Vedlegg XXII Selskapsrett

301 L 0065 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF om endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer tre regnskapsdirektiver, 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF, som alle er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 12 s. 799, s. 832 og bind 11 s. 443). Formålet er at en på dette punktet oppnår samsvar mellom EU-regler og internasjonale standarder ("International Accounting Sytandards") mht regnskapsføring av enkelte finansielle instrumenter (derivater).

Merknader

Det vil måtte vurderes nærmere om direktivet eventuelt vil kreve regelverksendringer i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 X 0256 Kommisjonsrekommandasjon 2001/256/EF av 15. november 2000 om retningslinjer for kvalitetssikring av revisorer

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en rekommandasjon, og er derfor ikke rettslig bindende.

Rekommandasjonen fastsetter retningslinjer for kvalitetssikring av revisorer innen EØS. Formålet er å sikre at revisorer er underlagt felles kvalitetsnormer, slik at man i større grad kan sammenligne reviderte regnskaper fra ulike land innen EØS. Det fastsettes bl.a. felles revisjonsstandarder og etiske retningslinjer for revisorer.

Merknader

Norsk lovgivning (revisorloven og tilhørende forskrifter) oppfyller i all hovedsak de retningslinjer det gis uttrykk for i rekommandasjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 X 0453 Kommisjonsrekommandasjon 2001/453/EF av 30. mai 2001 om retningslinjer for miljøinformasjon i årsregnskaper

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en rekommandasjon, og er derfor ikke rettslig bindende.

Rekommandasjonen gir retningslinjer som tar sikte på å øke sammenlignbarheten og kvaliteten av miljøinformasjon som skal gis i årsregnskaper innen EØS. Videre klargjøres eksisterende direktivforpliktelser om miljøinformasjon i årsregnskaper.

Merknader

Norsk lovgivning (regnskapsloven) om miljøinformasjon i årsregnskapet oppfyller i all hovedsak de retningslinjer det gis uttrykk for i rekommandasjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Protokoll 26 om myndighet og oppgaver for EFTAs overvåkningsorgan i forbindelse med statsstøtte

399 R 0659 Rådsforordning (EF) nr. 659/1999 av 22. mars 1999 om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av EF-traktatens artikkel 93

Sammendrag av innholdet

Forordningen gjelder Kommisjonens rett og plikt med hjemmel i traktatens art. 93, til kontinuerlig å granske medlemsstatenes støtteordninger. Reglene presiserer Kommisjonens kompetanse og inneholder detaljerte prosedyreregler. De er i stor grad identiske med de etablerte retningslinjene vedtatt av Kommisjonen. Disse gjøres bindende for å oppnå klarhet og oversikt. Kommisjonens (og evt. EFTAs overvåkningsorgans) kompetanse utvides gjennom bestemmelsene om overvåkning og kontroll på stedet.

Det åpnes for stedlig kontrollbesøk samt rapportering fra det enkelte lands revisjonsorgan direkte til Kommisjonen. I tillegg er kravet om tilbakebetaling av ulovlig støtte gjort til en regel dersom Kommisjonen har funnet statsstøtten rettsstridig.

Formålet er å kodifisere, synliggjøre og effektivisere reglene, og derved øke åpenheten på statsstøtteområdet. Videre er det et ønske at partenes rettssikkerhet bedres.

Merknader

Fra norsk side er man generelt positiv til klare prosedyreregler som kan bidra til økt åpenhet og rettssikkerhet for berørte parter.

Det nye regelverket tilstreber lik praksis mht. tilbakebetaling av ulovlig støtte. Dette er i utgangspunktet positivt, men forutsetter effektive innkrevingsregler i alle EØS-landene.

Forordningen innebærer en utvidelse av Kommisjonens og ESAs overvåknings- og kontrolloppgaver, noe som vil bety utvidede plikter for norske kontrollorgan. ESAs adgang til å foreta kontrollbesøk på stedet kan til dels sammenlignes med tilsvarende myndighet etter EØS-konkurranseloven. De nasjonale myndigheter skal imidlertid ikke selv bidra aktivt i kontrollen. De skal kun treffe de nødvendige tiltak for at ESA skal få utført kontrollen og har rett til å være observatører under kontrollen.

