Vedlegg IX Finansielle tjenester

KOM(99) 0385 Forslag til direktiv om fjernsalg av finansielle tjenester

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget gjelder avtaler om finansielle tjenester inngått uten at avtalepartene fysisk møtes, f.eks. ved avtaleinngåelse pr. internett, telefon, brev, telefaks etc. Det vil utfylle det generelle fjernsalgsdirektivet 97/7/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 15/98 av 6. mars 1998).

Direktivforslagets hovedbestemmelser gjelder informasjon som skal gis forbruker før avtalen inngås, innføring av en angrerett av varierende lengde for ulike tjenester (med visse unntak), og forpliktelse for forbrukeren til å yte delbetaling for mottatte ytelser når angreretten brukes. Det har videre bestemmelser om misbruk av betalingskort mv., om forbud mot levering av tjenester som ikke er bestilt, om reservasjonsrett mot uønskede salgshenvendelser, og om landenes forpliktelser til å sørge for at direktivets regler overholdes.

Merknader

Det generelle fjernsalgsdirektivet (97/7) fra 1997 har unntak for finansielle tjenester. Fra norsk side er det på den bakgrunn tilfredshet med det pågående direktivarbeidet og i store trekk med utformingen, men uttrykt ønske om stor grad av harmonisering på minimumsnivå.

Lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven), som gjennomfører det generelle fjernsalgsdirektivet, trådte i kraft 1. mai i år. Loven omfatter i utgangspunktet omsetning av finansielle tjenester ved salg utenfor fast utsalgssted og ved telefonsalg, men ikke ved andre fjernsalgsformer. Departementet skal imidlertid etter forslaget kunne fastsette særlige regler om, og også unntak fra, angreretten. Det er et unntak for investeringstjenester, mens det tidligere unntaket for forsikringstjenester ikke er videreført i den nye loven.

Status

Kommisjonens opprinnelige forslag ble avgitt 19. november 1998. Parlamentet avga uttalelse med et betydelig antall forslag til endringer 5. mai 1999. På bakgrunn av dette la Kommisjonen fram et nytt forslag 23. juli 1999.

Det ble oppnådd en felles holdning på rådsmøtet 27. september 2001.

Kapittel I Forsikring

KOM(00) 0398 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om livsforsikring

Sammendrag

Hensikten med direktivforslaget er å kodifisere/samle de ulike livsforsikringsdirektivene i ett direktiv. Det legges opp til å utarbeide et nytt direktiv som skal dekke de i dag gjeldende direktiver på området, i motsetning til fremgangsmåten som ble valgt ved kodifisering av bankdirektivene i direktiv 2000/12/EF, som kun besto av en formell kodifisering.

Merknader

Det legges til grunn at direktivforslaget ikke innebærer materielle endringer i forhold til de direktivene som skal erstattes, og som Norge allerede har gjennomført.

Status

Direktivforslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 0511 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om forsikringsmegling

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivforslaget er å erstatte rådsdirektiv 77/92/EØF og kommisjonsrekommandasjon 92/48 om forsikringsmeglere, som begge er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 104 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s.128). Etter forslaget vil alle forsikringsmeglere kunne drive grensekryssende virksomhet eller etablere filial innen EU-området, på grunnlag av prinsippet om gjensidig anerkjennelse av hjemlandstilsyn ("European Passport"). Direktivforslaget stiller krav til registrering og skjerper kravene til forsikringsmeglere. Direktivforslaget fastsetter også minimumskrav med hensyn til informasjons- og garantisystemer.

Merknader

Forsikringsmeglere er i norsk rett regulert av forskrift 24. november 1995 nr. 923 om forsikringsmegling, gitt med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven § 2-4. Forskriften gjennomfører direktiv 77/92/EØF og kommisjonsrekomandasjon 92/48/EØF om forsikringsmeglere.

Forsikringsvirksomhetsloven § 2-4 har ikke et så vidt anvendelsesområde som det foreslåtte direktivet. Forsikringsvirksomhetsloven gir hjemmel til å regulere forsikringsmeglere, men ikke til å regulere eksempelvis selvstendige rådgivere og agenter, slik som direktivforslaget legger opp til. Det legges derfor til grunn at en innlemmelse i EØS-avtalen av et direktiv som det foreslåtte vil kreve lovendring. Det vil også være påkrevet med endringer i forskrift om forsikringsmegling.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 0507 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om virksomheten til institusjoner for yrkesbaserte pensjoner

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivet er å skape et rammeregelverk for å sikre en høy grad av beskyttelse for rettighetene til fremtidens pensjonister og for å gi like konkurranseforhold til alle tilbydere av yrkesbaserte pensjonstjenster. Forslaget søker å sikre at institusjoner for yrkesbaserte pensjoner får tilstrekkelig frihet til å utvikle en effektiv investeringspolicy. Bl.a. tillate slike institusjoner å investere i tilstrekkelig grad i aksjer og til å nyte fordeler av det indre marked og euroen for å forbedre sine investeringsstrategier. Direktivforslaget søker å gjøre det mulig for en institusjon i en medlemsstat å forvalte pensjonsordninger for foretak i andre medlemsstater.

