Vedlegg XXII
Selskapsrett

301 X 0453
Kommisjonsrekommandasjon 2001/453/EF av 30. mai 2001 om retningslinjer for miljøinformasjon i årsregnskaper

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en rekommandasjon, og er derfor ikke rettslig bindende.

Rekommandasjonen gir retningslinjer som tar sikte på å øke sammenlignbarheten og kvaliteten av miljøinformasjon som skal gis i årsregnskaper innen EØS. Videre klargjøres eksisterende direktivforpliktelser om miljøinformasjon i årsregnskaper.

Merknader

Norsk lovgivning (regnskapsloven) om miljøinformasjon i årsregnskapet oppfyller i all hovedsak de retningslinjer det gis uttrykk for i rekommandasjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0065
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF av 27. september 2001 om endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer tre regnskapsdirektiver, 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF, som alle er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 12 s. 799, s. 832 og bind 11 s. 443). Formålet er at en på dette punktet oppnår samsvar mellom EU-regler og internasjonale standarder ("International Accounting Standards") mht regnskapsføring av enkelte finansielle instrumenter (derivater).

Merknader

Det er behov for endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven), herunder endringer i § 5-8 om vurderingsregler for markedsbaserte omløpsmidler, §§ 7-17 og 7-37 om noteopplysninger om balanseposter vurdert til virkelig verdi. Det må videre fastsettes krav til redegjørelse om foretakets risikostyring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet internt i Finansdepartementet, som finner den relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overelvert Kommisjonen.

301 R 2157
Rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om statutter for det europeiske selskap (SE)

Sammendrag av innholdet

Forordningen åpner for at det kan etableres en selskapsform på europeisk nivå, som et alternativ til selskapsformer i nasjonal lovgivning. Det europeiske selskapet (som skal ha kortformen SE) skal være et selskap med begrenset ansvar, og eierandelene skal være fordelt på aksjer. Formålet med forordningen er å lette forholdene for virksomheter som opererer transnasjonalt. Det er således et vilkår for å kunne etablere seg som et SE-selskap at virksomheten på nærmere bestemte måter har tilknytning til minst to EØS-stater.

Forordningen inneholder selskapsrettslige regler, og blir supplert av et direktiv om medinnflytelse for arbeidstakere (rådsdirektiv 2001/86/EF, se omtale ovenfor under vedlegg XVIII). Det er en forutsetning for å kunne etablere et SE-selskap at direktivet er implementert.

Forordningen er ikke uttømmende i den forstand at den på flere punkter viser til de regler som gjelder for allmennaksjeselskaper i den stat hvor SE-selskapet er etablert. I tillegg åpner forordningen for at statene på visse punkter kan fastsette særskilte regler for SE-selskaper som er etablert hos dem. SE-selskapene er også gitt frihet til å regulere enkelte forhold i sine vedtekter.

Forordningen dekker ikke andre rettsområder enn de rent selskapsrettslige, slik at rettsreglene i den enkelte stat hvor SE-selskapet er etablert, vil gjelde for øvrig.

Forordningen inneholder i kapittel 1 generelle regler. Viktige bestemmelser er her at selskapet skal ha en aksjekapital på minst 120 000 euro, at selskapet må ha sitt vedtektsmessige hjemsted og hovedkontor i en og samme EØS-stat, at hjemsted og hovedkontor på visse vilkår kan flyttes til en annen EØS-stat, og at SE-selskapet utover de regler som er fastsatt i forordningen skal behandles som et allmennaksjeselskap i den stat det er hjemmehørende.

I kapittel 2 er det nærmere regler om de ulike måtene å stifte et europeisk selskap på. Stiftelse kan skje på fire ulike måter. En måte er gjennom fusjon av to eller flere allmennaksjeselskaper som hører hjemme i minst to forskjellige EØS-stater. Forordningen åpner dermed for fusjon over landegrenser, noe som ikke er mulig i dag. Videre kan SE-selskaper på nærmere vilkår stiftes ved omdanning av et allmennaksjeselskap til et SE-selskap, gjennom stiftelse av et SE-datterselskap eller gjennom stiftelse av et SE-holdingselskap. Et SE-selskap kan også stifte datterselskaper som vil være SE-selskaper.