Forordningen skal innlemmes i Overvåknings- og domstolsavtalen. Det vil være behov for endringer i lov om offentlig støtte mht. kontrollreglene og den særskilte foreldelsesfristen på 10 år. Forordningen vil dessuten innlemmes i forskrift om offentlig støtte.

Det skal opprettes en rådgivende komité som skal bistå Kommisjonen i arbeidet med mer detaljerte prosedyreregler. EFTA/EØS-landene har understreket behovet for å kunne delta i denne komitéen. Det kan bli aktuelt å opprette en tilsvarende komité for EFTA-landene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for statsstøtte, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

KOM(98) 550 "Business Environment Simplification Task Force" (BEST) og Kommisjonens handlingsplan for entreprenørskap og konkurranseevne

Sammendrag av innholdet

Under det tredje flerårige programmet for små og mellomstore bedrifter (SMB) opprettet Kommisjonen en arbeidsgruppe (BEST – business environment simplification task force) bestående av entreprenører, representanter fra offentlig sektor og akademiske eksperter. Gruppen fikk i oppdrag å komme med forslag til konkrete mål for Kommisjonens og medlemslandenes arbeid med å fremme entreprenørskap og SMB. En vurdering av kapitaltilgang, innovasjon, opplæring, teknologioverføring og bedriftenes administrative byrder knyttet til å etterleve regelverk, ble trukket frem som aktuelle tema. Kommisjonen fulgte opp gruppens innstilling med å utarbeide en handlingsplan for å fremme entreprenørskap og konkurranseevne. Planen er vedtatt i Rådet og inneholder konkrete tiltak med tidsplan som skal følges opp enten av Kommisjonen eller medlemslandene. Kommisjonen har uttrykt behov for at det utformes kvantitative indikatorer som, i tillegg til en kvalitativ beskrivelse, måler fremgangen i Kommisjonens og medlemslandenes oppfølgingsarbeid. En statusrapport publiseres jevnlig, første gang høsten 2000. Foruten å avdekke hva som gjøres nasjonalt på gjeldende områder, skal statusrapporten gi politikkutviklere mulighet til å lære av kollegaer i Europa. Norge har deltatt i rapporten for 2000 og 2001. 2001-rapporten vil bli presentert for Industrirådet i desember 2001.

Fra 2002 av vil samme rapportering skje innenfor rammen av European Charter for Small Enterprises, som ble vedtatt av Rådet for den europeiske union 13. juni 2000. Resultatene fra rapporteringen vil presenteres årlig på toppmøtene om våren.

Merknader

EØS/EFTA landene deltar i Kommisjonens oppfølgingsarbeid gjennom styringsgruppen for det flerårige programmet for næringsliv og entreprenørskap. Vi er imidlertid ikke forpliktet til å implementere denne planen nasjonalt. Regjeringen la høsten 1998 frem en handlingsplan for små bedrifter i Norge. Innholdet i denne er i stor grad sammenfallende med innholdet i Kommisjonen sin handlingsplan. Vår egen plan danner grunnlag for vår innsats for entreprenørskap og SMB. Å sammenligne egen innsats med og hente gode eksempler fra arbeid som gjøres i andre land, er verdifullt for oss. Med sikte på en egen omtale av Norge også i rapporten for 2001 har Norge v/ Nærings- og handelsdepartementet gjennomført et bilateralt møte med Kommisjonen på lik linje med medlemslandene.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Bidrag til BEST rapporten for 2001 er levert til Kommisjonen.

300 D 0375 Rådsvedtak 2000/375/JHA av 29. mai 2000 om bekjempelse av barnepornografi på internett

Sammendrag av innholdet

Rådsvedtak 2000/375/JHA av 29. mai 2000 om bekjempelse av barnepornografi på internett er hjemlet i Unionstraktaten artikkel 34 annet ledd c, som finnes i avsnitt VI Om politisamarbeid og rettslig samarbeid i kriminalsaker, den såkalte "tredje søyle" i EU. EØS-avtalen har ikke lignende bestemmelser. Vedtaket faller derfor i utgangspunktet utenfor EØS-avtalens virkeområde.

