Vedlegg VI
Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

398 L 0005
Rådsdirektiv 98/5/EF av 16. februar 1998 om etableringsrett for advokater

Sammendrag av innholdet

Direktivets hovedformål er å forenkle utenlandske advokaters adgang til å utøve advokatbistand på permanent basis i et annet medlemsland.

Ifølge direktivet skal en advokat ha rett til å få utstedt advokatbevilling i et annet medlemsland, enten ved å godtgjøre tre års uavbrutt praksis i vertslandets rett (art. 10.1), eller ved å gjennomføre en egnethetsprøve (art. 10.2) eller ved å kompensere for manglende praksis i vertslandets rett med kurs, seminarer o.l. (art. 10.3). Vedkommende må i så fall også møte til intervju.

En advokat som ønsker å etablere seg i et annet medlemsland plikter iht. art. 3 å registrere sin virksomhet hos kompetent myndighet i vertslandet.

Etter direktivets art. 6 skal advokater som praktiserer i vertslandet med sitt hjemlands tittel være underlagt vertslandets regler for god advokatskikk.

Ifølge art. 7 nr. 3 skal tilsynsmyndighetene i vertslandet underrette tilsynsmyndighetene i vedkommende advokats hjemland om eventuelle disiplinærforføyninger overfor vedkommende advokat.

Merknader

Direktivet innebærer en utvidelse av utenlandske advokaters adgang til å få norsk advokatbevilling. Pr. i dag oppstilles det i advokatforskriften av 20. desember 1996 kap. 9, jf. rådsdirektiv 89/48/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 11 s. 277), som en absolutt betingelse for å oppnå norsk advokatbevilling at vedkommende har gjennomført en egnethetsprøve. Det er i direktivet ikke gitt nærmere retningslinjer om hvor kort tids praksis som skal kunne godtas eller hvilke krav som skal stilles til omfanget av kurs osv. Dette vil kunne få den uheldige konsekvens at art. 10.3 praktiseres ulikt i de enkelte land.

Det er for øvrig positivt at utenlandske advokater uttrykkelig undergis vertslandets regler for god advokatskikk, samt at det innføres en underretningsplikt for tilsynsmyndighetene i vertslandet.

Direktivet medfører ikke behov for lovendring. Det vil kun måtte foretas endringer i advokatforskriften.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for godkjenning av diplomer, der Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Ingen spesielle merknader framkom.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 L 0019
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/19/EF av 14. mai 2001 om endring av rådsdirektivene 89/48/EØF og 92/51/EØF om et generelt system for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, samt av rådsdirektivene 77/452/EØF, 77/453/EØF, 78/686/EØF, 78/687/EØF, 78/1026/EØF, 78/1027/EØF, 80/154/EØF, 80/155/EØF, 85/384/EØF, 85/432/EØF, 85/433/EØF og 93/16/EØF for yrkene allmennsykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, arkitekt, farmasøyt og lege

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer de generelle direktivene for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og sektordirektivene for allmennsykepleiere, tannleger, veterinærer, jordmødre, arkitekter, farmasøyter og leger. Direktivet omtales ofte som SLIM-direktivet, fordi det er et ledd i SLIM-initiativet om forenkling av EU-lovgivningen for Det indre marked generelt.

Når det gjelder de generelle systemdirektivene 89/48/EØF og 92/51/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 11 s. 277 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr 40 (1993-94) bind 11A s. 67), er vedtaket utformet med henblikk på å oppnå en mer ensartet anvendelse og fortolkning av dem i alle medlemslandene. Kravet om å legge vekt på søkers yrkespraksis i godkjenningsvurderingen er også forsterket.

De viktigste endringene gjelder sektordirektivene. Alle disse har nå fått de samme forenklede prosedyrene for oppdatering av listene over kvalifikasjoner og spesialiseringer som skal godkjennes automatisk, som til nå bare har fått anvendelse for leger (rådsdirektiv 93/16/EØF). Kravene til saksbehandlingstid er strammet inn til maksimum 3 eller 4 måneder, avhengig av direktiv, fra fullstendig søknad er levert. I tillegg bidrar vedtaket til å sikre det juridiske grunnlaget ved vurderinger av utdanning og opplæring fra tredjeland.

Som resultat av forliksbehandlingen har i tillegg kravene til veiledet praksisopplæring i allmennmedisin for leger blitt utvidet fra minimum 2 til minimum 3 år. Direktivet trer i kraft i EU 1. januar 2003. Første kull som oppfyller direktivets krav, må få autorisasjon innen 1. januar 2006.

Merknader

Direktivet medfører ikke lovendringer, da direktivene som dette direktivet endrer, allerede er gjennomført i Norge. Imidlertid er behovet for forskriftsmessige endringer som følge av det utvidede kravet til veiledet praksisopplæring i allmennmedisin for leger til vurdering i Helsedepartementet. Det samme gjelder eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser av dette kravet.

Når det gjelder endringene for øvrig, kan de nye fristene for saksbehandling etter sektordirektivene medføre en viss økning i kravene til saksbehandlerkapasitet for søknadsbehandling. På den annen side vil de forenklede oppdateringsprosedyrene lette administrasjonen på et høyere nivå. Kravene til at det nå må legges mer vekt på søkers yrkespraksis i godkjenningsvurderingen i hht. de generelle direktivene og kvalifikasjoner fra utlandet i hht. sektordirektivene er imidlertid entydig positivt, idet begge er i tråd med norsk politikk både om realkompetansevurdering og bedre bruk av innvandreres kompetanse.

Sakkyndige instansers merknader

Sosial- og helsedirektoratet er av den oppfatning at direktivet vil kunne medvirke til å styrke den faglige kvaliteten i allmennmedisinen og bidra til å sikre kontinuiteten i kommunehelsetjenesten.

Direktivet har vært behandlet i Spesialutvalget for utdanning der Utdannings- og forskningsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartemntet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Landbruksdepartementet, Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartemntet deltar. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.