Kapittel 3 inneholder regler om de styrende organer. SE-selskapet gis her valgmuligheten mellom et tosporet system med et ledelsesorgan og et kontrollorgan, eller et ensporet system med bare et administrasjonsorgan. Generalforsamlingen skal uansett være selskapets øverste organ.

Kapittel 4 inneholder regler om regnskap og kapittel 5 regler om konkurs mv. Det henvises her stort sett til de regler som gjelder for allmennaksjeselskaper i den stat hvor SE-selskapet hører hjemme.

Kapittel 6 inneholder overgangsregler og kapittel 7 avsluttende bestemmelser.

Forordningen med tilhørende direktiv må være implementert innen 8. oktober 2004.

Merknader

Muligheten til å etablere SE-selskaper er en nyskapning, og det eksisterer følgelig ikke regler om dette i norsk rett i dag.

Forordningen må tas direkte inn i norsk rett i form av en egen lov. Man må videre finne en lovteknisk god løsning med tanke på de henvisninger forordningen gjør til nasjonal allmennaksjeselskapsrett, og det må tas stilling til hvorvidt det skal gis særregler for SE-selskaper på de punkter forordningen åpner for dette. Direktivet om medinnflytelse for arbeidstakere (2001/86/EF) må også innpasses i loven. Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementet som har ansvaret for gjennomføringen av direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Protokoll 31
om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

300 D 0750
Rådsvedtak 2000/750/EF av 27. november 2000 om etablering av et handlingsprogram til bekjempelse av diskriminering 2001-2006

Sammendrag av innholdet

Amsterdamtraktatens artikkel 13 fastslår at Rådet ved enstemmighet kan treffe tiltak med sikte på å bekjempe diskriminering på grunnlag av kjønn, rase/etnisk opprinnelse, religion/tro, funksjonshemming, alder eller seksuell legning. Kommisjonens handlingsprogram er ment å supplere rådsdirektiv 2000/78/EF om diskriminering i arbeidslivet og rådsdirektiv 2000/43/EF om diskriminering basert på etnisk opprinnelse, som begge vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen.

Programmets midler skal benyttes til å øke forståelsen og kunnskapen om diskrimineringsrelaterte problemstillinger, utvikle medlemslandenes (herunder sentrale og lokale myndigheter og frivillige organisasjoner) evne til å bekjempe diskriminering, og bidra til utveksling av informasjon om ’god praksis’. Konkret vil programmets midler bl.a. bli benyttet til å støtte forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner, informasjonskampanjer og tiltak med sikte på utveksling av gode modeller mellom de europeiske land. Programmet har en total kostnadsramme på 98.4 mill. EURO (ca. 795 mill. kroner). Det åpnes for at EFTA-/EØS-landene og EUs søkerland kan delta i programmet. Programperioden er 2001-2006.

Merknader

Antatt kostnad for Norge i programperioden vil være 1.9-2.7 mill kr. pr. år. Handlingsprogrammet kan bidra til en mer helhetlig tilnærming når det gjelder offentlig informasjon, holdningsdanning og økonomisk støtte til anti-diskrimineringstiltak. Norge vil gjennom programmet kunne få del i statistikk og informasjon. Norske aktører vil få mulighet til å delta i europeiske prosjekter og nettverk. Sosialdepartementet har påtatt seg å være administrativt knutepunkt for programmet, mens Sosialdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har avtalt utgiftsdeling ved norsk deltakelse i programmet.

Sakkyndig instansers merknader

Saken har vært behandlet i spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø. Saken er til politisk vurdering i Norge.

