Vedlegg XXII Selskapsrett

KOM(01) 0080 Forslag til forordning om gjennomføring av internasjonale regnskapsstandarder

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer at børsnoterte foretak innen EØS skal avgi sine regnskaper i henhold til internasjonale regnskapsstandarder ("International Accounting Standards"). Forslaget vil innebære at nasjonale regnskapsregler vil måtte tilpasses internasjonale standarder. Nye IAS-standarder som vedtas blir gjort til en del av EU-retten ved vedtak i en egen regnskapskomité.

Merknader

Dersom forslaget vedtas, vil det måtte vurderes om det er behov for endringer i regnskapsloven.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet

Protokoll 31 Om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

KOM(00) 0368 Forslag til rådsbeslutning om etablering av et handlingsprogram til bekjempelse av sosial utstøtning 2001-2005

Sammendrag av innholdet

Programforslaget omfatter tiltak mot sosial utstøtning, hovedsakelig til integrasjon av økonomisk og sosialt underpriviligerte grupper i samfunnet. Programmets midler skal benyttes til å øke forståelsen og kunnskapen om sosial utstøting ved å utvikle indikatorer og relevant statistikk, bidra til utveksling av informasjon om ’god praksis’ og støtte frivillige organisasjoners arbeid. Konkret vil programmets midler bl. a. bli benyttet til å støtte forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner, og tiltak med sikte på utveksling av gode modeller mellom europeiske land. EUs søkerland og EFTA/EØS-landene inviteres til å delta i programmet.

Merknader

Feltet er i Norge regulert av Lov om sosial tjenester m.v. av 13. desember 1991 nr. 81. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Hovedverdien av norsk programdeltakelse vil ligge i informasjonsutveksling, norsk deltakelse i europeiske prosjekter og finansiering av norske prosjekter for å motvirke sosial utstøtning. Norge vil gjennom programmet få del i statistikk og informasjon. Norsk programdeltakelse vil virke stimulerende for en rekke norske frivillige organisasjoner. Norges kontingent vil i programperioden variere mellom 1.75 og 2.5 mill kr. pr. år.

Status

Europaparlamentet (EP) avga uttalelse 16. november 2000. Programforslaget ble 18.09.01 behandlet i samrådsmøte mellom rådet og parlamentet. Programmets totalbudsjett ble fastsatt til 75 mill. Euro over 5 år (2002-2006). Kommisjonen skal, i særlige tilfeller, kunne gi støtte med opptil 90% av prosjekters totalkostnad. Den endelige behandling av programforslaget i EP og Rådet ventes gjennomført i løpet av høsten, og det antas dermed at programmet kan

være operativt i EU f.o.m. 1.1.2002.

KOM(00) 0459 Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om etablering av tiltak på fellesskapsplan innenfor sysselsettingspolitikken 2001-2005

Sammendrag av innholdet

Forslaget til europaparlaments- og rådsbeslutning om etablering av tiltak på fellesskapsplan innenfor sysselsettingspolitikken 2001-2005 har sin legale basis i Amsterdamtraktatens artikkel 129 om sysselsettingspolitikk.

Aktivitetene under programmet skal bidra til gjennomføringen av den europeiske sysselsettingsstrategien. Det vil bli lagt opp til samarbeid og medvirkning av lokale og regionale myndigheter og arbeidslivets parter. Aktivitetene som skal støttes gjennom programmet omfatter blant annet analyse av trender i arbeidsmarkedet, evaluering av medlemslandenes nasjonale handlingsplaner for sysselsetting, identifisering og overføring av god praksis, utvikling av sammenlignbar statistikk og indikatorer, arrangering av seminarer, samt publisering og distribusjon av resultater. Programmet vil også finansiere driften av European Employment Observatory (EEO) der Norge har deltatt i deler av aktivitetene.