Vedtaket har imidlertid en klar forbindelse til EUs flerårige handlingsplan for sikrere bruk av Internett, jf. europaparlaments- og rådsvedtak nr. 276/1999/EF av 25. januar 1999 om vedtaking av ein fleirårig fellesskapshandlingsplan for å fremje sikrare bruk av Internett ved å kjempe mot ulovleg og skadeleg innhald på verdsomfattande nett. Denne planen er gjort til en del av EØS-avtalen ved endring av artikkel 2 Informasjonstjenester i Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 99/99 av 30. juli 1999). Norges bidrag til gjennomføring av planen vil i inneværende 4-årsperiode bli på omlag 8 millioner kroner.

Forbindelsen mellom vedtaket og handlingsplanen framkommer bl.a. i artikkel 1 nr. 1, der det heter at de tiltak medlemsstatene skal sette i verk etter vedtaket, skal skje innenfor rammen av vedtak nr. 276/1999/EF.

Vedtaket inneholder få rettslige forpliktelser. I hovedsak skal statene treffe de nødvendige tiltak for å oppmuntre dem som bruker Internett til å informere politiet ved mistanke om spredning av barnepornografisk materiale. Det vises til at dette kan føre til at statene bør etablere særskilte enheter (kontaktpunkter) innenfor politiet som har nødvendige kunnskaper og ressurser til rask reaksjon når man mottar informasjon om mistanke om framstilling, bearbeiding, distribusjon og besittelse av slikt materiale, jf. artikkel 1 nr. 2. Statene skal informere hverandre og Rådets generalsekretær om de kontaktpunkter som allerede finnes og de som blir opprettet, jf. artikkel 2 nr. 2 og nr. 5. Statene skal forsikre seg om at Europol, innenfor sitt mandat, blir informert når det foreligger mistanke om saker om barnepornografi, jf. artikkel 2 nr. 3.

Statene skal føre en konstruktiv dialog med internettbransjen og undersøke muligheten for frivillige eller rettslig bindende tiltak for å fjerne barnepornografi fra nettet, jf. artikkel 3. Herunder skal statene overveie å pålegge internetttilbydere en plikt til

å varsle kontaktpunktene dersom de blir kjent med at slikt materiale spres via deres tjenester,

å trekke tilbake slik materiale dersom de blir kjent med at dette spres via deres tjenester,

å bevare opplysninger om internettrafikk i en viss tid slik at disse loggene kan gjøres tilgjengelige for politiet, og

innrette egne kontrollsystemer for bekjempelse av framstilling, bearbeiding, distribusjon og besittelse av barnepornografisk materiale.

Statene skal regelmessig vurdere om den tekniske utviklingen gjør det nødvendig med endringer i statens straffeprosessuelle regler for å kunne opprettholde en effektiv bekjempelse av barnepornografi, jf. artikkel 4.

Statene skal, sammen med bransjen, samarbeide gjennom å utveksle erfaringer og om mulig oppmuntre til framstilling av filtre og andre tekniske hjelpemidler som kan hindre eller avsløre spredning av barnepornografisk materiale, jf. artikkel 5.

Fristen for gjennomføring av de tiltak som foreskrives i vedtaket er 31. desember 2000.

Merknader

Vedtaket er i liten grad av rettslig art. Rent faktisk ligger norsk politi godt an i bekjempelsen av barnepornografi på nettet. Både Kripos, ØKOKRIM og Redd Barna følger utviklingen tett.

Pålegget i artikkel 4 om en fortløpende vurdering av lovgivningsbehovet for å møte den tekniske utviklingen, vil neppe føre til andre lovgivningsinitiativ enn dem det uansett ville vært naturlig å vurdere.

Vedtaket kan eventuelt innlemmes på samme måte som handlingsplanen, dvs. ved endringer i protokoll 31. EFTA-sekretariatet i Brussel viser i et notat 12. juli 2000 til at en innlemming av vedtaket også kan tenkes gjennomført ved å ta det inn i Vedlegg XI Telekommunikasjonstjenester, og da som en rettsakt avtalepartene skal ta i betraktning.

Det må kunne legges til grunn at Norge allerede har på plass de kontaktpunkter mv. som omtales i vedtaket.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært drøftet i spesialutvalget for kommunikasjoner der Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Post- og teletilsynet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Det er ikke avgjort om rådsvedtaket av 29. mai 2000 skal innlemmes i EØS-avtalen. Vedtaket er ikke omfattet av EØS-avtalens formelle virkeområde, slik EØS-avtalen forelå ved tiltredelsen. EFTA-statenes holdning til spørsmålet om innlemming er foreløpig ikke avklart.