Spørsmålet om innlemmelse av artikkel 13-pakken i EØS-avtalen har vært politisk behandlet. I behandlingen har det vært lagt spesiell vekt på spørsmål knyttet til EØS-avtalens virkeområde og til fokus for menneskerettighetsarbeidet. Etter en helthetsvurdering av rettsaktene som inngår i pakken, har Regjeringen funnet rettsaktene relevante og akseptable for innlemming i EØS-avtalen.

Status

Programmet med de to rettsaktene er under vurdering av EFTA/EØS-landene.

301 D 0792
Rådsvedtak 2001/792/EF av 23. oktober 2001 om en felles samordningsmekanisme for tilrettelegging av styrket samarbeid innen sivil krisehåndtering i og utenfor EU-området

Sammendrag av innholdet

Som følge av en rekke naturlige, teknologisk og miljømessige katastrofer den siste tiden har Kommisjonen sett behovet for en snarlig styrking av sivile beredskapstiltak på EU-nivå. På bakgrunn av dette har Kommisjonen fremmet et forslag til Rådet om å vedta en felles mekanisme for tilrettelegging av styrket samarbeid innen sivil krisehåndtering i og utenfor EU-området. Dette ble vedtatt i rådsvedtak 23. oktober 2001 og implementert for medlemslandene 1. januar 2002. Europaparlamentet har også vedtatt en rekke resolusjoner som inviterer Kommisjonen til å ta slike initiativ. Hensikten med mekanismen er å koordinere mer effektivt nasjonale intervensjonsteam for sivil beskyttelse dersom en krise oppstår. Koordineringen gjelder kriser av naturlig, teknologisk eller miljømessig karakter, samt forurensingsulykker til havs og har til hensikt å beskytte mennesker, miljø, eiendom og kulturell arv. Det er utarbeidet forslag til fordeling av ansvar og oppgaver mellom Kommisjonen og medlemslandene i forbindelse med iverksettelsen og den videre drift av mekanismen.

Det er meningen at mekanismen skal supplere det allerede vedtatte handlingsprogrammet for sivilt beredskap, som gjelder i perioden 2000-2004. Norge har deltatt i dette programmet fra 1998 og vedtok i 2000 videre deltakelse for den neste programperioden. Handlingsprogrammet og mekanismen skal samordnes og utfylle hverandre blant annet gjennom å være ledet av den samme styringskomiteen. Mekanismen innebærer likevel en del operative tiltak som det ikke har vært rom for i handlingsprogrammet. Blant annet vil medlemslandenes intervensjonsressurser være identifisert på forhånd, slik at de kan mobiliseres på kort varsel. Det vil også være felles treningsprogrammer for å bedre responsevnen, slik at intervensjonsteamene kan samarbeide og utfylle hverandre. Treningsopplegget inkluderer også felles øvelser. I tillegg vil det bli satt opp evaluerings- og koordineringsteam, som umiddelbart skal bli sendt til kriseområdet for å bidra til å koordinere arbeidet, samt vurdere hvilke ressurser som er best egnet i krisehåndteringen. For å oppnå rask mobilisering vil det etableres et eget krisekommunikasjons- og informasjonssystem mellom medlemslandene og kommisjonen, via overvåkings- og informasjonssenteret i Brussel.

Merknader

Norges deltakelse i mekanismen avventer et vedtak i EØS-komiteen, deretter Stortingets samtykke. Det ser foreløpig ikke ut til at dette forslaget vil kreve endringer i norske lover eller forskrifter. Økonomiske beregninger viser at en eventuell norsk deltakelse vil innebære nasjonale kostnader på ca. 500 000 NOK årlig (ca. 350 000 for deltakelse i form av opplæringsprogram, øvelser, reiser og lignende og ca. 150 000 til driften av et nytt kommunikasjonssystem). I tillegg vil utgiftene ved en mulig utsendelse av norske ressurser/intervensjonsteam også måtte dekkes nasjonalt.