Merknader

Programmet er en oppfølger til EUs program som omhandler forskning, analyse og samarbeid innen feltene sysselsetting og arbeidsmarkedspolitikk (1998-2000) som EFTA/EØS-landene har deltatt i, jfr. Stortingets samtykke til St. prp. nr. 95 (1998-1999) jfr. EØS-avtalens protokoll 31, art. 15.

Den økonomiske rammen for programmet er etter Rådets felles posisjon satt til 50 millioner EURO (ca. 400 mill kr.) inklusive administrative kostnader. Antatt kostnad for Norge vil være i gjennomsnitt ca. 1,6 mill NOK pr. år i programperioden. Kostnadene ved deltakelse vil bli dekket over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett kap 1591 post 21. Programmet kan åpne for innplassering av nasjonal ekspert i Kommisjonen. Kostnader ved dette kan komme i tillegg.

Norsk deltakelse vil medføre at vi for perioden 2001-2005 vil få mulighet for deltakelse på enkelte aktiviteter innenfor EUs sysselsettingsstrategi. Programmet vil åpne for deltakelse i ulike aktiviteter fra norske myndigheter, forskningsmiljøer og partene i arbeidslivet. Hovedverdien av norsk programdeltakelse vil ligge i tilgang til data, inkludering i sammenlignbar statistikk og analyser, norsk deltakelse i europeiske prosjekter og seminarer, og deltakelse i utveksling av informasjon og god praksis. Programdeltakelsen vil også sikre oss videre deltakelse i aktivitetene under European Employment Observatory.

Aetat Arbeidsdirektoratet slutter seg til de vurderinger som er gjort i saken og støtter deltakelse i programmet, blant annet fordi dette kan åpne kanaler for tilgang til viktig informasjon. SSB støtter også norsk deltakelse i programmet.

Arbeidslivets parter har ved flere anledninger uttrykt ønske om aktiv oppfølging fra norske myndigheter til EUs sysselsettingsstrategi. De av arbeidslivets parter som deltar i EFTAs konsultative komité er blitt forespurt om de ønsker å bli hørt om saken, men har meldt tilbake at de ikke anser det nødvendig.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet.

KOM(01) 0031 Forslag om EUs 6. miljøhandlingsprogram

Sammendrag av innholdet

Det 6. miljøhandlingsprogrammet er utformet med utgangspunkt i en evaluering av det 5. miljøhandlingsprogrammet og Miljøbyråets (EEA) rapport om Miljøtilstanden i EU. Programmet inneholder 4 hovedsatsingsområder og 5 prioriterte strategier for å oppnå resultater på disse områdene.

De fire satsingsområdene er som følger:

1. Klima. Målsettingen er 8 % reduksjon fra 2008-2012 i samsvar med Keyoto protokollen. Man sikter også lenger med målsetting om 20-40 % kutt innen 2020. Programmet understreker behovet for strukturelle endringer innen transport og energisektoren.

2. Helse og miljø. Tanken er at man trenger en mer helhetlig strategi for å gjøre noe med miljørelaterte helseproblemer og helseskader fra kjemikalier og pestesider er hovedsatsingsområder. Implementering av vann og støydirektivet er også viktig.

3. Naturen og Biodiversitet. Her er målsettingen å etablere Natura 2000 nettverket og sektorspesifikke handlingsplaner for biodiversitet. Beskyttelse av jordsmonnet annonseres som et nytt satsingsområde for EUs miljøpolitikk.

4. Bærekraftig ressursforvaltning og avfallsproblematikk. Hovedtanken er å få til en dekobling av forholdet mellom økonomisk vekst og avfallsproduksjon og her varsler Kommisjonen nye virkemidler.

De 5 prioriterte strategier for å oppnå resultater på disse områdene er:

- Videre satsing på implementering og ikke minst synliggjøre manglende implementering. Her har kommisjonen introdusert en nytt konsept: ’name –shame-blame’.

- Integrering av miljøpolitikk i andre poilitikkområder skal videreføres og intensiveres.

