Vedlegg XIII Transport

Kapittel II Veitransport

399 L 0062 Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/62/EF av 17. juni 1999 om anvendelse av avgiftsordninger på kjøretøy ("Eurovignett" direktivet)

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter rådsdirektiv 93/89/EØF av 25. oktober 1993, som ble annullert av EF-domstolen 5. juli 1995 av formelle grunner. Direktivet var i kraft inntil det nye direktivet ble vedtatt. Formålet med det nye direktivet var å følge opp domstolsavgjørelsen og de øvrige forpliktelser i direktivet. Samtidig benyttet Kommisjonen anledningen til å fremme en del endringer.

Rådsdirektiv 93/89/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. 40 (1993-94), bind 10A s. 211), men med en tilpasning som innebærer at art. 6 om satser for kjøretøyavgifter ikke får anvendelse for EFTA-/EØS-landene. I en egen erklæring fra EFTA-landene er det tatt en reservasjon om at direktivet ikke berører forståelsen av at avgiftsharmonisering som sådan faller utenfor EØS-avtalens virkeområde. EFTA-landene forpliktet seg gjennom den særskilte tilpasningen å videreføre sine eksisterende systemer på en slik måte at konkurransen ikke ble vridd, dvs. ikke innføre satser for kjøretøybeskatning som er lavere enn de minimumssatser som er fastsatt i direktivet.

Det nye direktivet har som målsetting å skape størst mulig harmonisering av bil- og vegavgiftene for de tyngre lastebilene for å utjevne konkurranseforholdene og bedre miljøet. Direktivet bestemmer at de høyeste månedlige og ukentlige satser skal være proporsjonale med den tid infrastrukturen brukes. Den daglige veibruksavgift, pålydende 8 ECU, blir lik for alle kjøretøykategorier. De medlemsland som har innført veibruksavgifter, skal i to år etter direktivets ikrafttredelse innføre en 50% nedsatt bruksavgift for kjøretøy som er registrert i Hellas, som en følge av landets geopolitiske situasjon. Kommisjonen kan videre beslutte å tillate at disse medlemslandene forlenger denne nedsettelsen fra år til år. I to år etter direktivets ikrafttredelse kan Hellas, Italia, Portugal og Spania anvende satser som er mindre enn, men som minst utgjør 64% av de minimumssatser for vektårsavgift som er fastlagt i bilaget til teksten.

Merknader

Norge har gjennomført rådsdirektiv 93/89/EØF for så vidt gjelder bomavgiftene i forskrift om innkreving av bompenger i visse tilfeller av 24. november 1995, med hjemmel i veglovens § 62. Direktivets regler om vegbruksavgifter er ikke gjennomført da Norge ikke anvender slike avgifter (vignetter). Samferdselsdepartementets forslag til vegprising faller utenfor Eurovignettdirektivets anvendelsesområde jf. art. 9 pga. vegprisingens formål og lokale tilknytning.

For bomavgiftene vil de administrative, økonomiske og budsjettmessige konsekvenser ikke bli store. Ettersom Norge ikke har vegbruksavgifter blir det fortsatt ikke aktuelt å gjennomføre de nye reglene på dette området. Det blir først aktuelt dersom Norge bestemmer seg for å innføre et slikt system.

EFTA landene har kommentert vanskeligheter med det rettslige grunnlaget for direktivet ettersom EØS-avtalen ikke omfatter skatter og avgifter. Direktiv 1999/62 er hjemlet i Romatraktatens art. 71 (1) om transport og art. 93 som hører inn under skatteavsnittet og er i prinsippet unntatt fra EØS-avtalen. Tilsvarende EFTA-tilpasninger som nevnt ovenfor, må foretas også for direktiv 1999/62/EF. En videre forutsetning er at Norge får opprettholde den særskilte tilpasning vi fikk under implementeringen av direktiv 93/89/EØF. vedrørende sekundærvegnettet, om at bompenger også kan benyttes på sekundærvegnettet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 L 0026 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/26/EF av 7. mai 2001 om endring av rådsdirektiv 95/50/EF om kontroll av farlig gods

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 95/50/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning 19/96 av 26. mars 1996). Rådsdirektiv 95/50/EF angir fremgangsmåten ved kontroll, omfanget av kontrollen og sanksjoner. Videre sier direktivet noe om kontroll i foretak, samarbeid og bistand over landegrensene, og om statistikk og rapportering til Kommisjonen vedrørende kontrollen. Bilagene i rådsdirektiv 95/50/EF er forbundet med bilagene til rådsdirektiv 94/55/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 22/96 av 26. april 1996), om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om transport av farlig gods. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/26/EF endrer rådsdirektiv 95/50/EF om ensartede fremgangsmåter ved utekontroll av transport av farlig gods.