Status

Vedtaket er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0750 Rådsbeslutning 2000/750/EF av 27. november 2000 om etablering av et handlingsprogram til bekjempelse av diskriminering 2001-2006

Sammendrag av innholdet

Amsterdamtraktatens artikkel 13 fastslår at Rådet ved enstemmighet kan treffe tiltak med sikte på å bekjempe diskriminering på grunnlag av kjønn, rase/etnisk opprinnelse, religion/tro, funksjonshemming, alder eller seksuell legning. Kommisjonens handlingsprogram er ment å supplere rådsdirektiv 2000/78/EF om diskriminering i arbeidslivet og rådsdirektiv 2000/43/EF om diskriminering basert på etnisk opprinnelse, som begge vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen.

Programmets midler skal benyttes til å øke forståelsen og kunnskapen om diskrimineringsrelaterte problemstillinger, utvikle medlemslandenes (herunder sentrale og lokale myndigheter og frivillige organisasjoner) evne til å bekjempe diskriminering, og bidra til utveksling av informasjon om ’god praksis’. Konkret vil programmets midler bl.a. bli benyttet til å støtte forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner, informasjonskampanjer og tiltak med sikte på utveksling av gode modeller mellom de europeiske land. Programmet har en total kostnadsramme på 98.4 mill. EURO (ca. 795 mill. kroner). Det åpnes for at EFTA-/EØS-landene og EUs søkerland kan delta i programmet. Programperioden er 2001-2006.

Merknader

Antatt kostnad for Norge i programperioden vil være 1.9-2.7 mill kr. pr. år. Handlingsprogrammet kan bidra til en mer helhetlig tilnærming når det gjelder offentlig informasjon, holdningsdanning og økonomisk støtte til anti-diskrimineringstiltak. Norge vil gjennom programmet få del i statistikk og informasjon. Norske aktører vil få mulighet til å delta i europeiske prosjekter og nettverk.

Sakkyndig instansers merknader

Saken vurderes i spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Det må avklares politisk hvorvidt programmet er EØS-relevant.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 D 1411 Europarlaments- og rådsbeslutning 1411/2001/EF om en felles ramme for samarbeid om bærekraftig byutvikling

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen fremmet 22. november 1999 forslag om oppstart av et 4-årig program for bærekraftig byutvikling. Programmet har som mål å øke oppmerksomheten om bærekraftig byutvikling, bymiljø og Lokal Agenda 21 gjennom informasjon, dokumentasjon, opplysningskampanjer med videre, herunder utvikling og formidling av gode eksempler. Programmet skal stimulere til samarbeid særlig mellom byer, og støtte partnerskap mellom offentlige og private aktører. Programmet skal også bidra til analyse og rapportering av byproblemenes omfang og utvikling.

Partene i samarbeidsavtalen er hhv. Kommisjonen og Kampanjen for bærekraftige byer i Europa med tilhørende nettverk av byer. EFTA-/EØS-landene kan som følge av EØS-avtalen delta i programmet.

Programmet har en samlet ramme på 14 mill EURO for perioden 2001-2004, som skal brukes til støtte til pilotprosjekter, nettverksbygging, rapportering mv.

Dersom programmet innlemmes i EØS-avtalen vil det være behov for å vedta en tilføyelse til protokoll 31 artikkel 13 i EØS-avtalen, slik at avtalen også omfatter dette rammeprogrammet.

Merknader

Programmet sammenfaller i stor grad med de strategier og arbeidsmåter norske myndigheter har mht utvikling av mer bærekraftige byer og tettsteder. Særlig Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet støtter utvikling av gode eksempler og praksis, bl.a. gjennom Miljøbyprogrammet, og formidler kunnskap og resultater gjennom rapporter, "prosjektark" og lignende. Også internasjonale erfaringer og eksempler blir formidlet. Det legges økende vekt på partnerskapsløsninger, og det arbeides med indikatorer for bærekraftig byutvikling. Gjennom Lokal Agenda 21-arbeidet oppfordres byer og andre lokalsamfunn til å ta miljøansvar, og det bygges nettverk for utveksling av ideer og resultater. Deltakelse i et program som foreslått vil være et nyttig supplement til og utvidelse av den nasjonale innsatsen.

