Vedlegg I Veterinære...

Vedlegg I
Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I
Veterinære forhold

300 D 0766 Rådsvedtak 2000/766/EF av 4. desember 2000 om visse beskyttelsestiltak mot overførbare spongiforme encefalopatier og fôring med animalske proteiner

Sammendrag av innholdet

Rettsakten innfører et midlertidig forbud mot bruk av visse foredlede animalske proteiner i fôr til matproduserende dyr. Det opprinnelige forbudet gjaldt i tidsrommet 1. januar til og med 30. juni 2001. Artikkel 4 nr. 2 og 3, som begrenser gyldigheten av rettsakten, er senere opphevet ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001 (jf. omtale nedenfor), dvs. at forbudet opprettholdes.

Merknader

Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet har besluttet at rettsakten skal gjennomføres i norsk rett uten å vente på beslutning i EØS-komiteen. Midlertidig forskrift om forbud mot foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr ble vedtatt 22. desember 2000 og trådte i kraft 1. januar 2001. Forskriften er senere gjort permanent. Det er gjort unntak når det gjelder bestemmelser om bruk av fiskemel i fôr til matproduserende dyr. Unntakene er notifisert til Kommisjonen.

Forslag til norsk tilpasningstekst er oversendt EFTA-sekretariatet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel forutsatt norsk tilpasningstekst.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 D 0009 Kommisjonsvedtak 2001/9/EF av 29. desember 2000 om kontrolltiltak for gjennomføring av rådsvedtak 2000/766/EF om visse beskyttelsestiltak mot overførbare spongiforme encefalopatier og fôring med foredlede animalske proteiner

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter gjennomføringsbestemmelser for produksjon, transport og bruk av fôr med innhold av fiskemel, dikalsiumfosfat og hydrolyserte proteiner i de tilfellene der det er unntak fra forbudene fastsatt i vedtak 2000/766/EF (jf. omtale ovenfor). Det fastsettes nærmere bestemmelser om rutiner for handel med foredlede animalske proteiner innen EØS og til/fra EØS. Videre fastsettes meldeplikt til Kommisjonen om anlegg som opererer i henhold til vedtaket.

Merknader

Vedtaket krever endring i forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om midlertidig forbud mot foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr. Endringen er gjennomført.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 D 0165 Kommisjonsvedtak 2001/165/EF av 27. februar 2001 om endringer i vedtak 2001/9/EF om kontrolltiltak for gjennomføring av midlertidig forbud mot foredlede animalske proteiner i fôr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten har til hensikt å klargjøre og endre tidligere rettsakt for å lette gjennomføringen. De viktigste endringene er:

Det klargjøres at fôr med innhold av foredlede animalske proteiner må produseres på anlegg som ikke produserer fôr til matproduserende dyr. Unntak gjelder hvis de foredlede proteinene er fiskemel, dikalsiumfosfat eller hydrolyserte proteiner som følger rettsaktens krav.

Kravene til fremstillingsprosess for hydrolyserte proteiner klargjøres, blant annet med ulike krav avhengig av hva slags råvare de hydrolyserte proteinene fremstilles av.

Merknader

Rettsakten krever endring i vedlegg til forskrift av 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0008 Kommisjonsvedtak 2002/8/EF av 28. desember 2001 som fastsetter metoder for genetisk identifikasjon av renrasede avlsdyr av storfe og endring av vedtakene 88/124/EØF og 96/80/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastslår at vanlig analyse av blodgrupper ("blodtyping") ikke lenger er en vanlig metode for genetisk identifikasjon av dyr, men at DNA-analyser nå vanligvis har tatt over som analysemetode. Endringen som denne rettsakten medfører, er foretatt for at denne metoden, som vitenskapelig sett gir likeverdig genetisk dokumentasjon med blodgruppeanalysene, skal kunne anvendes i stamboksdokumentasjonen (avlssertifikater) både av hanndyr som anvendes i avl (naturlig og semin) og embryooverføringer. Rettsakten aksepterer anvendelse av DNA-analysen som en like god eller bedre metode for dokumentasjon av avstammingen til storfe.

Vedtak 88/124/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er vedtak 96/80/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 13. januar 1999 nr. 68 om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, som fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0031 Kommisjonsvedtak 2002/31/EF av 14. januar 2002 om særskilte beskyttelsestiltak mot klassisk svinepest i Spania og endring av vedtak 2001/925/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer beskyttelsestiltakene ved handel med dyr/avlsmateriale fra Spania i forbindelse med utbrudd av klassisk svinepest. Endringen begrenser områdene som er pålagt restriksjoner.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0035 Kommisjonsvedtak 2002/35/EF av 16. januar 2002 endring av vedtak 2001/783/EF om beskyttelses- og overvåkingssoner mhp. bluetongue i Italia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer soner i Italia som er underlagt restriksjoner i forbindelse med bluetongue. Vedtak 2001/783/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 115/2002 av 27. september 2002).

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0049 Kommisjonsvedtak 2002/49/EF av 23. januar 2002 som for andre gang endrer vedtak 2001/304/EF om merking og bruk av visse animalske produkter relatert til vedtak 2001/172/EF om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med munn- og klovsyke i Storbritannia og Nord-Irland

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer tidligere vedtak om stempelmerking av ferskt kjøtt produsert i Storbritannia for å opprettholde krav om særskilt stempelmerking for kjøtt som ble produsert mellom 1. februar og 23. april 2001.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0067 Kommisjonsvedtak 2002/67/EF av 28. januar 2002 som anerkjenner den tyske databasen for storfe som fullt ut operativ

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir endelig godkjenning av storfeindividdatabasen i Tyskland.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0106 Kommisjonsvedtak 2002/106/EF av 1. februar 2002 som godkjenner en diagnostisk manual for diagnostiske prosedyrer, analysemetoder og vilkår for vurdering av laboratorieundersøkelser for klassisk svinepest

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter standardprosedyrer for prøveuttak, analysemetoder og vurdering av analyseresultater ved undersøkelser for klassisk svinepest. Rettsakten er et tillegg til det nye bekjempelsesdirektivet (rådsdirektiv 2001/89/EF – jf. omtale nedenfor) og erstatter de tekniske vedleggene i det gamle svinepestdirektivet. Manualen fastsetter detaljerte regler for klinisk og patologisk mistanke til sykdom, uttak av prøver og laboratorieanalyser og vurdering av resultatene.

Rettsakten trer i kraft 1. november 2002 (samtidig med det nye bekjempelsesdirektivet).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0109 Kommisjonsvedtak 2002/109/EF av 11. februar 2002 om tredje gangs endring av vedtak 1999/766/EF om visse beskyttelsestiltak overfor infeksiøs lakseanemi hos laksefisk i Norge

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter at beskyttelsestiltakene i vedtak 1999/766/EF forlenges. Vedtak 1999/766/EF fastsetter at medlemsstatene kun skal tillate import av slaktet, ikke-renset laks (Salmo salar), havørret og regnbueørret med opprinnelse i Norge mot fremvisning av sunnhetssertifikatet som er angitt i vedlegget til vedtaket. Medlemsstatene kan ikke innføre levende laksefisk (Salmonidae) og rogn og melke av disse fra Norge. Vedtak 1999/766/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 33/2001 av 30. mars 2001).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0110 Kommisjonsvedtak 2002/110/EF av 11. februar 2002 om annen gangs endring av vedtak 2000/574/EF om visse beskyttelsestiltak overfor infeksiøs lakseanemi hos laksefisk på Færøyene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger tiltakene fastsatt i vedtak 2000/574/EF til 1. februar 2003. Forbudet gjelder innførsel av slaktet usløyd laks, havørret og regnbueørret med opprinnelse på Færøyene, og mot innførsel av levende fisk av slekten Salmonidae, samt rogn og melke av disse.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0153 Kommisjonsvedtak 2002/153/EF av 20. februar 2002 vedrørende visse beskyttelsestiltak som følge av munn- og klovsyke i Storbritannia og Nord-Irland, som opphever vedtak 2001/740/EF og for åttende gang endrer vedtak 2001/327/EF

Sammendrag av innholdet

I rettsakten oppheves vedtak 2001/740/EF som fastsetter beskyttelsestiltak som følge av munn- og klovsyke i Storbritannia og Nord-Irland. Vedtak 2001/327/EF om restriksjoner på bevegelse av dyr av arter som er mottakelige for munn- og klovsyke, endres for åttende gang slik at det blir gjort gjeldende også overfor Storbritannia og Nord-Irland.

Merknader

Opphevingen av vedtak 2001/740/EF medfører at forskrift 6. april 2001 nr. 332 om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av munn- og klauvsjuke i Storbritannia og Nord-Irland kan oppheves. Dette er gjennomført.