Merknader

Den viktigste barriere mot adgangen til å tilby yrkesrelaterte pensjonstjenester over landegrensene beror på skattemessige forhold. Direktivforslaget har ikke bestemmelser om skattekoordinering; slike bestemmelser planlegges gitt i egen rettsakt. På bakgrunn av at en gjennomføring av direktivets formål om å lette adgangen til å yte tjenester over landegrensene forutsetter koordinering av skatteregler på området, er det vanskelig å si noe om forholdet til de norske regler på området før et eventuelt forslag til regler om skattemessige forhold er lagt frem.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 0617 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om krav til solvensmargin for livsforsikringsforetak

Sammendrag av innholdet

Forslaget har som formål å styrke beskyttelsen av poliseholderen, og fastsetter at kravene til solvensmargin er minimumsstandarder, dvs. at medlemsstatene kan sette krav om høyere solvensmargin for foretak under sitt tilsyn. Det foreslås i tillegg strengere regler om krav til absolutt minstekapital i forsikringsforetak, angitt som en andel av den påkrevde solvensmargin, samt skjerping av krav til hvilke terskelverdier som skal legges til grunn for krav om høyere solvensmargin ut fra forholdet mellom premier og utestående krav. Direktivforslaget gir økt adgang til tidlig intervensjon for tilsynsmyndighetene. Direktivforslaget innebærer også en endring av vurderingsmetoden for fradrag i solvensmarginkravet på bakgrunn av gjenforsikring. Det foreslås også regler om beregning av solvensmargin der spesielle virksomhetens volatilitet tas med i vurderingen.

Merknader

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-3 femte ledd skal et forsikringsselskap til enhver tid ha en kapital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen for selskapets samlede virksomhet. Videre gir bestemmelsen hjemmel for Kongen til ved forskrift å fastsette regler om beregningsmåten for solvensmarginen, den kapital som kan dekke kravet og andre forhold vedrørende gjennomføringen av solvensmarginkravet. Slike regler er gitt i forskrift 19. mai 1995 nr. 481 om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske livsforsikringsselskaper. Det legges til grunn at nevnte hjemmelsbestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 7-3 femte ledd ikke trenger å endres som følge av innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Det antas at en innlemmelse av direktivet vil nødvendiggjøre endringer i nevnte forskrift om beregning av solvensmarginkapital mv.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 0634 Forslag til europaparlamentets- og rådsdirektiv om krav til solvensmargin for forsikringsselskaper andre enn livsforsikringsselskaper

Sammendrag av innholdet

Forslaget har som formål å styrke beskyttelsen av poliseholderen, og fastsetter at kravene til solvensmargin er minimumsstandarder, dvs. at medlemsstatene kan sette krav om høyere solvensmargin for foretak under sitt tilsyn. Det foreslås i tillegg strengere regler om krav til absolutt minstekapital i forsikringsforetak, angitt som en andel av den påkrevde solvensmargin, samt skjerping av krav til hvilke terskelverdier som skal legges til grunn for krav om høyere solvensmargin ut fra forholdet mellom premier og utestående krav. Direktivforslaget gir økt adgang til tidlig intervensjon for tilsynsmyndighetene. Direktivforslaget innebærer også en endring av vurderingsmetoden for fradrag i solvensmarginkravet på bakgrunn av gjenforsikring. Det foreslås også regler om beregning av solvensmargin der spesielle virksomhetens volatilitet tas med i vurderingen.

