Ofte stilte spørsmål om EØS-midlene 2004-2009

Hva er EØS-midlene?
EØS-avtalen har en målsetting om å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i det utvidete EØS-området. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge til at disse målene nås. I tillegg er det et mål å stimulere til økt kontakt og samarbeid mellom Norge og mottakerlandene.

EØS-midlene 2004-2009 (EØS-finansieringsordningene) ble etablert i forbindelse med at EU og EØS ble utvidet med ti nye land i 2004. Ordningene ble utvidet som følge av at Bulgaria og Romania ble medlemmer av EU og EØS i 2007. Om lag halvparten av støtten til Bulgaria og Romania er kanalisert gjennom bilaterale programmer; Samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania.

Pogramperioden for disse EØS-midlene er mai 2004 - april 2009. Prosjektaktiviteter kan pågå til april 2011. Utbetalinger kan skje til oktober 2011.


Hvorfor bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i EØS-området?
Norge og de to andre EØS-EFTA landene Island og Liechtenstein har helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 bidratt gjennom ulike ordninger som bidrar til sosial og økonomisk utjevning i de minst velstående landene i EU og EØS. Dette er en del av Norges aktive europapolitikk, hvor det arbeides for å skape et solidarisk og trygt Europa. Norges bidrag skal også gjøre de nye EU-landene bedre i stand til å delta fullt ut i det indre marked. Utjevning blant landene bidrar til å gjøre det indre marked mer fuksjonsdyktig. 


Hvor mye er Norge forpliktet til å bidra med totalt?
Norge bidrar i femårsperioden fra mai 2004 til april 2009 med ca. 10 milliarder kroner av de totale midlene som stilles til rådighet for EUs 12 nye medlemsland, samt Hellas, Portugal og Spania. Dette er om lag 97 prosent av de totale midlene som stilles til rådighet. Norges andel vil kunne endre seg noe som følge av utviklingen av BNP i Norge, Island og Liechtenstein. Avtalene er inngått i euro. Beløpet i norske kroner vil derfor variere noe som følge av kursendringer.


Hvilke land mottar støtte fra EØS-midlene?
Mottakerland under EØS-finansieringsordningene etter utvidelsen av EU og EØS i 2007 er: Bulgaria, Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn. Polen mottar over 40 prosent av EØS-midlene (4,4 milliarder kroner). Deretter følger Ungarn (1 milliard kroner), Tsjekkia (887 millioner kroner), Slovakia (562 millioner kroner) og Litauen (538 millioner kroner). Romania mottar 788 millioner kroner, av dette kanaliseres om lag 384 millioner kroner gjennom det bilaterale samarbeidsprogrammet.


Hva brukes EØS-midlene til?
Det gis støtte til utviklingsprosjekter innen innsatsområdene miljøvern, bærekraftig utvikling, bevaring av europeisk kulturarv, utvikling av menneskelige ressurser, helse og barn, forskning, gjennomføring av Schengen-regelverket og justissamarbeid, utvikling og grenseoverskridende samarbeid og faglig bistand til gjennomføring av EU-regelverk.

Ved utgangen av programperioden 30. april 2009 er EØS-midlene fordelt på de ulike innsatsområdene slik diagrammet under viser:

EØS-midlene 2004-2009 fordelt på innsatsområder


Hva gjøres for å styrke det sivile samfunn i mottakerlandene?
Norge legger stor vekt på at EØS-midlene skal bidra til å styrke det sivile samfunn i de nye EU-landene. Det er derfor opprettet særskilte NGO-fond i de fleste mottakerland, som støtter tiltak innen miljø, menneskerettigheter og demokrati, sosial inkludering og organisasjonsutvikling. 85 millioner euro er øremerket dette formålet.

I tillegg støtter Norge om lag 100 enkeltprosjekter i regi av frivillige organisasjoner innenfor områder som miljø, helse, utvikling av menneskelige ressurser og kulturarv. Samlet bidrag til det sivile samfunn er dermed på mer enn én milliard kroner i perioden 2004-2009.


