen etter seg selv på nettet, samt hvordan store selskaper kan benytte denne dataen, ført til at forbrukere føler seg mer sårbare, sier Wiik.

Dette er også bakgrunnen for at regjeringen for første gang på 20 år la frem en ny stortingsmelding for forbrukerpolitikken i juni i år. Stortingsmeldingen skal legge til rette for at forbrukeren skal kunne ta smartere og mer bærekraftige forbrukervalg, samt sikre forbrukervernet i en stadig mer digital hverdag.

- Vi må styrke rettighetene til forbrukerne, både i Norge og i EU/EØS, sier Wiik.

Styrker forbrukeres rettigheter i EU/EØS

1. november ble det kjent at forbrukerens rettigheter skal bli bedre ivaretatt på tvers av landegrensene i EU/EØS. Regjeringen la frem en proposisjon for Stortinget med forslag til lovendringer som skal styrke forbrukervernsamarbeidet. Dette skal føre til at håndhevingsorganene i de ulike landene bedre skal kunne varsle hverandre og dele informasjon for å avdekke og stanse lovbrudd.

– Dette betyr blant annet at norske organer som håndhever forbrukerregler, for eksempel Forbrukertilsynet, kan reagere raskere og mer effektivt ved brudd på forbrukerreglene, sa forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad da proposisjonen ble lagt frem.

Et Europa som er klar for den digitale tidsalder

Også i EU jobbes det også med å styrke informasjonstilbudet til forbrukerne, samt å innføre både lovgiving som regulerer industrien og mekanismer som tillater en mer effektiv håndhevelse av disse lovene.

I juli 2019 ble det det kjent at danske Margrethe Vestager, nåværende EU-kommisær for konkurransepolitikk, er nominert til ledende visepresident i den nye Europakommisjonen med arbeidsområdet ‘Et Europa som er klar for den digitale tidsalder’.

Vår digitale fremtid skal ikke bare dekke våre behov som forbrukere - den skal også respektere våre verdier som innbyggere, uttalte Vestager i en tale i slutten av oktober.

- Vi trenger regler, inkludert en ny lov om digitale tjenester (Digital Service Act), som kan sørge for at plattformer betjener mennesker, ikke omvendt. Det betyr at vi må oppgradere våre ansvars- og sikkerhetsregler, samt sørge for at de som arbeider for de ulike plattformene har den beskyttelsen de trenger, sa Vestager.

«A New Deal for Consumers»

8. november ble Omnibus-/Moderniseringsdirektivet for forbrukervern formelt godkjent av EUs medlemsland i Rådet, og første del av EU-kommisjonens forslag til «A New Deal for Consumers» er dermed ferdigstilt fra EUs side. Direktivet innfører en rekke nye bestemmelser om forbrukervern, blant annet nye informasjonsforpliktelser for næringsdrivende ved digitale transaksjoner med forbrukere. Arbeidet med gjennomføring av de nye reglene vil starte snart i Norge.

Arbeidet pågår for fullt med del to: Forslaget til felleseuropeiske regler for gruppesøksmål for forbrukere. Det forventes at medlemslandene vil bli enige om felles forhandlingsposisjon or gruppesøksmålsforslaget i Rådet 28. november.

Arrangementet om framtidas forbruker

6. november arrangerte the European Consumer Centres Network (ECC-net) et seminar på Norges Hus om fremtidens forbruker. På talerlisten stod en rekke viktige aktører – Norges ambassadør til EU, Rolf Einar Fife, sittende kommisær for justis, forbrukere og likestilling Věra Jourová, Europaparlamentsmedlemmene Pascal Durand og Svenja Hahn, Ursula Pauchl, nestleder i Den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC), samt Marie-Paule Benassi, direktør i DG JUST.

Debatten var innom tre hovedpunkter: bærekraftig forbruk, digitalisering og handel med utenforstående land.

MEP Hahn la på den andre siden særlig vekt på betydningen av informasjon. Hun mener forbrukere i mye større grad må få vite hva de får. En løsning for å gjøre slik informasjon mer oversiktlig og varene tryggerem, er ifølge Hahn økt standardisering av varene innenfor det interne markedet.

Pauchl i BUEC trakk frem mulighetene for å innføre lovgivning som regulerer varigheten på produkter. Slike tiltak vil være designet for å bekjempe planlagt foreldelse, noe flere bedrifter særlig innenfor elektronikk benytter seg av for å øke salg. Å forby slik skikk vil beskytte både forbrukere og miljøet ved at produkter designes på en måte som gjør dem mulige å reparere, ifølge Pauchl.

Marie-Paule Benassi i Europakommisjonens DG JUST, tok opp kommisjonens rolle innenfor forbrukerrettigheter med særlig vekt på produktinformasjon. Kommisjonens undersøkelser viser at 50 prosent av forbrukere bryr seg om bærekraft. Kommisjonen kan dermed promotere bærekraft ved å gjøre informasjon om produktenes bærekraftig bedre tilgjengelig. Benassi mener også at kommisjonen må utvikle måter å påvirke forbruksatferden til de andre 50 prosentene som ikke er interessert i bærekraft.