Vedlegg II Tekniske...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Underside |

Vedlegg II
Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I
jøretøyer

301 L 0085
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/85/EF av 20. november 2001 om typegodkjenning av busser og turvogner mht. stabilitet og sikkerhet

Sammendrag av innholdet

Direktivet er særdirektiv nr. 52 til rådsdirektiv 70/156/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 1, s. 3). Direktivet inneholder bl.a. bestemmelser om innvendig utforming av busser, karosseristyrke, stabilitetskrav, forskrifter for toetasjes busser, krav til adkomst for funksjonshemmede (annex VII skal gjelde for kl. 1 buss) , styrkekrav til innfesting av rullestol og typegodkjenning av busser. Størstedelen av forslaget gjelder busser med mer enn 22 sitteplasser.

Merknader

Direktivet vil føre til økt sikkerhet i busser og lette tilgjengeligheten for funksjonshemmede, ettersom det blir krav om at bybusser skal kunne senkes i kombinasjon med rampe eller heis. Videre er det i direktivet krav til veltetest. Forannevnte krav vil øke kostnadene i forbindelse med innkjøp og drift av bussen. Administrativt vil det måtte gjøres noen få endringer i kjøretøyforskriftenes kapittel 8.

Sakkyndige instansers merknader

Vegdirektoratet har ikke hatt direktivet med forslag til implementering på høring.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene .

Kapittel XII
Næringsmidler

300 D 0195
Kommisjonsbeslutning av 22. februar 2000 vedrørende godkjenning av markedsføring av fosfolipider fra eggeplomme som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er den første godkjenningen av et nytt næringsmiddel i EU etter at "Novel-Foods"-forordningen trådte i kraft.

Søknaden om godkjenning av produkter som ny mat i henhold til Novel foodsforordningen ble sendt EU v/belgiske myndigheter i januar 1998. Søknaden gjelder godkjenning av bruk av nye prosesser på EUs marked til fremstilling av fosfolipider fra eggeplomme. Produktet er ikke genmodifisert. Da noen medlemsland hadde begrunnede innvendinger til prosessene, ble saken oversendt til EUs vitenskapskomité for næringsmidler for vurdering. Komiteen avga sin uttalelse i juni 1999, hvor de konkluderte med at det ikke var noen grunn til å tro at markedsføring av en del av de aktuelle produktene vil medføre noen skadelig effekt på folkehelsa og at produktet er trygt for menneskelig inntak.

Merknader

Norge har pr. i dag ikke implementert "Novel-Foods"-forordningen som beslutningen er knyttet til.

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler. Ingen har pr dato søkt Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) om godkjenning av den aktuelle ingrediensen i EUs beslutning.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har sammenheng med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 (se omtale nedenfor), som må avklares politisk for eventuell innlemming i EØS-avtalen. Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0196
Kommisjonsbeslutning av 22. februar 2000 vedrørende avslag om godkjenning av markedsføring av Stevia rebauduana Bertoni: planter og tørkede blader som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er det første avslaget om godkjenning av et nytt næringsmiddel etter at "Novel-Foods"-forordningen (258/97) trådte i kraft. Produktet er en plante som har vært i bruk som søtningsmiddel i ulike deler av verden, men ikke i utstrakt grad i Europa. Produktet er tenkt benyttet som friske blader eller pulver som et "alternativt" søtningsmiddel.

Søknaden om godkjenning av produktet som ny mat i henhold til Novel foods-forordningen ble sendt EU v/belgiske myndigheter i november 1997. Produktet er ikke genmodifisert, men er karakterisert som et nytt næringsmiddel på EUs marked. Belgia produserte en første vurderingsrapport i august 1998, som ble sendt medlemslandene for kommentarer. Rapporten konkluderte med at produktet ikke bør godkjennes. Søkerfirmaet responderte på rapporten med å sende inn tilleggsdokumentasjon til Kommisjonen, som sendte denne videre til medlemslandene og til EUs vitenskapskomité for næringsmidler. Vitenskapskomiteen konkluderte i juni 1999 med lignende konklusjon som Belgia.

Merknader

Norge har pr. i dag ikke implementert "Novel-Foods"-forordningen som beslutningen er knyttet til.

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler, §16a.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0500
Kommisjonsbeslutning 2000/500/EF av 24. juli 2000 vedrørende godkjenning av markedsføring av "yellow fat spread with added phytosterolesters" (gult smørbart fett tilsatt fytosterolestere) som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under parlaments og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er den andre godkjenningen av et nytt næringsmiddel etter at "Novel-Foods"-forordningen (EF) nr. 258/97 trådte i kraft.

Produktet er et margarinlignende produkt som er tilsatt fytosterolestere (en type plantekomponenter) for å redusere kolesterolnivået hos forbrukere.

Det aktuelle produktet godkjennes solgt i EU som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens, forutsatt at en del krav oppfylles.

De tilsatte fytosterolestere skal ikke overstige 8%, og det er gitt ytterligere tekniske spesifikasjonskrav til sammensetningen av fytosterolene.

Hvorvidt dette innebærer at andre produsenter kan framby lignende produkter som oppfyller kravene i denne beslutningen, er ikke omtalt i selve beslutningen. Kommisjonen uttrykte imidlertid på møtet i EUs faste komité for næringsmidler 26. juni 2000 at godkjenningen er eksklusiv for dette produktet og at det ikke omfatter fytosterolestere i andre produkter.

Merknader

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i §16a i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler. Ingen har per dato søkt SNT om godkjenning av det aktuelle produktet.

Det er ikke tillatt i Norge å merke eller markedsføre næringsmidler med medisinske påstander (kolesterolnedsettende), jf forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler § 5 annet ledd pkt 3.

Det er ikke tillatt å tilsette vitaminer, mineraler og lignende til næringsmidler med mindre det foreligger særskilt tillatelse fra SNT, jf generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud mv av næringsmidler § 10.2.

Beslutning 2000/500/EF er knyttet til EUs Novel foods-forordning 258/97, et regelverk som Norge pr. dato ikke har implementert, jf. egen omtale.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten og har følgende kommentarer:

Produktet hører inn under en gruppe matvarer som omtales som "functional food", som er sterkt økende i markedet. Godkjenningen innebærer krav om advarselsmerking av produkter i vanlig salg. I tillegg er et av kravene at produktet skal merkes "kolesterolreduserende", en påstand som i dag vurderes som en medisinsk påstand i Norge. Medisinske påstander er ikke tillatt i merking og markedsføring av matvarer, jf. merkeforskriftens §5 punkt 3. Den pålagte merkingen vil derfor bli et problem for norske myndigheter

SNT kjenner ikke til om det aktuelle produktet allerede finnes på det norske markedet og har ikke foretatt noen helserisikovurdering av produktet.

Når det gjelder vurdering av fytosterolestere i forhold til generell forskrift § 10.2 om tilsetning av næringsstoffer til næringsmidler, vil det være aktuelt å vurdere denne type tilsetning som berikning selv om dette ikke er gjort så langt. EU legger i kommende direktiv om tilsetning av næringsstoffer til næringsmidler i første omgang opp til at direktivet kun skal omfatte tilsetning av vitaminer og mineraler.

Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert. Beslutningen er knyttet til Novel Foods-forordningen som pr. dato ikke er innlemmet i EØS-avtalen (se egen omtale). Det vil derfor ikke være aktuelt å innlemme 2000/500/EF i EØS-avtalen før Novel Foods-saken er avklart.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 D 0721
Kommisjonsbeslutning 2001/721/EF av 25. september 2001 vedrørende godkjenning av markedsføring av "trehalose" som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under parlaments og rådsforordning (EF) nr. 258/97.

Sammendrag av innholdet

Beslutningen godkjenner bruken av produktet trehalose etter "ny mat"-forordningen (EF) nr. 258/97 som er under vurdering i EFTA-/EØS-landene. Produktet har vært i salg på EUs marked siden 1991, men ble likevel definert som "ny mat" da det ikke har vært solgt i vesentlige mengder.

Trehalose er halvparten så søtt som sukker og kan derfor anvendes i produkter der man vil ha sukkerets teknologiske egenskaper men ikke en så søt smak, for eksempel i visse fruktprodukter. Fremstillingsmåten er bruk av visse (ikke genmodifiserte) enzymer.

Merknader

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i §16a i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler. Ingen har per dato søkt SNT om godkjenning av det aktuelle produktet.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel og beslutningen kan innlemmes i norsk regelverk når "ny mat"-forordningen er avklart politisk.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

301 D 0873
Kommisjonsvedtak 2001/873/EF av 4. desember 2001 om rettelse av direktiv 2001/22/EF som angir prøvetaknings- og analysemetoder for offentlig kontroll med nivåer av bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktiv 2001/22/EF omhandler prøvetakningsmetoder og analysemetoder for bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD som skal benyttes av myndighetene i kontrollvirksomhet. Direktivet er ennå ikke innlemmet i EØS avtalen.

Endringen som følge av kommisjonsvedtak 2001/873/EF fremskynder ikrafttredelsen av direktiv 2001/22/EF til 5. april 2002.

Merknader

Ny forskrift om "forurensende stoffer i næringsmidler" som er under utarbeidelse, tilsvarende forordning 466/2001/EF som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer, deriblant tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler, må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

302 D 0113
Kommisjonsvedtak 2002/113/EF av 23. januar 2002 om aromaregister

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket er andre endring av kommisjonsvedtak 1999/217/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning nr 56/2000 av 28. juni 2000), som er et register over aromastoffer registrert av medlemslandene i henhold til regulering 2232/96/EF som er en del av EØS- avtalen (jfr. EØS- komitébeslutning nr. 90/97 av 9. desember 2997) Hensikten med registeret er å skape ensartede bestemmelser for hvolke aromaer som kan brukes innen EU. Alle aromaene i registeret er gitt FL – numre (FL0 flavour) og i tillegg er alle stoffene i registeret inndelt i relaterte grupper i henhold til listen av grupper som er gitt i Regulering 2232/96/EF. Aromastoffer som ikke står på listen er ikke godkjent for bruk hverken i Norge eller i EU

Merknader

Forskrift om aromaer mv til næringsmidler 21. desember 1993 nr. 1379 må endres.

Norge har sammen med de andre nordiske landene protestert mot fire stoffer i registeret, disse er allyl 4 metoybenzene, allyl-1,2 dimetylhoxybenzene og furfural som har vist seg gentoksiske og karsinogene i dyreforsøk og mentholfuran som er et hepatoksisk degraderingsprodukt av pulegon. Disse fire stoffene er i registeret angitt med merknad om at noen har innvendinger og er gitt høy prioritet i den helsemessige evalueringen som skal foretas av Scientific Committee for Food (SCF) i løpet av fem år.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel, med unntak av de fire navngitte aromastoffene som fremdeles står i registeret og som bør forbys i påvente av en helsemessig evaluering av SCF. Direktivet åpner for at medlemslandene kan forby disse stoffene i påvente av en evaluering.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

301 L 0054
Kommisjonsdirektiv 2001/54/EF av 11. juli 2001 om opphevelse av direktiv 79/1066/EØF om fastleggelse av analysemetoder i Fellesskapet for undersøkelse av kaffe- og sikoriekstrakter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektivet omfatter opphevelse av direktiv 79/1066/EØF (første kommisjonsdirektiv av 13. november 1979 om fastsettelse av analysemetoder for undersøkelse av kaffe- og sikoriekstrakter), som er en del av EØS-avtalens vedlegg II del XII nr 22.

Merknader

Forskrift 20. desember nr 1373 om kaffe og sikoriekstraktprodukter m v., basert på rådsdirektiv 77/436/EØF må oppheves og erstattes av ny forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

301 L 0110
Rådsdirektiv 2001/110/EF av 20. desember 2001 om honning

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om honning, rådsdirektiv 74/409/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 154).

EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, kontaminanter og analysemetoder. Direktivet gir definisjoner på honning og de ulike honningtyper, felles regler for sammensetning samt bestemmelser for angivelser i merkingen. Merking med opprinnelsesland hvor honningen er høstet, skal fremgå i merkingen. Produktdefinisjoner, beskrivelser og bestemmelser om sammensetning er tatt ut av direktivet og inntatt som eget vedlegg.

Merknader

Forskrift om honning 20. desember 1993 nr. 1371 oppheves og erstattes av ny forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0111
Rådsdirektiv 2001/111/EF av 20. desember 2001 om visse typer sukker beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om visse typer sukker, rådsdirektiv 73/437/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om visse typer sukker beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 4 s. 125).

EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, fargestoffer og andre tilsetningsstoffer, ekstraksjonsløsningsmidler og analysemetoder. Det er ingen vesentlige endringer i innhold, bortsett fra at det ikke lenger kreves angivelse av nettovekt på pakninger på under 50 gram. Produktdefinisjoner og analysemetoder er tatt ut av direktivet, og inntatt som eget vedlegg. Det generelle merkedirektivet 2000/13/EØF, som er en del av EØS avtalen, skal gjelde for produktgruppen.