Endringen av vedtak 2001/327/EF kunne vært gjennomført i norsk rett ved endringer i de tre forskriftene om innførsel og utførsel av henholdsvis storfe, svin og småfe. Det er valgt å betrakte rettsakten som et beskyttelsestiltak, og som det er den gjennomført ved egen forskrift, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0160 Kommisjonsvedtak 2002/160/EF av 21. februar 2002 om endring av vedlegg D til rådsdirektiv 90/426/EF med hensyn til diagnostiske tester for afrikansk hestepest

Sammendrag av innholdet

Rettsakten beskriver nye diagnostiske tester for afrikansk hestepest. Den gjelder innførsel av hest fra land i gruppe E og F. Rådsdirektiv 90/426/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal vurderes av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0161 Kommisjonsvedtak 2002/161/EF av 22. februar 2002 om godkjenning av planen som Tyskland har lagt frem når de gjelder utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin i Saarland og nødvaksinering mot klassisk svinepest hos villsvin i Rheinland-Pfalz og Saarland

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner de tyske planer for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin i Saarland, og planen for nødvaksinering av villsvin i Rheinland-Pfalz og Saarland. Samtidig gis Tyskland forbud mot å føre svin, svinesæd og embryo ut fra visse angitte områder i Rheinland-Pfalz, Saarland og Nordrhein-Westfalen. Ved eksport av slike produkter fra Tyskland, skal Tyskland bekrefte på helsesertifikatet at eksporten er i tråd med rettsakten.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal vurderes av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0163 Kommisjonsvedtak 2002/163/EF av 22. februar 2002 angående visse beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i Luxembourg

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter beskyttelsestiltak ved handel med dyr/avlsmateriale fra Luxembourg i forbindelse med utbrudd av klassisk svinepest. Det er forbudt å innføre svin og avlsmateriale fra svin fra Luxembourg. Det er også forbudt å innføre levende svin som har vært transittert gjennom Luxembourg.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er til vurdering i Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0181 Kommisjonsvedtak 2002/181/EF av 28. februar 2002 som godkjenner planen presentert av Luxembourg for bekjempelse av klassisk svinepest hos villsvin i visse områder av Luxembourg

Sammendrag av innholdet

Som følge av utbrudd av klassisk svinepest hos villsvin i Luxembourg er landet forpliktet til å presentere en plan for bekjempelse. Rettsakten godkjenner denne planen og er rettet mot Luxembourg.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0182 Kommisjonsvedtak 2002/182/EF av 28. februar 2002 som godkjenner den reviderte planen presentert av Østerrike for bekjempelse av klassisk svinepest hos villsvin i Nieder-Österreich

Sammendrag av innholdet

Østerrike har oppnådd gode resultater med den tidligere godkjente planen og har lagt frem endring av planen slik at det er mindre områder som er berørt. Rettsakten godkjenner planen. Den er rettet mot Østerrike.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene .

302 D 0189 Kommisjonsvedtak 2002/189/EF av 5. mars 2002 om endring av vedtak 2001/783/EF om beskyttelses- og overvåkingssoner mhp. bluetongue i Italia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten opphever restriksjoner mot regionen Latina i Italia. Som følge av serologisk overvåking i hele landet er det aksept for at denne regionen på fastlandet ikke har bluetongue-aktivitet. Vedtak 2001/783/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 115/2002 av 27. september 2002).

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsesvedtak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0225 Kommisjonsvedtak 2002/225/EF av 15. mars 2002 om endringer i rådsdirektiv 91/492/EØF om maksimumsnivåer og analysemetodikk for spesifikke marine biotoksiner i toskallede muslinger, pigghuder, sekkedyr og havsnegler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner andre metoder for testing av algegifter i skjell enn testing på mus. Det har i mange år vært arbeidet med å finne frem til kjemiske metoder. Rettsakten innebærer at det må testes på et større spekter enn tidligere. Det kreves mer avansert utstyr, og det er mer krevende å tolke resultatene.

Rettsakten omhandler maksimumsnivåer og analysemetodikk for DSP-komplekset (okadasyre (OA) og dinophysistoksinene (DTX x), yessotoksiner (YTX x), pectenotoksiner (PTX x) og azaspiracider (AZA x) i molluscer, echinodermer, tunicater og marine gastropoder for direkte konsum eller for videre prosessering før konsum. I tillegg til den biologiske metoden for påvisning av algetoksiner i skjell, skal alternative metoder, slik som kjemisk metodikk og in vitro-målinger, aksepteres dersom metoden ikke er mindre effektiv enn den biologiske, og dersom implementeringen gir tilsvarende beskyttelse av konsumentene.

Maksimumsnivåer av algetoksiner i dyrene referert til ovenfor (hele dyr eller spiselige deler) skal for følgende toksiner være:

OA, DTX x og PTX x: 160 m g OA-ekvivalenter/kg

YTX x: 1 mg YTX-ekvivalenter/kg

AZA x: 160 m g AZA-ekvivalenter/kg

Dersom det er uoverensstemmelse mellom ulike metoder, skal den biologiske metoden (mouse bioassay) betraktes som referansemetode.

Rådsdirektiv 91/492/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring i kvalitetsforskrift 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0226 Kommisjonsvedtak 2002/226/EF av 15. mars 2002 om endringer i rådsdirektiv 91/492/EØF om helsekontroll for høsting og prosessering av enkelte toskallede muslinger med innhold av ASP (amnesifremkallende skalldyrgift) som overskrider grenseverdiene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten omhandler endring av grenseverdien av domoic acid (DA) eller ASP (amnesifremkallende skalldyrgift) i artene Pecten maximus og P. Jacobaeus ved høsting. Endringen gjelder for spiselige deler og for hele skjell. For høsting er grenseverdien for hele skjell hevet fra 20mg DA/kg til 250mg DA/kg skjellmat, mens spiselige deler (muskel, gonade) ikke må inneholde mer enn 20 mg DA/kg. For spiselige deler medfører dette i praksis en grenseverdi på 4.6 mg DA/kg for et homogenat av 10 enheter.

I vedlegget til rådsdirektiv 91/492/EØF, kap. VI, punkt 2 gis det forbud mot å høste bivalve molluscer av artene Pecten maximus og P. Jacobaeus i en ASP-aktiv periode. Endringen i kommisjonsvedtak 2002/226/EF åpner for en begrenset høsting i slike ASP-aktive perioder dersom hele skjell inneholder mindre enn 250 mg DA/kg skjellmat. Det forutsettes også at to etterfølgende prøver blir tatt innen 7 dager. DA i spiselige deler må analyseres separat, og konsentrasjonen må ikke være høyere enn 4,6 mg DA/kg fra et homogenat av 10 enkeltdeler. Analysen av hele skjell skal gjøres på homogenatet av 10 hele skjell.

Når høstingstillatelse er gitt, skal prøvetakingsfrekvensen for DA-analyse i muslinger (hele skjell og muskel og gonade separat) være minimum ukentlig.

Hvert parti med sluttprodukter skal testes av en autorisert virksomhet (laboratorium). Dersom en prøve av et parti med sluttprodukter dvs spiselige deler (muskel, gonade, evt. andre sluttprodukter) inneholder mer enn 20 mg DA/kg, skal hele partiet destrueres.

Et registreringsdokument utstedt av kompetent myndighet skal følge partiet. Et permanent transportdokument skal ikke utstedes. Skjellene skal transporteres i plomberte containere direkte fra produksjonsområdet til godkjent virksomhet som har tillatelse til å foreta denne spesifikke behandlingen, som innebærer at hepatopankreas og andre deler som inneholder ASP fjernes. Disse virksomhetene skal være godkjent for dette formålet av kompetent myndighet, og liste over slike godkjente anlegg skal sendes Kommisjonen og medlemslandene.

Rådsdirektiv 91/492/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever endring i kvalitetsforskrift 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer.

Sakkyndige instansers merknader

Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet har funnet det positivt med en økning av grenseverdien for ASP, men rettsakten gir likevel en strengere grense fordi grensen for ASP i spiselige deler er redusert til 4,6 mg DA/kg. Hvis ASP-innholdet i hele skjellet ligger under 20 mg DA/kg er dette ikke noe problem, mens hvis innholdet er målt til over 20 er det urimelig strengt at spiselige deler skal ligge under 4,6 mg DA/kg. Ved å analysere et homogenat av 10 skjell vil en likevel ta høyde for en variasjon av ASP i hvert enkelt skjell. Verdien av ASP i kamskjell i Norge ligger langt under grensen som er satt, og den nye grensen vil ikke skape problemer for Norge.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0237 Kommisjonsvedtak 2002/237/EF av 21. mars 2002 om endring av kommisjonsvedtak 94/360/EF om redusert frekvens av fysisk kontroll av forsendelser av bestemte produkter som importeres fra tredjestater under rådsdirektiv 90/675/EØF

Sammendrag av innholdet

Etter funn av rester av vekstfremmende xenobiotiske hormoner, fastsatte kommisjonsvedtak 1999/302/EF at det skulle gjennomføres fysisk kontroll av alle forsendelser av storfekjøtt fra USA for å lete etter rester av visse bestemte hormoner. Etter garantier fra USA og som følge av at det ved utvidet grensekontroll ikke hadde vært påvist restmengder i noen av prøvene, reduserte en ved kommisjonsvedtak 2000/583/EF frekvensen for fysisk kontroll tilbake til normalen, dvs. 20 % av forsendelsene. Alle forsendelser som ble underkastet fysisk kontroll, skulle fortsatt gjennomgå et bestemt analyseprogram for hormonrester. Ytterligere erfaringer og garantier fra USA har vist at det ikke lenger er behov for særskilte tiltak. Tiltakene er opphevet i den foreliggende rettsakt.

Kommisjonsvedtak 94/360/EF og rådsdirektiv 90/675/EØF er begge en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Statens næringsmiddeltilsyn har oppdatert instruksjonene i brev av 9. juni 1999 til grensekontrollstasjonene i samsvar med rettsakten.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0242 Kommisjonsvedtak 2002/242/EF av 25. mars 2002 om endring for niende gang av vedtak 2001/327/EF om restriksjoner på forflytninger av dyr av mottakelige arter i forbindelse med munn- og klovsyke

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger tidsbegrensningen for varighet av tiltaket til 31. desember 2002.

Merknader

Rettsakten er allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0248 Kommisjonsvedtak 2002/248/EF av 27. mars 2002 som endrer rådsvedtak 2000/766/EF og kommisjonsvedtak 2001/9/EF med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier og fôring med animalske proteiner

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gjør unntak fra forbudet om bruk av foredlede animalske proteiner til fôring av produksjonsdyr ved å tillate bruk av egg og eggprodukter.

