Vedlegg XIV Konkurranseregler

KOM(97) 0218 Forslag om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3975/87 til å omfatte internasjonal luftfart mellom EU og tredjeland og forslag om vedtakelse av ny rådsforordning som gir Kommisjonen hjemmel til å gi gruppeunntak for konkurransebegrensninger vedrørende lufttransport mellom EU og tredjeland

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 3975/87 av 14. desember 1987, endret ved rådsforordning (EØF) nr. 2410/92 av 23. juli 1992, er inntatt i Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol, protokoll 4, kapittel XI (ODA-avtalen). Forordningen regulerer fremgangsmåten ved anvendelse av konkurransereglene på foretak innen lufttransport. Den gjelder bare for lufttransport mellom lufthavner i EU.

Internasjonal luftfart mellom EU og tredjeland reguleres i dag av bilaterale avtaler som ikke reflekterer EUs konkurranseregler. Konkurransereglene i EU kommer likevel til anvendelse på luftfart mellom EU og tredjeland dersom markedsaktørenes adferd kan påvirke samhandelen mellom medlemsstatene i EU merkbart.

Håndhevingsreglene i ovennevnte forordning gjelder imidlertid bare for luftransport mellom lufthavner i EU. Kommisjonens håndheving av konkurransereglene i forhold til luftfart mellom EU og tredjeland skjer derfor på grunnlag av bestemmelsene i EF-traktaten art. 85, som gir Kommisjonen myndighet til å treffe et begrunnet vedtak om overtredelse av konkurransereglene, og å gi medlemsstatene tillatelse til å treffe de nødvendige tiltak. Iht. EF-traktaten artikkel 84 kan imidlertid også medlemsstatene og deres nasjonale domstoler på selvstendig grunnlag håndheve konkurransereglene på dette området.

En todelt behandling av det samme forholdet av både Kommisjonen og en medlemsstat kan være både kostnadskrevende og skape rettsusikkerhet hos aktørene. Videre har verken Kommisjonen, medlemsstatene eller EF-domstolen i dag adgang til å gjøre unntak fra forbudet mot konkurransevridende samarbeid iht. artikkel 81 nr. 3 (EØS-avtalen artikkel 53 nr. 3) i forhold til luftfart mellom EU og tredjeland. Liberaliseringen i lufttransportmarkedet og økningen i allianser mellom luftfartsselskaper som også dekker tredjeland anses å ha forsterket behovet for effektive håndhevingsregler også på dette området.

Kommisjonen har derfor fremsatt forslag til to rådsforordninger, hvorav den ene utvider rådsforordning (EØF) nr. 3975/87 til også å omfatte lufttransport mellom EU og tredjeland. Den andre skal gi Kommisjonen kompetanse til å gi unntak fra forbudet i EF-traktaten art. 81 nr. 1 (EØS-avtalen artikkel 53 nr. 1) for grupper av avtaler på dette området.

Merknader

Rådsforordning (EØF) nr. 3975/87 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 966 om prosessuelle konkurranseregler i EØS m.v. kap. XI.

Ut fra hensynet til effektiv konkurranse i markedet for lufttransport vil det være fordelaktig å utstyre overvåkingsorganene med mer effektive virkemidler til å håndheve konkurransereglene på luftfartsområdet.

Ut fra samferdselspolitiske hensyn er det ønskelig at en vedtakelse av forslaget kobles sammen med en felles avtale mellom EU-/EØS-landene og vedkommende destinasjonsland. Fra norske myndigheters side blir det viktig å følge opp utviklingen innen EU for å sikre at også norsk interesser ivaretas dersom det går i retning av en slik felles avtale på luftfartsområdet.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 0582 Forslag til ny rådsforordning om håndheving av konkurransereglene for foretak

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la 27. september 2000 fram et forslag til ny rådsforordning om håndheving av konkurransereglene. Forslaget innebærer en modernisering av dagens regime, Rådsforordning (EØF) nr. 17/62. Bakgrunn for forslaget om en modernisering er et behov for mer effektiv håndheving av regelverket, større mulighet for Kommisjonen til å prioritere saker og utvidelsesprosessen i EU. Rådsforordning 17/62 er inntatt i EØS-avtalen ved protokoll 21 og ODA-avtalens protokoll 4.

Konkurransereglene i EU/EØS inneholder et generelt forbud mot konkurransebegrensende avtaler (artikkel 81/ artikkel 53 EØS) samt forbud mot misbruk av dominerende stilling (artikkel 82/ artikkel 54 EØS). Det nåværende system for håndheving av disse reglene er basert på at forbudet i artikkel 81 får direkte anvendelse og at alle avtaler som omfattes av forbudet må forhåndsmeldes til Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan for å få unntak etter artikkel 81 nr. 3. Mens både Kommisjonen, nasjonale domstoler og også i en viss utstrekning nasjonale myndigheter kan håndheve forbudet er det alene Kommisjo-nen-/-EFTAs overvåkingsorgan som kan gi unntak. Dette innebærer at håndhevingssystemet på konkurranserettens område er sterkt sentralisert.

Notifikasjonssystemet har også medført at Kommisjonens ressurser er blitt bundet til å håndtere alle de meldingene den har mottatt. Kommisjonen har derfor ikke kunnet prioritere sine oppgaver slik den ønsker.