Merknader

Forskrift om sukker og lignende produkter av 20. desember 1993 nr. 1377 oppheves og erstattes av ny forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0112
Rådsdirektiv 2001/112/EF av 20. desember 2001 om fruktjuice og lignende produkter beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet om fruktjuice og lignende produkter, rådsdirektiv 93/77/EF om fruktjuice og lignende produkter for konsum og kommisjonsdirektiv 93/45/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 4A s. 166).

EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, tilsetningsstoffer, søtstoffer og fargestoffer. Dette innebærer at de tre tilsetningsstoff-direktivene (94/35/EF, 94/36/EF og 95/2/EF), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 105/2001 av 26. oktober 2001), vil få anvendelse også for fruktjuice o.l.

Det er fortsatt opp til hvert enkelt medlemsland å tillate eller forby tilsetning av vitaminer og mineraler som er del av fremstillingsprosessen, men prinsippet om fri vareflyt gjelder. Produktdefinisjoner og bestemmelser vedrørende tillatte tilsetningsstoffer og bearbeidingsprosesser er tatt ut av direktivet, og inntatt som eget vedlegg.

Merknader

Forskriften om fruktjuice og lignende produkter av 20. desember 1993 nr. 1371 vil bli opphevet og erstattet av ny forskrift.

Direktivets bestemmelser er i utgangspunktet like med gjeldende norske bestemmelser på området, men det åpnes for berikning og vitamintilsetning til produktene. Vitamin- og mineraltilsetning er en problemstilling Norge må håndtere på generell basis som en konsekvens av Kelloggsdommen.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0113
Rådsdirektiv 2001/113/EF av 20. desember 2001 om syltetøy, fruktgelé, marmelade og kastanjepuré beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet, rådsdirektiv 79/693/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om syltetøy, fruktgelé, marmelade og kastanjepuré beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 296).

EUs regelverk skal generelt gjelde for produktene, særlig reglene om merking, tilsetningsstoffer, søtstoffer og fargestoffer. Dette innebærer at de tre tilsetningsstoffdirektivene (94/35/EF, 94/36/EF og 95/2/EF), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 105/2001 av 26. oktober 2001) vil bli gjort gjeldende også for disse produktene. Produktbeskrivelser og produktdefinisjoner, samt bestemmelser om behandling av råvarene er tatt ut av direktivet og inntatt som eget vedlegg.

Merknader

Forskrift om syltetøy og lignende produkter av 20. desember 1993 nr. 1370 oppheves og erstattes av ny forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

301 L 0114
Rådsdirektiv 2001/114/EF av 20. desember 2001 om visse typer helt eller delvis inndampet konservert melk beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer en forenkling av det eksisterende direktivet rådsdirektiv 76/118/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om visse typer helt eller delvis inndampet konservert melk beregnet på konsum, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 181).

Direktivet innebærer ingen endringer mht. krav til de produktene som omfattes av direktivet. Det angir varebetegnelser som de enkelte medlemsstater kan bruke på spesielle melkeprodukter på sitt territorium. Videre tillates hvert enkelt land å ha nasjonale bestemmelser om vitamintilsetting i melkeprodukter, men dersom et produkt er tillatt med vitamintilsetting i et land, skal det kunne omsettes i hele EØS-området.

Merknader

Forskriften av 20. desember 1993 nr. 1376 om konservert oppheves og erstattes med ny forskrift.

Fri omsetning av produkter med vitamintilsetting er i strid med norsk praksis mht. berikede produkter. Vitamin- og mineraltilsetning er en problemstilling Norge må håndtere på generell basis som en konsekvens av Kelloggsdommen.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

301 L 0101
Kommisjonsdirektiv 2001/101EF av 26. november 2001 som endrer direktiv 2000/13/EF om medlemslandenes tilnærming av regelverk på merking, frambud og markedsføring av næringsmidler.

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer direktiv 2000/13/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 107/2001 av 28. september 2001), ved tilføyelser i vedleggets del I om samlebetegnelser og definisjoner for kjøtt for bruk i merkehensyn. Videre nedsetter direktivet maksimumsgrenser for bruk av fett og bindevev i kjøtt.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

302 L 0005
Kommisjonsdirektiv 2002/5/EF av 30. januar 2002 som endrer vedleggene til direktiv 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker.

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer noen grenseverdier for lambda-cyhalotrin og amitraz som ble fastsatt i direktiv 2000/42/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 134/2001 av 23. november 2001). For noen av grenseverdiene er det kommet inn ny informasjon og data som er godt nok grunnlag til å sette opp grenseverdiene fra deteksjonsgrensen. Det er også kommet inn ny data på noen andre kombinasjoner av plantevernmidler og vareslag: cypermetrin i asparges, etefon i ananas, fenbutatinoksid i paprika, metalaksyl i vårløk, acefat i fersken og klortalonil i sellerirot.

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

302 L 0016
Kommisjonsdirektiv 2002/16/EF av 20. februar 2002 om bruk av visse epoksy-derivater i materialer og gjenstander som kan komme i kontakt med næringsmidler.

Sammendrag av innholdet

Direktivet omhandler visse epoksy-forbindelser i plast, coatings eller lim som kommer i kontakt med matvarer. De nevnte utgangsstoffene tillates ikke benyttet i emballasje - eller emballasjen skal overholde visse grenseverdier for migrasjon etter 31. desember 2004, med visse overgangsordninger.

Direktivet kommer til erstatning for direktiv 2001/61/EF som ikke er innlemmet i EØS avtalen, og som trekkes grunnet problematiske overgangsregler for emballasje allerede fylt med næringsmidler. Fristene er endret fra 1. desember 2002 til 1. mars 2003 for å unngå ulemper for industrien, med kassering av store mengder mat som en mulig følge. Nytt epoksydirektiv er i det øvrige identisk med direktiv 2001/61/EF.

Merknader

Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler av 21. desember 1993 nr. 1381 må endres. Forskriften er harmonisert med rådsdirektiv 89/109/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-avtalens vedlegg II, del XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 1/2/4 s 224, St.prp.nr 100 1991-92 ).

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 L 0017
Kommisjonsdirektiv 2002/17EF av 21. februar 2002 om endring av direktiv 90/128/EØF om plastmaterialer og gjenstander som kan komme i kontakt med næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer endringer av eksisterende og nye definisjoner av de restriksjoner og/eller spesifikasjoner som benyttes i stofflistene i samsvar med direktiv 90/128/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-avtalens vedlegg II del XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 1/2/4 s 242, St.prp.nr 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler.

Merknader

Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler av 21. desember 1993 nr. 1381 må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

397 R 0258
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 av 27. januar 1997 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser

Sammendrag av innholdet

Nye næringsmidler skal være underlagt en godkjenningsordning før de markedsføres. Godkjenningen skal gis etter søknad i de enkelte medlemsstater, og godkjenningen skal meddeles Kommisjonen.

Godkjenningsordningen skal omfatte:

næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder eller består av genetisk modifiserte organismer som definert i rådsdirektiv 90/220/EØF om utsetting i miljøet av genetisk modifiserte organismer, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 425)

næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er produsert fra, men som ikke inneholder genetisk modifiserte organismer

næringsmidler og næringsmiddelingredienser med en ny eller tilsiktet modifisert struktur

næringsmidler og næringsmiddelingredienser som består av eller er isolert fra mikroorganismer, fungi (sopp) eller alger

næringsmidler og ingredienser som består av eller er isolert fra planter eller dyr med unntak av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er framstilt ved tradisjonell formering eller avlingspraksis, og som har vært trygt anvendt tidligere

næringsmidler eller næringsmiddelingredienser som er blitt produsert ved en framstillingsprosess som hittil ikke har vært brukt og hvor prosessen medfører betydelig endring i sammensetning, struktur eller nærings-middelingredienser som har betydning for næringsinnhold, metabolisme eller mengde uønskede stoffer.

Produktet skal merkes dersom det nye næringsmiddelet eller den nye næringsmiddelingrediensen etter en vitenskapelig vurdering anses forskjellig fra et tilsvarende eksisterende produkt med hensyn til næringsinnhold, sammensetning eller tilsiktet bruk av produktet.

Merknader

Endring av generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud mv. av næringsmidler fastsatt 18. juni 1998 med ikrafttredelse 1. januar 1999, fastlegger at genmodifiserte og nye næringsmidler skal godkjennes før frambud. Reglene om godkjenning er i hovedsak i samsvar med godkjenningsreglene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 bortsett fra at Norge bare har en omfattende godkjenningsordning mens EU i tillegg har en forenklet godkjenningsordning.

Stortinget har bedt Regjeringen sørge for obligatorisk merking av genmodifiserte matvarer, både råvarer og foredlede varer, som omsettes i Norge. Det er gitt midlertidige retningslinjer for merking av genmodifiserte næringsmidler. Rundskriv nr. 4039 til forskrift om merking mv. av næringsmidler - midlertidige retningslinjer vedr. merking av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser, trådte i kraft 1. oktober 1997. Disse fastlegger at genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i produksjonsprosessen. Retningslinjene innebærer pr. dato en mer omfattende merking enn rådsforordning (EF) nr. 258/97, og vil dermed måtte endres ved en innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.

I Kommisjonens nye forslag til forordning om GMO i mat og fõr (KOM(01) 425, se omtale i heftet Antatt EØS-relevante forslag til rettsakter), foreslås det å utvide merkekravene i tråd med de norske merkereglene, samt at den forenklede godkjenningsprosedyren referert til over foreslås fjernet. Det foreslåtte EU-regelverket på området er derfor i stor grad i tråd med norsk politikk på området.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert. Norsk posisjon i saken må avklares politisk.

Status

EFTA/EØS-statene overleverte i juni 2001 et utkast til EØS-komitébeslutning for Novel Foods-forordningen der man anmodet om å få videreføre nasjonalt regelverk i påvente av at EUs nye regelverk er på plass. Dette regelverket ventes som nevnt å være mer i overensstemmelse med norske synspunkter. Kommisjonen har gitt tilbakemelding om at de ikke kan akseptere ovennevnte posisjon. Det har vært uformell kontakt mellom norske myndigheter og Kommisjonen for å forsøke å finne en løsning i saken.

398 R 1139
Rådsforordning (EF) nr. 1139/98 av 26. mai 1998 om obligatorisk angivelse på etiketten til visse næringsmidler, produsert av genmodifiserte organismer, av andre opplysninger enn dem som er fastsatt i rådsdirektiv 79/112/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 79/112/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklame for næringsmidler beregnet på salg til den endelige forbruker, er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind, 4, s. 272). Rådsforordning (EF) nr. 1139/98, som fastsetter regler for merking av genmodifisert mais og soya, opphever kommisjonsforordning (EF) nr. 1813/97. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1813/97 inneholdt regler om merking av genmodifisert mais og soya, identiske med reglene om merking i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og nye nærings-middelingredienser (jf. omtale ovenfor). Rådsforordning (EF) nr. 1139/98 fastsetter at genmodifisert mais og soya skal merkes dersom det kan påvises at sluttproduktets innhold av protein eller arvestoffet DNA er endret som følge av genmodifiseringen.

Merknader

Rundskriv nr. 4039 til forskrift om merking mv. av næringsmidler- midlertidige retningslinjer vedrørende merking av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser - trådte i kraft 1. oktober 1997. Disse fastlegger at genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i produksjonsprosessen, og omfatter følgelig også næringsmidler der det ikke kan påvises at innhold av protein eller DNA er endret som følge av genmodifiseringen. Forskriften vil måtte endres ved en eventuell innlemmelse av rådsforordning (EF) nr. 1139/98 i EØS-avtalen, men som nevnt under omtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser, er EU i ferd med å endre merkereglene på området.

Sakkyndige instansers merknader

Status

300 R 0049
Kommisjonsforordning (EF) nr. 49/2000 av 10. januar 2000 som endrer rådsforordning (EF) nr. 1139/98 vedrørende obligatorisk angivelse av merking av visse næringsmidler fra genmodifiserte organismer, spesielt andre enn de som er omfattet i merkedirektiv 79/112/EØF

Sammendrag av innholdet

Det er lagt inn en nedre terskelverdi på 1% for utløsning av merkekravene. Terskelverdien beregnes på ingrediensnivå og beregnes som andel genmodifisert materiale i ingrediensen.

Hvis et produkt inneholder genmodifisert materiale under 1%, er forutsetningen for å la være å merke at tilstedeværelsen av det genmodifiserte materialet skyldes utilsiktet innblanding. Frambyder må bevise («supply evidence») overfor myndighetene at de har truffet passende tiltak («appropriate steps») for å unngå genmodifisert materiale hvis de vil unngå merking av sine produkter.

Omfanget utvides til å gjelde også for produkter benyttet i storhusholdninger i tillegg til produkter frambudt til forbrukere.

