Vedlegg XXI Statistikk

300 D 0363 Kommisjonsvedtak av 28. april 2000 om regler for implementering av rådsdirektiv 95/64 om statistiske oppgaver i forbindelse med transport av varer og passasjerer til sjøs

Sammendrag av innholdet

Vedtaket er knyttet til rådsdirektiv 95/64/EF sjøtransport, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998). Det gir en oppdatering av vedlegg i nevnte direktiv når det gjelder enkelte definisjoner samt oversikten over kystområder/havner.

Merknader

Endringene er i hovedsak av teknisk karakter og Norge har få problemer med tilpassingen. Rettsakten har moderate økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

398 R 1172 Rådsforordning (EF) nr. 1172/98 av 25. mai om statistiske oppgaver om godstransport på vei

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningen krever kvartalsvis detaljert statistikk over kjøretøyer, transportmønster og varer transportert. I en overgangsperiode kan det nyttes forenklet koding av transporter nasjonalt og internasjonalt.

Merknader

Rådsforordningen erstatter direktiv 78/546/EØF som er en del av EØS avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. 100 (1991-92), bind 12, s. 537), og vil i første omgang kreve moderate endringer i undersøkelsesopplegg. Forordningen har moderate økonomiske og ingen administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen, men pga. problemer med unntaksbestemmelser for Liechtenstein er utkastet til omarbeiding.

300 R 1575 Kommisjonsforordning nr. 1575/2000 av 19. juli 2000 om implementering av rådsforordning (EF) nr. 577/98 om organiseringen av Fellesskapets arbeidskraftsundersøkelse når det gjelder kodingen som skal brukes i dataoverføring fra 2001

Sammendrag av innholdet

Forordningen knytter seg til Rådsforordning nr. 577/98, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 16/00 av 28. januar 2000). Formålet med forordningen er å presisere de koder som skal brukesved overfrøing av data til Eurostat fra arbeidskraftundersøkelsen.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ingen administrative konsekvense men det vil kreve noen endring og tilpassinger som vil kreve noe ressurser. Det kan derfor være aktuelt med enkelts tilpassinger i en overgangsperiode.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS landene.

300 R 1897 Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1897/2000 av 7. september 2000 som implementerer rådsforordning nr. 577/98 om organiseringen av Fellesskapets arbeidskraftundersøkelse når det gjelder den operasjonelle definisjonen av arbeidsløshet

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning nr. 577/98, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 16/00 av 28. januar 2000). Formålet med forordningen er å definere kjennemerket arbeidsløshet i forbindelse med arbeidskraftundersøkelsene for sikre økt harmonisering.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ingen administrative konsekvenser og ubetydelige økonomiske konsekvenser. Norge har ikke bedt om avvik eller tilpassinger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1916 Kommisjonsforordning nr. 1916/2000 av 8. september 2000 om implementering av rådsforordning (EØF) nr. 530/99 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskostnader når det gjelder definisjoner og overføring av data

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 530/99, som er en del av EØS-avtalen. Formålet med forordningen er å spesifisere definisjonen av kjennemerker samt det tekniske formatet for overføring av data.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ingen administrative konsekvenser og de økonomiske konsekvensene er moderate. Norge har bedt om et par mindre avvik i kravet til dataleveranse. Disse er tatt inn i utkast til beslutning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1917 Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1917/2000 av 7. september 2000 som fastsetter bestemmelser for implementering av rådsforordning (EØF) nr. 1172/95 når det gjelder statistikk om utenrikshandel

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning nr. 1172/95, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998). Formålet med forordningen er å spesifisere definisjonen av kjennemerker samt det tekniske formatet for overføring av data. Den erstatter kommisjonsforordning nr. 840/96, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998).

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ingen administrative konsekvenser og de økonomiske konsekvensene er moderate. Norge har bedt om de sammen tilpassingsbestemmelsene som ble gjort gjeldende for Kommisjonsforordning nr. 840/96.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS landene.