- Få markedet til å jobbe for miljøet ved å fokusere mer på miljøvennlig produksjon og forbruk. Her vil Kommisjonen bruke virkemidler som integrert produkt politikk, miljøskatter og bedre informasjon til befolkningen.

- Styrke forbrukernes makt gjennom å endre deres adferd.

- Fremme bedre arealplanlegging.

Merknader

Programmet er bredt og i liten grad konkretisert med hensyn til målsettinger og virkemidler. Det er derfor ikke grunnlag for en beskrivelse av relevant norsk regelverk på de områder som programmet dekker.

EUs strategier og prioriteringer på miljøområdet er imildlertid viktig også for Norge, ikke minst fordi disse vil utgjøre rammen for å foreslå EØS-relevant regelverk. Det 6. miljøhandlingsprogrammet tar mål av seg til å gi generelle politiske retningslinjer for utvikling av EUs miljøpolitikk i årene 2001-2010. I hvor stor grad man i EU vil lykkes med å følge opp programmets intensjoner vil avgjøre dets innvirkning på norsk miljøpolitikk.

Implementering av allerede vedtatte miljøregler er, som allerede nevnt, utpekt i det 6. miljøhandlingsprogrammet som et sentralt virkemiddel for å bedre miljøtilstanden. Man ønsker å øke synligheten både av de om er flinke og de som ligger etter i implementeringen. Økt implementering vil bidra til bedret miljøtilstand i Europa. Dette er også en utfordring for Norge. En effektiv implementering av EØS-regelverket i Norge vil også få positive miljøkonsekvenser for Norge. Et annet virkemiddel som trekkes frem er ytterligere styrking av sektorintegrasjon. Denne satsingen vil kunne gi et verdifullt bidrag til det pågående arbeidet med sektorintegrasjon i Norge.

Utvidelsen av EU, og i den forbindelse krav til at søkerlandene implementerer EUs miljøpolitikk, er positivt for Norge. Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er imidlertid i hvor stor grad og hvor raskt landene vil lykkes i å overta EUs miljølovgivning. Et annet usikkerhetsmoment er i hvor stor grad EU vil kunne videreutvikle miljøpolitikken, i tråd med handlingsprogrammets ambisjoner, parallelt med utvidelsesprosessen. Dette spørsmålet er lite behandlet i programmet.

Eventuelle administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser vil være avhengig av om det utarbeides konkrete målsettinger og evt. nye rettsakter i tilknytning til miljøhandlingsprogrammet. Slik programmet er utformet i dag, vil det ikke være mulig å vurdere slike konsekvenser.

Kommisjonen har invitert medlemsstater og interesseorganisasjoner om å komme med kommentarer og Norge har i en tidlig fase gitt innspill til Kommisjonen.

Programmet ble sendt på bred høring (inkl. fylker, kommuner, NGOer, industri, arbeidslivets parter etc.) med høringsfrist 15. mai 2001. Høringsuttalelsene viste at det er bred støtte for programmets valg av overordnede strategier som viser at man ser helheten i miljøutfordringene. Det ses som spesielt positivt at man søker å dreie produksjons- og forbruksmønsteret i en mer bærekraftig utvikling, og satser på økt kunnskap i befolkningen om miljøproblemene for dermed å skape mer miljøbevisste forbrukere. Satsing på helse og miljø blir også sett på som svært positivt.