Merknader

Forordningen er forankret i merkedirektivet 79/112 som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272). Ved en implementering av forordningen må SNTs rundskriv 4039 vedr. merking av genmodifisert mat endres. I forordningen står det at frambyder må bevise («supply evidence») overfor myndighetene, samt at de har truffet passende tiltak («appropriate steps») for å unngå genmodifisert materiale hvis de vil unngå merking av sine produkter. Hjemmelsgrunnlag for krav til dokumentasjon i næringsmiddelloven må i denne sammenheng vurderes.

Norge har pr. i dag ikke implementert noe av EUs regelverk om genmodifisert mat på næringsmiddelområdet, jf. omtalene ovenfor, men har etablert et nasjonalt regelverk for godkjenning og merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som består av, inneholder eller er fremstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer. Norske merkekrav er basert på at det skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i prosessen. EUs merkerkrav er om det kan påvises forskjeller i sluttføringen på protein- og DNA-nivå.

Forordning (EF) nr. 49/2000 innebærer en presisering av EUs merkekrav og stiller strenge krav til frambydere, da de må bevise at produkter med genmodifisert materiale under 1% skyldes utilsiktet innblanding hvis de ikke vil merke sine produkter. Norske merkekrav har en terskelverdi på 2%. Det vil i nærmeste fremtid bli sendt på høring en forskriftsendring som foreslår å senke terskelverdien fra 2 % til 1 %. Helsedepartementet vil videre foreslå en lovendring i lov om næringsmidler for å kunne stille spesielle krav til dokumentasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vurderes i spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert. Forordning 49/2000 er nært knyttet til EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, som Norge pr. i dag ikke har gjennomført. Norsk posisjon i saken må avklares politisk.

Status

300 R 0050
Kommisjonsforordning (EF) nr. 2000/50 av 10. januar 2000 om merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder tilsetningsstoffer og aromastoffer som er genmodifiserte eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder spesifikke merkekrav til næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder aroma- og tilsetningsstoffer som består av, inneholder eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer. De genmodifiserte organismene er ikke nærmere spesifisert, noe som medfører at alle genmodifiserte organismer er inkludert. Målgruppen for merkingen er endelig forbruker og storhusholdninger. Det er for øvrig enkelte uklarheter som må avklares rundt storhusholdninger, noe som kan resultere i at storhusholdninger foreløpig blir tatt ut av forordningen for nærmere utredning.

Aroma- og tilsetningsstoffer som blir solgt direkte til forbrukeren som sådan, er ikke omfattet, men det skal lages egne bestemmelser for slike.

Det skal kun merkes hvis aroma- og tilsetningsstoffene er forskjellige fra det tradisjonelle motstykket, dvs. tilsvarende stoffer som ikke er genmodifiserte. Med forskjeller menes forskjeller i DNA eller protein. Tilstedeværelse av genetisk modifiserte organismer skal alltid angis.

Merknader

Denne forordningen er nært knyttet til EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, som Norge pr. i dag ikke har gjennomført.

Sakkyndige instansers merknader

Ettersom rettsakten har sammenheng med EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, se omtalene ovenfor, avventes vurderingen av en eventuell gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 (se omtale ovenfor). Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 0331
Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 av 17. desember 1999 om tilføyelse av vedlegg V til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 omhandler detaljerte krav til form, farge, skrift og størrelse på logo som kan brukes i merking av økologiske produkter. Logoen kan kun brukes i merkingen av produkter produsert i EU, og produktene kan ikke inneholde ingredienser fra tredjeland. Dette gjelder innenfor de 95% av ingrediensene som må være økologisk produsert. Innenfor de 5% av ingrediensene som kan være fra konvensjonell produksjon kan opprinnelseslandet være et tredjeland.

Logoen kan kun brukes til merking av produkter som er pakket i lukkede pakninger. Det er ikke tillatt å benytte logoen i markedsføring. Logoen er utformet som et kornaks i midten av en ring av stjerner, og rundt disse stjernene skal det stå «Økologisk landbruk».

Merknader

Det er foreløpig liten foredling av økologiske næringsmidler i Norge. Videre antas det at det vil være mest aktuelt å benytte logoen på varer til eksport. Da det er få virksomheter som eksporterer økologiske produkter, vil bruken av logoen antageligvis være begrenset. Det må imidlertid påregnes noe ekstrakostnader knyttet til administrasjon av merket.

Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer, fastsatt 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det vil bli utarbeidet en henvisning til kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der bl.a. Fiskerdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 0548
Kommisjonsforordning (EF) nr. 548/2000 av 14. mars 2000 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 2092/91 og 94/92 er begge en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4A s. 92 og s. 107). Forordning (EF) nr. 548/2000 inkluderer Tsjekkia på listen over tredjeland som anses som ekvivalensland til EU, og som det derfor kan importeres økologiske varer fra i henhold til artikkel 11 nr. 1 i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91. Tsjekkia er oppført inntil 30. juni 2003. Forordningen omhandler også oppføring av Australia, Ungarn, Argentina og Israel for ytterligere 3 år, det vil si inntil 30. juni 2003. Beslutningen om forlengelse for Argentina og Israel skal revurderes etter at rapport fra inspeksjon i landene er utarbeidet. Inspeksjonsreiser til Tsjekkia har vist at systemet i landet er ekvivalent med systemet i EU, og at landet dermed kan oppføres på listen. Oppfølgingsinspeksjoner til Australia og Ungarn har bekreftet at disse landene fortsatt kan stå på listen. Det har nylig vært gjennomført en inspeksjon i Israel, og det planlegges en inspeksjonsreise til Argentina.

Merknader

Det er foreløpig relativt få virksomheter i Norge som importerer økologiske produkter. Forordningen er uproblematisk for Norge. Forskrift for produksjon og merking av økologiske landbruksvarer av 5. mai 1998, er utarbeidet som en henvisningsforskrift. Det må innarbeides en henvisning til denne forordningen i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 0645
Kommisjonsforordning (EF) nr. 2000/645 av 28. mars 2000 om nødvendige regler for implementering av visse bestemmelser i artikkel 7 i rådsdirektiv 86/362/EØF og artikkel 4 i rådsdirektiv 90/642/EØF vedrørende ordninger for overvåkning av maksimumsnivåer for pesticidrester i og på korn og produkter fra planter inkludert frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir Kommisjonen fullmakter til å bidra finansielt for å sikre at alle medlemsland blir i stand til å iverksette de tiltak som kreves for at nasjonal overvåking av rester av plantevernmidler i planteprodukter skjer i samsvar med intensjonene i ovennevnte direktiver, spesielt fokusert er de krav som stilles til gjennomføringen av EUs koordinerte overvåkingsprogram.

Tiltakene omfatter bl.a. krav til kvalitetssikring og akkreditering av laboratorier og analysemetoder, samt deltaking i ringtester som EU initierer hvert annet år. Kommisjonen gis adgang til fysisk inspeksjon hos ansvarlige myndigheter for å påse at de rutiner som praktiseres i alle ledd i kontrollkjeden fungerer etter forutsetningene, dette kan bl.a. gjelde rutiner for prøvetaking, datahåndtering og oppbevaring. Kravet er at alle analyseresultater som medlemsstatene rapporterer til kommisjonen skal være pålitelige og sammenlignbare slik at de kan legges til grunn ved beregning av det virkelige inntaket av rester av plantevernmidler.

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres. Det må utarbeides en tilpasningstekst til direktivet da Norge ikke får finansielle bidrag fra Kommisjonen til å gjennomføre overvåkningen.

Sakkyndige instansers merknader

Norge har implementert direktivene som hjemler forordningen, og har etablert et nasjonalt overvåkingsprogram for plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Som eneste EØS-land, deltar Norge i EUs koordinerte overvåkingsprogram for pesticidrester, og bidrar med analyseresultater både fra nasjonal overvåking og fra undersøkelser av restinnhold i bestemte vegetabilske produkter etter en rullerende plan fastsatt av EU og som senere stadfestes som gjeldende for EFTA-land. Indirekte forplikter denne anbefalingen Norge, som er bidragsyter til EUs koordinerte overvåkingsprogram, til å oppfylle de kvalitetskrav som gjelder i EU.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1616
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1616/2000 av 24. juli 2000 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 2092/91 og 94/92 er begge en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4A s. 92 og s. 107). Forordning (EF) nr. 1616/2000 omhandler utvidelse av ekvivalensstatus for Sveits og Argentina til å gjelde animalske produkter. Sveits og Argentina ble tidligere ansett som ekvivalensland til EU når det gjelder vegetabilske produkter, og det kan derfor importeres økologiske varer fra disse i henhold til artikkel 11 nr. 1 i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91. De andre landene på listen har ikke klart å dokumentere at de også har gode nok systemer på husdyrsiden.

Utvidelsen av ekvivalensstatus for Argentina gjelder ikke produkter produsert under omleggingsperioden. Utvidelsen av ekvivalensstatus for Sveits gjelder ikke produkter produsert under omleggingsperioden, eller produkter fra bihold.

I tillegg til utvidelsen av ekvivalensstatus for disse to landene omhandler forordningen også en endring vedrørende Israel. Hittil har kun produkter produsert i Israel vært omfattet av ekvivalensstatusen. Endringen innebærer at også ingredienser som er importert til Israel fra EU eller et annet ekvivalensland, og som brukes i produkter til eksport til EU, omfattes av ekvivalensstatusen.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1760
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om innføring av en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97, avdeling II og III

Sammendrag av innholdet

Forordningen er delt i tre avdelinger. Avdeling I gjelder identifikasjon og registrering av storfe, avdeling II gjelder merking av storfekjøtt og -produkter, og avdeling III gir generelle bestemmelser.

Bak forordningen ligger betraktningen om at det for å bevare og øke forbrukernes tillit til storfekjøtt, og for å unngå å villede forbrukerne, er nødvendig med regler om merking med forbrukeropplysninger. Det er lagt vekt på å innføre en mer effektiv ordning for identifikasjon og registrering av storfe på produksjonsstadiet, og en ordning for merking av storfekjøtt basert på objektive kriterier. Det er vist til at dette har betydning for beskyttelse av folke- og dyrehelse, og at det vil øke forbrukernes tillit til kvaliteten av storfekjøtt, samt styrke stabiliteten på markedet.

Rådsforordning (EF) nr. 820/97, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999), innførte en ordning for identifikasjon og registrering av storfe, og regulerte merking av stofekjøtt og storfekjøttprodukter. Denne forordningen forutsatte at det skulle innføres en obligatorisk merkeordning fra 1. januar 2000. I rådsforordning (EF) nr. 2772/1999 ble fastsatt generelle regler for en obligatorisk merkeordning som skulle gjelde fra 1. januar til 31. august 2000, og at reglene om frivillig merking i rådsforordning (EF) nr. 820/97 skulle anvendes i samme tidsrom. Parlaments- og rådsforordning 1760/2000 erstatter rådsforordning (EF) nr. 820/97.

Avdeling II fastsetter krav til obligatorisk og frivillig merking av storfekjøtt. Storfekjøtt som faller inn under forordningen er definert gjennom henvisning til nummer i EUs tolltariff, og omfatter ferskt storfekjøtt, kjølt eller frosset, herunder kvernet kjøtt, nyretapp og mellomgulv. Kjøttprodukter som for eksempel saltet, tørket varmebehandlet eller konservert kjøtt, omfattes ikke. Ved siden av å merke kjøttstykker eller emballasje, omfatter definisjonen av merking skriftlig forbrukerinformasjon på salgsstedet.

Det gjøres obligatorisk å merke storfekjøtt med referansekode som kan fastslå sammenhengen mellom kjøttet og dyret eller dyrene, land og virksomhet for slakting og land og virksomhet for nedskjæring. Fra 1. januar 2002 skal kjøttet i tillegg merkes med hvilket land dyret er født i, og hvilket land det er oppdrettet i. Dersom dyret er født, oppdrettet og slaktet i samme land, kan opprinnelsen angis med landets navn.

Frem til 31. desember 2001 kan en medlemsstat beslutte at kjøtt fra dyr født, oppdrettet og slaktet i medlemsstaten, skal merkes med ytterligere opplysninger, forutsatt at registreringsordningen gir tilstrekkelige opplysninger.

For kvernet eller hakket storfekjøtt er gjort unntak, slik at den som fremstiller dette skal merke det med navn på land for fremstilling, og navn på land for opprinnelse når dette ikke er fremstillingslandet. Korrekt merking vil omfatte referansenummer, slakteland og land hvor kjøttet er kvernet. Virksomhetsnummer er ikke obligatorisk å angi for denne varegruppen. Fra 1. januar 2002 skal kvernet kjøtt også merkes med land der dyret er født og oppdrettet.

Kjøtt importert fra tredjestater, hvor de nødvendige opplysninger ikke foreligger, skal merkes med "opprinnelse i tredjestater" og navn på slakteland.