300 R 2032 Kommisjonsforordning (EØF) nr. 2032/2000 av 27. september 2000 om standarden for landkoder for statistikk over handelen mellom Fellesskapet og tredjestater og handelen mellom medlemsstatene

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 1172/95, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998). Formålet med forordningen er å oppdatere standarden for landkoder som skal brukes i utenrikshandelsstatistikk fra 1. januar 2001. Den erstatter kommisjonsforordning nr. 2543/1999, som også er tatt inn i EØS-avtalen.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ingen administrative konsekvenser eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 2516 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2516/2000 av 7. november 2000 som modifiserer de felles prinsipper i det Europeiske Fellesskapssystem for nasjonalregnskap (ESA) 95 når det gjelder skatter og sosiale overføringer og endrer rådsforordning (EF) nr. 2223/96

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 2223/96, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 13/99 av 29. januar 1999). Formålet med forordningen er å modifisere prinsippene i nasjonalregnskapssystemet (ESA 95) når det gjelder behandlingen av skatter og sosiale overføringer med sikte på forbedre sammenlignbarheten mellom landene. Et viktig prinsipp er at midler som det ikke er sannsynlig blir samlet inn, heller ikke skal påvirke nettoresultatet av skatter og avgifter i offentlig sektor.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ingen administrative konsekvenser og ubetydelige økonomiske konsekvenser. Norge har ikke bedt om avvik eller tilpassinger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 2601 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2601/2000 av 17. november 2000 som fastlegger detaljerte regler for implementering av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 når det gjelder tidspunktet for å inkludere kjøperpriser i den harmoniserte konsumprisindeksen

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen knytter seg til rådsforordning (EØF) nr. 2494/95, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 17/98 av 6. mars 1998). Formålet med forordningen er å harmonisere tidspunktet for når prisene som kjøper må betale skal tas inn i harmonisert konsumprisindeks (HICP). Et prinsipp er at prisen for varer skal inngå i HICP i måneden de blir observert, mens prisen for tjenester skal inngå i den måneden at forbruket av denne tjenesten kan starte (f.eks. en reise).

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ingen administrative konsekvenser og ubetydelige økonomiske konsekvenser. Norge har ikke bedt om avvik eller tilpassinger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 2602 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2602/2000 av 17. november 2000 som fastlegger detaljerte regler for implementering av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 når det gjelder minimumsstandarder for behandling av prisreduksjoner i den harmoniserte konsumprisindeksen

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordningen knytter seg til Rådsforordning (EØF) nr. 2495/95, som er tatt inn i EØS avtalen. Formålet med forordningen er å fastelegge hvordan prisreduksjoner av varer og tjenester skal behandles i forhold til harmonisert konsumprisindeks (HICP).

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ingen administrative konsekvenser og ubetydelige økonomiske konsekvenser. Norge har ikke bedt om avvik eller tilpassinger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Statistisk Sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS landene.

Protokoll 31 Om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

300 D 0750 Rådsvedtak av 27. november 2000 om etablering av et handlingsprogram til bekjempelse av diskriminering 2001-2006

Sammendrag av innholdet

Programmet tar sikte på å bistå medlemslandene når det gjelder å bekjempe diskriminering basert på kjønn, rase/etnisk opprinnelse, religion/tro, funksjonshemming, alder eller seksuell legning. Handlingsprogrammet supplerer rådsdirektivene 2000/43/EF av 29. juni 2000 om etnisk diskriminering og 2000/78/EF av 27. november 2000 om forbud mot diskriminering i arbeidslivet. Programmets midler skal benyttes til å øke forståelsen og kunnskapen om diskrimineringsrelaterte problemstillinger, utvikle medlemslandenes (herunder sentrale og lokale myndigheter og frivillige organisasjoner) evne til å bekjempe diskriminering, og, på et europeisk nivå, bidra til utveksling av informasjon om "god praksis". Konkret vil programmets midler bl.a. bli benyttet til å støtte forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner, informasjonskampanjer og tiltak med sikte på utveksling av gode modeller mellom de europeiske land.

Merknader

Handlingsprogrammet kan bidra til en mer helhetlig nasjonal tilnærming når det gjelder offentlig informasjon, holdningsdanning og økonomisk støtte til anti-diskrimineringstiltak. Holdningsendring forutsetter en helhetlig tilnærming som inkluderer både offentlig og privat sektor. Norge vil gjennom programmet få del i statistikk og informasjon. Norske aktører vil få mulighet til å delta i europeiske prosjekter og nettverk. Norges kontingent vil i programperioden variere mellom 1.85 og 2.7 mill. kr. pr. år.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er til vurdering i spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur-, utdanning- og forskningsdepartementet og Sosial- og helsedepartemntet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 D 0819 Rådsvedtak 2000/819/ EF av 20. desember 2000 om et nytt flerårig program for næringsliv og entreprenørskap

Sammendrag av innholdet

Rådet vedtok 20. desember 2000 et flerårig program for næringsliv og entreprenørskap med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter, som skal strekke seg over perioden 2001-2005. Programmet vil avløse det tredje flerårige programmet for små og mellomstore bedrifter (SMB) som ble avsluttet ved utgangen av 2000. EFTA-/EØS-landene deltok i dette programmet.