Manglende fokus på lokal innsats på klimaområdet og lite oppmerksomhet på forebyggenede tiltak på området natur og biodiversitet blir påpekt som en svakhet. Et problem som påpekes er mangelen på kunnskap om farlige stoffer, og at målene i programmet er så upresise at de vil ha liten effekt på den videre satsingen på området. I høringsuttalelsene blir det videre påpekt viktigheten av integrering av miljøpolitikk i andre sektorer, og man savner fokus på behovet for å integrere andre politikkområder i miljøpolitikken. Man savner også evaluering av virkemidler for å finne ut hvilke som virker best, og er skeptisk til ensidig fokus på avgifter som miljøpolitisk virkemiddel for å ta markedet i bruk. Det foreslås i denne forbindelse økonomiske konsekvensutredninger og kritisk kost/nytte analyser som grunnlag for valg av virkemidler i miljøpolitikken. Videre etterlyses det en forbindelse mellom avfalls- energi- og klimapolitikk, og det pekes på at avfall ikke bare er et problem, men også en ressurs, og at det bør sees i sammenheng med råvareforsyning og energipolitikken. Det gis uttrykk for ønske om en integrert ressurs- og gjenvinningspolitikk.

Status

Programmet ble offentliggjort av Kommisjonen 24. januar 2001. Rådet vedtok felles holdning 7.-8.juni 2001 og gav en kraftfull "miljø-input" til toppmøtet i Gøteborg, uken etter Rådsmøtet, hvor man diskuterte EUs strategi for bærekraftig utvikling. Rådet bad Kommisjonen om å følge opp programmet med konkrete forslag til tiltak på områdene luftkvalitet, pestecidier, arealutnyttelse, ressursforvaltning, bymiljø, marimt miljø og avfallshåndtering. Forslaget er nå til 2. gangsbehandling i Europaparlamentet. Programmet vil bli vedtatt etter medbestemmelsesprosedyren mellom Europaparlamentet og Rådet og vil få juridisk status som en beslutning.

2000/0248 (CNS) Forslag om å etablere en felles mekanisme for tilrettelegging av styrket samarbeid i assisterende intervensjoner innen sivil beskyttelse

Sammendrag av innholdet

Som følge av en rekke naturlige, teknologisk og miljømessige katastrofer den siste tiden har Kommisjonen sett behovet for en snarlig styrking av sivile beredskapstiltak på EU-nivå. På bakgrunn av dette har Kommisjonen fremmet et forslag til Rådet om å vedta en felles mekanisme for tilrettelegging av styrket samarbeid i assisterende intervensjoner innen sivil beskyttelse. Europaparlamentet har også vedtatt en rekke resolusjoner som inviterer Kommisjonen til å ta slike initiativ. Hensikten med mekanismen er å koordinere mer effektivt nasjonale intervensjonsteam for sivil beskyttelse dersom en krise oppstår innenfor eller utenfor Unionen. Koordineringen gjelder kriser av naturlig, teknologisk eller miljømessig karakter, samt forurensingsulykker til havs. Det er utarbeidet forslag til fordeling av ansvar og oppgaver mellom Kommisjonen og medlemslandene i forbindelse med iverksettelsen og den videre drift av mekanismen.

Det er meningen at mekanismen skal supplere det allerede vedtatte handlingsprogrammet for sivilt beredskap, som gjelder i perioden 2000-2004. Norge har deltatt i dette programmet fra 1998 og vedtok i fjor videre deltakelse for den neste programperioden. Handlingsprogrammet og mekanismen skal samordnes og utfylle hverandre blant annet gjennom å være ledet av den samme styringskomiteen. Mekanismen innebærer likevel en del operative tiltak som det ikke har vært rom for i handlingsprogrammet. Blant annet vil medlemslandenes intervensjonsressurser være identifisert på forhånd, slik at de kan mobiliseres på kort varsel. Det vil også være felles treningsprogrammer for å bedre responsevnen, slik at intervensjonsteamene kan samarbeide og utfylle hverandre. Treningsopplegget inkluderer også felles øvelser. I tillegg vil det bli satt opp evaluerings- og koordineringsteam, som umiddelbart skal bli sendt til kriseområdet for å bidra til å koordinere arbeidet, samt vurdere hvilke ressurser som er best egnet. For å ha et felles operativt system mellom medlemslandene og Kommisjonen vil det også etableres et eget krisekommunikasjons- og informasjonssystem. Hensikten er at man skal opprette et egnet nettverk som sikrer god informasjonsflyt mellom Kommisjonen og medlemslandene i en krisesituasjon.