Det er mulig å merke med andre opplysninger enn de obligatoriske, f.eks om hvordan dyret er fôret, eller andre spesifikke opplysninger om kjøttet. Dette skal i så fall skje i henhold til en spesifikasjon som må være godkjent eller utarbeidet av medlemsstatens myndigheter. Spesifikasjonen skal angi hvilke opplysninger det skal merkes med, opplysninger om kontrollordningen og opplysninger om bruk av sanksjoner mot virksomheter som er tilknyttet en merkeordning. Både enkeltvirksomheter og sammenslutninger av aktører kan søke om godkjenning av spesifikasjon. Kontrollordningene kan utøves av et uavhengig organ med tilstrekkelig kvalifisert personell og tilstrekkelige ressurser, eller hvis medlemsstaten bestemmer det, av et myndighetsorgan.

Godkjenning av spesifikasjonen forutsetter at merkeordningen og kontrollen er pålitelig. Spesifikasjoner som ikke gjør det mulig å fastslå sammenhengen mellom kjøttet og det eller de enkelte dyr, eller som gir mulighet for merking med misvisende eller uklare opplysninger, skal avvises. Dersom produksjon og salg skjer i flere medlemsstater, skal de godkjennende myndigheter i berørte stater undersøke de elementer som angår tiltak innenfor de respektive territorier. Kommisjonen kan i særlige tilfelle fastsette en forenklet godkjenningsprosedyre.

Anvendelse av frivillig merking skal notifiseres.

For frivillig merking av storfekjøtt fra tredjestater må spesifikasjonene i tillegg godkjennes av tredjestatens myndigheter. Gyldigheten av godkjenninger utstedt av en myndighet i tredjestater forutsetter blant annet at tredjestaten har gitt Kommisjonen meddelelse om prosedyrer og kriterier for myndighetens undersøkelse av spesifikasjonen. Kommisjonen kan etter samråd med tredjelandet beslutte at landets godkjennelser ikke er gyldige.

Dersom en virksomhet eller sammenslutning av aktører ikke overholder en godkjent spesifikasjon, kan medlemsstaten trekke retten til å merke kjøttet med opplysningene, eller stille ytterligere krav for at godkjennelsen skal opprettholdes.

Forordningens avdeling III gir felles bestemmelser, blant annet om medlemsstatenes tiltak for å sikre at forordningen overholdes.

Merknader

Gjennomføring av hoveddelene i forordningen (avd. II og III) ligger under Helsedepartementet. Avdeling I hører under Landbruksdepartementet.

Forordningen kan gjennomføres i norsk rett med hjemmel i næringsmiddelloven og kjøttproduksjonsloven. Definisjonen av merking er en annen enn i merkingsdirektivet (rådsdirektiv 79/112/EØF), og merkeforskriften påvirkes ikke. Storfekjøtt som omfattes av forordningen er definert ved henvisning til varenummer og posisjoner i EUs tolltariff. Disse er ikke identiske med varenummer og posisjoner i norsk tolltariff, og inkorporasjon uten tilpasning på dette punkt har derfor konsekvenser av prinsipiell art.

Formålet om å sikre forbrukeren pålitelig informasjon om storfekjøtts opprinnelse er sammenfallende med norske holdninger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktens avdeling I har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Statens næringsmiddeltilsyn har også vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning til rettsaktens avdelinger II og III.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1825
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1825/2000 av 25. august 2000 om gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 for så vidt angår merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor).

Forordning (EF) nr. 1825/2000 gir bestemmelser om en identifikasjonsordning og registreringsordning, godkjenningsprosedyrer, kontroll og sanksjoner, herunder om at medlemsstatene skal fastsette en sanksjonsordning for overtredelse av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1760/2000.

Det er videre bestemmelser om hvordan opprinnelsesmerking skal skje der slakteriet verken har autorisasjonsnummer eller nasjonalt registreringsnummer, og der opplysninger om fødested og oppdrettssted mangler.

Merknader

Forordning (EF) nr. 1825/2000 opphever forordning (EF) nr. 1141/97 som gav gjennomføringsbestemmelser for forordning (EF) nr. 820/97. Ettersom forordning 820/97/EF ikke ble gjennomført i norsk rett (da forordningen ble opphevet før den ble del av EØS-avtalen), ble heller ikke forordning (EF) nr. 1141/97/EF innlemmet i EØS-avtalen.

Forordning (EF) nr. 1825/2000 kan gjennomføres i norsk rett ved forskrift med hjemmel i næringsmiddelloven og kjøttproduksjonsloven.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 2426
Kommisjonsforordning(EF) nr. 2426/2000 av 31. oktober 2000 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i forordning(EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 2092/91 og 94/92 er begge en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4A s. 92 og s. 107). Kommisjonsforordning (EF) nr. 2426/2000 endrer vedlegg til kommisjonsforordning (EØF) nr. 94/92 om regler for import fra land utenfor EØS, som beskrevet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler. Vedlegget er en liste over kontrollorganer i land utenfor EØS som har status som ekvivalensland på økologiområdet. Disse landene er Australia, Ungarn, Israel, Tsjekkia, Sveits og Argentina. Kommisjonsforordning 2426/2000 inkluderer ytterligere ett kontrollorgan for Argentina, kontrollorganet Letis.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 0349
Kommisjonsforordning (EF) nr. 349/2001 av 21. februar 2001 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 2092/91 og 94/92 er begge en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 4A s. 92 og s. 107). Kommisjonsforordning 349/2001 endrer kommisjonsforordning 94/92 som omhandler import fra tredjeland på EUs "ekvivalensliste".

Ungarn står på listen fra før, men er nå oppført som ekvivalensland også for produkter som er importert til Ungarn fra EØS eller andre ekvivalensland som råvarer, og bearbeidet i Ungarn.

Argentina står på listen fra før, men har søkt om å få forlenget denne statusen. Argentina var oppført til 28. februar 2001, men er nå oppført til 30. juni 2003.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 0466
Kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 av 8. mars 2001 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Dette er en konsolidert forordning som har til formål å gi en bedre oversikt over de bestemmelser som gjelder for forurensende stoffer i næringsmidler, henholdsvis nitrat, aflatoksin og tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og 3-MCPD. Forordningen skal tre inn i stedet for, og erstatte, kommisjonsforordning (EF) nr. 194/97/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 47/98 av 29. mai 1998), som vil bli opphevet med virkning fra 5. april 2002. Forordningen erstatter også grenseverdiene for kvikksølv i fisk fra kommisjonsvedtak 93/351/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 8A s. 486).

Merknader

Forordningen endrer ingen av de bestemmelser som er fastsatt iht kommisjonsforordning (EF) nr. 194/97/EF som angår tiltak for å senke nivået av nitrat i salat og spinat samt aflatoksin i visse næringsmidler.

Forordningen har nye bestemmelser for tungmetallene bly og kadmium, erstatter og endrer kommisjonsvedtak 93/351/EØF med hensyn til hvilke fiskearter som kan inneholde 1 mg kvikksølv per kilo og innfører grenseverdi for 3-MCPD i soyasaus og i hydrolyserte vegetabilske produkter.

Gjennomføring av forordningen vil kreve endring av forskrift 30. juni 1994 nr. 829 om forurensende stoffer i næringsmidler og forskrift om maksimumsgrenser for innhold av aflatoksin i næringsmidler. Forskrift 7. juli 2000 nr. 763 om omsetningsforbud for visse typer soyasaus oppheves.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 R 1788
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1788/2001 av 7. september 2001 om gjennomføringsbestemmelser for bestemmelsene vedr. kontrollsertifikater for import fra tredjeland under artikkel 11 i Rådets forordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning 1788/2001 av 7.september 2001 innebærer at produkter som importeres fra tredje land kun kan markedsføres som "økologiske" dersom eksportlandets myndighet eller kontrollorgan har utstedt et sertifikat som viser at produktene er produsert under tilsvarende produksjonsregler som i EU, og har vært underlagt en kontrollordning som er ekvivalent med EUs. Forordningen omhandler detaljerte krav til sertifikatet.

Forordningen gjelder ikke produkter som ikke skal frigis for fri sirkulasjon i EØS-området, personlig bagasje, eller produkter som ikke skal frambys for salg.

Hittil har det vært krav til inspeksjonssertifikat ved import av varer fra land utenfor EØS som er oppført på EUs liste over ekvivalensland (artikkel 11(1)), men ikke ved import fra land utenfor EØS som ikke står på denne listen (artikkel 11(6)). Det har derfor vært vanskelig å sikre at de importerte produktene har vært underlagt en tilfredsstillende kontroll under produksjonen, og det har derfor vist seg nødvendig å harmonisere prosedyren for kontroll av importerte økologiske produkter fra land utenfor EØS.

For å kunne gi klarsignal til frigivelse av et vareparti for fri sirkulasjon skal kravene i forordningen være oppfylt, uansett om eksportlandet står på listen over ekvivalensland eller ikke. Før frigivelse skal sertifikatet i original fremlegges for relevant myndighet i importlandet, som skal foreta en verifikasjon av varepartiet, og dokumentere dette i sertifikatet.

Merknader

Forordningen er ikke helt uproblematisk for norske myndigheter.

Importkontrollforskriften har varslingsfritak for import av frisk frukt og grønnsaker. Dette betyr at eventuelle partier av frisk frukt og grønnsaker som er merket «økologisk» ikke varsles til KNT før import.

Vanligvis betyr "frigivelse for fri sirkulasjon" at varene er tollklarert. Dette skjer imidlertid ikke på samme måte for alle næringsmidler. For frisk frukt og grønnsaker skjer tollklarering i ettertid, etter at varene er importert og distribuert. Kravet i forordningen om at verifikasjon av varepartiet er en forutsetning for tollklarering, betyr en omlegging av importrutiner for de berørte parter – og at økologisk dyrket frukt og grønt må behandles spesielt i tollen. Dette er vanskelig når det er fritak for varsling, og det ikke finnes eget tolltariff nummer for økologiske varer. Det er lite trolig at det vil bli laget en egen tolltariffkode for økologiske produkter i den nærmeste fremtid.

En mulighet for gjennomføring av kravene er at import av økologisk merkede produkter kanaliseres via grensekontrollstasjonene.

Det må i så fall delegeres myndighet til grensekontrollstasjonene, og det må gjennomføres opplæring av de ansatte.

Kostnadene til kontroll er avhengig av antall importerte varepartier. Dersom alle importpartier skal kanaliseres via grensekontrollstasjoner, vil dette også kunne påføre enkelte importører ekstra kostnader.

Forordningen er på 3 mnd høring i Norge med høringsfrist 1. mai 2002.

I forordningen vises det i enkelte artikler til EUs tollbestemmelser. Det pågår en vurdering hvorvidt det er behov for tilpasningstekst.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 R 2375
Rådsforordning (EF) nr. 2375/2001 av 29. november 2001 som endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer i næringsmidler.

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningen har nye bestemmelser for dioksiner. Det er fastsatt grenseverdier for dioksiner i næringsmidler som har betydning for inntaket av dioksiner gjennom kosten. Forordningen endrer kommisjonsforordning (EF) nr. 466/2001 som er godkjent i spesialutvalget for næringsmidler, men ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Kommisjonen foreslår et trinnvis opplegg for å redusere folks inntak av dioksiner og dioksinliknende PCB gjennom mat. Tiltakene omfatter hele næringskjeden. Forordning omfatter foreløpig bare dioksiner og ikke dioksinlignende PCB, med den begrunnelse at man ikke har tilstrekkelige bakgrunnsverdier på PCB. Data på dioksinliknende PCB må fremskaffes de neste årene, og de skal inkluderes i grenseverdiene innen utgangen av 2004. Grensene skal reduseres ettersom de iverksatte tiltakene virker, og de skal vurderes på nytt innen utgangen av 2004 med sikte på å foreslå lavere grenseverdier som skal gjelde fra 2006.

Merknader

Ny forskrift om "forurensende stoffer i næringsmidler", som er under utarbeidelse - tilsvarende forordning 466/2001 som fastsetter grenseverdier for visse forurensende stoffer, deriblant tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler - må endres.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

302 R 0178
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om generelle interesser og krav i næringsmiddellovgivning, om opprettelse av en europeisk myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority) og om prosedyrer vedrørende næringsmiddeltrygghet

Sammendrag av innholdet

Formålet med EUs "food law"-forordning er å legge grunnlaget for å sikre et høyt nivå av beskyttelse for human helse og forbrukernes interesser i relasjon til næringsmidler, og å sikre fri bevegelse av næringsmidler og fôr innenfor Fellesskapet. Forordningen fastsetter prinsipper for hva fremtidig næringsmiddel- og fôrlovgivning skal være tuftet på og gir bestemmelser for ansvarsfordeling mellom den regulerende myndighet (Kommisjonen), medlemslandene og den rådgivende myndighet (European Food Safety Authority - EFSA) som forordningen etablerer. Forordningen tydeliggjør "jord/fjord til bord"-prinsippet og gjelder for alle stadier i produksjonen av næringsmidler og fôr. Næringsmidler og fôr dekkes av de samme prinsippene.

