Vedlegg IX Finansielle tjenester

Kapittel I Forsikring

301 L 0017 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/17/EF av 19. mars 2001 om restrukturering og avvikling av forsikringsselskaper

Sammendrag av innholdet

Direktivet må ses i sammenheng med rammedirektivene for hhv. livsforsikring og skadeforsikring (rådsdirektiv 92/96/EØF og rådsdirektiv 92/49/EØF, som begge er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 27 og 4). Rammedirektivene gir i prinsippet forsikringsselskaper med hovedsete i EU adgang til å drive virksomhet og å etablere filialer, inkludert generalagenturer, i alle EU-land, på grunnlag av konsesjon gitt av tilsynsmyndigheten i selskapets hjemland. Formålet med direktivet er koordinering og gjensidig anerkjennelse av regler om restrukturering og avvikling der det anses nødvendig av spesielle hensyn til forsikringsselskaper, særlig vurdert ut fra hensynet til forsikringskreditorene og tilsynsmyndighetene.

Direktivet fastsetter visse prinsipper som skal gjelde for avviklingsprosedyrer:

Det skal kun være én avviklingsprosedyre som gjelder i det enkelte tilfelle, og kun én ansvarlig myndighet, basert på hjemlandsprinsippet.

Alle eiendeler og forpliktelser bør være inkludert i avviklingsprosedyren.

Alle krav av lik status skal behandles likt.

Direktivet gir de enkelte land valgfrihet med hensyn til å gi særlige prioritetsregler for visse krav (f.eks. skattekrav eller krav som springer ut av forsikringskontrakt).

Merknader

Norsk lovgivning er i hovedsak i samsvar med direktivet. En innlemmelse i EØS-avtalen vil kunne kreve endringer i forsikringsvirksomhetsloven kap. 10 og lov om sikringsfondsordninger for banker og offentlig administrasjon mv av finansinstitusjoner kap. 4. En innlemmelse i EØS-avtalen vil videre kunne kreve visse tilpasninger i forskrift 22. september 1995 nr. 827 om forsikringstjenesteytelser og etablering av filial av forsikringsselskap med hovedsete i annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde m.m. Det må bl.a. vurderes om det er behov for å presisere at norske regler ikke skal være til hinder for at en restrukturering eller avvikling av et forsikringsselskaps filial i Norge kan skje etter hjemlandets regler. Videre må det vurderes nærmere i hvilken grad beslutninger fattet av andre lands myndigheter skal kunne gjennomføres av norske myndigheter og domstoler, og i hvilken grad beslutninger fattet av andre lands myndigheter vil kunne få betydning for rettigheter eller plikter til juridiske eller fysiske personer i Norge, eksempelvis norske kreditorer som har handlet med filial av en utenlandsk kredittinstitusjon i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel II Bank

301 L 0024 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/24/EF av 4. april 2001 restrukturering og avvikling av kredittinstitusjoner

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer at hjemlandets regler skal gjelde ved restrukturering og avvikling av kredittinstitusjoner, inkl. filialer kredittinstitusjonen har etablert i andre land innenfor EU (hjemlandsprinsippet). Vertslandene skal påse at nasjonale regler ikke er til hinder for at restrukturering eller avvikling av filialer kan skje etter hjemlandets regler. Unntak er imidlertid gjort for arbeidskontrakter og avtaler om avregning, som skal følge vertslandets regler.

Direktivet legger opp til varsling av tiltak som iverksettes overfor kredittinstitusjonen og dens filialer, og samarbeid mellom tilsynsmyndighetene i hjemlandet og i vertslandene.

I vedlegg I til direktivet har medlemslandene gitt en oversikt over nasjonale regler som gjelder for restrukturering av kredittinstitusjoner. I vedlegg II gis tilsvarende informasjon om reglene for avvikling av kredittinstitusjoner, frivillig og etter beslutning fra andre enn institusjonen selv.

Direktivet inneholder også en bestemmelse om innskuddsgarantiordninger. Medlemslandene skal påse at innskuddsgarantiordninger som gjelder på deres territorium, også dekker filialer av kredittinstitusjoner som har hovedsete i et annet medlemsland. Ordningen skal gi samme sikkerhet i vertslandet som i hjemlandet.

Prinsippet om at hjemlandets regler gjelder får i utgangspunktet ikke anvendelse for filialer av kredittinstitusjoner med hovedsete utenfor EU.

Merknader

Norsk lovgivning er i hovedsak i samsvar med direktivet. Dersom det blir tatt inn i EØS-avtalen og skal gjennomføres i norsk rett må det muligens foretas visse tilpasninger i forskrift av 7. juli 1994 om grenseoverskridende tjenesteyting av utenlandske banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innenfor EØS (filialforskriften). Det bør bl.a. vurderes å presisere at norske regler ikke skal være til hinder for at en restrukturering eller avvikling av en kredittinstitusjons filial i Norge kan skje etter hjemlandets regler. Videre må det vurderes nærmere i hvilken grad beslutninger fattet av andre lands myndigheter skal kunne gjennomføres av norske myndigheter og domstoler, og i hvilken grad beslutninger fattet av andre lands myndigheter vil kunne få betydning for rettigheter eller plikter til juridiske eller fysiske personer i Norge, eksempelvis norske kreditorer som har handlet med filial av en utenlandsk kredittinstitusjon i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapitel III Børs og verdipapirer

301 L 0034 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/34/EF av 28. mai 2001 om kodifisering av direktiver innen verdipapirhandel

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer ingen realitetsendringer, og samler følgende direktiver i ett direktiv: direktiv 79/279/EØF, direktiv 80/390/EØF, direktiv 82/121/EØF og direktiv 88/627//EØF. Alle disse direktivene er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 9 s. 179, bind 10 s. 189, bind 9 s. 212 og bind 10 s. 216).

Merknader

Direktivet vil neppe kreve regelverksendringer i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA/EØS-landene.