Merknader

Det er ikke fattet endelig beslutning i EU hvorvidt EFTA-landene skal inviteres til å delta i mekanismen, men EFTA-landene er så langt trukket inn i planleggingsprosessen. Eventuell deltakelse må i tilfelle behandles nasjonalt og som EØS-komitébeslutning. Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er orientert via Direktoratet for sivilt beredskap om planene for mekanismen underveis. Det ser foreløpig ikke ut til at dette forslaget vil kreve endringer i norske lover eller forskrifter. Økonomiske beregninger viser at en eventuell norsk deltakelse vil innebære nasjonale kostnader på ca. 400 000 NOK årlig (ca. 250 000 for deltakelse i form av opplæringsprogram, øvelser, reiser og lignende og ca. 150 000 til driften av et nytt kommunikasjonssystem). I tillegg vil utgiftene ved en mulig utsendelse av norske ressurser/intervensjonsteam også måtte dekkes nasjonalt.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet. Etter planen skal mekanismen implementeres 1. januar 2002.

Protokoll 47 Om tekniske hindringer for handel med vin

agri/8610/2000 Forslag til kommisjonsforordning om fastsettelse av regler for betegnelse på, presentasjon av og beskyttelse av visse produkter i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Forslaget inneholder merkingsbestemmelser og omfatter felles regler for alle produkter, merking av druemost, druemost i gjæring, konsentrert druemost, ung ikke ferdiggjæret vin og vin fra overmodne druer, produsert i Fellesskapet, regler for sterkvin, perlende vin og kullsyreimpregnert perlende vin og regler for musserende vin.

Merknader

I forslaget vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale i heftet Antatt EØS-relevante vedtatte rettsakter).

Forslaget innebærer at følgende forordninger oppheves; 3201/90, 3901/91, 554/95 og 881/98. Disse forordningene er del av EØS-avtalens protokoll 47. Enkelte bestemmelser i forslaget er mer detaljerte (f.eks art.21) enn tilsvarende bestemmelser i gjeldende forordninger. Det må vurderes hvorvidt disse bestemmelsene faller innenfor rammene av protokoll 47, eller om det er behov for tilpasninger til disse delene av forordningen. Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

agri/8614/ 2000 Forslag til kommisjonsforordning om tredjeland

Sammendrag av innholdet

Forslaget til forordning inneholder bestemmelser relatert til tredjeland. De forordningene som oppheves med denne forordningen inngår ikke i Protokoll 47 i EØS-avtalen.

Merknader

I forslaget vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale i heftet Antatt EØS-relevante vedtatte rettsakter).

Avsnitt VI som omhandler sertifisering av vin, drue juice og most til import, har bestemmelser som er relevante for videreeksport av tredjelandsvin som er tappet/sendt via Norge til et EU land.
Norge, med myndigheter og laboratorier, må stå oppført på listen over tredjeland, jfr. art. 29 i forslaget.

Det er undervurdering om forslaget er EØS-relevant. SNT har foreløpig vurdert rettsakten som ikke relevant for Norge.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

agri/8523/ 2001 Forslag til kommisjonsforordning om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2870/2000 av 19. desember 2000 om fastsettelse av felles analysemetoder for alkoholsterke drikker

Sammendrag av innholdet

Forslaget er en endringsforordning av Kommisjonsforordning 2870/2000, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 92/2001 av 13. juli 2001), vedrørende felles referanseanalysemetoder for alkoholsterke drikker.
Det er angitt fire analysemetoder i vedlegget. Tre av metodene omfatter alkoholsterk drikk med anissmak (trans-anetol, glycyrrizinsyre og "chalcones"). En metode omfatter eggelikør og likør med egg (innholdet av eggeplomme).

Merknader

Gjennomføring av forslaget vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.