Endringene i direktiv 95/50/EF er gjort for å raskt kunne tilpasse bilagene i direktivet til den vitenskapelige og tekniske utvikling på området som omfattes av direktivet, herunder endringer i direktiv 94/55/EF. Videre gjøres det endringer i bilagene til direktiv 95/50/EF, for å tilpasse dette til endringer som er gjort i kommisjonsdirektiv 1999/47/EF om annen tilpasning til den tekniske utvikling av direktiv 94/55/EF. Dette gjelder endringer i utstyret som skal medbringes ved transport av farlig gods, og som er oppført på kontrollisten for utekontroll av farlig gods (bilag 1 til direktiv 95/50/EF).

Merknader

Endringene innebærer at kontrollisten som benyttes ved utekontroll av transport av farlig gods endres i overensstemmelse med bestemmelsene om transport av farlig gods. Dette vil gjøre det lettere for de myndigheter som skal kontrollere i henhold til disse bestemmelsene.

Sakkyndiges instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet av Vegdirektoratet og i spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 0997 Kommisjonsforordning (EF) nr. 997/2001 av 22. mai 2001 om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 805/1999 om fastsettelse av visse tiltak for å gjennomføre rådsforordning (EF) nr. 718/1999 om en kapasitetspolitikk for fellesskapets innlandsflåte for å fremme transport på innlands vannvei

Sammendrag av innholdet

For å redusere flåtekapasiteten på de innlandske vannveier lanserte Kommisjonen en handlingsplan for opphugging av skip samordnet på fellesskapsplan ved rådsforordning (EF) nr. 742/98. Forordningen opphørte å gjelde 28. april 1999 ved ikrafttredelsen av rådsforordning (EF) nr. 718/1999, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 120/99 av 24. september 1999).

I forbindelse med struktursaneringsordningen som tar sikte på å forebygge at eksisterende overkapasitet blir forverret eller at det oppstår ny overkapasitet, har reguleringsmekanismen som går under betegnelsen "gammel for ny-regelen" vist seg å være det viktigste styringsmiddelet i et urolig marked. Denne regelen forutsettes opprettholdt i en begrenset periode idet kompensasjonsforholdene gradvis skal nedsettes til null innen 29. april 2003, jf. rådsforordning 718/1999 art. 4(2). Med dette oppnår man at overgangen sikres og fasen for fellesskapsinngrep på markedet avvikles.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 997/2001 endrer satsene for særbidrag iht. kompensasjonsforholdet "gammel for ny-regelen", jf. art. 1. Satsene endres ved at nevnte forordning endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 805/1999 art. 4 (senest endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1532/2000). Art. 4 omhandler nivåer for forskjellige kompensasjonsforhold vedrørende tankbåter, skyvebåter og tørrlastbåter. Endringene omfatter nivåer for kompensasjonsforholdene og er begrunnet i den økonomiske utvikling i de forskjellige sektorer samt kravet om at satsene gradvis skal nedsettes til null innen 29. april 2003.

Merknader

Det gjøres oppmerksom på at ingen EFTA-land har innlands vannveier som definert i EU, og vi har per definisjon ingen flåte til denne type trafikk under norsk flagg. Til tross for at rettsaktene om innlands vannveier inngår i EØS-avtalen, trenger ikke Norge å implementere rettsaktene i norsk rett på bakgrunn av ovennevnte.