Regelverket skal være basert på risikoanalyse der hvor forholdene tilsier dette. Det skal også tas hensyn til andre forhold som har relevans, for eksempel samfunnsmessige, økonomiske, tradisjonelle, etiske og miljømessige forhold. Føre-var-prinsippet kan brukes i spesielle tilfeller der det er en antatt risiko for helsefare - ved vitenskapelig usikkerhet om graden av helserisiko.

Forordningen plasserer ansvaret for sporbarhet og trygge næringsmidler og fôr på virksomhetene. Alle aktørene i produksjonskjeden pålegges øyeblikkelig å iverksette prosedyrer for å trekke tilbake fra markedet næringsmidler og fôr som de kan ha grunn til å tro ikke tilfredsstiller kravene til trygghet.

Forordningen gir, som nevnt, bestemmelser om oppgavefordeling mellom EFSA, Kommisjonen og medlemslandene. EFSA skal, som et uavhengig og vitenskapelig organ, bistå Kommisjonen og medlemslandene med vitenskapelige og tekniske vurderinger ved utarbeidelse av Fellesskapets bestemmelser. EFSA organiseres med en vitenskapelig komité og flere faglige paneler. I tillegg er det nedfelt bestemmelser om EFSAs drift blant annet i forhold til utferdigelsen av vitenskapelige råd, prinsipper for håndtering av divergerende vitenskapelige råd og hvilke typer vitenskapelig og teksnisk assistanse EFSA skal bidra med overfor Kommisjonen.

Det gis bestemmelser som etablerer et nettverk for rask notifisering av direkte eller indirekte helsemessig risiko for mennesker fra næringsmidler eller fôr. Det gis også bestemmelser om notifikasjonsrutiner og plikter samt regler om konfidensialitet/taushetsplikt. Videre gis det anvisning for hvilke tiltak Kommisjonen skal ta i bruk hvis det oppstår en fare for menneskers eller dyrs helse, eller miljøet, der medlemsstatenes egne tiltak ikke er tilstrekkelige. Blant slike tiltak er å suspendere næringsmidler eller fôr fra markedet eller å sette vilkår for frambud. Videre gis det en hjemmel for medlemslandene til å fatte vedtak ved kriser.

Merknader

Prinsippene for lovgivning som gis i forordningen er for en stor del allerede innarbeidet i dagens næringsmiddel- og fôrvarelovgivning:

Lov om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer av 28. mai 1959;

Lov om tilsyn av næringsmidler m.v. av 19. mai 1933;

Lov om samordnet næringsmiddelkontroll av 17. mars 1978;

Lov om kjøttproduksjon av 10. januar 1997;

Lov om kvalitetskontroll av landbruksvarer av 17. juni 1932;

Tilhørende forskrifer til de ovennevnte lover;

Det gjøres for øvrig oppmerksom på at de ovennevnte fem lovene vil bli opphevet og erstattet av en ny matlov som skal tre i kraft 1. januar 2004.

Lov om tilsyn med fôrvarer av 23. mars 1973, med tilhørende forskrifter;

Det arbeides med en ny lov om innsatsvarer.

Det vil være behov for noe regelverksendring i forbindelse med gjennomføringen av forordnignen i norsk rett. Dette er tiltenkt gjort gjennom arbeidet med den nye matloven. Det vil også bli behov for å tydeliggjøre krav om sporbarhet i norsk fôrregelverk. Det er mulig at det må foretas ytterligere endringer i flere lover for å få inn folkehelsehensynet. Dette gjøres i blant annet arbeidet med den nye matloven.

Forordningens kapittel 3 som hjemler opprettelsen av EFSA vil ikke bli implementert i norsk rett, og det vil heller ikke bli opprettet noe tilsvarende organ/byrå på EFTA-siden. Det arbeides heller for å oppnå EØS/EFTA-deltakelse i EFSA, og siktemålet er størst mulig innflytelse på alle deler av EFSAs arbeid. Det legges opp til at byrået skal være fullt ut operativt fra 2007, med en total kostnadsramme på om lag 67,2 millioner euro, som vil innebære et norsk bidrag på om lag 10,6 millioner NOK. Dette tallet er imidlertid kun et foreløpig estimat fra EU-siden.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel med tilpasningstekst.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XIII
Legemidler

301 L 0082
Europeparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF av 6. november 2001 om veterinærlegemidler

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/82/EF kodifiserer deler av gjeldende regelverk på legemiddelområdet relatert til legemidler til dyr. Direktivet søker å rasjonalisere og forenkle regelverket på legemiddelområdet ved å samle Rådsdirektivene 81/851, 81/852, 90/677 og 92/74 i en direktivtekst. Direktivet inneholder ingen materielle endringer av betydning for det eksisterende regelverk. I den grad det er gjort endringer i ordlyden, er disse av formell karakter.

Merknader

De direktiver som erstattes av Parlaments- og Rådsdirektiv 2001/82/EF, er i Norge hovedsakelig gjennomført i Lov om legemidler av 04.12.1992 nr.132, Forskrift om legemidler av 22.12.1999 nr.1559 og Forskrift om grossistvirksomhet med legemidler av 21.12.1993 nr. 1219. Ettersom direktivet hovedsakelig gjør formelle endringer i regelverk som alt er gjennomført i norsk rett, vil det lett kunne tilpasses eksisterende regelverk på legemiddelområdet. Det nye direktivet vil kun medføre at det vil måtte gjøres enkelte endringer i eksisterende regelverk av formell art. Det forutsettes ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Statens legemiddelverk har vurdert direktivet og har ikke ytterligere merknader enn det som fremkommer her. Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdseldepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er under utarbeidelse.

301 L 0083
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/83/EF av 6. november 2001 om legemidler til human bruk

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/83/EF kodifiserer deler av gjeldende regelverk på legemiddelområdet relatert til legemidler til mennesker. Direktivet søker å rasjonalisere og forenkle regelverket på legemiddelområdet ved å samle Rådsdirektivene 65/65, 75/318, 75/319, 92/25, 92/26, 92/27, 92/28 og 92/73 i en direktivtekst. Direktivet inneholder ingen materielle endringer av betydning for det eksisterende regelverk. I den grad det er gjort endringer i ordlyden, er disse i all hovedsak av formell karakter.

Merknader

De direktiver som erstattes av Parlaments- og Rådsdirektiv 2001/83/EF, er i Norge hovedsakelig gjennomført i Lov om legemidler av 04.12.1992 nr.132, Forskrift om legemidler av 22.12.1999 nr.1559 og Forskrift om grossistvirksomhet med legemidler av 21.12.1993 nr. 1219. Ettersom direktivet hovedsakelig gjør formelle endringer i regelverk som alt er gjennomført i norsk rett, vil det lett kunne tilpasses eksisterende regelverk på legemiddelområdet. Det nye direktivet vil kun medføre at det vil måtte gjøres en del endringer i eksisterende regelverk av formell art. Det forutsettes ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er under utarbeidelse.

301 R 2162
Kommisjonsforordning (EF) nr. 2162/2001 av 7. november 2001 som endrer vedlegg I, II og III til forordning (EØF) nr. 2377/1990 om framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I, II og III til rammeforordning 90/2377/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. Prp. Nr. 100 (1991-92) bind 3,s. 509), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Anti-infeksjonsmidlet cefacetril er tilført vedlegg I, til bovine arter (storfe). Antiparasittmidlene deltametrin og imidokarb er tilført vedlegg I, til henholdsvis beinfisk og bovine arter.

De organiske forbindelsene bronopol,ammoniumlaurylsulfat og kalsiumpantotenat er tilført vedlegg II, henholdsvis til beinfisk og til alle næringsmiddelproduserende arter. Menthae arvensis aetheroleum, en substans med vegetabilsk opprinnelse, er tilført vedlegg II, til alle næringsmiddelproduserende arter.

Anti-infeksjonsmidlet kanamycin er tilført vedlegg III, til bovine, porcine og ovine arter (storfe, gris, sau), kanin og kylling. Bestemmelsen gjelder til 1.1.2004.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse og senere endringer til denne må endres.

Cefacetril finnes ikke i noen veterinærpreparater med markedsføringstillatelse i Norge. Det innvilges i minimal grad spesielt godkjenningsfritak for substansen. Deltametrin finnes i et preparat som det er søkt markedsføringstillatelse for, og det brukes i stor utstrekning på godkjenningsfritak. Imidocarb finnes ikke i preparater med markedsføringstillatelse, men brukes til storfe på godkjenningsfritak. Bronopol brukes en god del på godkjenningsfritak til fisk/rogn. Kalsiumpantotenat, Menthae arvensis aetheroleum og kanamycin finnes ikke i noen veterinærpreparater med markedsføringstillatelse. Kanamycin brukes i minimal grad på godkjenningsfritak.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XV
Farlige stoffer

301 H 0838
Kommisjonsrekommendasjon 2001/838/EF av 7. november 2001 om resultatene av risikovurdering og risikoreduksjonsstrategier for stoffene: akrylaldehyd; dimetylsulfat; nonylfenol; fenol, 4-nonyl-,forgrenet; tert-butylmetyleter

Sammendrag av innholdet

Forordning nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsetter regler for å vurdere helse- og miljørisiko for eksisterende stoffer og for å foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko. Forordning 793/93 er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komitebeslutning nr. 12/94 av 28. september 1994. De endelige risikovurderingsrapportene og risikoreduksjonstiltaksrapportene for de ulike stoffene blir brukt som grunnlagsdokumenter i EUs gruppe for klassifisering og merking av farlige kjemikalier og i EUs arbeidsmiljøgruppe der EUs grenseverdier settes og som grunnlag for eventuelle tiltak gjennom annen lovgivning.

Kommisjonsrekommendasjon 2001/838/EF omhandler resultatene av risikoevaluering og risikoreduksjonsstrategier for fem stoffer: akrylaldehyd; dimetylsulfat; nonylfenol; fenol, 4-nonyl, forgrenet; tert-butylmetyleter. Risikovurderingene har konkludert med at det er behov for risikoreduserende tiltak for alle stoffene.

Merknader

Forordning nr. 793/93 er implementert gjennom forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsatt av Miljøverndepartementet 4. mai 1995. Man er ikke juridisk forpliktet til å følge retningslinjer nedfelt i en anbefaling ("recommendation"). Rekommendasjonen vil først få slike konsekvenser når det blir fremmet forslag til regelverk på europeisk nivå.

For Norge er nonylfenol og fenol, 4-nonyl, forgrenet prioriterte stoffer i miljøvernpolitikken. Stoffene omfattes av nasjonalt resultatmål 1 på det miljøvernpolitiske området Helse- og miljøfarlige kjemikalier, og målet innebærer at utslipp av miljøgiftene på Regjeringens prioritetsliste skal stanses eller reduseres innen 2000. Norge fastsatte høsten 2001 derfor en forskrift som med visse unntak forbyr bruk av disse stoffet, noe som har blitt notifisert til ESA og EU. Unntaksområdene sammenfaller i stor grad med de bruksområdene som også anbefales unntatt i følge rekommandasjonen (maling og lakk og smøreoljer).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-landene.

300 D 0368
Kommisjonsvedtak 2000/368/EF av 19. mai 2000 til Kommisjonsdirektiv 98/98/EF av 15. desember 1998 om 25. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, bind 8 s. 3). Direktiv 98/98/EF endrer flere av direktivets vedlegg. Viktige endringer er bl.a. at 450-500 reviderte eller nye stoffer tilføyes på listen over farlige stoffer i direktivets vedlegg I. Videre tilføyes ca. 200 forhåndsmeldte stoffer på listen.

Ved en feil ble deler av direktivets kriterier utelatt ved fastsettelse av direktiv 98/98/EF, dvs. at kriteriene ble fastsatt, men viktige deler ble utelatt. Det var behov for å ta inn disse endringene på en mer formell måte enn ved et korrigendum. Kommisjonsbeslutning 2000/368/EF foretar tekniske justeringer/rettinger i direktiv 98/98/EF på visse punkter i vedlegg 4 til direktivet som viste seg å være ufullstendige.

Merknader

Direktiv 98/98/EF er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Det ble da tatt hensyn til rettingene foretatt ved kommisjonsbeslutning 2000/368/EF. Unntak for stoffet heksan er videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komiteen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene

301 D 0852
Kommisjonsvedtak 2001/852/EF av 19. november 2001 til Rådsforordning 2455/92 om eksport og import av visse farlige kjemikalier og tillegg til kommisjonsvedtak 2000/657/EF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2000/657 av 16. oktober 2000 inneholder et anneks med de seneste importbeslutninger som er fattet mht. et antall stoffer som står på den såkalte PIC-listen («prior informed consent» - forhåndsgodkjenning). Kommisjonsbeslutning 2001/852 av 19. november 2001 angir importbeslutninger for de to plantevernmidlene etylendiklorid og etylenoksid og innebærer at disse stoffene oppføres i annekset til ovennevnte kommisjonsbeslutning. Rådsforordning 2455/92 er en del av EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 40 (1993-94).