Videre spesifiserer rettsakten at fiskemel som skal brukes til fôring skal komme fra anlegg som kun produserer produkter av fisk og som er godkjente i henhold til vedtak 90/667/EØF. Tidligere vedtak presiserte at anleggene kun skulle produsere fiskemel.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr, selv om bestemmelsene i hovedsak allerede er gjennomført i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0261 Kommisjonsvedtak 2002/261/EF av 25. mars 2002 om endring av vedtak 93/198/EØF om dyrehelsemessige betingelser og utstedelse av helsesertifikater ved innførsel av småfe fra tredjestater og om endring av vedlegg E til rådsdirektiv 91/68/EØF om dyrehelsemessige betingelser for samhandelen med småfe innen Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedtak 93/198/EØF og direktiv 91/68/EØF slik at betingelsene i helsesertifikatene inneholder alle de bestemmelsene som gjelder, deriblant krav i TSE-forordningen, forordning (EF) nr. 999/2001 (jf. omtale nedenfor).

Rådsdirektiv 91/68/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er vedtak 93/198/EØF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0270 Kommisjonsvedtak 2002/270/EF av 9. april 2002 om endring av vedtakene 93/24/EØF, 93/244/EØF og 2001/618/EF angående listen over medlemsland og regioner som er fri Aujeszky’s disease og hvor det er iverksatt godkjente programmer for bekjempelse av Aujeszky’s disease

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedleggene i vedtakene 93/24/EØF, 93/244/EØF og 2001/618/EF som lister opp land/områder som er fri for AD og som ikke vaksinerer mot AD, og land/områder som har godkjent kontrollprogram for AD. Endringene gjelder Tyskland.

Vedtakene 93/24/EØF og 93/244/EØF er begge en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94). Det samme er vedtak 2001/618/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 112/2002 av 27. september 2002.

Merknader

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0279 Kommisjonsvedtak 2002/279/EF av 12. april 2002 om endring av vedtak 2000/666/EF og vedtak 2001/106/EF når det gjelder etablering av modell for liste over godkjente karantenestasjoner for import av fugler til medlemsstatene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter liste over godkjente karantenestasjoner for fugler etter innførsel, og inneholder også endret helsesertifikat ved innførsel. I vedtak 2000/666/EF er det satt krav til dyrehelse og sertifikater for import av fugler fra tredjestater til EU og vilkår for karantene av fuglene etter innførsel. Det har blitt en del problemer i forbindelse med import av fugler, fordi det ikke er tilstrekkelig kjent på de veterinære grensekontrollstasjonene hvilke godkjente karantestasjoner som finnes. Det har derfor vært nødvendig å fastsette en liste over godkjente karantenestasjoner. Listen tas inn ved å utvide vedtak 2001/106/EF, som har lister over oppsamlingssentre for dyr, sædstasjoner og embryoinnsamlingsgrupper, og ta den inn som en del av vedtaket. Endringer i helsesertifikatene og karantenevilkårene gjøres ved endringer i vedtak 2000/666/EF.

Vedtak 2000/666/EF kommer inn under vedtaket om forenklede prosedyrer og blir derfor ikke direkte innlemmet i EØS-avtalen, men ble gjort gjeldende for Norge ved vedtaket om forenklede prosedyrer 28. september 2001. Vedtak 2001/106/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 75/2002 av 25. juni 2002).

Merknader

Rettsakten krever ikke endring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0300 Kommisjonsvedtak 2002/300/EF av 18. april 2002 som etablerer liste over godkjente soner med hensyn til Bonamia ostreae og/eller Marteilia refringens

Sammendrag av innholdet

Rettsakten etablerer soner som er fri med hensyn til skjellsjukdommene bonamiose og marteiliose for Storbritannia/Nord-Irland.

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0304 Kommisjonsvedtak 2002/304/EF av 19. april 2002 som godkjenner overvåkingsprogram for å oppnå status som fri sone og frie anlegg i ikke frie soner mht. en eller flere av fiskesjukdommene hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner overvåkingsprogram i Danmark, Tyskland, Spania, Frankrike og Italia mht. de to fiskesjukdommene hemorrhagisk virusseptikemi og infeksiøs hematopoietisk nekrose. Vedtaket er til dels en konsolidering av tidligere vedtak rettet mot hvert land enkeltvis og delvis godkjenning av nye program. Vedtaket er rettet mot de land som gjennomfører programmene.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0308 Kommisjonsvedtak 2002/308/EF av 22. april 2002 som etablerer lister over godkjente soner og godkjente anlegg i ikke frie soner mht. en eller flere av fiskesjukdommene hemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs hematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en konsolidering av tidligere enkeltvedtak rettet mot de enkelte land og soner. Rettsakten etablerer godkjente soner og godkjente anlegg i ikke-frie soner mht. sjukdommene hemorrhagisk virusseptikemi og infeksiøs hematopoietisk nekrose.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0341 Kommisjonsvedtak 2002/341/EF av 3. mai 2002 som endrer vedtak 2001/296/EF med hensyn til liste over autoriserte laboratorier for undersøkelse av beskyttelseseffekten av vaksinasjon mot rabies hos visse kjøttetende husdyr

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer listen i vedlegget til vedtak 2001/296/EF over godkjente laboratorier for undersøkelse av antistofftiter mot rabies.

Vedtak 2001/296/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 75/2002 av 25. juni 2002).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1478 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse dyrearter.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0349 Kommisjonsvedtak 2002/349/EF av 26. april 2002 om fastsettelse av listen over produkter som skal undersøkes ved grensekontrollstasjoner i henhold til rådsdirektiv 97/78/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten inneholder en presiserende liste over animalske produkter som skal underkastes veterinærkontroll på grensekontrollstasjoner ved innførsel til EU-/ EØS, jf. rådsdirektiv 97/78/EF art. 2 nr. 2 bokstav a).

Listen berører ikke unntakene omhandlet i rådsdirektiv 97/78/EF art. 16. Artikkelen tilsvarer forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (kontrollforskrift for animalske produkter) § 2. Listen berører heller ikke listen over planteprodukter omhandlet i rådsdirektiv 97/78/EF art. 19.

Sammensatte næringsmidler som bare inneholder en begrenset prosentandel produkter av animalsk opprinnelse, er fortsatt underlagt nasjonale regler, men bare inntil det er foretatt en risikovurdering av hvilke sammensatte produkter som bør falle inn under ordningen med veterinærkontroll. I forordet til rettsakten understrekes det at det er viktig at slike produkter omfattes av kontrollprosedyrene for å unngå ulike tolkninger på ulike grensekontrollstasjoner og dermed handelshindringer. Men siden det er et komplisert spørsmål som krever en risikovurdering og om nødvendig en relevant vitenskapelig komité på fellesskapsplan, må nasjonale regler forbli gjeldende inntil videre.

Rådsdirektiv 97/78/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Plikten til å fremstille produkter av animalsk opprinnelse for veterinær grensekontroll fremgår av kontrollforskrift for animalske produkter § 5, jf. §§ 3 nr. 1 og 6. Listen i kommisjonsvedtak 2002/349/EF innebærer en spesifisering og eksemplifisering av denne plikten. Listen trenger derfor ikke forskriftsfestes, men kan distribueres til importører til informasjon.

I EU er det under arbeid nytt vedlegg B til kommisjonsvedtak 93/13/EØF. Av utkastet til nytt vedlegg B går det frem at importørene skal angi ANIMO-kode på vedlegg B. Når nytt vedlegg B blir vedtatt, må forskriftsfesting av kommisjonsvedtak 2002/349/EF vurderes.

Listen må gis som instruks til grensekontrollstasjonene.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0383 Kommisjonsvedtak 2002/383/EF av 23. mai 2002 om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i Frankrike, Tyskland og Luxembourg og oppheving av vedtak 2002/302/EF

Sammendrag av innholdet

For å hindre spredning av klassisk svinepest er det fastsatt sikkerhetsvedtak som gjør det forbudt å innføre levende svin og avlsmateriale av svin fra Frankrike, Tyskland og Luxembourg. Rettsakten endrer og utvider restriksjonssonene i Luxembourg og Tyskland.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0455 Kommisjonsvedtak 2002/455/EF av 13. juni 2002 om endring av vedtak 2001/881/EF med hensyn til listen over grensekontrollstasjoner godkjent for veterinære undersøkelser av levende dyr og dyreprodukter fra tredjeland

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer kommisjonsvedtak 2001/881/EF (se omtale foran) som angir en liste over de grensekontrollstasjoner i medlemsstatene som er godkjent for veterinær grensekontroll av levende dyr og animalske produkter fra tredjeland. Etter forespørsel fra Storbritannia tilføyes listen en ny grensekontrollstasjon, Peterhead (havn).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Rettsakten er sendt til de norske grensekontrollstasjoner for oppdatering av listen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0459 Kommisjonsvedtak 2002/459/EF av 4. juni 2002 som listefører enhetene i ANIMO-databasenettverket og oppheving av vedtak 2000/287/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter ny liste over ANIMO-enheter for elektronisk melding av forflytning av dyr og dyreprodukter. Endringene gjelder enheter i Nederland, Storbritannia/Nord-Irland, Frankrike, Danmark, Tyskland, Spania, Irland, Portugal, Østerrike og Sverige.

Vedtak 2000/287/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 42/2001 av 30. mars 2001).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0482 Kommisjonsvedtak 2002/482/EF av 21. juni 2002 som endrer vedtak 93/52/EØF om visse medlemsland eller regioner som oppfyller krav til brucellose (B. melitensis) og som gir dem offisiell fristatus for sjukdommen

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer listen over de medlemsland eller regioner i medlemsland som har offisiell brucellose-fri status. Endringen gjelder tilføyelse av regionen Bolzano i Italia.