Merknader

Etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-3 femte ledd skal et forsikringsselskap til enhver tid ha en kapital som er tilstrekkelig til å dekke solvensmarginen for selskapets samlede virksomhet. Videre gir bestemmelsen hjemmel for Kongen til ved forskrift å fastsette regler om beregningsmåten for solvensmarginen, den kapital som kan dekke kravet og andre forhold vedrørende gjennomføringen av solvensmarginkravet. Slike regler er gitt i forskrift 19. mai 1995 nr. 482 om beregning av solvensmarginkrav og solvensmarginkapital for norske skadeforsikringsselskaper. Det legges til grunn at nevnte hjemmelsbestemmelse i forsikringsvirksomhetsloven § 7-3 femte ledd ikke trenger å endres som følge av innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. Det antas at en innlemmelse av direktivet vil nødvendiggjøre endringer i nevnte forskrift om beregning av solvensmarginkapital mv.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

Kapittel II Banker og andre kredittinstitusjoner

KOM(99) 0352 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 91/308/EØF om tiltak for å hindre at det finansielle system brukes til hvitvasking av penger

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 91/308/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 174). Forslaget vil forplikte medlemsstatene til å bekjempe hvitvasking av utbyttet fra all organisert kriminell virksomhet og bedrageri, korrupsjon eller annen kriminell aktivitet skadelig for EUs økonomiske interesser. Gjeldende direktiv retter seg kun mot utbytte fra narkotikakriminalitet. Direktivforslaget retter seg mot et bredere spekter av aktører enn det gjeldende direktivet, som kun retter seg mot den finansielle sektor. Etter forslaget vil en rekke ikke-finansielle aktiviteter og yrkesgrupper som er sårbare for å bli misbrukt til hvitvaskingsformål omfattes.

Personkretsen som omfattes av krav til klientidentifikasjon, oppbevaring av opplysninger og rapportering av mistenkelige transaksjoner vil etter forslaget utvides til å omfatte bl.a. eksterne regnskapsførere og revisorer, eiendomsmeglere, notarer og advokater som forestår finansielle transaksjoner, forhandlere av edelstener og -metaller og kasinoer.

Merknader

Rapporteringsplikt m.m. er i Norge knyttet til utbytte fra straffbare handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Det antas derfor at det ikke er behov for lovendring i Norge med hensyn til direktivforslagets utvidelse av type kriminalitet som omfattes. Når det gjelder forslagets utvidelse av hvilke aktører som etter direktivet vil ha rapporteringsplikt m.m., vil dette kreve lovendring i Norge.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM(01) 0213 Forslag til direktiv om tilsyn med finansielle konglomerater

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer harmoniserte minimumsstandarder for tilsynet med finanskonsern der både bank- og investeringstjenestevirksomhet og forsikringsvirksomhet utgjør en vesentlig del av virksomheten. Direktivforslaget inneholder minstekrav til regulering av kapitaldekning på konsolidert grunnlag, konserninterne transaksjoner og store engasjementer. Det foreslås videre prinsipper for samordning av tilsyn av finansielle konglomerater mellom ulike tilsynsmyndigheter i samme land og over landegrensene. Det foreslås særlige regler for konglomerater med morselskap utenfor EU/EØS. Det foreslås at det opprettes en egen komité som bl.a. skal kunne justere definisjoner og kapitaldekningskrav.

Merknader

I norsk rett er der gitt omfattende regler om finanskonsern i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a og tilhørende forskrifter. Generelt er de norske reglene strengere og mer presise enn det som følger av direktivforslaget. Det legges imidlertid til grunn at slike strengere regler vil kunne opprettholdes, siden det foreslås at direktivet skal være et minimumsdirektiv.

Det må vurderes nærmere om forslaget vil kreve endringer i norsk rett dersom det vedtas. Slike eventuelle endringer vil trolig være av mer teknisk art.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Kapittel III Børs og verdipapirer

KOM(00) 0329 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS)

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS -direktivet) er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 231). Gjeldende direktiv setter visse betingelser for markedsføring av verdipapirfond på grunnlag av EU-lisens.

Et tidligere forslag til direktiv på området, KOM(94) 329, er trukket av Kommisjonen og erstattes av dette forslaget.

Forslaget innebærer en utvidelse av hvilke instrumenter forvaltningsselskap for verdipapirfond kan investere i, til også å omfatte andeler i andre verdipapirfond, pengemarkedsinstrumenter, bankinnskudd og standardiserte derivatkontrakter. I dag omfattes i hovedsak kun investeringer i børsnoterte aksjer og obligasjoner. Det tas også sikte på å presisere visse uklarheter i gjeldende direktiv, og det foreslås å opprette en rådgivende komité for verdipapirfondsvirksomhet (UCITS Contact Committee). Forslaget må sees i sammenheng med forslaget i KOM(00) 331, som er omtalt nedenfor.

Merknader

EØS-reglene som svarer til det gjeldende UCITS-direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom lov om verdipapirfond av 12. juni 1981 nr. 52 med forskrifter. Vesentlige deler av direktivforslaget ble gjennomført i norsk rett ved endringer i verdipapirfondloven som trådte i kraft 1. juli 2001. Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det måtte vurderes om gjennomføring i Norge krever ytterligere endringer i verdipapirfondloven.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(00) 0331 Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS) med sikte på regulering av forvaltningsselskaper og forenklede prospekter

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS -direktivet) er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 231).

