EU-delegasjonens rapport 2021/2022 om forbrukerpolitikk, likestilling og oppvekstpolitikk

Rapport av Joachim Nilsen Frislid, forbrukerråd ved Norges delegasjon til EU

Denne rapporten beskriver sentrale utviklingstrekk høsten 2021 og våren 2022 innenfor fagfeltene forbruker, familie og oppvekst, og likestilling og ikke-diskriminering. Målet er å gi en oversikt over aktuelle saker og prosesser.  

EU-systemet befinner seg akkurat nå i en gjennomføringsfase på disse områdene, og mye handler om å fullføre prosjekter som er satt i gang. Dette skyldes EUs «femårshjul»: Den sittende Europakommisjonen tiltrådte i 2019 og skal sitte til 2024. I mellomtiden handler det om å få gjennomført mest mulig. På veien skal sakene behandles og bearbeides av de andre EU-institusjonene. Her er særlig prosessene internt i og mellom Europaparlamentet og Rådet (medlemsstatene) interessante. Det er disse institusjonene som til syvende og sist vedtar de endelige versjonene av kommisjonens forslag. Samtidig er kommisjonens planer også viktige, fordi det er den eneste EU-institusjonen som har myndighet til å foreslå nye tiltak.

I rapporten kan man se at det er flere saker på disse områdene i EU hvor man kan trekke paralleller til spørsmål som for tiden diskuteres i norsk politikk og embetsverk.  

Forbrukerpolitikk

På forbrukerfeltet ses mange saker som leveranser innenfor de politiske flaggskipene grønn giv og digital omstilling. Dette gjelder for eksempel et kommende forslag om å gi forbrukere rett til å få mangelfulle produkter reparert. Men det gjelder også andre saker, som blant annet nye regler for bærekraftig selskapsledelse og tiltak mot villedende miljømarkedsføring/metodikk for å dokumentere miljøavtrykk. Samtidig er det høye forventninger om at EU-institusjonene skal bli enige om nye regler for digital tjenestelovgivning, som blant annet er interessant med tanke på hvilket ansvar digitale handelsplasser skal ha for det som foregår der.       

Familie- og oppvekstpolitikk

På familie- og oppvekstfeltet har det fått stor oppmerksomhet at EU har erklært 2022 som europeisk ungdomsår. Begrunnelsen er blant annet at dersom det europeiske prosjektet skal klare seg i fremtiden, må det engasjere og inspirere unge mennesker. Dette ses i sammenheng med at koronapandemien har gått spesielt hardt utover mange unge i Europa. De fleste sakene på dette fagfeltet ses for øvrig under en overordnet målsetning om å bygge en mer rettferdig og inkluderende europeisk union. Dette omfatter blant annet tiltak for å bekjempe barnefattigdom og ungdomsarbeidsløshet.

Likestilling og ikke-diskriminering

Når det gjelder likestilling og ikke-diskriminering, står økonomisk uavhengighet for kvinner høyt på  dagsordenen. Her er det mulig Europaparlamentet og Rådet kan bli enige om nye regler for likelønn, og at et eldre forslag om kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer igjen kan få luft under vingene – etter å ha stått på stedet hvil lenge. Mange ser dessuten frem mot et forslag om å forby vold mot kvinner og i nære relasjoner, som ventes i mars. Samtidig diskuteres et forslag om å forby hatefulle ytringer og hatkriminalitet, fra desember 2021.

Les hele rapporten her.