Vedtak 93/52/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0526 Kommisjonsvedtak 2002/526/EF av 28. juni 2002 som opphever vedtak 94/141/EF om godkjenning av Frankrikes planer om utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin i Nord-Vosgesene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten opphever Frankrikes planer for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin i Nord-Vosgesene. Frankrike har informert om at utryddelsesplanen er fullført.

Vedtak 94/141/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0530 Kommisjonsvedtak 2002/530/EF av 28. juni 2002 om forlengelse av særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av klassisk svinepest i mai 2002 i Spania

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger beskyttelsestiltak iverksatt i forbindelse med utbrudd av klassisk svinepest i Spania. De særskilte beskyttelsestiltakene omfatter nå bare forbud mot å innføre levende svin og avlsmateriale av svin fra området Osona i regionen Katalonia i Spania.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0531 Kommisjonsvedtak 2002/531/EF av 28. juni 2002 om endring av vedtak 2002/161/EF for å godkjenne planer lagt frem av Tyskland for utryddelse av klassisk svinepest og nødvaksinering av villsvin i Nordrhein-Westfalen

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner de tyske planene for utryddelse av klassisk svinepest hos villsvin i Nordrhein-Westfalen og planen for nødvaksinering av villsvin i samme området.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0536 Kommisjonsvedtak 2002/536/EF av 28. juni 2002 som endrer vedtak 2002/308/EF som etablerer lister over godkjente soner og godkjente anlegg i ikke frie soner mht. en eller flere av fiskesjukdommene haemorrhagisk virusseptikemi (VHS) og infeksiøs haematopoietisk nekrose (IHN)

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en endring av tidligere enkeltvedtak rettet mot de enkelte land og soner. Vedtaket endrer listene for Tyskland, Frankrike og Italia.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0538 Kommisjonsvedtak 2002/538/EF av 28. juni 2002 som endrer vedtak 2002/383/EF om beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i Frankrike, Tyskland og Luxembourg

Sammendrag av innholdet

Rettsakten utvider restriksjonssonene i Frankrike og Luxembourg og forlenger tiden tiltakene skal gjelde. Tiltakene er satt i verk som beskyttelsestiltak på grunn av klassisk svinepest i Frankrike, Tyskland og Luxembourg. Det har vært nødvendig å iverksette restriksjoner på forflytning og eksport av levende svin og avlsmateriale av svin fra disse landene.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, I Veterinære forhold, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0551 Kommisjonsvedtak 2002/551/EF av 9. juli 2002 som opphever kommisjonsvedtak 2000/721/EF som omhandler pålagt vaksinasjonsprogram som et supplerende tiltak ved bekjempelse av aviær influensa i Italia og særskilte restriksjoner ved forflytning

Sammendrag av innholdet

Rettsakten opphever kommisjonsvedtak 2000/721/EF om vaksinasjon mot aviær influensa i Italia og restriksjoner i forbindelse med slik vaksinasjon.

Kommisjonsvedtak 2000/721/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 148/2001 av 11. desember 2001).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 3. mai 2001 nr. 458 om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende fjørfe, rugeegg, konsumegg og fjørfekjøtt fra Italia, jf. kommisjonsvedtak 2002/552/EF om endring i beskyttelsestiltak.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0552 Kommisjonsvedtak 2002/552/EF av 9. juli 2002 om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med vaksinering mot aviær influensa i Italia

Sammendrag av innholdet

Rettsakten bestemmer at noen av restriksjonene som gjelder for konsumegg og fjørfekjøtt oppheves. Samtidig videreføres restriksjonene for levende fjørfe som er blitt vaksinerte, samt rugeegg, daggamle kyllinger eller avkom fra disse.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 3. mai 2001 nr. 458 om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende fjørfe, rugeegg, konsumegg og fjørfekjøtt fra Italia.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0588 Kommisjonsvedtak 2002/588/EF av 11. juli 2002 om endring av vedtak 1999/466/EF om etablering av offisiell brucellose-fri status for storfe-besetninger i visse medlemsstater eller deler av medlemsstater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten tilføyer visse øyer i Portugal over regioner offisielt fri for brucellose hos storfe.

Vedtak 1999/466/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 41/2001 av 30. mars 200 ).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0598 Kommisjonsvedtak 2002/598/EF av 15. juli 2002 om godkjenning av vaksine mot bovin brucellose innenfor rammen av rådsdirektiv 64/432/EØF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner bruk av to vaksiner mot bovin brucellose. Vaksinene inneholder levende stammer av henholdsvis Brucella abortus og Brucella melitensis. Den setter også betingelser for bruk av vaksinene.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal vurderes av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0615 Kommisjonsvedtak 2002/615/EF av 22. juli 2002 som endrer vedtak 92/486/EØF som etablerer samarbeidet mellom ANIMO-sentralserveren og medlemsstatene

Sammendrag av innholdet

Rettsakten forlenger kontrakten med EUROKOM til 31. mars 2003 og fastsetter enhetsprisen til 386 EURO.

Vedtak 92/486/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett. Norge deltar i samarbeidet. Utgiftene fordeles mellom Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og Fiskeridirektoratet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal vurderes av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0616 Kommisjonsvedtak 2002/616/EF av 22. juli 2002 om å tillate Frankrike å benytte kravene i rådsdirektiv 64/433/EØF for visse slakterier som ikke slakter mer enn 2 000 husdyrenheter pr. år

Sammendrag av innholdet

Rettsakten åpner for at Frankrike kan benytte kravene i artikkel 4 seksjon A i rådsdirektiv 64/433/EØF for et slakteri i landsbyen Dommartin-Les-Remiremont i Département Vosges. Begrunnelsen er at området har vanskelige geografiske forhold. Direktivets artikkel 4 seksjon D gjør det mulig for medlemsstatene å søke om tillatelse til det. Tidligere er det gitt tilsvarende tillatelse for rundt 200 slakterier i Italia på samme vilkår (kommisjonsvedtak 98/202/EF).

Rådsdirektiv 64/433/EØF er del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

Merknader

Rettsakten krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0625 Kommisjonsvedtak 2002/625/EF av 25. juli 2002 som for annen gang endrer kommisjonsvedtak 2002/383/EF angående beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i Frankrike, Tyskland og Luxemburg

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest i Frankrike, Tyskland og Luxemburg. For enkelte områder i Tyskland er det nå forsvarlig å endre sikkerhetstiltakene.

Merknader

Rettsakten er som beskyttelsestiltak allerede gjennomført i norsk rett, jf. EØS-avtalens vedlegg I, nr. 3b i innledende del.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal vurderes av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0626 Kommisjonsvedtak 2002/626/EF av 25. juli 2002 som godkjenner planen innlevert av Frankrike for sanering av klassisk svinepest hos villsvin i Moselle og Meurthe-et-Moselle

Sammendrag av innholdet

Rettsakten godkjenner saneringsplanen for klassisk svinepest hos villsvin i Frankrike. Vedtaket er rettet mot Frankrike.

Merknader

Rettsakten får ingen praktiske konsekvenser for Norge og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal vurderes av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0657 Kommisjonsvedtak 2002/657/EF av 12. august 2002 som gjennomfører rådsdirektiv 96/23/EF om kvalitetskrav til analysemetoder og tolkning av resultater

Sammendrag av innholdet

Rettsakten gir regler for hvilke krav som må stilles til den analysemetoden som skal brukes ved analyse av prøver som skal danne grunnlaget for forvaltningsvedtak. Vedtaket spesifiserer også kriterier for hvordan analyseresultater skal tolkes og vurderes i forhold til det gitte regelverket.

Det er gitt en overgangstid på to år for analysemetoder til stoffer i gruppe A og fem år for stoffer i gruppe B.

I EU-regelverket finnes det en rekke godkjente analysemetoder. Angivelse av hvilke konkrete analysemetoder som skal benyttes kan enkelte ganger hindre at bedre og sikrere metoder brukes. Ved å sette krav til analysemetoden, isteden for å angi hvilken metode som skal brukes, legges det til rette for at de mest optimale metodene kan benyttes til enhver tid.

Tolkingen av et analyseresultat er forskjellig fra land til land, også innen EU. Basert på analyseresultatet fra en prøve kan et land avvise et parti mens et annet land godkjenner det, selv om begge landene har samme grenseverdi. Det er derfor en fordel at det gis kriterier for hvordan analyseresultater skal tolkes og vurderes i forhold til det gitte regelverket.

Rådsdirektiv 96/23/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. januar 2000 nr. 65 om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn har uttalt at siden rettsakten stiller krav til metodene som skal benyttes, kan det få økonomiske konsekvenser for det enkelte laboratorium dersom laboratoriene ikke tilfredstiller disse kravene per i dag. Dette vil kunne innvirke på analyseprisene, slik at utgiftene til det nasjonale overvåkningsprogrammet blir høyere.

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0670 Kommisjonsvedtak 2002/670/EF av 20. august 2002 om endring av rådsvedtak 98/256/EF angående beredskapstiltak for å beskytte mot bovin sponigform encefalopati

Sammendrag av innholdet

Rettsakten åpner for at Storbritannia/Nord-Irland kan eksportere storfeembryo, da "Scientific Steering Committee" (SSC) har kommet til at det ikke er noen fare for at BSE kan overføres med embryo. Videre åpnes det for at Storbritannia/Nord-Irland kan eksportere utbenet kjøtt av storfe eldre enn 9 måneder under det såkalte datobaserte eksportsystemet (DBES). Kjøtt av storfe mellom 6 og 9 måneder tillates eksportert med ben. Også dette er etter uttalelse fra SSC.

