Norskledet forskningsprosjekt med millionstøtte fra EU: Kan revolusjonere gjenvinningssamfunnet

Et europeisk forskningsprosjekt ledet av professor Unni Olsbye ved Universitetet i Oslo fikk 10 millioner euro i støtte fra Det europeiske forskningsrådet. I mai gikk startskuddet for prosjektet, som kan bidra til å få fart på gjenvinningssamfunnet.

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Torino UNITO, begge eksperter på syntetiske katalysatorer, skal samarbeide med enzymforskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Max Planck-instituttet i Mülheim.

– Målet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap på grenseflaten mellom de to fagfeltene. På lengre sikt kan denne kunnskapen danne grunnlaget for helt nye produksjonsprosesser, for eksempel for gjenvinningssamfunnet, sier Olsbye.

Unni Olsbye ved Universitetet i Oslo leder europeisk forskningsprosjekt. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Nye produksjonsprosesser

Kjemisk omdanning er sentralt i de fleste samfunnsområder, fra medisinske produkter til plast og drivstoff. Prosessen går ut på at det endelige produktet dannes gjennom en kjede av reaksjonstrinn, der de opprinnelige råstoffene gradvis omdannes. Utfordringen er imidlertid at utbyttet av ønsket produkt er lavt. Det ønsker forskerne å gjøre noe med.

- Fokuset for vårt prosjekt er katalyse. En katalysator er et stoff som øker farten på kjemiske reaksjoner. Naturlige katalysatorer kalles enzymer, mens katalysatorer utviklet av mennesket selv er syntetiske, sier Olsbye.

Hver katalysator er spesialiserte og virker som oftest på helt bestemte stoffer. For eksempel bruker man et bestemt enzym for å bryte ned cellulose til å bli sukker. Når cellulosen blir til sukker, kan man lage biodrivstoff.

Kan bidra til å løse store utfordringer

Kjemisk industri domineres i dag av enorme anlegg, der råstoffet (oftest olje eller naturgass) omdannes gjennom en rekke mellomprodukter. Dette er ofte energi- og ressurskrevende.

- Hvis vi kan utvikle katalysatorer som omdanner råstoffet direkte til ønsket produkt, uten alle mellomtrinnene, kan vi bygge små industrianlegg som er tilpasset små råstoff-forekomster som biogass- og plastgjenvinnings-anlegg, sier Olsbye.

Miljøråd ved Norges delegasjon til EU, Kaya Grjotheim, mener forskningsprosjektet kan bidra til å løse utfordringer knyttet til den grønne omstillingen Norge og Europa skal gjennom.

- Lykkes forskerne ledet av Unni Olsbye ved Universitetet i Oslo, vil dette være et stort skritt for utvikling av bærekraftige, grønne og lokale produksjonsprosesser i tråd med EU-kommisjonens European Green Deal, sier Grjotheim.

Med prestisjefylt millionstøtte fra EU

Prosjektet fikk i oktober 2019 støtte på 10 millioner euro fra Det europeiske forskningsrådets Synergy Grant. Støtten er myntet på prosjekter hvor to til fire forskere med ekspertise på hvert sitt fagfelt går sammen for å løse komplekse forskningsproblemer.

Tildelingen henger svært høyt. 37 grupper fra hele Europa ble tildelt midler. Prosjektet ledet av Olsbye var det eneste norske som vant frem i konkurransen.

Det europeiske forskingsrådet er en del av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Programmet er EUs største og viktigste verktøy for å finansiere forskning på europeisk nivå, og for styrket europeisk samarbeid om kunnskap og teknologi og økt bevegelighet for forskere. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge aktivt i utviklingen av det europeiske forskningsområdet.