ESA besluttet i 1996 å vedta Kommisjonens prosedyre på området innlands vannveier. Prosedyren går i korthet ut på at medlemsland som ikke har innlands vannveier selv eller flåte til slik trafikk under hjemme- hørende flagg, ikke trenger å implementere regelverket i nasjonal rett. Løsningen fra ESA forutsetter en gjensidig forståelse av at situasjonen endrer seg i det øyeblikk noen ønsker å etablere seg i Norge under norsk flagg for å drive transport på innlands vannveier i Europa. En slik situasjon forutsetter at rettsaktene implementeres i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

2001/C 48/02 Kommisjonsrekommandasjon av 17. januar 2001 om maksimum tillatt promille i blodet for fører av motorkjøretøy

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la frem et direktivforslag i 1988 som introduserte en maksimum tillatt promillegrense i blodet på 0,5 promille i EU-området. Flere medlemsland hadde innvendinger mot forslaget og henviste til subsidaritetsprinsippet. Direktivforslaget ble av denne grunn aldri vedtatt av Rådet. Kommisjonen har tatt hensyn til subsidaritetsprinsippet og foreslår en rekommandasjon om bl.a. maksimum tillatt promille på høyst 0,5 promille for førere av motorkjøretøy, for å følge opp arbeidet med å fremme trafikksikkerhetstiltak i EU-området. En rekommandasjon er en ikke-bindende rettsakt jf. Romatraktaten artikkel 249.

Hovedelementene i rekommandasjonen er at samtlige medlemsland bør redusere sin nasjonale promillegrense til maksimum tillatt 0,5 promille i blodet. Medlemslandene bør videre fastsette en lavere promillegrense på 0,2 promille for uerfarne sjåfører (dvs. sjåfører under opplæring eller de som har hatt sertifikat under 2 år), sjåfører av tunge kjøretøy, motorsyklister, og førere av kjøretøy som transporterer farlig gods. Medlemslandene anbefales videre å innføre tilfeldige promillekontroller med utåndingsprøve. Promillekontrollene bør foretas så hyppig at alle sjåfører ev. risikerer å bli promilletestet med utåndingsprøve minst en gang hvert tredje år. Alle medlemsland bør arbeide for en godkjennelse av harmonisering av kravene til målenøyaktigheten til måleinstrumentet for alkoholutåndingsprøven.

Harmonisering av promillegrenser og kontroller vil kunne bidra til reduksjon i antall ulykker i vesentlig grad på vegtransportområdet i Europa. Kommisjonen oppfordrer videre landene i tillegg til ovennevnte til utveksling av informasjon og forskning på området.

Merknader

Norge har en maksimum tillatt promillegrense på 0,2 promille i blodet for fører av motorkjøretøy jf. vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4, § 22. Medlemslandene kan fastsette lavere promillegrenser nasjonalt enn Kommisjonens anbefalte maksimumsnivå.

Rekommandasjonen anbefaler at medlemslandene bør innføre så hyppige tilfeldige promillekontroller med utåndingsprøve, slik at alle sjåfører risikerer å bli promilletestet med utåndingsprøve minst en gang hvert tredje år. En slik hyppig kontroll vil kunne innebære en skjerpelse av norske regler og ev. forutsette ytterligere ressurser til trafikkontroll.

Rekommandasjonen anses som uproblematisk i forhold til norsk politikk og regelverk på området.

Sakkyndiges instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel III Transport med jernbane

301 L 0016 Rådsdirektiv 2001/16/EF av 19. mars 2001 om interoperabilitet i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonell jernbane

Sammendrag av innholdet

Direktivet bygger på direktiv 96/48/EF om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 25/97 av 30. april 1997) og er implementert i norsk rett gjennom forskrift 8. april 1999 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog.

Formålet med direktivet er å sikre at samtrafikkevnen oppnås ved prosjektering, bygging, opprustning og drift av infrastruktur og rullende materiell i det konvensjonelle jernbanesystemet. Gjennom bl. a. harmonisering av tekniske standarder og felles godkjenning av materiell skal den grenseoverskridende jernbanetrafikken effektiviseres. På grunn av høye kostnader knyttet til harmonisering, bl. a. på bakgrunn av at de enkelte medlemslandene i mange tilfeller har egne systemer, er det nødvendig i første omgang å prioritere noen utvalgte områder, så som videre arbeide med spesifikasjoner for signalsystemer, utveksling av data, informasjonsteknologi, kvalifikasjoner for personell, spesifikasjoner for godkjenning av vedlikehold m.v.

