Vedlegg VI Trygd

301 D 0655 Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeideres beslutning nr. 182 av 13. desember 2000 om fastsettelse av felles rammer for innsamling av data om behandling og avgjørelse om pensjonssøknader

Sammendrag av innholdet

Beslutningen inneholder nærmere administrative retningslinjer om fastsettelse av felles rammer for innsamling av data om behandling og avgjørelse av pensjonssøknader. Hensikten er å få innsamlet de viktigste grunndata om saksbehandlingstider i alderspensjonssaker som gjelder flere medlemsland, med sikte på tiltak for å redusere behandlingstiden, bl. a. ved bruk av ny teknologi. Det gjelder bare statistiske opplysninger (lengste, korteste og gjennomsnittlig behandlingstid m.v. ved hhv behandlende og kompetent institusjon og samlet).

Merknader

Beslutningen er vedtatt av i medhold av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 81 bokstav d) og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 117. Disse to forordningene er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 1. desember 2000 nr. 1204 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Beslutningen krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 1386 Rådsforordning (EF) nr. 1386/2001 av 5. juni 2001 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25 og 132).

Rådsorordning (EF) nr. 1386/2001 av 5. juni 2001 inneholder de sedvanlige årlige justeringer for år 2000 av mer praktisk og formell art som følge av endringer i medlemsstatenes nasjonale lovgivning og behov for presisering av enkelte bestemmelser. Ingen av forslagene er av materiell karakter.

Endringene av vedlegg IV og VI i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 gjelder anvendelsen av nasjonal lovgivning i forbindelse med forordningen for hhv Frankrike, Østerrike og Sverige.

Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 omfatter i utgangspunkt bare lovfestede trygde- og pensjonsordninger. Unntaket er ordninger den enkelte medlemsstat deklarerer i henhold til artikkel 1 bokstav j), jf artikkel 97. Frankrike har gjort dette for to tjenestepensjonsordningers vedkommende (ARRCO og AGIRC). Merknadene i vedlegg IV og VI til rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 tar sikte på å gi presiseringer for å lette anvendelsen av forordningen på de aktuelle ordningene. Merknaden i forordningens vedlegg IV innebærer at beregningen etter nasjonale regler, jf forordningens artikkel 46 nr. 1, alltid vil gi et like godt eller bedre resultat enn at beregningen etter artikkel 46 nr. 2. Institusjonene unngår dermed å måtte foreta en dobbelt beregning, dvs en pro rata-beregning i tillegg til den nasjonale. Merknaden i vedlegg VI tar bl a sikte på å gi mulighet til fortsatt frivillig trygd i de nevnte franske ordninger ved arbeid utenfor Frankrike i samsvar med rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 15 nr. 3.

Merknaden i vedlegg VI for Østerrike tar sikte på å fjerne uklarheter vedrørende rådsforordning (EØF) nr. 1408/71s anvendelse på den lovfestede østerrikske førtidspensjonsordningen SUG og presisere at det dreier seg om en ordning hvis ytelser tilstås i henhold til forordningens avdeling III kapittel 3.

Merknaden i vedlegg VI for Sverige begrunnes med at en tar hensyn til at EF-domstolen har slått fast at den svenske foreldreytelsen ikke er en ytelse ved graviditet og fødsel, men en familieytelse. Gjennomsnittlig inntekt for arbeidsperioder i Sverige skal legges til grunn som inntekt for tilsvarende perioder i andre medlemsland for anvendelsen av sammenleggingsbestemmelsen i artikkel 72.

Artikkel 34 nr. 5 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72 gjelder oppgjør fra den kompetente institusjon i en medlemsstat for utgifter til sykebehandling under midlertidig opphold i en annen medlemsstat etter den kompetente stats refusjonssatser. Endringen av artikkel 34 nr. 5 presiserer at beløpsgrensen ikke gjelder utgifter til behandling som har oppstått i tilfeller hvor oppholdslandet ikke har refusjonssatser å oppgi på E126. Det gjelder konkret Spania. Artikkel 93 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72 inneholder bestemmelser om refusjoner for utgifter til medisinsk behandling og ytelser ved svangerskap og fødsel. Etter vedtagelsen av rådsforordning (EØF) nr. 307/1999 8. februar 1999, som innførte et nytt avsnitt 5a med overskriften "Personer som studerer eller mottar yrkesopplæring og deres familiemedlemmer", er det nødvendig å endre henvisningen til artikkel 22c til artikkel 34a og 34b i artikkel 93 nr. 1.

Artikkel 107 i rådsforordning (EØF) nr.574/72 refererer nå til ECU og EMS som har opphørt å eksistere som følge av introduksjonen av Euroen 1.1.99. Ansvaret for å gjengi valutakursene ligger ikke lenger hos Kommisjonen, men hos sentralbanken (ECB). Selv om rådsforordning (EØF) nr. 1103/97 tar høyde for disse endringene på generell basis, vil de foreslåtte endringene i artikkel 107 klargjøre rettstilstanden, og ikke minst ha informasjonsverdi.

Forordningen ble opprinnelig lagt fram som forslag fra Kommisjonen 28. april 2000 med hjemmel i Traktaten om opprettelse av det Europeiske fellesskap artikkel 42 og 308. Det kreves kodesisjon og enstemmighet. Som følge av behandlingen i Europaparlamentet ble det lagt fram et tilleggsforslag. Tilleggsforslaget omfattet kun mindre endringer først og fremst for å gjøre teksten klarere og mer presis når det gjelder enkelte britiske, franske og østerrikske ordninger omhandlet i vedlegg IIa, IV og VI til rådsforordning (EØF) nr. 1408/71.

Merknader

Rettsakten krever ingen endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for trygd og helse, der Sosial- og helsedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljødepartementet og Nærings- og handelsdepartementet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

XXXX Den Administrative kommisjon for vandrearbeideres erklæring (resolusjon) av 29. juni 2000 vedrørende kriterier for oppføring av ytelser som "særlige ikke-avgiftsbaserte ytelser" i Vedlegg II del III eller Vedlegg IIa i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Erklæringen angir visse standardiserte kriterier for ytelser som kan føres opp i vedleggene II.III og IIa i forordning (EØF) nr. 1408/71, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 11 s. 25).Oppføring av en ytelse i disse vedleggene innebærer at ytelsen skal gis fra bostedslandet og ikke eksporteres. Hovedelementet er en angivelse av rammen for begrepene "ikke-avgiftsbaserte" og "særlige" ytelser (dvs. ytelser som er skattefinansiert og som har trekk både av trygdeytelser og sosialhjelpsytelser som gis på skjønnsmessig basis), samt hva som menes med at en ytelse er et tillegg til eller erstatning for "ordinære" ytelser.

Det er også tatt med en presisering av hva som ligger i ytelser spesielt beregnet på funksjonshemmede (disabled).

Siktemålet med erklæringen er å underlette den forberedende behandling av denne type spørsmål i Den administrative kommisjon, før den gir sin tilrådning til Kommisjonen.

Merknader

Rettsakten krever ikke endringer i forhold til norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.