Dette regelverket krever at det skal sendes melding til myndighetene i importlandet ved eksport av forbudte eller strengt regulerte kjemikalier (i EØS) til tredjestater, dvs. stater utenfor EØS-området. Regelverket inkluderer også PIC-systemet. PIC-prosedyren innebærer at eksport av kjemikalier som står oppført på PIC-listen ikke må finne sted i strid med et lands importbeslutning slik den er referert i PIC-listen. I 1998 ble det fremforhandlet en global konvensjon om forhåndsgodkjenning av eksport og import av farlige kjemikalier (Rotterdamkonvensjonen) som erstatter det frivillige PIC-systemet (London guidelines). Konvensjonen er ikke trådt i kraft, men konvensjonens regler skal følges i overgangsperioden før konvensjonen trer i kraft.

EØS-regelverket er i hovedsak av betydning for tredjestater, fordi meldesystemet muliggjør en bedre kontroll med kjemikalier. I tillegg får disse statene en bedre informasjon om bruksbegrensninger i industrialiserte land, og kan dermed vurdere tilsvarende restriksjoner i eget land. De importbeslutninger Norge har fattet er for øvrig, i tråd med forpliktelsene i den globale konvensjonen, også rapportert direkte til konvensjonens sekretariat som utarbeider en liste over alle staters importbeslutninger.

Merknader

Norsk forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier fastsatt 24. oktober 1995 med endring av 27. juli 1999 implementerer forordningene 2455/92, 41/94, 3135/95 og 2247/98. Hvordan slike beslutninger skal implementeres vil vurderes nærmere. Implementeringen vil ikke få administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av noen vesentlig betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-landene.

398 L 0008
Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidholdige produkter

Sammendrag av innholdet

Biocider er midler som skal bekjempe uønskede organismer. Anvendelsesområdet for direktivet er avgrenset mot visse bekjempningsmidler som det finnes særlige regler for, f.eks. plantevernmidler og legemidler. Direktivet stiller krav til gjensidig godkjenning av biocidholdige produkter, dvs. at produkter som er godkjent i ett medlemsland skal godkjennes i andre medlemsland dersom ikke spesielle hensyn til resistens, klima o.l. tilsier en annen vurdering. Videre innebærer direktivet etablering av en felles positivliste over aktive stoffer som tillates brukt i biocidholdige produkter.

Direktivets målsetting er å harmonisere regelverket på dette området innen EU for å unngå handelshindringer for denne type produkter. Siktemålet er også å sikre en helse- og miljømessig forsvarlig behandling av til dels meget farlige stoffer og produkter.

Merknader

Norge har i dag ingen godkjenningsordning for de produkter direktivet omfatter. De fleste biocidholdige produkter som er på det norske markedet, dekkes imidlertid av produktkontrolloven eller regler som gjelder spesielt for kjemikalier, f.eks. forskrift om merking, omsetning mv. av kjemikalier som kan medføre helsefare.

Direktivet vil kunne gjennomføres i Norge ved en eller flere forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til biociddirektiv ble sendt på bred høring i 1994. Det framkom den gang ingen vesentlige innvendinger til direktivforslaget. Endringer kom inn i rådsfasen, disse ble løpende diskutert med berørte interesser.

Miljøverndepartementet har underveis avholdt jevnlige møter med de berørte sektordepartementene (Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksdepartementet). Det har vært full enighet om norske synspunkter som har blitt fremmet for EU på vanlig måte gjennom EFTA. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA/EØS-landene.

398 L 0073
Kommisjonsdirektiv 98/73/EF av 18. september 1998 om 24. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/73/EF endrer i hovedsak direktivets vedlegg I og V. Vedlegg I inneholder en liste over farlige stoffer og fastsetter bestemte klassifiserings- og merkeprosedyrer for de enkelte stoffene. Direktiv 98/73/EF omfatter bestemmelser om ca. 130 stoffer som enten tilføyes på listen eller som klassifiseringen eller merkingen endres for. Mange av stoffene har vært problematiske for Sverige og Østerrike. Direktiv 98/73/EF innebærer at disse problemene er løst, dvs. at EUs bestemmelser er blitt tilnærmet Sveriges og Østerrikes. Vedlegg V omhandler retningslinjer for hvilke tester som skal benyttes. Ved direktiv 98/73/EF tilføyes fire nye testmetoder som tidligere er godkjent av OECD.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EUs regelverk utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at to av de stoffene som omfattes av direktiv 98/73/EF (metyl-2-cyanoakrylat og etyl-2-cyanoakrylat) bør klassifiseres og merkes som allergifremkallende. Unntaket for disse stoffene er derfor videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komitéen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

398 L 0098
Kommisjonsdirektiv 98/98/EF av 15. desember 1998 om 25. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/98/EF endrer flere av direktivets vedlegg. Viktige endringer er bl.a. at 450-500 reviderte eller nye stoffer tilføyes på listen over farlige stoffer i direktivets vedlegg I. Videre tilføyes ca. 200 forhåndsmeldte stoffer på listen. Det fastsettes nye sikkerhetssetninger med hensyn til førstehjelp samt kriterier for bruk av disse. Videre er stoffene på listen oppdatert mht. klassifisering og merking av miljøfare.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EF-reglene utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at ett av de stoffene som omfattes av direktiv 98/98/EF (heksan) bør klassifiseres som "reproduksjonsskadelig kategori 2", mens stoffet i henhold til direktiv 98/98/EF skal klassifiseres som "reproduksjonsskadelig kategori 3". Unntaket for heksan er derfor videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komitéen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

399 L 0045
Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige produkter

Sammendrag av innholdet

Direktivet legger bl.a. til grunn at klassifiseringen av plantevernmidler baseres på prinsippene i direktivet om klassifisering, emballering og merking av produkter, men at det ved merking av plantevernmidler tas hensyn til både klassifiseringen og vurderingen foretatt i forbindelse med godkjenning av plantevernmidler.

Direktivet vil forbedre muligheten til å innhente opplysninger i form av produktdatablad, siden det innføres plikt til å utarbeide slike datablad for plantevernmidler.

Videre har man nå tatt med regler for miljøfaremerking av produkter. Slike regler eksisterte allerede for stoffer.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.m. av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 L 0032/33
Direktiv 2000/32/EF av 19. mai 2000 og direktiv 2000/33/EF av 25. april 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 3), gir regler for klassifisering, merking og emballering av farlige kjemiske stoffer. I direktivene 2000/32/EF (26. tekniske tilpasning) og direktiv 2000/33/EF (27. tekniske tilpasning) foretas det endringer i vedleggene til direktivet bl.a. ved at nye stoffer inkluderes, noen stoffer er reklassifisert grunnet senere vitenskapelig kunnskap og oppdaterte testmetoder innføres.

Merknader

Direktivene er gjennomført ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrifter om klassifisering og merking av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instanses merknader

Rettsaktene har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsaktene relevante og akseptable.

Status

Rettsaktene er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0058
Kommisjonsdirektiv 2001/58/EF av 27. juli 2001 om andre endring av direktiv 91/155/EØF om fastsettelse av nærmere regler for særlig informasjon om farlige preparater for gjennomføring av artikkel 14 i Europaparlamentets- og rådets direktiv 1999/45/EF og vedrørende farlige stoffer for gjennomføring av artikkel 27 i rådets direktiv 67/548/EØF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/58/EF medfører at det kreves datablad for stoffblandinger som ikke er klassifisert som farlige i henhold til artikkel 5, 6, og 7 i direktiv 1999/45/EF, men som inneholder klassifiseringspliktige stoffer i høyere konsentrasjoner enn 1 % for ikke- gassformige stoffer og 0,2 % for gasser. Stoffblandingen må inneholde minst ett stoff som er helse- eller miljøskadelig eller ett stoff med EU- fastsatt grenseverdi. Direktiv 1999/45 innfører krav om at preparater skal klassifiseres og merkes i henhold til miljøfare. Begrensning av eksponering omfatter også miljøet, ikke bare arbeidsplassen, som tidligere. Opplysningene i databladene skal oppfylle direktiv 98/24/EF (Kjemikalieforskriften) vedrørende arbeidstakers sikkerhet og helse ved arbeids med kjemiske agenser. Det innføres mer spesifikke krav til kvalitet av hansketype.

Merknader

Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier av 19. desember 1997, regulerer området. Forskriften implementerer Kommisjonsdirektivene 91/155/EØF og 93/112/EØF. Kommisjonsdirektiv 01/58/EF vil bli implementert i samme forskrift innen 30. juli 2002. Implementeringen vil innebære at det må foretas mindre endringer i forskrift om utarbeidelse og distribusjon av

helse-, miljø og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier. Direktivet vil ikke ha økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser for Norge. Administrative konsekvenser anses som ubetydelige.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdseldepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS – landene.

301 L 0059
Kommisjonsdirektiv 2001/59/EF av 6. august 2001 om 28. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, bind 8 s. 3). Direktiv 2001/59/EF endrer og gjør tilførelser i flere av vedleggene til direktiv 67/548/EØF, bl.a. i vedlegg I (stofflisten) får ca. 138 stoffer endret klassifisering og ca. 350 nye stoffer klassifiseres. I vedlegg V (testmetoder) innføres oppdaterte testmetoder mht. helse og nye testmetoder for miljø (OECD tester).

Merknader

Direktiv 2001/59/EF er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.Unntak for akrylamid og kadmiumsulfid er videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komiteen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er til vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 L 0060
Kommisjonsdirektiv 2001/60/EF av 21. august 2001 om teknisk tilpasning til direktiv 1999/45/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 1999/45/EF er en omfattende revisjon av direktiv 88/379/EØF som gir regler for klassifisering, emballering og merking av farlige kjemiske produkter, og som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 5, s. 420). Direktivet inkorporerer, i tillegg til regler vedrørende klassifisering og merking av helseskadelige produkter, bl.a. nye bestemmelser om miljøfaremerking, plantevernmidler og produktdatablad. Direktiv 2001/60/EF er en teknisk tilpasning til direktiv 1999/45/EF og inneholder primært endringer/oppdateringer som allerede er nedfelt i endringsdirektiver til direktiv 67/548/EØF som gir regler for klassifisering og merking av farlige stoffer.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 1896
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1896/2000 av 7. september 2000 om etablering og implementering av første fase i revurderingsprogrammet for biocider

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordningen er knyttet til EU-direktiv om markedsadgang for biocidholdige produkter og deres aktive stoffer (Dir. 98/8/EF - biociddirektivet) av 4. april 1998.

Det vedtatte biociddirektivet regulerer markedsadgang for biocidholdige produkter og deres aktive stoffer. Direktivet krever at kun produkter som inneholder aktive stoffer som er oppført på direktivets annekser kan godkjennes for markedsføring. Aktive stoffer som finnes på markedet i biocidprodukter før 14 mai 2000 (eksisterende aktive stoffer) skal i prioritert rekkefølge vurderes for eventuell oppføring på direktivets annekser over stoffer som kan benyttes i biocidprodukter. Formålet med kommisjonsforordningen er å starte etableringen av det programmet som skal fastsette prioriteringen og gjennomføringen av vurderingene (risikovurderinger) av de eksisterende aktive stoffene. Denne kommisjonsforordningen er det første av minst to som er nødvendig for å gjennomføre dette programmet.

Merknader

Norge har i dag ingen godkjenningsordning for de produkter biociddirektivet omfatter. De fleste biocidholdige produkter som er på det norske markedet, dekkes imidlertid av produktkontrolloven eller regler som gjelder spesielt for kjemikalier. EUs biocidregelverk vil kunne gjennomføres i Norge ved en eller flere forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 2592
Kommisjonsforordning (EF) nr. 2592/2001 av 28. desember 2001 som pålegger testkrav for produsenter og importører av enkelte stoffer omfattet av forordning nr. 793/93 om eksisterende stoffer

Sammendrag av innhold

Forordning (EØF) 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsetter regler for å vurdere helse- og miljørisiko for eksisterende stoffer og for å foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko. Forordning 793/93 er en del av EØS-avtalen, jf. EØS-komitebeslutning nr. 12/94 av 28. september 1994.

Stoffene som skal risikovurderes blir oppført på en prioritetsliste, og et land blir oppnevnt som rapportør for risikovurderingen av hvert enkelt stoff. Forordningen 793/93 pålegger ikke produsenter og importører å foreta videre testing utover det som er spesifikt fastsatt i forordningen. Siden ytterligere tester er nødvendig for å kunne gjøre en god nok risikovurdering, er ytterligere tester av produsentene og importørene, som allerede er omfattet av forordning 793793, pålagt gjennom forordning (EØF) 2592/2001. De aktuelle stoffene, hva slags test som kreves gjennomført, hvilket land som har ansvar for å gjennomføre testene og tidsfrist for å gjennomføre den angis i forordningens vedlegg.