Spesielt de lokale aktørene/byene vil ha nytte av deltakelse. Mange norske kommuner deltar allerede i de fem nettverk som inngår i "Den europeiske kampanjen for bærekraftige byer", som er en sammenslutning av 540 lokale myndigheter og som er i ferd med å utvikle lokal politikk og lokale tiltak med henblikk på bæredyktighet.

Norsk deltakelse i programmet innebærer et økonomisk bidrag på ca 500.000 NOK pr. år i fire år.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

398 X 0561 Rådsrekommandasjon 98/561/EF av 24. september 1998 om europeisk samarbeid om kvalitetssikring i høyere utdanning

Sammendrag av innholdet

Rekommandasjonen sier at medlemslandene skal samarbeide om å sikre kvalitet i høyere utdanning. Medlemsstatene skal støtte, og om nødvendig etablere, kvalitetssikringssystemer som skal garantere kvaliteten i høyere utdanning, stimulere institusjonene til å ta i bruk systemer for kvalitetssikring og utvikling og bidra til gjensidig informasjon og samarbeid om kvalitet og kvalitetssikring. Rekommandasjonen forutsetter at alle medlemsland har organ som har ansvar for kvalitetsbedømming og kvalitetssikring. Disse skal stå fritt i valg av metode og prosedyrer, men de evalueringene som gjennomføres bør generelt bestå av selvevaluering fra institusjonenes side og en ekstern bedømmingskomite.

Merknader

For å følge opp rekommandasjonen fikk Norgesnettrådet i 1998 i mandat å trekke opp retningslinjer for kvalitetssikringsarbeidet innen høgre utdanning. Norgesnettrådet ble således definert som å være det organ i Norge som ivaretok uavhengig kvalitetsbedømming av høgre utdanning. Både Norgesnettrådet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet deltar i European Network of Quality Assurance (ENQA), som er et EU-initiert nettverk som er etablert som en oppfølging av rekommandasjonen om samarbeid om kvalitet i høgre utdanning. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet arbeider nå med å etablere et uavhengig organ for akkreditering og evaluering. Dette organet vil overta Norgesnettrådet oppgaver innen kvalitetsbedømming og få et utvidet mandat som vil bidra til å styrke arbeidet med kvalitetssikring og utvikling i Norge. Institusjonene er pålagt å innføre systemer for kvalitetssikring.

Sakkyndige instansers merknader

Rekommandasjonen er behandlet internt i Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet. Det foreligger ingen merknader. Norge har gitt positivt tilsagn om at rekommandasjonen kan inkorporeres i EØS-avtalens Protokoll 31.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 X 0166 Europaparlaments- og rådsrekommandasjon 2001/166/EF av 12. februar 2001 om europeisk samarbeid om kvalitetsvurdering i skole og opplæring

Sammendrag av innholdet

Europaparlamentet og Rådet viser til at medlemslandene har kvalitet i opplæringen i grunnskole og videregående opplæring som et av hovedmålene for utdanning. Arbeidet med å fremme kvalitet i opplæringen skal også fremme en europeisk dimensjon i utdanningen. Det er viktig å sikre kvalitet på alle nivåer og områder i opplæringen. Opplæring og utdanning ses som grunnleggende viktig for personlig utvikling, for utvikling av sosial samhørighet og integrasjon i samfunnet og for å motvirke arbeidsledighet. En opplæring av god kvalitet øker også mulighetene for en mobil arbeidskraft og for godkjenning av kvalifikasjoner og lærerkompetanse på tvers av landegrenser. Medlemslandene bør derfor støtte nye initiativ som kan styrke kvaliteten i opplæringen, stimulere til overføring av kunnskap og sikre at læreplanene tar hensyn til nyutvikling i samfunnet. Det vises bl.a. til retningslinjer for EUs arbeidsmarkedspolitikk der det å sikre og utvikle opplæringens kvalitet ses som viktig med henblikk på å redusere ungdoms frafall fra opplæring og utdanning og for å hindre sosial marginalisering generelt. For å bedre kvaliteten skal det tas særlig hensyn til ungdom med lærevansker og satses på IT-kompetanse som kan forberede ungdom på den digitale tidsalder.