Kommisjonens forslag til modernisering inneholder fire hovedelementer. For det første foreslår Kommisjonen å oppheve notifikasjonsordningen og Kommisjonens enerett på å gi unntak fra forbudet. Videre ønsker Kommisjonen å legge til rette for økt desentralisert håndheving av konkurransereglene. Desentralisert håndheving innebærer at reglene kan anvendes av nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler. En slik desentralisering fordrer gode samarbeidsmekanismer og regler for saks-allokering mellom de nasjonale myndighetene og mellom nasjonale myndigheter og Kommisjonen. For det tredje vil Kommisjonen legge større vekt på kontroll med de mest skadelige konkurranse-reguleringene. I den forbindelse vil Kommisjonen bl.a. styrke sine etterforsknings- og kontrollfullmakter. For det fjerde foreslås en jurisdiksjonsbestemmelse som sier at EU-konkurransereglene er eksklusivt anvendelige i den grad en konkurransebegrensende avtale/samforstand påvirker samhandelen medlemsstatene imellom. I disse tilfelle vil derfor ikke nasjonal konkurranselovgivning være anvendelig. Bestemmelsen tar sike på å unngå at samme forhold kan sanksjoneres under både art. 81/82 og nasjonal lovgivning, slik forholdet er i dag.

Merknader

Dersom Kommisjonen får gjennomslag for sine forslag, vil dette innebære en gjennomgripende endring i systemet for håndheving av konkurranseregelverket. De foreslåtte endringene er EØS-relevante og vil kunne få stor betydning for EFTAs overvåkingsorgan og konkurransemyndighetene/domstolene i EFTA-statene. Norske myndigheter har avgitt en høringsuttalelse til hvitboken som i det vesentlige er positiv til Kommisjonens forslag. Norske myndigheter mener at desentralisert håndheving kan skje innenfor EØS-avtalens rammer. Det blir imidlertid viktig å sikre at EØS-avtalens konkurranse-regler blir anvendt effektivt også i et desentralisert regime, og at det nedfelles mekanismer som sikrer EFTA-statene innflytelse og informasjon.

De fleste medlemslandene støtter i hovedsak formålet med Kommisjonens forslag til reform. Særlig Tyskland har imidlertid uttrykt skepsis til å avskaffe notifikasjonsordningen. Deler av næringslivet, også norsk, mener at opphevelse av notifikasjonsordningen vil kunne svekke bedriftenes rettssikkerhet og dermed innebære at villigheten til større investeringer-/samarbeids-prosjekter vil kunne svekkes. I tillegg er det en viss skepsis blant medlemsstatene til forslaget om jurisdiksjonsbestemmelse, som innebærer en begrensning av anvendelsesområdet til nasjonal konkurranselovgivning.

Status

Forslaget ble høsten 2000 sendt til Rådet for videre behandling. Enkelte bestemmelser i forslaget er omdiskutert. Kommisjonen håperd at forslaget vedtas i Rådet i 2002. Forutsatt denne fremdriften, har Kommisjonen signalisert at reformen evt. vil kunne iverksettes i år 2003.

KOM(01) 0149 Forslag til ny kunngjøring om avtaler av mindre betydning (bagatellkunngjøringen)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens kunngjøring av 15. oktober 1997 omhandler avtaler av mindre betydning som ikke kommer inn under forbudene i EF-traktatens art. 81 nr. 1 (tidligere artikkel 85 nr.1). Denne kalles bagatellkunngjøringen. Kunngjøringen har sitt motstykke i en tilsvarende kunngjøring fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) vedrørende avtaler av mindre betydning som faller utenfor EØS-avtalens art. 53 nr. 1.

EF-traktatens at. 81 nr. 1 (og tilsvarende EØS avtalens art 53 nr. 1) forbyr en rekke former for konkurransebegrensende samarbeid som påvirker samhandelen mellom medlemsstatene. For at forbudet skal komme til anvendelse, kreves det etter EF/EFTA-domstolens praksis at konkurranse- begrensningen og påvirkningen av samhandelen er merkbar.

Kunngjøringen er en tolkningsveiledning som skal gi opplysninger om hvordan Kommisjonen og ESA vil praktisere hhv. EF-traktatens konkurranseregler og EØS avtalens konkurranseregler, jf. ovennevnte bestemmelser. Kunngjøringen er ikke bindende for nasjonale domstoler. Hensikten er å hjelpe private foretak i vurderingen av om deres avtaler vil ha merkbar konkurranse-begren-sende virkning på det relevante markedet og dermed må meldes. Kunngjøringen øker forutsigbarheten i lovanvendelsen og skal bidra til å redusere antall avtaler som "unødvendig" meldes til Kommisjonen/ESA.

Den opprinnelige kunngjøringen av 1986 ble endret i 1997. I den sammenheng ble omsetning som kriterium fjernet og samlede markedsandel på det relevante markedet ble dermed gjort avgjørende for hvorvidt en avtale eller et samarbeid normalt kan sies å være av "mindre betydning". Det ble innført konkrete markedandelsbegresninger. Videre ble det innført bl.a. særregler for nettverk av eksklusive innkjøpsavtaler. Særlig alvorlige konkurransebegresninger ble erklært å falle utenfor begrepet "mindre betydning" selv ved lave markedsandeler.

Kommisjonen ønsker å endre kunngjøringen igjen. Formålet er nå å tilpasse erklæringen til gjeldende regelverk tilknyttet de nye og endrede gruppefritak og regelverket vedrørende såkalte vertikale avtaler. Teksten skal bli klarere. Samtidig ønsker kommisjoner å øke terskelene for markedsandeler slik at flere avtaler omfattes av innholdet i kunngjøringen.

Merknader

Det er grunn til å tro at eventuelle endringer i bagatellkunngjøringen fra Kommisjonen vil medføre tilsvarende endringer i kunngjøringen fra ESA. Dermed vil kunngjøringen gjøres gjeldende for Norge.

Status

Kommisjonen vedtok i mai et utkast til ny bagatellkunngjøring. Forslaget har vært på høring og er til behandling i Kommisjonen. Det tas sikte på vedtak i Kommisjonen innen utgangen av dette året.