Merknader

Forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer, som implementerer hovedforordningen 793/93, ble fastsatt av Miljøverndepartementet 4. mai 1995. De etterfølgende prioritetslistene tilknyttet forordning 793/93 er også blitt implementert i norsk rett. Forordningen vil bli gjennomført i norsk rett ved endringsforskrift.

Forordningen er av betydning for å sikre oppfølging av forordning 793/93 om kontroll og evaluering av eksisterende stoffer, noe Norge er opptatt av. Norge er ikke rapportør for noen av de aktuelle stoffene. Det er ingen norske produsenter eller importører som direkte berøres av testkravene, og forordningen får derfor ubetydelige konsekvenser for norsk næringsliv.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-landene.

302 R 0300
Kommisjonsforordning (EF) nr. 300/2002 av 1. februar 2002 om vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2455/92 om eksport og import av visse farlige kjemikalier

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning nr. 300/2002 inneholder et nytt vedlegg til forordning nr. 2455/92. Denne endringen innebærer at oppdaterte lister over hvilke kjemikalier som er inkludert i PIC-prosedyren ("prior informed consent" – forhåndsgodkjenning), land som deltar i PIC-prosedyren og beslutninger fra deltakerland er inkludert. Dette regelverket krever at det skal sendes melding til myndighetene i importlandet ved eksport av forbudte eller strengt regulerte kjemikalier (i EØS) til tredjestater, dvs. stater utenfor EØS-området. Regelverket inkluderer også PIC-systemet. PIC-prosedyren innebærer at eksport av kjemikalier som står oppført på PIC-listen ikke må finne sted i strid med et lands importbeslutning slik den er referert i PIC-listen. Regelverket er i hovedsak av betydning for tredjestater, fordi meldesystemet muliggjør en bedre kontroll med kjemikalier. I tillegg får disse statene en bedre informasjon om bruksbegrensninger i industrialiserte land, og kan dermed vurdere tilsvarende restriksjoner i eget land. PIC-prosedyren, som i sin tid ble etablert av UNEP/FAO, inngår nå som en del av Rotterdam konvensjonen (The Rotterdam Convention on the Prior Informed Consent Procedure for Certain Hazardous Chemicals and Pesticides in International Trade (PIC)) som ble undertegnet 11. november 1988 og som praktiseres på frivillig basis inntil den trer i kraft.

Merknader

Kommisjonsforordning (EF) 300/2002 vil måtte implementeres ved et tillegg/en endring i forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier av 24. oktober 1995 med senere endringer og vil erstatte gjeldende vedlegg II til forskriften. Implementeringen vil ikke få administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av noen vesentlig betydning.

Norge har ratifisert Rotterdamkonvensjonen og dermed også forpliktet seg til å følge opp konvensjonens vedlegg. Listene som inngår i Kommisjonsforordningen (EF) 300/2002 er vedlegg til konvensjonen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har blitt behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XVI
Kosmetikk

300 L 0006
Kommisjonsdirektiv 2000/6/EF av 29. februar 2000 om tilpasning til vedlegg II av rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innholdet

Grunndirektiv 76/768/EØF innen kroppspleieprodukter, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 216), angir betinget tillatte stoffer som kan brukes med bestemte funksjoner (vedlegg III-VII) - samt hvilke stoffer som ikke kan brukes med noen funksjon (vedlegg II). Stofflistene revideres jevnlig på grunnlag av nye forskningsresultater og brukserfaring. Direktivet medfører endelig godkjenning av bl.a. konserveringsmiddelet P91. På grunnlag av toksikologiske vurderinger og hensyn har Norge på teknisk nivå i Kommisjonenes arbeidsgruppe gått i mot å godkjenne konserveringsmiddelet P91. Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) mener P91 hører hjemme på forbudtlisten i regelverket for kroppspleieprodukter.

Merknader

Forskrift 25. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter med endringer vil måtte endres.

Sakkyndige instansers merknader

SNT har vurdert rettsakten som relevant. SNT har anbefalt at det anmodes om en tidsbegrenset særnorsk strengere regulering (forbud) av P91.

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget har gitt sin tilslutning til SNTs vurdering.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Kapittel XVIII
Informasjonsteknologi, telekommunikasjoner og databehandling

301D 0148
Kommisjonsvedtak 2001/148/EF av 21. februar 2001 om anvendelse av artikkel 3(3)(e) i direktiv 1999/5/EØS for spesielle krav til peileutstyr for lokalisering av mennesker som er begravet i snø som følge av snøras

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtaket innfører spesielle krav til peileutstyr som er beregnet til å lokalisere mennesker som er begravet i snø som følge av snøras. Norge har betydelig vinterturisme og skisportaktivitet samtidig som snøras forekommer. Det er av interesse å sikre tilgang på slikt peileutstyr og at det utformes slik at det fungerer pålitelig etter et snøras og fortsatt fungerer når det er begravet i snø i en lengere periode som følge av et snøras. Utstyret er dekket av direktiv 1999/5/EF om Radio og teleterminalutstyr (RTTE-direktivet). Det innføres harmoniserte EØS-krav som skal sikre at slikt utstyr fungerer korrekt både sammen med nytt peileutstyr og med peileutstyr som allerede er i bruk og godkjent i henhold til nasjonale godkjenningsordning basert på standarden ETS 300 718.

Merknader

Peileutstyr er omfattet av forskrift om EØS-krav til Radio og teleterminalutstyr fastsatt av Post- og teletilsynet. Forskriften gjør RTTE direktivet rettskraftig i Norge. § 5 i forskriften gir hjemmel til å innføre slike spesielle krav, jf Artikkel 3 i RTTE-direktivet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet, ved Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet, er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XIX
Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

301 L 0095
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 4. oktober 2001 om endring av rådsdirektiv 92/59/EØF om generell produktsikkerhet

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/59/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 85). Målsettingen med direktivet er å sørge for at forbrukerprodukter som er gjort tilgjengelige for salg skal være sikre, å fremme en likeartet vurdering av sikkerhet ved produkter, og etablere systemer for varsling av og tiltak mot farlige produkter over landegrensene. Direktivet gjelder generelt for alle forbrukerprodukter som ikke er regulert gjennom egne direktiv, men kan også anvendes for sikkerhetsaspekter som ikke omfattes av særdirektiv.

Sentrale punkter i direktivet omfatter:

En klarere definisjon av direktivets formål og virkeområde. Det understrekes at det også omfatter produkter som i utgangspunktet ikke er tiltenkt vanlige forbrukere, men som likevel med rimelig sannsynlighet kan bli brukt av forbrukere. Det samme gjelder produkter som tilbys forbrukere i tilknytning til en tjeneste.

En sterkere vektlegging av europeiske standarder, og prosedyrer for utvikling av slike standarder, i tilknytning til at produkter som opplyses å være produsert i henhold til europeisk standard skal antas å oppfylle kravene i direktivet.

Utvidede krav til og hjemler for håndhevingsmyndigheter, blant annet til å beordre tilbakekallelse av farlige produkter som allerede er kommet i forbrukeres besittelse og til å forby eksport av farlige produkter til tredjeland

Nye krav til produsent/distributør. Dette gjelder særlig forpliktelser til å gi informasjon til og samarbeide med nasjonale myndigheter, til å gi informasjon til forbrukerne om farlige produkter, ha beredskap for effektivt å kunne tilbakekalle produkter og ha systemer for å oppspore hvilket vareparti et produkt kommer fra.

Endring av prosedyrene for notifikasjon og utveksling av informasjon samt av RAPEX-systemet (hastemeldinger om farlige produkter), og etablering av et nettverk for tilsynsmyndigheter.

Merknader

Revisjonen anses tilfredsstillende fra norsk side, og innebærer i visse henseender at direktivet tar inn nye elementer som allerede finnes i norsk lov. Dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen vil det likevel medføre behov for enkelte endringer i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 11. juni 1976 nr. 79.

Det reviderte direktivet vil i enkelte henseende forsterke kravene til nasjonal markedsovervåking og kontroll. Dette vil medføre enkelte administrative, økonomiske og budsjettmessige konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter. Nye krav til produsenter, importører og distributører vil i noen henseende kunne gå lenger enn dagens lov og ha visse administrative og økonomiske konsekvenser for næringsdrivende.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XX
Fritt varebytte – generelt

301 H 0893
Kommisjonsrekommandasjon 2001/893/Ef av 7. desember 2001 om prinsipper for bruk av "Solvit" – Nettverket for det indre markeds problemløsningsmekanisme, som har som formål å løse/avklare problemer som personer og bedrifter støter på i det indre marked.

Sammendrag av innholdet

Europakommisjonen etablerte i 1997 en problemløsningsmekanisme som via nasjonale koordineringssentre har som mål å løse/avklare problemer som personer og bedrifter støter på i det indre marked. Formålet til disse sentrene er å være nasjonale koordineringssenter for å bidra til å bygge ned hindringer som ikke er i samsvar med regelverket for det indre marked. Problemløsningsmekanismen har ikke fungert etter de intensjoner som Kommisjonen hadde, fordi de fleste EU- og EFTA/EØS-land ikke har prioritert, markedsført eller satt av de nødvendige ressurser for å sikre en effektiv problemløsning. Høsten 2001 igangsatte Kommisjonen (DG Internal Market) et prosjekt kalt Solvit, som har som mål å gjennomføre viktige forbedringer i eksisterende mekanisme, gjennom bl.a. en Internett-basert database.

1. mars 2002 behandlet Rådet kommisjonsrekommendasjon 2001/893/EF vedrørende Solvit. Det fremgår av de skriftlige konklusjoner fra møtet at Rådet ber medlemslandene gjennomføre de tiltak som er nødvendig for aktiv deltakelse i Solvit, innenfor rammen av tilgjengelige ressurser og med sikte på rask og reell problemløsning.

Merknader

Det vil bli en utfordring og kreve engasjement fra relevante myndigheter for å få integrert Solvit i den norske statsadministrasjonen på en slik måte at den lever opp til Kommisjonens og Rådets ambisjoner. NHD vil som nasjonalt koordineringssenter måtte administrere selve saksbehandlingen og fordele saker til relevant myndighet. NHD vil trolig måtte bruke noe ressurser på å få andre departementer til å involvere seg på en tilfredstillende måte, spesielt fordi Solvit er en ordning som ikke vil bli nedfelt i noen lov eller forskrift.

Sakkyndige instansers merknader

Spesialutvalget for tekniske handelshindringer har godkjent Kommisjonsanbefalingen som EØS relevant og akseptabel.

I dette Spesialutvalget deltar Arbeids- og Administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Justis- og politidepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet er representert har gitt sin tilsutning til NHDs vurdering. Ettersom Solvit vil komme til å berøre alle departementer utenom Forsvarsdepartementet har rettsakten også vært til høring hos Kirke- og Kulturdepartementet, Sosialdepartementet og Olje og energidepartementet. De hadde heller ingen merknader til rettsakten.

Det forventes ingen vesentlige direkte økonomiske eller administrative konsekvenser av deltagelse i Solvit.

Status

Kommisjonsrekommandasjonen planlegges integrert i EØS avtalen som en ikke-bindene rettsakt.

NHD deltar i Kommisjonens opplæringsprogram for bruk av Solvit databasen. NHD vil informere de andre departementer når Solvit trer i kraft. Samtidig med Europakommisjonen vil NHD mot slutten av 2002 informere borgere og bedrifter om de muligheter som ligger i Solvit.

Kapittel XXIV Maskiner
301 L 0063
Kommisjonsdirektiv 2001/63/EF om tiltak mot utslipp av forurensende luftarter og partikler fra forbrenningsmotorer i mobile maskiner

Sammendrag av innholdet

Det opprinnelige direktiv om avgass fra motorredskaper er parlamentets- og rådsdirektiv 97/68/EF som omfatter dieselmotorer (kompensasjonstenningsmotorer) med en effekt på mellom 18 og 560 kW, og som er montert i ikke- veigående mobile maskiner. Direktivet er gjennomført ved endring av 19. februar 2001 i forskrift om maskiner av 19. august 1994 (maskinforskriften) som nytt vedlegg VIII. Direktiv 97/68/EF inneholder blant annet regler om prosedyrer og verdier/mål for typegodkjenning. Ved avtale mellom direktoratet for arbeidstilsynet og Vegdirektoratet, har sistnevnte påtatt seg oppgaven med typegodkjenning av motorene. Gjennomføring av direktiv 2001/63/ EF vil medføre en mindre justering på enkelte punkter i det opprinnelige direktiv.

Merknader

Maskinforskriften av 19. august 1994 regulerer området. Gjennomføringen av direktivet vil ikke medføre noen endring av maskinforskriften, men kun berøre Vegdirektoratets kriterier for typegodkjenning. Norge har ikke motorproduksjon som blir berørt av direktivet. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett vil kreve noe ressurser i forbindelse med ordning for typegodkjenning og kontroll. Slik ordning er etablert mellom Vegdirektoratet og Direktoratet for arbeidstilsynet. Direktivet vil for øvrig ikke få nevneverdige budsjettmessige, økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Direktoratet for arbeidstilsynet og Vegdirektoratet har som faginstans vurdert direktivet og finner det uproblematisk. Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdseldepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS- landene.