Storbritannia/Nord-Irland har søkt om å få slakte og skjære ned både dyr som kommer inn under DBES og dyr som ikke gjør det, på samme anlegg, men til forskjellige tider. Inspeksjon på de anleggene det gjelder, viste at kontrollen med at det ikke ble blanding, var god. Rettsakten åpner derfor for at det tillates.

Rådsvedtak 98/256/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 26. mai 2000 nr. 548 om særskilte beskyttelsestiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved innførsel fra Det forente kongerike Storbritannia/Nord-Irland.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0089 Rådsdirektiv 2001/89/EF av 23. oktober 2001 om fellesskapstiltak for kontroll av klassisk svinepest

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter minimumstiltak for kontroll av klassisk svinepest (KSP) i Fellesskapet. Dette omfatter:

krav om meldeplikt samt internasjonal rapportering ved utbrudd av KSP

hvilke tiltak som skal gjennomføres ved mistanke om eller bekreftet utbrudd av KSP i et dyrehold, både i det primære dyrehold og i kontaktdyrehold, herunder krav om gjennomføring av epidemiologiske undersøkelser

regler om etablering av soner omkring sykdomsutbrudd og hvilke tiltak som skal

gjennomføres i etablerte soner

hva som skal gjøres for å fjerne smittestoff etter et utbrudd og vilkår for å kunne starte opp igjen med svin

spesielt om tiltak ved mistanke om eller utbrudd av KSP i slakteri eller på dyretransport

tiltak ved mistanke om eller utbrudd av KSP blant viltlevende svin

hvordan KSP skal diagnostiseres

regelverk for bruk, fremstilling og salg av KSP-vaksine, herunder krav om prinsipielt vaksineforbud, men åpning for nødvaksinasjon i visse situasjoner og etter bestemte prosedyrer

krav om beredskapsplaner og organisering av sykdomskontroll

forbud mot bruk av matavfall til svin

Rettsakten oppdaterer og erstatter tidligere svinepestdirektiv 80/217/EØF som i hovedsak regulerte de samme prinsipielle forholdene. Gjennomføringsfristen i EU var 31.10.02.

Rettsakten instituerer til forskjell fra tidligere direktiv et forbud mot bruk av matavfall (catering-/storkjøkkenavfall) som svinefôr. Prinsipielt nytt er også reglene for bruk av nødvaksinasjon.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift av 15. mars 1979 nr. 3 om sterilisering av matavfall til dyrefôr og forskrift av 30. juni 1994 nr. 703 om bekjempelse av klassisk svinepest.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er til vurdering i Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Statens dyrehelsetilsyn har i rammenotat bemerket når det gjelder:

Nødvaksinasjon: De siste årenes epidemier innen EU har vist at saneringsplaner uten alternativer til umiddelbar slakting, ikke har vært effektive nok. Fra faglig hold støttes det å innføre bruk av nødvaksinasjon, helst med markørvaksine, som supplement til sanering.

Forbud mot bruk av matavfall til svinefôr: Dyrehelsemessig sett vil forbud mot bruk av matavfall til fôr ha en nytteverdi som "føre-var-tiltak" mot overføring og spredning av dyresjukdommer og vil bidra til en etisk ramme for fôr- og matproduksjon og støttes derfor. Men storhusholdningsavfallet vil i større grad måtte behandles ved kompostering, omdanning til biogass eller ved forbrenning. Det er usikkert i hvilken grad kompostbransjen har mulighet for å ta imot dette ekstra avfallet.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 L 0004 Kommisjonsdirektiv 2002/4/EF av 30. januar 2002 om registrering av virksomheter som holder verpehøner, og som er omfattet av rådsdirektiv 1999/74/EF

Sammendrag av innholdet

Rettsakten setter krav om et landsomfattende register for alle anlegg for verpehøner, slik at alle konsumegg er merket på en slik måte at en kan finne tilbake til hvem som er produsent og under hvilke forhold eggene er produsert. Det er gjort unntak for:

besetninger med mindre enn 350 høner

besetninger som produserer rugeegg.

Registeret må være i drift innen 1. juni 2003.

Direktiv 1999/74/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 27/2001 av 30. mars 2001).

Merknader

Foreløpig vurdering av at rettsakten ikke krever endring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget har ikke avsluttet sin vurdering av rettsakten, da det er noe usikkerhet om hvorvidt den favner videre enn muligheten for dyrevernmessig vurdering av egg enn hensikten er.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 L 0060 Rådsdirektiv 2002/60/EF av 27. juni 2002 om særskilte bestemmelser om bekjempelse av afrikansk svinepest og endring av direktiv 92/119/EØF angående Teschen disease og afrikansk svinepest

Sammendrag av innholdet

Rettsakten fastsetter minimumstiltak for kontroll av afrikansk svinepest i Fellesskapet. Dette omfatter:

krav om meldeplikt samt internasjonal rapportering ved utbrudd,

hvilke tiltak som skal gjennomføres ved mistanke om eller bekreftet utbrudd i et dyrehold, både i det primære dyrehold og i kontaktdyrehold, herunder krav om gjennomføring av epidemiologiske undersøkelser,

regler om etablering av soner omkring sykdomsutbrudd og hvilke tiltak som skal gjennomføres i disse,

hva som skal gjøres for å fjerne smittestoff etter et utbrudd og vilkår for å kunne starte opp igjen med svin,

spesielt om tiltak ved mistanke om eller utbrudd i slakteri eller på dyretransport,

tiltak ved mistanke om eller utbrudd blant viltlevende svin,

tiltak for å hindre spredning med vektorer,

diagnostikk, godkjente laboratorier

om vaksiner (forbudt å vaksinere)

krav om beredskapsplaner og organisering av sykdomskontroll,

Rettsakten fjerner Teschen fra listen over sykdommer som omfattes av de generelle bekjempelsestiltakene - deriblant rapporteringsplikt - nedfelt i direktiv 92/119/EØF, og fører afrikansk svinepest opp på listen.

Rettsakten gjelder fra 1. juli 2003.

Direktiv 92/119/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

Merknader

Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

Sakkyndige instansers merknader

Statens dyrehelsetilsyn har anbefalt overfor Landbruksdepartementet at Teschen disease forblir en meldepliktig sjukdom i Norge. Dette er en alvorlig smittsom svinesjukdom som Norge i dag er fri for.

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 1760 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om innføring av en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97

Sammendrag av innholdet

Forordningen er delt i tre avdelinger. Avdeling I gjelder identifikasjon og registrering av storfe, avdeling II gjelder merking av storfekjøtt og -produkter, og avdeling III gir generelle bestemmelser.

Bak forordningen ligger betraktningen om at for å bevare og øke forbrukernes tillit til storfekjøtt, og for å unngå å villede forbrukerne, er det nødvendig med regler om merking med forbrukeropplysninger. Det er lagt vekt på å innføre en mer effektiv ordning for identifikasjon og registrering av storfe på produksjonsstadiet, og en ordning for merking av storfekjøtt basert på objektive kriterier. Det er vist til at dette har betydning for beskyttelse av folke- og dyrehelse, og at det vil øke forbrukernes tillit til kvaliteten av storfekjøtt, samt styrke stabiliteten på markedet.

Rådsforordning (EF) nr. 820/97, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999), innførte en ordning for identifikasjon og registrering av storfe, og regulerte merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter. Denne forordningen forutsatte at det skulle innføres en obligatorisk merkeordning fra 1. januar 2000. I rådsforordning (EF) nr. 2772/1999 ble det fastsatt generelle regler for en obligatorisk merkeordning som skulle gjelde fra 1. januar til 31. august 2000, og at reglene om frivillig merking i rådsforordning (EF) nr. 820/97 skulle anvendes i samme tidsrom. Europaparlaments- og rådsforordning 1760/2000 erstatter rådsforordning (EF) nr. 820/97.

Avdeling II fastsetter krav til obligatorisk og frivillig merking av storfekjøtt. Storfekjøtt som faller inn under forordningen er definert gjennom henvisning til nummer i EUs tolltariff, og omfatter ferskt storfekjøtt, kjølt eller frosset, herunder kvernet kjøtt, nyretapp og mellomgulv. Kjøttprodukter som for eksempel saltet, tørket varmebehandlet eller konservert kjøtt, omfattes ikke. Ved siden av å merke kjøttstykker eller emballasje, omfatter definisjonen av merking skriftlig forbrukerinformasjon på salgsstedet.

Det gjøres obligatorisk å merke storfekjøtt med referansekode som kan fastslå sammenhengen mellom kjøttet og dyret eller dyrene, land og virksomhet for slakting og land og virksomhet for nedskjæring. Fra 1. januar 2002 skal kjøttet i tillegg merkes med hvilket land dyret er født i, og hvilket land det er oppdrettet i. Dersom dyret er født, oppdrettet og slaktet i samme land, kan opprinnelsen angis med landets navn.

For kvernet eller hakket storfekjøtt er det gjort unntak, slik at den som fremstiller dette skal merke det med navn på land for fremstilling, og navn på land for opprinnelse når dette ikke er fremstillingslandet. Korrekt merking vil omfatte referansenummer, slakteland og land hvor kjøttet er kvernet. Virksomhetsnummer er ikke obligatorisk å angi for denne varegruppen. Fra 1. januar 2002 skal kvernet kjøtt også merkes med land der dyret er født og oppdrettet.

Kjøtt importert fra tredjestater, hvor de nødvendige opplysninger ikke foreligger, skal merkes med "opprinnelse i tredjestater" og navn på slakteland.