Sakkyndige instansers merknader

Justisdepartementet og Utenriksdepartementet er orientert via Direktoratet for sivilt beredskap om planene for mekanismen underveis. Ingen særskilte merknader til norsk deltakelse er fremkommet.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 D 0903
Rådsbeslutning 903/2001/EF av 3. desember 2001 om Det europeiske år for funksjonshemmede 2003

Sammendrag av innholdet

EU har vedtatt å markere et "Europeisk år for funksjonshemmede" i 2003.

Målet for Det europeiske året for funksjonshemmede er:

a) å øke forståelsen for de funksjonshemmedes rett til beskyttelse mot diskriminering og deres rett til fullt ut på like fot med andre å nyte godt av sine rettigheter,

b) å oppmuntre til refleksjoner og debatt om de tiltakene som er nødvendige for å fremme like muligheter for funksjonshemmede i Europa,

c) å fremme utvekslingen av god praksis og effektive strategier utformet på lokalt, nasjonalt og europeisk plan,

d) å styrke samarbeidet mellom alle aktører, det vil si regjeringer, partene i arbeidslivet, interesseorganisasjoner (NGOs), de sosiale tjenestene, privat sektor, frivillig sektor, funksjonshemmede og deres familier,

e) å forbedre informasjonen om funksjonshemmede og fremme en positiv framstilling av funksjonshemmede,

f) å øke oppmerksomheten på ulikheter blant funksjonshemmede og de ulike typer av funksjonshemninger,

g) å øke oppmerksomheten på de mange former for diskriminering som de funksjonshemmede utsettes for,

h) å legge særlig vekt på å øke forståelsen for funksjonshemmede barn og unges rett til likestilling innen utdanningssystemet, for på denne måten å oppmuntre og støtte deres fulle integrering i samfunnet, og å fremme utviklingen av et europeisk samarbeid mellom fagfolk innenfor undervisningsområdet av funksjonshemmede barn og unge, for å øke integreringen av elever og studenter med spesielle behov i vanlige, eller spesialiserte, utdanningsinstitusjoner og i nasjonale og europeiske utvekslingsprogram.

Hver medlemsstat er ansvarlig for koordinering og gjennomføring på nasjonalt nivå. For å oppnå dette skal hver medlemsstat etablere eller oppnevne et nasjonalt koordineringsorgan eller et tilsvarende organ som skal organisere deltakelsen i Det europeiske året for funksjonshemmede. Organet skal ha brukermedvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner og andre relevante interesser.

EU vil gi inntil 50% støtte til prosjekter, nasjonale konferanser, informasjonskampanjer i samarbeid med frivillige organisasjoner, i særlig grad funksjonshemmedes organisasjoner, og med media. EU vil videre bidra med logo og informasjonsmateriell, invitere til europeiske konferanser og stimulere til spørreundersøkelser og studier.

Merknader

EUs generelle politikk i forhold til funksjonshemmede har i alt vesentlig samme mål som Norges politikk. Det er for eksempel opplyst at man ved utarbeidelsen av Kommisjonens melding "Towards a barrier-free Europe for persons with disabilities" blant annet brukte den norske handlingsplanen for funksjonshemmede som modell.

Gjennomføringen av programmet har et samlet budsjett på 12 mill euro. Gjennom deltakelse forpliktes Norge til å bidra økonomisk til programmet med anslagsvis kr 640 000 i 2002 og 1,3 mill kroner i 2003.

St. prp. nr. 47 om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 31 i EØS-avtalen om deltaking for EFTA/EØS-statene i EU-programmet for Det europeiske året for funksjonshemmede, ble oversendt Stortinget i mars 2002.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosialdepartementet er representert, har funnet rettsakten relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 D 0050
Europaparlaments- og rådsbeslutning 2002/50/EF av 7. desember 2002 om etablering av et handlingsprogram til bekjempelse av sosial utstøtning 2001-2005

Sammendrag av innholdet

Programmet omfatter tiltak mot sosial utstøtning, hovedsakelig til integrasjon av økonomisk og sosialt underpriviligerte grupper i samfunnet. Programmets midler skal benyttes til å øke forståelsen og kunnskapen om sosial utstøtning ved å utvikle indikatorer og relevant statistikk, bidra til utveksling av informasjon om ’god praksis’ og støtte frivillige organisasjoners arbeid. Konkret vil programmets midler bl. a. bli benyttet til å støtte forskning, seminarer og konferanser, tiltak i regi av frivillige organisasjoner, og tiltak med sikte på utveksling av gode modeller (best practise) mellom europiske land. EUs søkerland og EFTA/EØS-landene inviteres til å delta i programmet.