Merknader

Direktivet krever forskriftsendring. Det kan ikke utelukkes at direktivet kan gi noe økt arbeidsbelastning i Statens jernbanetilsyn, da det er tilsynet som vil få i oppgave å påse at komponenter/delsystemer ikke markedsføres eller tas i bruk om disse ikke oppfyller kravene i direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet har vært på høring til berørte i Norge, og uttalelsene var i hovedsak positive. Imidlertid påpekte bl. a. Statens jernbanetilsyn betydningen av en harmonisert sikkerhetsfilosofi/sikkerhetsledelse i forbindelse med interoperabilitetsarbeidet. Disse kommentarene er sendt videre til Kommisjonen. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 X 0290 Kommisjonsrekommandasjon 2001/290/EF av 21. mars 2001 vedrørende grunnleggende parametrer i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog i henhold til artikkel 5 (3) (b) i direktiv 96/48/EF

Sammendrag av innholdet

I rekommandasjonen er det utarbeidet definisjoner og karakteristika som skal respekteres for ulike grunnleggende parametrer i det trans-europeiske jernbanesystem for høyhastighetstog i henhold til artikkel 5 i direktiv 96/48/EF. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 25/97 av 30. april 1997). De grunnleggende paramertene omfatter 17 områder og omhandler bl. a. minste lasteprofil, minste kurveradius, sporvidde, største sporkrefter, akseltrykk m.v.

Merknader

I henhold til nevnte direktiv, artikkel 21, skal Kommisjonen bistås av en komite sammensatt av representanter for medlemsstatene som bl. a. skal utarbeide underlag for kommisjonens beslutninger og rekommandasjoner. Norge v/ Statens jernbanetilsyn og Jernbaneverket er med som observatør i komiteen.

Sakkyndige instansers merknader

Statens jernbanetilsyn arbeider aktivt i ovennevnte komite for at det skal legges større vekt på en harmonisert sikkerhetsfilosofi/sikkerhetsledelse i forbindelse med utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner/grunnleggende krav i henhold til direktiv 96/48/EF.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Kapittel V Sjøtransport

301 D 1346 Europaparlaments- og rådsbeslutning 1346/2001/EF av 22. mai 2001 om endring av vedtak 1692/96/EF vedrørende sjøhavner, innlandshavner og intermodale terminaler samt prosjekt nr. 8 i vedlegg III

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsbeslutning 1692/96/EF om det trans-europeiske nettverk for transport (TEN-transport), er innlemmet i EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 38/99 av 26. mars 1999). EU har i lengre tid arbeidet med å revidere retningslinjene for TEN-transport, for så vidt gjelder sjøhavner, elve- og kanalhavner, intermodale terminaler og prosjekt nr. 8 i vedlegg III. Dette arbeidet er nå sluttført ved europaparlaments- og rådsbeslutning 1346/2001/EF. Formålet med endringene er å avklare og forsterke disse omlastingsterminalenes posisjon i TEN-transport med bakgrunn i deres avgjørende betydning for utvikling av et intermodalt nettverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Fiskeridepartementet, som finner den relevant og akseptabel. Det tas sikte på at rettsakten vil bli behandlet på neste møte i spesialutvalget for transport som finner sted i november 2001.

Merknader

Planer knyttet til infrastruktur i transportsektoren utarbeides med hjemmel i plan- og bygningslovens bestemmelser. Endringene i beslutning 1692/96/EF som ble vedtatt ved europaparlaments- og rådsbeslutning 1346/2001/EF, får ikke konsekvenser for plan- og bygningslovens bestemmelser eller annen norsk lovgivning.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA/EØS- landene.

301 L 0025 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/25/EF av 4. april 2001 om konsolidert versjon av direktiv 94/58/EF om minimumsopplæring av sjøfolk

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/25/EF er en konsolidert versjon av rådsdirektiv 94/58/EF med senere endringer, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 29/95 av 19.mai 1995). Direktivet fastsetter et felles minimumsnivå for sjømannsopplæringen i Fellesskapet og er basert på IMOs (International Maritme Organisation) internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW).