Det er mulig å merke med andre opplysninger enn de obligatoriske, f.eks om hvordan dyret er fôret, eller andre spesifikke opplysninger om kjøttet. Dette skal i så fall skje i henhold til en spesifikasjon som må være godkjent eller utarbeidet av medlemsstatens myndigheter. Spesifikasjonen skal angi hvilke opplysninger det skal merkes med, opplysninger om kontrollordningen og opplysninger om bruk av sanksjoner mot virksomheter som er tilknyttet en merkeordning. Både enkeltvirksomheter og sammenslutninger av aktører kan søke om godkjenning av spesifikasjon. Kontrollordningene kan utøves av et uavhengig organ med tilstrekkelig kvalifisert personell og tilstrekkelige ressurser, eller hvis medlemsstaten bestemmer det, av et myndighetsorgan.

Godkjenning av spesifikasjonen forutsetter at merkeordningen og kontrollen er pålitelig. Spesifikasjoner som ikke gjør det mulig å fastslå sammenhengen mellom kjøttet og det eller de enkelte dyr, eller som gir mulighet for merking med misvisende eller uklare opplysninger, skal avvises. Dersom produksjon og salg skjer i flere medlemsstater, skal de godkjennende myndigheter i berørte stater undersøke de elementer som angår tiltak innenfor de respektive territorier. Kommisjonen kan i særlige tilfelle fastsette en forenklet godkjenningsprosedyre.

Anvendelse av frivillig merking skal notifiseres.

For frivillig merking av storfekjøtt fra tredjestater må spesifikasjonene i tillegg godkjennes av tredjestatens myndigheter. Gyldigheten av godkjenninger utstedt av en myndighet i tredjestater forutsetter blant annet at tredjestaten har gitt Kommisjonen meddelelse om prosedyrer og kriterier for myndighetens undersøkelse av spesifikasjonen. Kommisjonen kan etter samråd med tredjelandet beslutte at landets godkjennelser ikke er gyldige.

Dersom en virksomhet eller sammenslutning av aktører ikke overholder en godkjent spesifikasjon, kan medlemsstaten trekke retten til å merke kjøttet med opplysningene, eller stille ytterligere krav for at godkjennelsen skal opprettholdes.

Forordningens avdeling III gir felles bestemmelser, blant annet om medlemsstatenes tiltak for å sikre at forordningen overholdes.

Merknader

Gjennomføring av hoveddelene i forordningen (avd. II og III) ligger under Helsedepartementet og Landbruksdepartementet. Avdeling I hører under Landbruksdepartementet.

Forordningens avd. I og deler av avd. III krever endring i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr, samt at de deler av forordningen som gjelder merking, registrering og rapportering av levende storfe, gjøres gjeldende som norsk forskrift. Utkast til endringsforskrift har vært på høring, og Landbruksdepartementet vil fastsette den når forordningen innlemmes i EØS-avtalen.

Forordningen, med unntak av bestemmelsene om frivillig merking, er allerede inntatt på nasjonalt grunnlag i det norske rettssystemet gjennom forskrift 28. mars 2001 nr. 315 om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktens avd. I har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Statens næringsmiddeltilsyn har også vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning til rettsaktens avdeling II og III.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 0999 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 som fastsetter regler for forebygging av, kontroll med og utryddelse av visse spongiforme encefalopatier, med endringer i:

301 R 1248 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001 av 22. juni 2001 om endring av vedleggene III, X og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 når det gjelder overvåking av og testing for overførbare spongiforme encefalopatier

301 R 1326 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001 av 29. juni 2001 som fastsetter overgangsordninger for å åpne for overgangen til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 som fastsetter regler for forebygging av, kontroll med og utryddelse av visse spongiforme encefalopatier, og endring av vedleggene VII og XI til forordningen

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 fastsetter regler for forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) hos dyr (bl.a. BSE hos storfe og skrapesyke hos småfe). Rettsakten samler regelverket om TSE, og innebærer på enkelte områder videreføring av allerede iverksatte tiltak, mens det på andre områder iverksettes nye tiltak.

Rettsakten inneholder bestemmelser om:

Kap I: Omfang, definisjoner og sikkerhetstiltak.

Kap II: En rekke tiltak relatert til TSE skal gjøres avhengig av en klassifisering av forekomst og risikonivå i det enkelte land (medlemsstater og tredjeland) ut fra undersøkelser og kriterier fastsatt i vedlegg II.

Kap III: Minimumsomfang for overvåking av BSE og skrapesjuke i det enkelte land (nærmere beskrevet i vedlegg III som er endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001), forbud mot enkelte råvarer i fôr til drøvtyggere/matproduserende dyr (nærmere beskrevet i vedlegg IV), krav om fjerning og destruksjon av spesifisert risikomateriale (SRM, nærmere beskrevet i vedlegg V), begrensninger i bruk bl. a. av mekanisk utbenet kjøtt (nærmere beskrevet i vedlegg VI) samt krav om at alle land skal ha utdanningsprogrammer om TSE.

Kap IV: Hvordan mistanker om og utbrudd av TSE skal håndteres, herunder krav om nasjonale beredskaps- og tiltaksplaner (nærmere beskrevet i vedlegg VII som er endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001).

Kap V: Vilkår for innførsel og utførsel av storfe, sau og geit og avlsmateriale av disse samt for handel med visse animalske produkter (nærmere beskrevet i vedlegg VIII og IX).

Kap VI: Bestemmelser om referanselaboratorier samt valg av prøvetakings- og analysemetoder (nærmere beskrevet i vedlegg X som er delvis endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001).

Kap. VII: Administrative bestemmelser, herunder bestemmelser om overgangsordninger (nærmere beskrevet i vedlegg XI som er endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001).

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001 opphever vedtakene 98/272/EF og 2000/764/EF. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1326/2001 opphever artikkel 4 nr. 2 og 3 i vedtak 2000/766/EF, samt vedtakene 94/381/EF, 94/474/EF og 2000/418/EF.

Merknader

Norge har så langt i hovedsak gjennomført EUs lovgivning om TSE. Når det gjelder SRM, har Norge ikke gjennomført tiltak for alle vevstyper som i dag anses som SRM i EU-lovgivningen, da hele ryggsøylen ikke fjernes. Videre er det gjort modifikasjoner ved implementering av bestemmelsene om forbud mot foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr, ved at Norge fortsatt tillater bruk av fiskemel i fôr.

Forordningene legger opp til en ny risikoklassifisering av enkeltland. Dersom Norge beholder sin gunstige klassifisering, gis det muligheter for mindre omfattende tiltak mot BSE enn dem vi i dag gjennomfører.

Forordningene krever en betydelig økt overvåkingsaktivitet, spesielt for skrapesjuke. Overvåkingsprogrammene for storfe og småfe er et viktig kriterium i den risikoklassifiseringen som skal gjennomføres.

De viktigste konsekvensene av forordningen i forhold til allerede fastsatte bestemmelser i norsk lovgivning er knyttet til minimumskravene til overvåking av BSE og skrapesjuke.

I forhold til den overvåkingsaktivitet som er lagt til grunn i St. prp. nr. 1 for 2000-2001, er årlige merkostnader for forvaltningen beregnet til vel 60 mill. kroner.

Det må utarbeides utdanningsprogrammer om TSE for ulike yrkesgrupper som håndterer dyr. Det innføres plikt til å ha nasjonal beredskaps- og tiltaksplan for TSE.

På sikt kan forordningen føre til mindre kostnadskrevende tiltak knyttet til SRM og foredlede animalske proteiner i fôr.

Rettsaktene krever endringer i følgende forskrifter og instruks:

  • Forskrift 6. mars 1995 nr. 237 om bekjempelse av dyresjukdommer

  • Forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe

  • Forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av småfe

  • Forskrift 31. desember 1998 nr. 1486 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av embryo av storfe

  • Forskrift 31. desember 1998 1489 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfesæd

  • Forskrift 13. august 1999 nr. 1974 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall

  • Forskrift 1. mars 1999 nr. 276 om særskilte beskyttelsestiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved innførsel fra Portugal

  • Forskrift 1. desember 1999 nr. 1199 om forbud, inntil videre, mot import av ferskt kjøtt og næringsmidler som inneholder kjøtt av storfe slaktet i Storbritannia

  • Forskrift 1. desember 1999 nr. 1200 om forbud, inntil videre, mot import av ferskt kjøtt og næringsmidler som inneholder kjøtt av storfe slaktet i Portugal

  • Forskrift 26. mai 2000 nr. 548 om særskilte beskyttelsestiltak som er nødvendige på grunn av bovin spongiform encefalopati (BSE) i Det forente kongerike (UK)

  • Forskrift 20. november 2000 nr. 1163 om spesifisert risikomateriale med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier (SRM)

  • Forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr

  • Forskrift 16. mai 2001 nr. 514 om forbud mot bruk av visse animalske avfallsprodukter i fôr til produksjonsdyr

  • Instruks 2. januar 2001 nr. 1 om overvåking av og tiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved nødslakting og slakting av storfe som avviker fra det normale samt ved slakting av importerte storfe eller avkom etter importerte kyr

  • Ved den endring som er gjort ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001, spesifiseres det i Vedlegg III kapittel A pkt. I.2.3. til forordning (EF) nr. 999/2001 hvilke land som kan gjennomføre redusert overvåking av BSE hos storfe. Norge bør sikre en tilpasning som muliggjør tilsvarende testomfang som for Finland, Sverige og Østerrike, og har fremmet forslag om tilpasningstekst til kommisjonsforordning (EF) nr. 1248/2001.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsaktene har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsaktene relevante og akseptable.

    Status

    Rettsaktene er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 R 0270 Kommisjonsforordning (EF) nr. 270/2002 av 14. februar 2002 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 i forhold til spesifisert risikomateriale (SRM) og epidemiologisk overvåking av overførbare spongiforme encefalopatier, og om endring av forordning (EF) nr. 1326/2001 i forhold til fôr og markedsføring av sau og geit og produkter av disse

    Sammendrag av innholdet

    TSE-forordningen (forordning (EF) nr. 999/2001) fastsetter regler for forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier hos dyr. Forordningen samler den gjeldende fellesskapslovgivning om TSE, og betyr på visse områder videreføring av allerede iverksatte tiltak, mens det på andre områder iverksettes nye tiltak.