Det nye programmet er rettet mot alle bedrifter uavhengig av størrelse, lokalisering eller bransje, selv om det fortsatt vil være en særskilt fokus på SMB.

Programmet skal fremme bedrifters vekst og konkurranseevne, entreprenørskap, forenkle og forbedre næringslivets administrative og regulatoriske rammeverk, forbedre det finansielle miljøet særlig for små- og mellomstore bedrifter og sikre bedrifter tilgang til bl.a. nettverk og tjenester.

Sentrale arbeidsformer vil være identifisering og utveksling av gode eksempler på bedriftsfremmende tiltak mellom medlemslandene og sammenlignende studier (såkalt referansetesting). I tillegg vil det bli iverksatt mer direkte tiltak som skal bidra til bedre informasjon til og finansieringsmuligheter for entreprenører og næringsliv.

Det er vedtatt en økonomisk ramme på 450 mill. euro over programperioden. Midlene vil bli bevilget over to budsjettlinjer, og skal i hovedsak dekke utgifter knyttet til finansielle instrumenter administrert av European Investment Fund (EIF) og tilgjengelighet til informasjon og støttetjenester. Herunder finansiering av Euro Info Centre-nettverket (EIC). Innenfor de andre innsatsområdene vil det hovedsakelig bli lagt vekt på politikkutforming basert på avdekking og utveksling av god praksis.

Merknader

Ved deltakelse i det nye flerårige programmet vil Norge måtte forplikte seg budsjettmessig for hele programperioden (2001-2005). Norges totale andel av programutgiftene for det flerårige programmet samt for investeringsprogrammet JEV til fremme av samarbeid på tvers av landegrensene i EU, vil utgjøre om lag 9 millioner euro over fem år, dvs. omtrent 75 millioner norske kroner.

Ut over dette må det påregnes direkte kostnader knyttet til administrasjon av programmet både nasjonalt og på EU-nivå. På EU-nivå bidrar Norge for tiden med én nasjonal ekspert til EU-kommisjonens Generaldirektorat for næringsliv. Nærings- og handelsdepartementet vil ha nettoutgifter tilsvarende om lag 400 000 kroner knyttet til denne ekspertstillingen. Nasjonalt vil et norsk sekretariat forbundet med driftingen av programmet koste om lag 500 000 kroner per år. Gjennomsnittlige kostnader knyttet til programmet for perioden 2001-2005 vil derfor være om lag 16 millioner kroner per år. Utgiftene vil måtte dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer til Nærings- og handelsdepartementet.

Norges deltagelse i det tredje flerårige programmet for SMB er evaluert og det konkluderes med at vi kunne fått mer igjen for vår deltagelse i dette programmet blant annet ved en bedre organisering, men videre deltagelse anbefales. Også EIC-nettverket og Norges Forskningsråd støtter en norsk deltagelse. Programmet er nærmere beskrevet i St. prp. nr. 57 (2000-2001), som ble fremmet 16. mars 2001.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 D 0821 Rådsbeslutning 821/2000/EF av 20. desember om iverksetting av et program for å stimulere til utvikling, distribusjon og markedsføring av europeiske audiovisuelle verk (MEDIA Plus – Utvikling, distribusjon og markedsføring) (2001-2005)

301 D 0163 Europarlamentets- og rådsbeslutning 163/2001 av 19. januar 2001 om iverksetting av et utdanningsprogram for yrkesutøvere i den europeiske audiovisuelle programindustrien (MEDIA Plus - Utdanning) (2001-2005)

Sammendrag av innholdet

De to beslutningene nevnt ovenfor legger grunnlaget for iverksetting av et femårig program - MEDIA Plus. MEDIA Plus er i hovedsak en videreføring av det femårige programmet MEDIA II (1996-2000).