Kvalitetsvurdering er ett av flere virkemiddel for å sikre og utvikle kvalitet i opplæringen. Systemer for å vurdere kvalitet må være fleksible, kunne tilpasses endringer i struktur og målsettinger i opplæringen og kan variere fra land til land og fra en institusjon til en annen ut fra ulike forutsetninger og tilnærmingsmåter. Kvalitetsvurdering må bl.a. bidra til å måle evnen til å bruke ny informasjonsteknologi i opplæringen.

Søkerlandene til EU bør ifølge rekommandasjonen involveres i det europeiske samarbeidet om kvalitetsvurdering. Samtidig blir det lagt vekt på subsidiaritetsprinsippet og medlemslandenes selvstendige ansvar for sine egne utdanningssystemer.

Merknader

Dette er en rekommandasjon som medlemslandene oppfordres til å følge. Den er i tråd med EUs nedfelte prinsipp om at det enkelte land har selvstendig ansvar for sitt utdanningssystem. Rekommandasjonen åpner for nyanserte tilnærmingsmåter tilpasset det enkelte land og omfatter dermed ingen påbud. Rekommandasjonen innebærer ingen endring i norsk lov eller regelverk. Utvikling av kvalitet, begrunnelsen for dette og de kriterier for kvalitet som nevnes, er for øvrig i tråd med målsettinger i norsk utdanningspolitikk.

Sakkyndige instansers merknader

Rekommandasjonen er behandlet internt i Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet og forelagt Læringssenteret til vurdering. Det foreligger ingen merknader. Norge har gitt positivt tilsagn om at rekommandasjonen kan inkorporeres i EØS-avtalens Protokoll 31.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Protokoll 47 om tekniske hindringer for handel med vin

399 R 1493 Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordning for vin. Det søkes å oppnå et generelt mål om en enhetlig gjennomføring av landbrukspolitikken. De foreslåtte tiltakene faller innenfor EUs juridiske kompetanse, og er gyldige fra 1. august 2000.

Forordningen har bestemmelser om vindyrkingspotensial, markedsmekanismer, produsent- og bransjeorganisasjoner, ønologisk praksis og prosesser, produktspesifikasjoner, beskrivelser, betegnelser osv, kvalitetsviner fra bestemte vindyrkingsområder, handel med tredjeland og alminnelige bestemmelser.

Merknader

Det forutsettes at de unntakene og tilpasninger som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47 i EØS-avtalen videreføres.

Forskrift 31. august 1998 om vin, alkoholsterke- og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har funnet de deler av forordningen som omfattes av EØS-avtalen relevante og akseptable. Det forutsettes imidlertid at unntakene og tilpasningene som ligger i gjeldene regelverk under protokoll 47 videreføres i forhold til ny rådsforordning. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 R 1607 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1607/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin med hensyn til markedsmekanismer spesielt relatert til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for den felles markedsordningen for vin med hensyn til kvalitetsvin fra bestemte vindyrkingsområder.

Det vises spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin (se omtale ovenfor). Artikkel 56 omhandler fastsettelse av regler for produksjonmetoder for at en vin skal kalles en kvalitesvin og hvilke mekanismer som trer i kraft når en vin ikke lengre kan betegnes som en kvalitetsvin, spesielt med hensyn til hvem som, har myndighet til å nedgradere vin. Artikkel 58 omhandler bestemmelser for definisjonen av kvalitetsvin basert på geografisk opprinnelse, adminitrative betingelser og testing av kvalitetsviner