    Kommisjonsforordning (EF) nr. 270/2002 endrer vedlegg III og XI til TSE-forordningen:

    • Vedlegg III Overvåkningssystemer: Det fastsettes utvidede krav til TSE-overvåking av småfe. For å skaffe en bedre oversikt over TSE-situasjonen hos småfepopulasjonen i alle medlemsstatene, utvides antallet småfe som skal testes for å øke sannsynligheten for påvisning (en forekomst på 0,005% med en konfidens på 95%) som følge av vitenskapskomiteens uttalelser av 18. - 19.10.2001 og 29. – 30.11.2001. Vedlegget fastsetter, ut fra populasjonens størrelse, antallet dyr som skal testes i hver av medlemsstatene.
    • Vedlegg XI Overgangsordninger: Ordningene justeres for SRM (spesifisert risikomateriale for overførbare spongiforme encefalopatier). Tarmkrøset hos storfe uansett alder skal anses som SRM. Det etableres et harmonisert kontrollsystem knyttet til fjerningen av ryggraden fra hele, halve og kvarte slakt i de medlemsstatene som tillater at ryggraden fjernes hos detaljvirksomheter/slaktere. Medlemsstatene kan tillate at hodekjøtt og tunger fra storfe, sau og geit kan skjæres fra hodet i nedskjæringsvirksomheter som er særskilt godkjent for dette. Panama og El Salvador tilføyes listen over tredjeland som er unntatt fra kravet om fjerning av SRM ved import til EU av animalske produkter fra storfe, sau og geit i vedlegg XI litra A nr. 6 og listen over tredjeland som er unntatt fra særskilte krav om sertifisering m.v. av et gjennomført forbud mot fôring av drøvtyggere med drøvtyggerprotein og særskilte krav om identifikasjon m.v. ved import av levende storfe og ova i vedlegg XI litra D nr. 4.
    • Forordning (EF) nr. 1326/2001 artikkel 1 nr. 2 endres for å klargjøre at de tiltak TSE-forordningens artikkel 7 fastsetter for fôr, ikke skal gjelde før medlemsstatenes BSE-status er vurdert på nytt og før alle felles bestemmelser om fôring med relevans for TSE, håndheves effektivt. Inntil da skal overgangsordningene gjelde.

    Merknader

    Dersom testing av småfe i det omfanget som forordningen forutsetter skal gjennomføres i Norge, vil det kreve en betydelig økning i antall småfe som det skal tas prøver fra i forbindelse med normal slakting (anslagsvis fra ca. 15 000 til ca. 52 000) og i antall selvdøde eller avlivede småfe som det skal tas prøver fra i felt under skrapesjukeovervåkningsprogrammet (anslagsvis fra ca. 2 600 til ca. 5 000).

    Bakgrunnen for å økt prøvetaking er ønsket om å påvise skrapesjuke dersom den finnes blant 1 av 20 000 slaktede småfe over 18 måneder (mot tidligere 1 av 5 000), eller blant 1 av 2 000 selvdøde/avlivede småfe over 18 måneder (mot tidligere 1 av 1 000).

    Norge kan reservere seg mot denne utvidede overvåkingen, ettersom den overvåkingen som vi har gjennomført i det nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammet indikerer at utbredelsen av skrapesjuke i norsk småfepopulasjon er høyere enn 0,005 % hos slaktede småfe over 18 måneder og 0,05 % hos selvdøde/avlivede småfe over 18 måneder slik at prøvetallet iht. forordning (EF) nr. 1248/2001 er tilstrekkelig for å dokumentere antatt norsk nivå av skrapesjuke. Dette nivået dokumenterer en forekomst på minst 0,02% hos slaktede småfe og 0,1% hos selvdøde/avlivede småfe over 18 måneder.

    Norge kan også reservere seg ved å peke på at behovet for å kartlegge forekomst av skrapesjuke på et så lavt nivå, er lite i Norge fordi vi ikke har BSE. Den økte interessen for å oppdage en lav forekomst av skrapesjuke i småfepopulasjonen er knyttet til usikkerheten om BSE kan skjule seg blant skrapesjuketilfellene hos småfe.

    Samtidig er overvåkingsprogrammene for storfe og småfe et viktig kriterium i den risikoklassifiseringen som skal foretas som et ledd i gjennomføringen av TSE-forordningen, og som skal danne grunnlag for det risikobaserte tiltaksnivået som forordningen legger opp til.

    Endringene i overgangsordningene får små konsekvenser for Norge, fordi Norge hittil har valgt ikke å gjennomføre bestemmelsene i TSE-forordningen om at ryggraden skal anses som SRM og fjernes. Det blir ikke lenger tillatt å fjerne SRM i nedskjæringsvirksomhetene, eventuelt unntatt hodekjøtt og tunger i særskilt godkjente anlegg.

    Rettsakten krever i likhet med de tidligere omtalte TSE-forordninger endringer i forskrifter og instruks:

    • Forskrift 6. mars 1995 nr. 237 om bekjempelse av dyresjukdommer
    • Forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe
    • Forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av småfe
    • Forskrift 31. desember 1998 nr. 1486 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av embryo av storfe
    • Forskrift 31. desember 1998 nr. 1489 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfesæd
    • Forskrift 13. august 1999 nr. 1974 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall
    • Forskrift 1. mars 1999 nr. 276 om særskilte beskyttelsestiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved innførsel fra Portugal
    • Forskrift 1. desember 1999 nr. 1199 om forbud, inntil videre, mot import av ferskt kjøtt og næringsmidler som inneholder kjøtt av storfe slaktet i Storbritannia
    • Forskrift 1. desember 1999 nr. 1200 om forbud, inntil videre, mot import av ferskt kjøtt og næringsmidler som inneholder kjøtt av storfe slaktet i Portugal
    • Forskrift 26. mai 2000 nr. 548 om særskilte beskyttelsestiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved innførsel fra Det forente kongerike (UK)
    • Forskrift 20. november 2000 nr. 1163 om spesifisert risikomateriale med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier (SRM)
    • Forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr
    • Instruks 2. januar 2001 nr. 1 om overvåking av og tiltak mot overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) ved slakting av nærmere bestemte grupper storfe og småfe

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Landbruksdepartementet ba Veterinærinstituttet om en risikovurdering av Norges status med hensyn til skrapesyke hos sau, bl.a. for å ha et bedre grunnlag for å utarbeide forslag til tilpasningstekst til rettsakten. Forslag til tilpasningstekst er utarbeidet og oversendt EFTA .

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 R 0535 Kommisjonsforordning (EF) nr. 535/2002 av 21. mars 2002 om endring av vedlegg C til rådsdirektiv 64/432/EØF og endring av vedtak 2000/330/EF

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten endrer rådsdirektiv 64/432/EØF og vedtak 2000/330/EF når det gjelder brucellosetesting av storfe, inkludert liste over godkjente laboratorier i EU landene.

    Rådsdirektiv 64/432/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Det samme er vedtak 2000/330/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 125/2001 av 23. november 2001.

    Merknader

    Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 R 1282 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1282/2002 av 15. juli 2002 om endring av vedleggene til rådsdirektiv 92/65/EØF om dyrehelsemessige betingelser for samhandel med og innførsel til Fellesskapet av dyr samt sæd, egg og embryo, som med hensyn til slike betingelser ikke er underlagt spesielle fellesskaps-betingelser som omhandlet i vedlegg A, del I, til direktiv 90/425/EØF

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten erstatter tre vedlegg til rådsdirektiv 92/65/EØF. Det nye vedlegget som erstatter vedlegg A, inneholder en mer omfattende liste over meldepliktige sjukdommer.

    Det nye vedlegget som erstatter vedlegg C inneholder en del tekniske endringer av vilkårene for godkjenning av organer, institutter og sentra (dyreparker og forsøksdyrenheter). Det nye vedlegget som erstatter vedlegg E inneholder tre nye modeller for helsesertifikater som skal benyttes ved handel med levende dyr innenfor Fellesskapet.

    Direktivene 92/65/EØF og 90/425/EØF er begge en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94).

    Merknader

    Rettsakten krever endring i forskrift 31.12.1998 nr. 1478 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse dyrearter.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 R 1494 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1494/2002 av 21. august 2002 om endring av vedleggene III, VII og XI til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2000 når det gjelder overvåking av bovin spongiform encefalopati, utryddelse av overførbare encefalopatier, fjerning av spesifisert risikomateriale og regler for import av levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten reviderer vedleggene III, VII og XI til forordning (EF) nr. 999/2001. Vedlegg III og XI er tidligere endret ved forordning (EF) nr. 270/2002.

    Endringene i vedlegg III vedrører hvilke grupper av storfe som skal testes for BSE. For å unngå uforholdsmessig store kostnader, er det åpnet opp for noe mindre testing av dyr i fjerntliggende områder hvor organisert oppsamling av døde dyr ikke finnes. Dette gjelder både storfe og småfe som ikke skal brukes til humant konsum. Vedlegg III gir nå også medlemslandene mulighet til, på frivillig basis, å drive overvåkning av TSE hos andre dyrearter enn storfe og småfe.

    I vedlegg VII fjernes krav om destruksjon av egg og embryo fra BSE-tilfeller.

    I vedlegg XI endres definisjonen av SRM noe (deler av ryggraden og hofteben er ikke lenger SRM). Vedlegg XI fastslår også at det er svært usannsynlig at storfe fra Island og Vanatu skal ha BSE, og føyer derfor disse landene til listen over godkjente tredjeland hvor animalske produkter med innhold fra storfe eller småfe kan importeres fra.

