Styrker EUs samarbeid med Norge innen jordobservasjon
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 13.11.2020
– Norge er ett av de landene med både størst behov for – og kompetanse på – bruk av EUs satellittdata, sier Ola Nordbeck. Han er en av nærmere 40 norske nasjonale eksperter i EUs institusjoner. Med fokus på Arktis, følger han med på både lang- og kortsiktige endringer i klima og sikkerhet.
Gjennom Norges deltakelse i EUs romprogram har Norge mulighet til å sende tre nasjonale eksperter til Europakommisjonen – og det er der du finner Ola Nordbeck. Han er en av 20 ansatte i generaldirektoratet for forsvarsindustri og rom (DG DEFIS) som jobber med jordobservasjon. Via satellitter følger Nordbeck med på endringer i klima, hav, atmosfæren, landområder og sikkerhetsbildet i Arktis.
– Vi tar opptak og samler inn data om det som skjer på kloden. Dette innebærer både raske forandringer som skjer i atmosfæren (luftkvalitet), på bakken (arealdekke), i havet (vanntemperatur, vannstand eller is), men også de langsiktige endringene på jord og hav som følge av klimaforandringer. Informasjon om disse endringene er ikke bare av stor betydning for de som bor ved byene langs kysten, men også for de som ferdes på havet eller jobber offshore, sier Nordbeck.
Les mer: Norge fortsetter samarbeidet i EUs romprogram
EUs romprogram
Arktis er et godt eksempel på betydningen av ulike typer satellitter og samspillet mellom disse, fra satellitter for jordobservasjon (Copernicus), kommunikasjonssatellitter for overføring av informasjon (GovSatcom) til navigasjonssatellitter (Galileo).
Les mer: EUs romprogrammer
– Det er viktig å se EUs romprogrammer som en helhet - fra satellitt til sluttbruker. Dersom man styrer et skip i et område som er eksponert for is, er man avhengig av nøyaktig og rask iskartlegging fra overvåkingssatellittene og istjenestene i Arktis. Meteorologisk institutt har viktige oppdrag for Kommisjonen i de felleseuropeiske istjenestene for Arktis som er etablert gjennom Copernicus. I tillegg trenger man et pålitelig navigasjonssystem som viser hvor man befinner seg i forhold til de raske endringene som skjer i isen, samt kommunikasjonssatellitter som overfører informasjonen til skipet, sier Nordbeck.
Viktige data for Norge
Satellittdata fra EUs romprogram blir brukt bredt i norsk forvalting, næringsliv og samfunnsliv for å løse grunnleggende samfunnsoppgaver som navigasjon, sjøredning, miljøovervåking, skred- og isvarsling, samt å ta hånd om suverenitet i norske havområder.
– Norge er ett av de landene med størst behov for EUs satellittdata. Landet er langstrakt og utilgjengelig, og omringet av store havområder. Formen på landet gjør at man har et stort behov for statusoppdateringer, men også informasjon om endringer over tid. Et eksempel på dette er vannstand, der issmelting og økt vannstand over tid har en direkte konsekvens for livet langs kysten, sier Nordbeck.
Det er ikke bare Norge som drar nytte av EUs satellittdata. Norges geografiske plassering og nordmenn sin kunnskap om hav og det arktiske miljøet er også en stor ressurs for EU i utviklingen av sine sluttprodukter.
– Norge og EU har et gjensidig behov for hverandre. Norge ønsker mer data fra flere satellitter, og har en rekke nedlastingsstasjoner i Arktis. Disse kommer EU til nytte ved å laste ned mye data, hurtig. Dessuten ønsker EU å verne om miljøet og sikkerheten i Arktis. Og det er derfor viktig at EU også har en forståelse og kjennskap til Norge og kompetansen nordmenn innehar, sier han.
Bygge broer og fremme Norge som en tillitspartner for EU
Etter fire og et halvt år i Brussel vender Nordbeck snart tilbake til Norge og Norsk Romsenter.
– Erfaringene jeg tar med meg hjem er et rikere nettverk, kompetanse om hvordan avgjørelser blir tatt i EU og hvordan man kan være med å påvirke. Neste år legger EU frem sin nye Arktis-strategi, og i den anledning er det viktig å forstå hvilke innvirkninger den vil ha for romprogrammet og sluttforbrukeren i Norge. For oss, og Norsk Romsenter, er det viktig å informere om betydningen av det som skjer i EU og av å delta. Dersom man ikke involverer seg, så får man heller ikke de produktene man ønsker, sier Nordbeck.
Norske nasjonale eksperter i EU
En nasjonal ekspert er en person som er utlånt fra nasjonal forvaltning til EUs institusjoner for en avgrenset periode på inntil fire år. Gjennom EØS-avtalen og bilaterale ordninger har Norge mulighet til å ha nasjonale eksperter i blant annet Europakommisjonen, EUs utenrikstjeneste (EEAS) og EUs byråer i Europa, på lik linje med EUs medlemsland.
Les mer om norske nasjonale eksperter
De nasjonale ekspertene har som regel samme type arbeidsoppgaver og ansvarsområder som fast ansatte saksbehandlere i EUs institusjoner. De er også underlagt institusjonenes instruksjonsmyndighet.
EØS/Efta-landene har kunnet sende nasjonale eksperter til Europakommisjonen siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. For den nasjonale eksperten kan muligheten for å arbeide i EU gi kontaktnett og kunnskap om hvordan EU-systemet fungerer. For institusjonene i hjemlandet gir ordningen gode kontakter mens eksperten arbeider ute og verdifull EU-kompetanse ved hjemkomst.
Les intervjuer med tidligere nasjonaleksperter:
Norsk nasjonal ekspert jobber med EUs satellittnavigasjonssystemer Galileo og EGNOS
Norsk ekspert jobber med regional utvikling i EU