Merknader

Feltet er i Norge regulert av Lov om sosiale tjenester m.v. av 13. desember 1991 nr. 81. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Hovedverdien av norsk programdeltakelse vil ligge i informasjonsutveksling, norsk deltakelse i europeiske prosjekter og finansiering av norske prosjekter for å motvirke sosial utstøtning. Norge vil gjennom programmet få del i statistikk og informasjon. Norsk programdeltakelse vil virke stimulerende for en rekke norske frivillige organisasjoner. Norges kontingent vil i programperioden variere mellom 1.75 og 2.5 mill kr. pr. år.

Sakkyndige instanser merknader

Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosialdepartementet er representert, har funnet rettsakten relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.

Europaparlamentet (EP) ga sin tilslutning til programmet 7. desember 2001. Programmets totalbudsjett er fastsatt til 75 mill. Euro over 5 år (2002-2006). Kommisjonen skal, i særlige tilfeller, kunne gi støtte med opptil 90% av prosjekters totalkostnad. Programmet var operativt i EU f.o.m. 1.1.2002.

St.prp. nr. 45 om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om endring av protokoll 31 i EØS-avtalen om EFTA/EØS-statenes deltakelse i Fellesskapets handlingsprogram for å fremme samarbeid mellom medlemsstatene til bekjempelse av sosial utstøtning, ble oversendt Stortinget i mars 2002. Det tas sikte på norsk deltakelse i programmet fra høsten 2002.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Protokoll 47
om tekniske hindringer for handel med vin

300 R 2729
Kommisjonsforordning (EF) nr. 2729/2000 av 14. desember 2000 om gjennomføringsbestemmelser for kontroll i vinsektoren.

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter særlige bestemmelser for kontroll innen vinsektoren. Det gis regler om uttak av prøver av vinprodukter som et ledd i samarbeid mellom medlemsstatene eller til analyse. Det gis også regler om overgangsbestemmelser, kontrollprosedyrer og samarbeid mellom instanser

Reglene i tillegg 2 til Protokoll 47 tilsvarer i stor grad reglene i forordningen. Tillegg 2 omhandler regler om gjensidig kontroll og ble tatt inn Protokoll 47 etter vedtagelsen av Protokollens hoveddel.

Merknader

Forskrift 31. august 1998 om vin, alkoholsterke- og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 0884
Kommisjonsforordning (EF) nr. 884/2001 av 24. april 2001 om gjennomføringsbestemmelser for følgedokumenter som skal følge vinprodukter og registreringer som skal oppbevares i vinsektoren.

Sammendrag av innholdet

Forordningen omfatter bestemmelser for følgedokumenter for vinprodukter. Videre fastsettes det bestemmelser om hvordan og av hvem disse dokumentene skal føres, og om oppbevaring av dokumentene.

Med forordningen oppheves rådsforordning (EØF) nr. 2238/93 som inngår i Protokoll 47 i EØS-avtalen.

Merknader

Det forutsettes at de tilpasninger og unntak som ligger i gjeldende regleverk under Protokoll 47 i EØS-avtalen videreføres.

Forskrift 31. august 1998 nr. 855 om vin, alkoholsterke- og aromatiserte drikker mv. vil måtte endres ved gjennomføring av forordningen i norsk rett.

Sakkyndige instansers vurdering

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har funnet forordningen relevant og akseptabel, forutsatt at de tilpasninger og unntak som ligger i gjeldende regelverk under protokoll 47 videreføres i forhold til den nye Kommisjonsforordningen. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.