Hvor mange prosjekter og fond er vedtatt?
Ved utgangen av april 2009 var til sammen 1250 prosjekter, fond og programmer vedtatt av Norge og de to andre giverlandene Island og Liechtenstein. Kun et fåtall prosjekter er formelt avsluttet. Prosjektaktiviteter kan foregå til april 2011. Se også EØS-midlenes prosjektdatabase. Mer informasjon om Samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania finner du her.


Hvor mye er utbetalt i prosjektstøtte til nå?
Prosjektstøtte utbetales etterskuddsvis, inntil fire ganger i året, basert på faktiske utgifter. Det tar normalt noe tid fra et prosjekt er godkjent til kostnader påløper. Ved utgangen av 2009 var det totalt utbetalt prosjektstøtte på mer enn tre milliarder kroner (362,4 mill. euro) til prosjekter i mottakerlandene. Frist for utbetaling av midler er 30. oktober 2011.


Hva skjer med ubenyttede midler?
Utbetalingstakten er avhengig av fremdrift i prosjektene, og ansvar for dette ligger hos mottaker. Fra giversiden følger man systematisk med på fremdrift, identifiserer risikoprosjekter og søker å løse flaskehalser. Støtte til vedtatte prosjekter kan utbetales til og med 30. oktober 2011. Ubenyttede midler vil etter denne datoen tilfalle giverlandene.


Hvor mange vedtatte prosjekter har norske partner?
I snitt har om lag 20 prosent av de godkjente prosjektene norsk samarbeidspartner, og i noen land er denne andelen høyere. Det er særlig innen kunnskaps- og forskningsbaserte prosjekter det etableres partnerskap og mer uformelle former for samarbeid. Det er i tillegg opprettet flere fond som har samarbeid mellom aktører i mottaker- og giverland som en betingelse for å motta støtte. Eksempler på dette er kulturutvekslingsfondet i Polen, forskningsfondet i Polen og Tsjekkia, og et fond for lokalt og regionalt samarbeid i Litauen. Samarbeidsprosjektene innen forskning skjer særlig innen miljøvern og helse. De mange forskningsprosjektene bidrar til kompetanseheving, både i mottakerlandene og i Norge.

Et av de mest synlige eksempler på økt kontakt og samarbeid skjer gjennom egne stipendfond som skal øke student-, elev- og lærerutveksling til Norge. Totalt vil mer enn 2000 studenter, lærere og forskere fra mottakerlandene til Norge for kortere eller lengre opphold. 


Hva gjøres for å forebygge mislighold og korrupsjon?
Det er nulltoleranse overfor uregelmessigheter og korrupsjon. Dersom det oppstår mistanke om uregelmessigheter skal det rapporteres umiddelbart og undersøkelser igangsettes i henhold til etablerte rutiner og regelverk. Et omfattende regelverk er utarbeidet for å sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av EØS-midlene, samtidig som vi sikrer kravene til dokumentasjon, overvåking og kontroll. Giverlandene kan kreve tilbakebetalt midler som er utbetalt på urettmessig grunnlag. Utbetaling av midler kan stanses mens gransking av mulige misligheter og korrupsjon pågår.


Hvem har ansvar for oppfølging og kontroll av prosjektene som vedtas?
Overvåking, oppfølging og kontroll er i stor grad delegert til ansvarlige myndigheter i mottakerlandene. Giverlandene mottar periodevise status- og fremdriftsrapporter, og sluttrapporter fra de vedtatte prosjektene. Det foretas i tillegg prosjektbesøk (monitorering), og revisjon av sluttførte prosjekter.


Hvor mye koster det å administrere EØS-midlene?
Administrative kostnader for drift av finansieringsordningene kan trekkes fra beløpet giverlandene stiller til rådighet, henholdsvis inntil 4 prosent for EØS-ordningen og 5 prosent for den norske finansieringsordningen som til sammen utgjør EØS-midlene.


Informasjon om EØS-midlene på internett:
www.eeagrants.org
www.europaportalen.no