De overordnede målene for MEDIA Plus er å bidra til et sterkere felles europeisk marked for audiovisuelle tjenester, å utvikle en europeisk programindustri som er i stand til å møte de kulturelle og økonomiske krav informasjonssamfunnet stiller og å bidra til at filmindustrien i medlemslandene blir konkurransedyktige på verdensmarkedet.

Støtte gis i form av forskudd og lån. Det gis direkte tilskudd til tiltak rettet mot flerspråklighet (teksting, dubbing etc.) og utdanning av yrkesutøvere på filmsektoren. Tilskudd kan dekke inntil 60% av prosjekterte kostnader. Programmet består av hovedinnsatsområdene utvikling, distribusjon, markedsføring og utdanning.

Programmet vektlegger hensynet til:

• behov i land og regioner med lav produksjonskapasitet og/eller et begrenset språklig og geografisk nedslagsfelt
• uavhengige produsenter og distributører
• små og mellomstore bedrifter
• europeisk audiovisuell industris konkurranseevne
• den europeiske filmarven.

Programmet løper fra 1. januar 2001 og løper ut 2005 og har et budsjett på 400 mill ?, fordelt på 350 mill ? til distribusjon, utvikling og markedsføring og 50 mill ? til utdanning.

Merknader

Norge deltok i forløperen MEDIA II (1996-2000) siden dette programmet ble iverksatt i 1996. Norske erfaringer med og utbytte av MEDIA II er positive. MEDIA II har styrket norske film- og fjernsynsproduksjoners muligheter for distribusjon utenfor Norge og Norden. Nettverksbygging utover landets grenser bidrar videre til å styrke den økonomiske og faglige utviklingen i norsk filmsektor.

MEDIA Plus har en nærmest identisk innretning som forløperen. Norge vil delta i komiteen som styrer MEDIA Plus, med full talerett, men uten stemmerett. EFTA er gitt en nasjonal ekspert i Kommisjonen. Denne stillingen er besatt av Norge etter avtale EFTA-landene i mellom. Videre er det opprettet et eget informasjonskontor (MEDIA-desk) som fungerer som bindeledd mellom programmet og den audiovisuelle bransjen. Denne finansieres i fellesskap av Norge og Kommisjonen.

Norsk deltakelse i MEDIA Plus krever ingen lov- eller forskriftsendringer.

En eventuell norsk deltakelse vil beløpe seg til om lag 10 mill kroner i årlige programkostnader. I tillegg kommer kostnader på omlag 1,2 mill. kroner knyttet til nasjonal ekspert og drift av det norske informasjonskontoret (MEDIA Desk Norge). Det er redegjort nærmere for programmet i St. prp.nr. 56 (2000-2001), fremmet 16. mars 2001.

Norske erfaringer med MEDIA II er gode. I tillegg til de ikke målbare resultatene (for eksempel økt kompetanse og nettverksbygging), har norske produsenter og distributører har mottatt mer i form av lån og tilskudd enn Norge bidrar med i kontingent.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 D 2850 Europaparlaments- og rådsvedtak 2850/2000/EF om etablering av EUs handlingsprogram om akutt forurensning til sjøs

Sammendrag av innholdet

I 1978 ble det første gang vedtatt et handlingsprogram for akutt forurensning til sjøs. Programmet var konsentrert til følgende hovedområder; utveksling av informasjon, opplæring/øvelser, pilotprosjekter og internasjonalt samarbeid.

I 1981 ble det opprettet et Informasjonssystem for Fellesskapet ("Community Information System") som i vesentlig grad er en ressursoversikt av tilgjengelig materiell i en akutt forurensningssituasjon. Informasjonssystemet og de resultater som er under handlingsprogrammet, vil bli omfattet av det foreliggende forslag til rådsbeslutning.

Programmet vil gjelde for perioden 2000-2004. Hensikten er å støtte samt supplere medlemslandenes innsats for beskyttelse av helse, marint miljø, herunder kystlinjen, samt å redusere risiko for operasjonelle utslipp, forurensning fra skadelige stoffer (inkludert ammunisjon) og ved akutte forurensningsuhell av olje og oljeholdige stoffer lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Målet er å bidra til å forbedre medlemslandenes reaksjonsevne ved fare for forurensninger, samt å forebygge hendelser. Programmet er også ment å bidra til effektiv bistand mellom medlemslandene.

Merknader