Vedlegg IV
Energi

395 L 0049
Kommisjonsdirektiv 95/49/EØF av 26. september 1995 om ajourføring av listen over foretak som omfattes av direktiv (EØF) nr. 91/296 om transitt av naturgass gjennom overføringsnett

Sammendrag av innholdet

De høytrykksoverføringsnett for naturgass som omfattes av direktiv 91/296/EØF om transitt av naturgass gjennom overføringsnett, og foretakene som er ansvarlige for dem i medlemsstatene, er oppført i en liste i vedlegget til nevnte direktiv. Listen skal ajourføres av Kommisjonen etter samråd med de berørte medlemsstatene når dette er nødvendig. Utviklingen av gassindustrien i Spania og tiltredelsen av tre nye medlemsstater, Østerrike, Finland og Sverige, har gjort det nødvendig å ajourføre listen.

Merknader

Kommisjonsdirektivet anvendes i praksis ikke i forhold til norske oppstrømsledninger og krever således ingen særskilt gjennomføring i Norge. Direktivet har i seg selv ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

398 L 0075
Kommisjonsdirektiv 98/75/EF av 1. oktober 1998 om ajourføring av listen over foretak som omfattes av direktiv 90/547/EØF om transitt av elektrisitet gjennom overføringsnett

Sammendrag av innholdet

De høyspenningsnett for elektrisitet som omfattes av direktiv 90/547/EØF om transitt av elektrisitet gjennom overføringsnettet, og foretakene som er ansvarlige for dem i medlemsstatene, er oppført i en liste i vedlegget til nevnte direktiv. Listen skal ajourføres av Kommisjonen etter samråd med de berørte medlemsstatene når dette er nødvendig. Utviklingen av elektrisitetsindustrien i Danmark, Tyskland, Portugal, Finland og Luxemburg har gjort det nødvendig å ajourføre listen.

Merknader

Kommisjonsdirektivet vil bli fulgt opp overfor Statnett som konsesjonær for utenlandsforbindelsene. Direktivet har i seg selv ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 L 0077
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/77/EF av 10. september 2001 om fremme av elektrisitet fra fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarked

Sammendrag av innholdet

Direktivets overordnede mål er å øke bruken av elektrisitet fra fornybare kilder i EU. Fornybar energi inkluderer i henhold til direktivet alle nye fornybare energikilder og vannkraft.

EU-landene har et mål om at fornybare kilder skal dekke 12% av samlet energikonsum i 2010. Det er i den sammenheng anslått at fornybare kilder må stå for om lag 22% av elproduksjonen mot 13,9% i dag. Bakgrunnen for målene er i stor grad EUs Kyoto-forpliktelse.

Direktivet setter mål for hvert medlemsland i forhold til anvendelse av elektrisitet fra fornybare kilder. Medlemslandene skal innen et år etter at direktivet har trådt i kraft rapportere til Kommisjonen om nasjonale mål for økningen i bruk av fornybare energikilder de neste 10 årene. Rapportene skal oppdateres hvert 5. år. De nasjonale målene er indikative, men dersom oppnådde resultater ikke samsvarer med disse kan innføring av bindende mål senere bli aktuelt.

Elektrisitet fra anlegg som benytter fornybar energi skal utstedes med et sertifikat som viser elektrisitetens fornybare opprinnelse. Det legges ikke opp til harmonisering på EU-nivå av ulike nasjonale støtteordninger, eller et eventuelt felles sertifikatmartked i første omgang. Kommisjonen forbeholder seg imidlertid rett til å foreslå harmoniserte regler for disse områdene på et senere tidspunkt. Myndighetene skal peke ut en eller flere aktører, som selv ikke driver produksjons eller distribusjonsvirksomhet, til å overvåke utstedelsen av sertifikater.

Direktivet legger opp til at elektrisitet fra fornybare kilder under visse forutsetninger skal kunne gis prioritert nettilgang.

Merknader

Direktivet antas, med et mulig unntak for bestemmelsen om nasjonale mål, å være EØS-relevant. Det må avklares nærmere hvordan bestemmelsen om nasjonale mål eventuelt skal tilpasses Norge som har sin egen Kyoto-forpliktelse å ivareta, og som allerede produserer så godt som all elektrisitet gjennom en fornybar energikilde. Norge har innledet en dialog med Kommisjonen på dette punktet.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet er sendt på høring til Norsk Hydro, Statkraft SF, ENFO, Statnett SF, NVE og Landssamanslutninga av vasskraftkommuner. Innkommende kommentarer er i hovedsak sammenfallende med myndighetenes syn. Rettsakten er under drøftelsei spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og miljøverndepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

396 R 0736
Rådsforordning (EF) nr. 736/96 av 22. april 1996 om notifisering av investeringsprosjekter av interesse for Fellesskapet i petroleums-, naturgass- og elektrisitetssektorene

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningen endrer rådsforordning (EØF) nr. 1056/72 som endret ved rådsforordning (EØF) nr. 1215/76, som begge er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 7, side ll). Forordningen krever at medlemsstatene i EU notifiserer investeringsprosjekter i petroleums-, naturgass og elektrisitetssektorene. Informasjonen skal være grunnlag for Kommisjonens prognoser for energiforsyningssikkerhet og arbeide med å utforme virkemidler for å sikre energiforsyninger. Endringene forenkler prosedyrene for notifisering av de prosjekter som omfattes, men innebærer også at det skal rapporteres mer fra petroleumsvirksomheten enn før. Forordningen inneholder bestemmelser om at prosjekter foreslått under ordningen med transeuropeiske energinettverk skal rapporteres.