Merknader

Norge har implementert direktiv 94/58/EF med endringer og STCW-konvensjonen. Direktivet vil ikke kreve endringer i norsk regelverk, da det kun konsoliderer eksisterende og implementerte direktiv på området. Direktivet vil ikke medføre vesentlige administrative, budsjettmessige eller økonomiske konsekvenser. Norge har ingen innvendinger mot dette direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 L 0053 Kommisjonsdirektiv 2001/53/EF av 10. juli 2001 om endring av direktiv 96/98/EF om utstyr på skip

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/53/EF inneholder et nytt vedlegg A som skal erstatte eksisterende vedlegg i direktiv 96/98/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf EØS-komitebeslutning nr. 119/98 av 18. desember 1998). Det nye vedlegg A tilføyer nytt skipsutstyr i henhold til senere vedtatte endringer i Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS 74). Tilføyelsene angår utstyr innenfor områdene redning, brannvern og elektronisk navigasjonsutstyr for hurtiggående fartøy.

Merknader

Endringen gjelder standarder som allerede er etablert internasjonalt. Norge har deltatt i ekspertgrupper, og har ikke hatt innvendinger mot forslaget. Direktivet har ingen målbare administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser for det offentlige. Private parter antas ikke berørt, bortsett fra norske produsenter av utstyr som tidligere ikke var omfattet av skipsutstyrsdirektive og som vil få fordeler ved eksport til EØS-land. Forskrift av 20. desember 1998 om skipsutstyr, vedlegg A, må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for transport der Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel VI Sivil luftfart

301 R 0991 Kommisjonsforordning (EF) nr. 991/2001 av 21. mai 2001 om endring av anneks til rådsdirektiv 92/14/EØF om begrensning av operasjoner med fly omfattet av bind 1, del II, kapittel 2 i anneks 16 til konvensjonen om sivil luftfart, annen utgave (1988)

Sammendrag av innholdet

I henhold til rådsdirektiv 92/14/EØF skal fly som er sertifisert etter kapittel 2 i anneks 16 til konvensjonen om sivil luftfart ikke tillates å operere på fellesskapets flyplasser etter 1. april 2002. Det innrømmes unntak for en rekke fly fra utviklingsland. Disse flyene er listet opp i vedlegget til dette rådsdirektivet. Kommisjonsforordning (EF) nr. 991/2001 innebærer en oppdatering av listen over fly omfattet av unntaket.

Merknader

Kommisjonsforordningen krever forskriftsendring. Endringen har ingen praktisk betydning for Norge, da ingen av flyene omfattet av unntaket, trafikkerer norske flyplasser.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonsforordningen har vært på høring i Luftfartstilsynet, som ikke hadde merknader.

Status

Utkast til beslutning om inlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 C 0293 Rådsresolusjon 2000/293/EF av oktober 2000 om rettigheter for flypassasjerer

Sammendrag av innholdet

Rådsresolusjonen inneholder en rekke punkter for å sikre og bedre flypassasjerers rettigheter mht. å få bedre informasjon, unngå urimelige vilkår, forbedre nivået på servicen samt gjøre behandlingen av klager enklere. I denne forbindelse oppfordres de involverte parter på frivillig basis å bidra til dette.

Merknader

Det kan nevnes at Kommisjonen våren 2000 sendte ut et konsultasjonsdokument vedrørende ivaretakelse av flypassasjerers rettigheter i Den europeiske union. Som oppfølging av dette fremla Kommisjonen en meddelelse til Parlamentet og Rådet (KOM(00) 365). Videre kan nevnes at Kommisjonen i november 2000 sendte ut et konsultasjonspapir med forslag om opprettelse av en rapporteringsordning som vil gjøre det enklere for flypassasjerer å sammenligne kvaliteten på de forskjellige flyselskapene hva angår service, punktlighet, antall klager mv. Det tas fra Kommisjonens side sikte på å fremsette forslag om lovgivning på området.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Samferdselsdepartementet som finner den relevant og akseptabel.

Status

Norge følger utviklingen på dette området og er i prinsippet positiv til arbeidet med å styrke flypassasjerenes rettigheter.