Merknader

I henhold til artikkel 13 i forordning 1607/2000 oppheves fra 1. august 2000 forordningene 1698/70, 2236/73, 2082/74 og 2903/74. Ingen av disse forordningen inngår i protokoll 47. I preambelen til 1607/2000 vises det spesielt til artikkel 56 og 58 i rådsforordning 1493/1999. Denne forordningen er til vurdering i EFTA/EØS-landene for innlemmelse i EØS-avtalen, se omtalen over. Når 1493/1999 innlemmes i protokoll 47, vil det også være relevant å implementere 1607/2000. Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 1608 Kommsjonsforordning (EF) nr. 1608/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 trådte i kraft i EU 1. august 2000 (se omtale ovenfor). Kommisjonsforordning (EF) nr. 1608/2000 innebærer en overgangstid for enkelte bestemmelser inntil 30. november 2000.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1608/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 1622 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser om krav til visse druer og druemost, ønologiske framstillingsmåter og prosesser samt forsøk vedrørende nye ønologiske fremstillingsmåter.
Med forordning 1622/2000 oppheves forordningene 1618/70, 1972/78, 2394/84, 305/86, 1888/86, 2094/86, 2202/89, 2240/89, 3220/90, 586/93, 3111/93, 1128/96 samt deler av 2676/90. Av disse er det bare 1618/70 og 89/2240 som ikke omfattes av Protokoll 47.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordning 1622/2000 vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 2451 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 av 7. november 2000 vedrørende forordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter et supplement til forordning 1622/2000, vedlegg XIV, vedrørende økning i alkoholstyrken i vin i år med uvanlig ugunstige klimatiske forhold.

Endringen gjelder vin fra år 2000 med en økning på 1 vol %. Dette gjelder vin fra visse typer druer i vindyrkingssone A i England og Wales.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2451/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale over). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT hr vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 2631 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2631/2000 av 30. november 2000 vedrørende forordning (EF) nr. 1608/2000 om fastesettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning 2631/2000 er en endringsforordning av kommisjonsforordning 1608/2000 om fastsettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementering av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin.

Kommisjonsforordning (EF) nr 2631/2000 innebærer en forlengelse av overgangstiden for enkelte bestemmelser til hhv. 31. januar 2001 og 31. mars 2001.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2631/2000 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 0491 Kommsjonsforordning (EF) nr. 491/2001 av 12. mars 2001 om endring av forordning (EF) nr. 1608/2000 om fastsettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1608/1999 innebærer en forlengelse av overgangstiden for enkelte bestemmelser i rådsforordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin inntil 30. november 2000.

Med kommisjonsforordning (EF) nr. 491/2001 forlenges overgangstiden ytterligere for enkelte bestemmelser til hhv. 31. januar 2001, 31. mars 2001 og 31. desember 2003, jfr. vedlegget til kommisjonsforordningen.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 2001/491 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 0731 Kommsjonsforordning (EF) nr. 731/2001 av 11. april 2001 om endring av forordning (EF) nr. 1608/2000 om fastsettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1608/1999 innebærer en forlengelse av overgangstiden for enkelte bestemmelser i rådsforordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin inntil 30. november 2000.

Med Kommisjonsforordning (EF) nr. 731/2001 forlenges overgangstiden ytterligere for enkelte bestemmelser til 31. mai 2001.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 731/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødvernepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 1099 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1099/2001 av 5. juni 2001 om endring av forordning (EF) nr. 1608/2000 om fastsettelse av overgangsbestemmelser i påvente av endelige bestemmelser for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1099/2001 innebærer en overgangstid for enkelte bestemmelser i rådsforordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin (se omtale ovenfor) inntil 30. september 2001.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1099/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen. Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 1609 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 av 6. august 2001 om endring av Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser trådte i kraft i EU 1. august 2000. Med den ble deler av forordning 2676/90 opphevet. Forordning 2676/90 er innlemmet i EØS avtalens Protokoll 47. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 innebærer en forlengelse av overgangstiden forbestemmelser om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser fra 1. august 2001 til 1. august 2003.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor). Gjennomføring av kommisjonsforordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 1655 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1655/2001 av 14. august 2001 om endring av Kommisjonsforordning (EF) nr. 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning (EF) nr. 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter en endring av forordning 1622/2000 om fastsettelse av nærmere regler for implementeringen av forordning 1493/1999 om den felles markedsordningen for vin og fastsettelse av Fellesskapets bestemmelser for ønologisk praksis og prosesser. I år med ugunstige værforhold kan det tillates at innhold av maksimum svoveldioksid økes fra 300 mg/l, jfr. vedlegg V del A i 1493/1999, til 340 mg/l.
Dette gjelder for visse typer vin innen enkelte vindyrkingssoner, angitt i vedlegg XIIa.

Merknader

I kommisjonsforordning (EF) nr. 1609/2001 vises det til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og kommisjonsforordning 1622/2000, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor). Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.