Vedlegg XVII Opphavsrett

KOM(97)0 691/KOM(99) 0309 Endret forslag av 25. juni 1999 til europaparlaments- og rådsdirektiv om rettslig beskyttelse av bruksmønster

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å harmonisere medlemsstatenes lovgivning om rettslig beskyttelse av bruksmønstre. Bruksmønsterbeskyttelse kan oppnås for oppfinnelser av nye produkter og fremgangsmåter som er industrielt anvendbare og skiller seg vesentlig fra kjent teknikk ("oppfinnelseshøyde"). Unntakene fra beskyttelse er i det vesentlige de samme som for patentloven (offentlig orden, sedelighet, oppdagelser mv.), men i tillegg er alt biologisk materiale samt kjemiske og farmasøytiske produkter og fremgangsmåter unntatt. Vilkåret om at bruksmønsteret skal skille seg vesentlig fra kjent teknikk skal praktiseres mindre strengt enn innenfor patentretten. Vilkåret kan anses oppfylt dersom bruksmønsteret innebærer en fordel for brukeren av for eksempel praktisk eller industriell art, om ikke fordelen er helt innlysende for en ekspert på området. Dersom søkeren har fått både bruksmønster- og patentbeskyttelse, skal man ikke kunne påberope bruksmønsterregistreringen. Etter forslaget kan man få bruksmønsterbeskyttelse i inntil ti år.

Merknader

I EU-landene finnes en rekke forskjellige former for bruksmønsterbeskyttelse. I Tyskland er bruksmønster anvendt i bredt omfang og antall inngitte søknader er årlig i overkant av 10 000. I England, Luxembourg og Sverige finnes ikke tilsvarende beskyttelse. EFTA-/EØS-landene har heller ikke slik beskyttelse.

Vilkårene for å oppnå vern for et bruksmønster varierer i stor grad mellom de 12 EU-landene som har denne beskyttelsesformen. Det anses derfor ønskelig ut fra hensynet til et godt fungerende indre marked å innføre bruksmønster i alle medlemslandene basert på de samme grunnprinsippene. Særlig i forhold til små og mellomstore bedrifter oppleves bruksmønster som et godt alternativ til patentbeskyttelse for deres frembringelser. Saksbehandlingen holdes på et minimum, og kostnadene i forbindelse med innlevering og opprettholdelse av rettighetene forutsettes å være betydelig lavere enn for patent.

EFTA-/EØS-landene overleverte et felles posisjonspapir til EFTA-sekretariatet vedrørende det forrige direktivforslaget KOM(97)691. Island og Norge mente i den forbindelse blant annet at det ville være ønskelig å ha en innsigelsesordning, på samme måte som ved varemerke-, mønster- og patentbeskyttelse. Europaparlamentet fremmet også et slikt forslag. Dette er ikke fulgt opp i det nye forslaget, da man ikke har til formål å harmonisere medlemslandenes prosedyreregler i bruksmønsterdirektivet. Dette betyr at Norge står fritt, hvis vi finner det ønskelig med en innsigelsesordning på området.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet.

KOM(99) 0310/KOM(00) 0660 Endret forslag av 20. oktober 2000 om rådsforordning vedrørende fellesskapsmønster

Sammendrag av innholdet

Forordningen vil innebære at det etableres et eget system for rettslig beskyttelse av mønstre, dvs. designbeskyttelse av produkters form eller utseende. Systemet er i forslaget bygget opp på samme måte som det felles systemet for registrering av varemerker, jf. forordning (EØF) nr. 40/94 av 20. desember 1993 om fellesskapsvaremerker.. Forordningen introduserer et EF-mønster som gis under ett for hele EU-området etter søknad til et fellesskapsorgan (Harmoniseringskontoret for det indre marked), og som har samme gyldighet i alle medlemsstatene.

Merknader

I 1993 la Kommisjonen frem et forslag til forordning om EF-mønstre og et forslag til direktiv om rettslig beskyttelse av mønstre. I 1995 ble det besluttet at arbeidet med forordningen skulle utsettes inntil direktivet var vedtatt. Direktiv 98/71/EF om rettslig beskyttelse av mønstre er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 21/2000 av 25. februar 2000).

Kommisjonen la 21. juni 1999 frem et nytt forslag til forordning, KOM(99) 310. På bakgrunn av kommentarer fra bl.a. Europaparlamentet la Kommisjonen frem nok et revidert utkast 20. oktober 2000, KOM(00) 660.

De materielle vilkårene for å få mønsterbeskyttelse etter utkastet til forordning er de samme som etter direktivet om rettslig beskyttelse av mønstre.

For Norge kan deltakelse i systemet for EF-mønstre være problematisk av konstitusjonelle grunner, bl.a. fordi klager på Harmoniseringskontorets vedtak etter forordningen skal avgjøres med bindende virkning av EU-institusjoner.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 0412 Forslag av 5. juli 2000 til rådsforordning om fellesskapspatenter

Sammendrag av innholdet

Forordningen vil innebære at det etableres et eget system for rettslig beskyttelse av patenter. Systemet er i forslaget bygget opp på samme måte som det felles systemet for registrering av varemerker, jf. forordning (EØF) nr. 40/94 av 20. desember 1993 om fellesskapsvaremerker. Forordningen introduserer et EF-patent som gis under ett for hele EU-området etter søknad til Det europeiske patentverket, og som har samme gyldighet i alle medlemsland.

Merknader

Det europeiske samarbeidet for å effektivisere det administrative og rettslige arbeidet med patenter og patentsøknader har sine røtter tilbake til slutten av 1940-årene. I 1947 ble Det internasjonale patentinstituttet (IIB) opprettet i Haag for å utføre nyhetsgransking av nasjonale patentsøknader inngitt i medlemsstatene. IIB er i dag en integrert del av Det europeiske patentverket (EPO), som forvalter Den europeiske patentkonvensjonen av 1973 (EPC). Formålet med EPC er å styrke samarbeidet mellom landene i Europa om vern av oppfinnelser. Konvensjonen harmoniserer medlemslandenes patentrett og gir mulighet til å få patent i flere av eller alle medlemsstatene gjennom én søknad til EPO, som behandler og avgjør søknaden på grunnlag av konvensjonens regler. Patentering blir dermed enklere og billigere enn om man skulle søkt om patent i de enkelte landene hver for seg. Norge har ikke sluttet seg til konvensjonen.

Et europeisk patent gjelder ikke automatisk for hele EPC-området. Søkeren kan i patentsøknaden utpeke de av medlemslandene patentet skal gjelde for. I 1997 la Kommisjonen frem en grønnbok om et EF-patent og om den videre utviklingen av patentsystemet i Europa. Her ble det foreslått at det i tillegg til de nasjonale patentsystemene og EPC, skulle etableres et system der patentet ble gitt for EU-området under ett, og der både patentsøknaden og tvister omkring EF-patenter ble behandlet av sentraliserte institusjoner.

Utkastet til forordning om fellesskapspatenter bygger på disse prinsippene.

For Norge kan deltakelse i systemet for EF-patenter være problematisk av konstitusjonelle grunner, bl.a. fordi klager på Det europeiske patentverkets vedtak skal avgjøres med bindende virkning av EU-institusjoner.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.