Merknader

Forordningen har referanser til regelverk som ikke inngår i EØS-avtalen. Det vil, ved en innlemmelse i EØS-avtalen, være behov for tilpasninger med hensyn til rapporteringen om norske prosjekter. Rapportering av investeringsprosjekter vil skje til EFTAs overvåkingsorgan. Forordningen krever endringer i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Sentralt i denne rådsforordningen er en forenkling av tidligere rådsforordninger, som er en del av EØS-avtalen. Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

396 R 2386
Kommisjonsforordning (EF) nr. 2386/96 av 16. desember 1996 om gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 736/96 av om notifisering av investeringsprosjekter av interesse for Fellesskapet i petroleums-, naturgass- og elektrisitetssektorene

Sammendrag av innholdet

Artikkel 2 i rådsforordning (EF) nr. 736/96 (se omtale ovenfor) fastsetter at Kommisjonen kan utstede gjennomføringsbestemmelser vedr. bl.a. form og innhold på de rapporter som medlemslandene plikter å sende Kommisjonen. Siktemålet er å standardisere rapporteringen mest mulig for å forenkle behandlingen og gjøre rapportene lettere å sammenlikne. De veiledende kriteriene for rapportering er oppført i vedlegg til forordningen.

Merknader

Forordningen vil, sammen med rådsforordning (EF) nr. 736/96, måtte innarbeides i norske forskrifter, men har i seg selv ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 2422
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2422/01 av 6. november 2001 om et EU-program for energimerking av kontor og kommunikasjonsteknologiutstyr (Energy Star)

Sammendrag av innholdet

Energy Star er en merkeordning som tilbys produsenter av energieffektivt elektrisk kontorutstyr som PC monitorer, kopimaskiner, printere etc. Formålet med merkeordningen er at produsentene ved å ta merket i bruk viser konsumentene at produktet tilfredsstiller gitte energieffektivitetskrav og dermed er miljøvennlig. Merket ble patentert og tatt i bruk i USA i 1993. EU undertegnet 19. desember 2000 en avtale med USA om å ta merket i bruk i EU. I henhold til avtalen vil EU være en jevnbyrdig partner med USA og styre utviklingen av bruken av Energy Star. I tillegg til avtalen mellom EU/USA skal det etableres en forordning for bruken av merket internt i EU. Denne forordningen er sannsynligvis EØS-relevant.

Hovedtrekkene i avtaleverket mellom USA og EU er som følger:

Begge parter skal opprette en styringsenhet som er ansvarlig for implementeringen av programmet.

USA og EU oppretter i fellesskap en teknisk kommisjon hvis mål er å gjennomgå driften og administreringen av Energy Star. Den tekniske kommisjonen vurderer kravene til bruk av Energy Star merket, innlemmelsen av nye produktgrupper etc. Observatører fra ikke-medlemsland kan delta.

I EU skal hvert medlemsland utpeke et nasjonalt organ bestående av ulike eksperter på området som skal bistå kommisjonen i sitt arbeid med å revurdere og utvikle avtalen. Representanter/eksperter fra disse nasjonale organene skal sammen danne European Union Energy Star Board (EUESB). EUESB ledes av en representant fra Kommisjonen, og er det utøvende organ i den daglige driften av programmet.

Når det gjelder den interne EU-forordningen inneholder den bl.a. følgende elementer.

Etableringen av Kommisjonen som styringsenhet.

Etableringen av effektive virkemidler for å informere forbrukerne om Energy Star og stimulere til etterspørsel av energieffektive produkter.

Effektiv beskyttelse av logoen, samt håndhevelse av kravene bruken av Energy Star medfører for industrien.

Revisjon av tekniske spesifikasjoner, samt innlemmelse av nye produktgrupper i avtalen.

Merknader

Det var lenge antatt at Norge kunne tilknyttes avtalen gjennom et såkalt "side-letter" som skulle fremlegges USA for godkjenning. Denne tilknytningsformen ble etter nærmere vurderinger avslått av både USA og av EU. USA har imidlertid gitt signaler om at det kan inngås en avtale om bruken av Energy Star for EØS-landene i EFTA, som deretter må forhandle med EU om den interne organiseringen i EU/EØS-området. Fra EUs side er det gitt signaler om at Norge får samme rettigheter som EU-landene.

Deltakelse i Energy Star vil sannsynligvis ikke kreve lov- eller forskriftsendring.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er sendt på høring til bransjeorganisasjonen IKT-Norge som er positiv både til merkeordningen og til deltagelse i en nasjonal ekspertgruppe. Rettsakten er under drøftelse i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og miljøverndepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.