Kapittel XXV
Tobakk

301 L 0037
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/37/EF av 5. juni 2001 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om fremstilling, presentasjon og salg av tobakksprodukter

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter direktiv 89/622/EØF, 92/41/EØF og 90/239/EØF, som er innlemmet i EØS-avtalen (jf. henholdsvis Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 593, Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 166 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 597). Direktivet omhandler i hovedsak regulering av innhold i og merking av tobakksprodukter.

Direktivet inneholder nye og noe lavere maksimumsgrenser for innholdet av tjære, nikotin og kullos i sigaretter. Innholdet av disse stoffene skal måles eller kontrolleres av et laboratorium som er godkjent av medlemslandenes kompetente myndigheter. Medlemslandene kan videre kreve at produsenter eller importører utfører andre prøver for å undersøke innholdet av andre stoffer i tobakksvarene.

Direktivet inneholder nye krav til helseadvarsler og innholdsdeklarasjon på tobakksvarepakninger. Kravene til størrelse og utforming for øvrig skjerpes vesentlig i forhold til tidligere direktiver. Advarslene for snus endres fra "tobakk gir alvorlig helseskade" og "kreftfremkallende" til "denne tobakksvare kan være helseskadelig og er avhengighetsskapende." Direktivet oppstiller videre et forbud mot bruk av uttrykk som kan gi inntrykk av at et tobakksprodukt er mindre helseskadelig enn andre, for eksempel ved å betegne et produkt som "light" eller "mild." Direktivet oppstiller omsetningsforbud for snus i medlemslandene, med unntak for Sverige.

Direktivet innebærer en plikt for medlemslandene til å kreve oversikt over ingredienser og bestanddeler i tobakksprodukter med begrunnelse for bruken. Medlemslandene har ansvar for å formidle opplysninger om tobakksvarers innhold til forbrukerne, og opplysningene skal videresendes til Kommisjonen For EFTA/EØS-landene vil EFTAs overvåkningsorgan, ESA, ha denne oppgaven.

Merknader

Lov om vern mot tobakksskader har bestemmelser om salg og frambud av tobakksprodukter. Bestemmelsene i loven suppleres av forskrift om merking av tobakksvarer og om tjære- og nikotininnholdet i sigaretter. Det er behov for endringer i lov og forskrift for å oppfylle de strengere bestemmelser som forslaget inneholder. Ot. prp. nr. 57 (2001-2002), som ble oversendt Stortinget 22. mars 2002, følger opp de deler av direktivet som krever endring i lov. Helsedepartementet sender i mai 2002 forslag til forskrift om innhold i og merking av tobakksvarer på høring. Denne forskriften tar sikte på å gjennomføre de øvrige deler av direktivet. Norge vil forhandle om å beholde unntaket fra omsetningsforbudet for snus.

Det legges opp til at Sosial- og helsedirektoratet får ansvaret for å følge opp direktivets bestemmelser. Dette innebærer i tillegg til direktoratets etablerte tilsynsoppgaver med tobakksskadelovgivningen, bl.a. at direktoratet skal innhente og bearbeide informasjon om tobakksvarer. Direktoratet vil også få hjemmel til å kreve at produsenter og importører foretar undersøkelser av innholdsstoffer i tobakksvarer, samt godkjenne og overvåke laboratorier som utfører slike undersøkelser.

Direktivet medfører enkelte overgangskostnader for industrien, særlig i forbindelse med endring av merkekravene og forbud mot betegnelser som "light" og "mild". Sosial- og helsedirektoratet vil vi noe økte kostnader i forbindelse med innhenting og bearbeide informasjon om tobakksvarer.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel under forutsetning av at Norge får beholde unntak fra omsetningsforbudet for snus.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XXX
Medisinsk utstyr

301 L 0104
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/104/EF av 7. desember 2001 m medisinsk utstyr

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/104/EF endrer rådsdirektiv 93/42/EØF om medisinsk utstyr. Direktivet trådte i kraft i EU 10. januar 2002.

Hovedformålet med direktivene 2000/70/EF og 2001/104/EF er å endre direktiv 93/42/EF om medisinsk utstyr til også å omfatte medisinsk utstyr som inneholder substanser som stammer fra humant blod eller plasma som en integrert del av utstyret. Slike produkter var tidligere ekskludert fra virkeområdet til Direktiv 93/42/EØF. Endringen vil innebære økte krav til kvalitet og sikkerhet for denne produktgruppen.

Direktiv 2001/104/EF innebærer en liten endring av Direktiv 2000/70/EF. Under utarbeidelse av 2000/70/EC ble det i vedtaksprosessen oppdaget mangler. Manglene ble imidlertid oppdaget for sent til at de kunne rettes opp. Dermed måtte 2001/104/EC utarbeides for å rette på dette. Feilen bestod i at artikkel 1(5)e) i direktivet ble endret til at (alle) derivater av humant blod ble omfattes av direktiv 93/42/EØF. Mens hensikten var at kun det utstyr der substanser som stammer fra av humant blod eller plasma utgjør en integrert del, skulle omfattes. Rene blodprodukter skal ikke omfattes av direktiv 93/42/EØF. Direktiv 2001/104/EF retter derfor dette.

Merknader

De direktiver som gjelder medisinsk utstyr er i Norge hovedsakelig gjennomført i lov om medisinsk utstyr og forskrift om medisinsk utstyr. Norske regler definerer medisinsk utstyr og unntar i utgangspunktet ikke medisinsk utstyr hvor blod utgjør en bestandel som beskrevet her. Det forutsettes ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av betydning av endringen av direktivet. Direktivet må gjennomføres i norsk regelverk ved endring av forskrift om medisinsk utstyr.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet hører inn under Spesialutvalget for tekniske handelshindringer som ennå ikke har vurdert rettsakten.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS landene.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I jøretøyer

301 L 0085 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/85/EF av 20. november 2001 om typegodkjenning av busser og turvogner mht. stabilitet og sikkerhet

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Kapittel XII Næringsmidler

300 D 0195 Kommisjonsbeslutning av 22. februar 2000 vedrørende godkjenning av markedsføring av fosfolipider fra eggeplomme som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

300 D 0196 Kommisjonsbeslutning av 22. februar 2000 vedrørende avslag om godkjenning av markedsføring av Stevia rebauduana Bertoni: planter og tørkede blader som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

301 D 0721 Kommisjonsbeslutning 2001/721/EF av 25. september 2001 vedrørende godkjenning av markedsføring av "trehalose" som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under parlaments og rådsforordning (EF) nr. 258/97.

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

301 D 0873 Kommisjonsvedtak 2001/873/EF av 4. desember 2001 om rettelse av direktiv 2001/22/EF som angir prøvetaknings- og analysemetoder for offentlig kontroll med nivåer av bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

302 D 0113 Kommisjonsvedtak 2002/113/EF av 23. januar 2002 om aromaregister

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

301 L 0054 Kommisjonsdirektiv 2001/54/EF av 11. juli 2001 om opphevelse av direktiv 79/1066/EØF om fastleggelse av analysemetoder i Fellesskapet for undersøkelse av kaffe- og sikoriekstrakter

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

301 L 0110 Rådsdirektiv 2001/110/EF av 20. desember 2001 om honning

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

301 L 0111 Rådsdirektiv 2001/111/EF av 20. desember 2001 om visse typer sukker beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

301 L 0112 Rådsdirektiv 2001/112/EF av 20. desember 2001 om fruktjuice og lignende produkter beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

301 L 0113 Rådsdirektiv 2001/113/EF av 20. desember 2001 om syltetøy, fruktgelé, marmelade og kastanjepuré beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

301 L 0114 Rådsdirektiv 2001/114/EF av 20. desember 2001 om visse typer helt eller delvis inndampet konservert melk beregnet på konsum

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

301 L 0101 Kommisjonsdirektiv 2001/101EF av 26. november 2001 som endrer direktiv 2000/13/EF om medlemslandenes tilnærming av regelverk på merking, frambud og markedsføring av næringsmidler.

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

302 L 0005 Kommisjonsdirektiv 2002/5/EF av 30. januar 2002 som endrer vedleggene til direktiv 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker.

Sammendrag av innholdet

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Status

302 L 0016 Kommisjonsdirektiv 2002/16/EF av 20. februar 2002 om bruk av visse epoksy-derivater i materialer og gjenstander som kan komme i kontakt med næringsmidler.

Sammendrag av innholdet

Merknader

Vedlegg II
Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I
jøretøyer

301 L 0085
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/85/EF av 20. november 2001 om typegodkjenning av busser og turvogner mht. stabilitet og sikkerhet

Kapittel XII
Næringsmidler

300 D 0195
Kommisjonsbeslutning av 22. februar 2000 vedrørende godkjenning av markedsføring av fosfolipider fra eggeplomme som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

300 D 0196
Kommisjonsbeslutning av 22. februar 2000 vedrørende avslag om godkjenning av markedsføring av Stevia rebauduana Bertoni: planter og tørkede blader som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

301 D 0721
Kommisjonsbeslutning 2001/721/EF av 25. september 2001 vedrørende godkjenning av markedsføring av "trehalose" som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under parlaments og rådsforordning (EF) nr. 258/97.

301 D 0873
Kommisjonsvedtak 2001/873/EF av 4. desember 2001 om rettelse av direktiv 2001/22/EF som angir prøvetaknings- og analysemetoder for offentlig kontroll med nivåer av bly, kadmium, kvikksølv og 3-MCPD i næringsmidler

302 D 0113
Kommisjonsvedtak 2002/113/EF av 23. januar 2002 om aromaregister

301 L 0054
Kommisjonsdirektiv 2001/54/EF av 11. juli 2001 om opphevelse av direktiv 79/1066/EØF om fastleggelse av analysemetoder i Fellesskapet for undersøkelse av kaffe- og sikoriekstrakter

301 L 0110
Rådsdirektiv 2001/110/EF av 20. desember 2001 om honning

301 L 0111
Rådsdirektiv 2001/111/EF av 20. desember 2001 om visse typer sukker beregnet på konsum

301 L 0112
Rådsdirektiv 2001/112/EF av 20. desember 2001 om fruktjuice og lignende produkter beregnet på konsum

301 L 0113
Rådsdirektiv 2001/113/EF av 20. desember 2001 om syltetøy, fruktgelé, marmelade og kastanjepuré beregnet på konsum

301 L 0114
Rådsdirektiv 2001/114/EF av 20. desember 2001 om visse typer helt eller delvis inndampet konservert melk beregnet på konsum

301 L 0101
Kommisjonsdirektiv 2001/101EF av 26. november 2001 som endrer direktiv 2000/13/EF om medlemslandenes tilnærming av regelverk på merking, frambud og markedsføring av næringsmidler.

302 L 0005
Kommisjonsdirektiv 2002/5/EF av 30. januar 2002 som endrer vedleggene til direktiv 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker.

302 L 0016
Kommisjonsdirektiv 2002/16/EF av 20. februar 2002 om bruk av visse epoksy-derivater i materialer og gjenstander som kan komme i kontakt med næringsmidler.

302 L 0017
Kommisjonsdirektiv 2002/17EF av 21. februar 2002 om endring av direktiv 90/128/EØF om plastmaterialer og gjenstander som kan komme i kontakt med næringsmidler

397 R 0258
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 av 27. januar 1997 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser

398 R 1139
Rådsforordning (EF) nr. 1139/98 av 26. mai 1998 om obligatorisk angivelse på etiketten til visse næringsmidler, produsert av genmodifiserte organismer, av andre opplysninger enn dem som er fastsatt i rådsdirektiv 79/112/EØF

300 R 0049
Kommisjonsforordning (EF) nr. 49/2000 av 10. januar 2000 som endrer rådsforordning (EF) nr. 1139/98 vedrørende obligatorisk angivelse av merking av visse næringsmidler fra genmodifiserte organismer, spesielt andre enn de som er omfattet i merkedirektiv 79/112/EØF

300 R 0050
Kommisjonsforordning (EF) nr. 2000/50 av 10. januar 2000 om merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder tilsetningsstoffer og aromastoffer som er genmodifiserte eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer

300 R 0331
Kommisjonsforordning (EF) nr. 331/2000 av 17. desember 1999 om tilføyelse av vedlegg V til rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode for landbruksprodukter og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

300 R 0548
Kommisjonsforordning (EF) nr. 548/2000 av 14. mars 2000 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

300 R 1616
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1616/2000 av 24. juli 2000 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

300 R 1760
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om innføring av en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97, avdeling II og III

300 R 1825
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1825/2000 av 25. august 2000 om gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 for så vidt angår merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter

300 R 2426
Kommisjonsforordning(EF) nr. 2426/2000 av 31. oktober 2000 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i forordning(EØF) nr. 2092/91

301 R 0349
Kommisjonsforordning (EF) nr. 349/2001 av 21. februar 2001 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91