Et tidligere forslag til direktiv på området, KOM (94) 329, er trukket av Kommisjonen og erstattes av dette forslaget.

Forslaget vil supplere forslaget KOM(00) 329 (se omtale ovenfor). Det tas sikte på å etablere et prinsipp om gjensidig godkjennelse ("single passport") for forvaltningsselskaper for verdipapirfond, på lik linje med det som gjelder for andre tilbydere av finansielle tjenester (banker, forsikringsselskap og verdipapirforetak) innen EØS-området. Prinsippet innebærer at et forvaltningsselskap som er godkjent i en medlemsstat, vil kunne etablere seg ved filial og yte tjenester innen hele EØS-området. I gjeldende direktiv fra 1985 gis forvaltningsselskapene kun en rett til å markedsføre fondsandeler i andre medlemsstater.

Forvaltningsselskaper skal etter forslaget kunne tilby individuell forvaltning av midler overfor små og institusjonelle investorer (som f .eks. pensjonskasser). Det foreslås videre nye regler for hvilken informasjon som skal gis til investorer i verdipapirfond.

Merknader

EØS-reglene som svarer til det gjeldende UCITS-direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom lov om verdipapirfond av 12. juni 1981 nr. 52 med forskrifter. Vesentlige deler av direktivforslaget ble gjennomført i norsk rett ved endringer i verdipapirfondloven som trådte i kraft 1. juli 2001. Ved innlemmelse av direktivforslaget i EØS-avtalen vil det måtte vurderes om gjennomføring i Norge krever ytterligere endringer i verdipapirfondloven.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(01) 0168 Forslag til direktiv om finansiell sikkerhetsstillelse

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget innebærer harmoniserte regler for avtaler om sikkerhetsstillelse som benyttes i det finansielle markedet. Formålet med forslaget er å øke effektiviteten i det indre markedet for kjøp og salg av verdipapirer. I dag må aktører som ønsker å redusere sin kredittrisiko ved å kreve sikkerhetsstillelse forholde seg til ulike rettsvernsregler, usikkerhet om hvilket lands rett som gjelder og ulik insolvenslovgivning. Forslaget vil innebære harmoniserte regler innenfor disse rettsområdene. Generelt innebærer forslaget at enkelte aktører gis en sterkere stilling i tilfelle konkurs enn det som gjelder i dag.

Merknader

Direktivet vil berøre bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven, konkursloven, dekningsloven, verdipapirhandelloven, panteloven, verdipapirsentralloven og betalingssystemloven. Behovet for eventuelle regelverksendringer vil måtte vurderes nærmere.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 0280 Forslag til direktiv om prospekter ved offentlige tilbud om kjøp av finansielle instrumenter og opptak til notering

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget tar sikte på å erstatte to gjeldende direktiver om prospektkrav ved henholdsvis børsnotering og offentlige tilbud. Direktivforslaget tar bl.a. sikte på å innføre forbedrede krav til opplysninger i prospekt i tråd med internasjonale standarder, innføre et dokumentregistersystem for utstedere for å sikre en årlig oppdatering av nøkkelopplysninger om utstederen og innføre mulighet til å tilby eller oppta til notering på grunnlag av notifisering av prospekt til hjemlandsmyndigheten.

Formålet med direktivet er å gjøre det enklere og billigere for bedrifter å hente inn kapital i det europeiske verdipapirmarkedet.

Merknader

Gjeldende norske prospektkrav ved offentlige tilbud følger av verdipapirhandelloven kapittel 5. Regler om krav til prospekt ved børsnotering følger av børsloven og børsforskriften. Behovet for endringer i disse reglene må vurderes nærmere dersom direktivet vedtas.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 0281 Forslag til direktiv om innsidehandel og markedsmisbruk

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget vil for det første erstatte det gjeldende direktivet om innsidehandel. For det andre foreslås det harmoniserte regler om markedsmisbruk.

I tillegg til å innføre felles definisjoner av innsidehandel og markedsmisbruk, foreslås bl.a. at medlemslandene skal måtte innføre administrative sanksjoner for å sikre effektiv håndhevelse av regelverket.

Merknader

Direktivforslaget er i all hovedsak allerede gjennomført i norsk rett. Behovet for regelverksendringer vil imidlertid måtte vurderes nærmere dersom direktivet vedtas.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Europaparlamentet og Rådet.