    Merknader

    Rettsakten krever endring i forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer, forskrift 20. november 2000 nr. 1163 om spesifisert risikomateriale med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier (SRM), forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr og instruks 2. januar 2001 nr. 1 om overvåking av og tiltak mot bovin spongiform encefalopati (BSE) ved nødslakting og slakting av storfe som avviker fra det normale samt ved slakting av importert storfe og avkom etter importerte kyr.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Utvalget fant rettsakten relevant og akseptabel med foreslått tilpasningstekst, som går ut på at Norge skal teste samme antall friske storfe ved slakting som Sverige (10 000 dyr pr. år). Videre at Norge årlig skal teste 42 500 friske sauer ved slakting og 6 000 syke/selvdøde sauer.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 R 1774 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 som fastsetter helsekravene når det gjelder animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum

    Sammendrag av innholdet

    I rådsdirektiv 90/667/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 8 s. 479), er det fastsatt regler for behandling av animalsk avfall slik at patogener blir ødelagt, og avfallet omdannet til tjenlig dyrefôr. Animalsk avfall er døde dyr og deler av dem og produkter av animalsk opprinnelse som ikke er beregnet for humant konsum. Sykdomsutviklingen i Europa de seinere år har vist at det kan være sammenheng mellom bruk av animalsk avfall til fôr og spredning av sykdom (bovin spongiform encefalopati/BSE/kugalskap).

    Forordningen erstatter direktiv 90/667/EØF. Den fastsetter krav til transport, lagring, behandling, handel og regler for bruk av materiale som er av animalsk opprinnelse og som ikke skal benyttes til humant konsum. Forordningen tar opp i seg og samler flere forvaltningsområder som har vært delt. Virkeområdet spenner relativt vidt (helkjedetenkning), og omfatter tradisjonelt animalsk avfall (slakteri-biprodukter, kadaver etc. fra både landdyr og oppdrettsfisk), fisk fanget i åpent hav, matrester fra kjøkkenvirksomhet i visse tilfeller, husdyrgjødsel og balai-produkter (produkter som det ikke er fastsatt spesifikke regler for). Vesentlige endringer som innføres i forhold til dagens regelverk er:

    • animalske biprodukter klassifiseres i tre kategorier, hvorav kun materiale fra kat. 3 kan benyttes i dyrefôr. Kat. 2 materiale kan bl.a. tilbakeføres til jord via kompost/jordforbedringsmiddel, og kat. 1 skal destrueres gjennom forbrenning
    • forordningen fastsetter et forbud mot bruk av bearbeidede animalske proteiner til fôr til samme dyreart (et forbud mot kannibalisme), men med mulighet for unntak for fisk og pelsdyr
    • forordningen fastsetter et forbud mot bruk av matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr til produksjonsdyr unntatt pelsdyr, og stiller krav til komposterings- og biogassanlegg som behandler matrester
    • forordningen fastsetter et forbud mot spredning på beitemark av organisk gjødsel og jordforbedringsmiddel basert på animalske biprodukter
    • forordningen stiller krav til produksjon av fiskemel og andre fiskebaserte produkter
    • avløpsmateriale, herunder slam, fra slakterier og fra anlegg som behandler kat. 1 og 2 materiale vil omfattes av animalske biprodukter, og det stilles krav til behandling
    • det settes krav til behandling av husdyrgjødsel som skal pakkes og omsettes innenlands.
    • det innføres et krav om HACCP innføres på nye områder
    • forordningen stiller i noen grad krav ved transitt og ved eksport til tredjeland

    Merknader

    Forordningen vil ha en del praktiske konsekvenser:

    Dyrehelsemessig, herunder for oppdrett av akvatiske organismer, samt fôrproduksjon:

    Innføring av en tredelt kategorisering av animalsk avfall, et forbud mot resirkulering til fôr til samme dyreart, og et forbud mot bruk av matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr til matproduserende dyr, vil ha en nytteverdi som "føre-var-tiltak" mot overføring og spredning av dyresjukdommer og vil bidra til en etisk ramme for fôr- og matproduksjon og støttes derfor.

    a) Bruk av slakteavfall i fôr

    Forordningen muliggjør produksjon av et "høykvalitets fôrmateriale" (foredlede animalske proteiner) fra kat. 3 materiale forutsatt dyreartssortering. TSE-begrunnet regelverk forbyr bruk av foredlede animalske proteiner som fôr til produksjonsdyr. Fiskemel er tillatt på visse vilkår til andre dyr enn drøvtyggere. Norge har bedt om tilpasningstekst til rådsvedtak 2000/766/EF for å ha unntak i forhold til fiskemel til drøvtyggere.

    Hoveddelen av norsk slakteavfall vil komme i kat. 3 (ca. 145.000 tonn/år), mens kat. 1 og 2 samlet vil utgjøre ca. 20-30.000 tonn/år. Eventuell framtidig bruk til fôr vil kunne være en vesentlig positiv mulighet i forhold til dagens totalforbud mot bruk av kjøttbeinmel til fôr til matproduserende dyr. Forbudet mot kannibalisme stiller imidlertid betingelse om en eller annen form for sortering på dyreart i alle ledd fram til ferdig fôr. Norsk kjøtt skisserer muligheten for sortering i en råvare beregnet på fjørfefôr, bestående av gris/sau/storfe, samt en beregnet på grisefôr, bestående av fjørfe, evt. fjørfe/sau/storfe. Det kan være skepsis i fôrmarkedet til å ta i bruk kjøttbeinmel igjen, slik at man ikke vet om dette vil skje i praksis. Eksport kan være aktuelt.

    b) Forbud mot bruk av matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr til matproduserende dyr

    Bruk av matrester til fôr bryter med prinsipper som forordningen innfører. Det gis likevel mulighet for å søke om inntil 4 års overgangstid, noe Landbruksdepartementet har gjort.

    c) Matvarer fra industri og butikk med animalsk innhold

    Under art. 6, pkt. 1, f) kommer trolig industribiprodukter og matvarer fra butikk inn. Dette er nytt ift. Rdir. 90/667/EF som konkretiserte dette til kjøttprodukter som er gått ut på dato. I EUs fora snakkes det om at VBF (vegetables, bread, fruit) åpenbart skal være unntatt. Likevel kan punkt art. 6, pkt. 1, f) få vidtrekkende konsekvenser ved at matvarer fra industri og butikk omfattes av forordningen, og derfor for eksempel ikke kan gå med ordinært (kommunalt) restavfall, men må behandles. Heller ikke vil disse fraksjonene kunne komposteres etter nasjonalt regelverk, slik som matrester fra kjøkkenvirksomhet. Det at fraksjonen ikke vil omfattes under matrester fra kjøkkenvirksomhet vil videre skape praktiske problemer ved at antikannibalismekravet (dyreartssortering) kommer inn ved bruk som fôr, at det må varmebehandles etter metode 1, i anlegg godkjent etter forordningen, og blir underlagt forordningens krav til identifikasjon, transport, vask og desinfeksjon av beholdere etc. Det ville være sterkt ønskelig fra Norges side dersom matvarer fra butikk og industri (blandingsprodukter) kunne gå som matrester fra kjøkkenvirksom i forordningen, på alle punkter. Tilpasningstekst anbefales.

    d) Animalske biprodukter med innhold av vom eller tarminnhold

    fra pattedyr defineres som kat. 2. Det er uklart hvor strengt kravet til tømming skal forstås. Slakteribransjen signaliserer at vesentlig tømming er problematisk, og ønsker at alt skal kunne gå som kat. 3. Dette blir et fortolkningsspørsmål, som må samordnes med praksisen i EU.

    e) Spesifikt risikomateriale (SRM)

    Forordningen stiller en rekke krav til behandling av slikt avfall, og innfører vesentlige konsekvenser for anlegg som fjerner og behandler SRM.

    f) Avløpmateriale fra slakterier vil defineres som kat. 1 eller 2 materiale. Dette skaper tekniske problemer og virker unødig hva angår slam.

    g) Diverse dyrehelsemessig

    Etter det vi kan se innføres det ingen vesentlige endringer mht. import/eksport av "balaiprodukter", og heller ikke for produksjon av pelsdyrfôr. En del viktige gråsoner reguleres ikke (tilstrekkelig) av forordningen; animalske biprodukter fra sjøpattedyr er ikke omfattet, og heller ikke omsetning av rått slakteavfall og avskjær direkte til kjæledyreier, andre akvakulturdyr enn fisk er i liten grad omtalt. Det er uklart om apikultur-biprodukter i realiteten er regulert av forordningen (EU-parlamentet signaliserer for eksempel at bivoks til gjenbruk i bihold ikke omfattes).

    Fra et forurensnings-/avfallssynspunkt:

    Forordningen innfører nye muligheter og begrensninger for bruk- og nye krav til behandling av animalske biprodukter. Fordi implementeringstiden er kort og Norge ikke har behandlingskapasitet for de nye avfallsfraksjonene som vil kunne oppstå, verken på forbrenningssiden eller ved komposterings- og biogassanlegg, og man i tillegg har innført et forbud mot deponering av denne typen avfall (våtorganisk, lett nedbrytbart avfall) av hensyn til klimagassutslipp, vil forordningen kunne medføre et avfallsproblem på kort sikt. Dersom man får en situasjon som tvinger fram søknader om dispensasjon fra forbudet mot deponering av denne typen avfall vil dette medføre økte klimagassutslipp og lokale miljøproblemer bl.a. i form av lukt og skadedyr. Dersom det i framtiden blir åpnet for bruk av dyreartssortert kjøttbeinmel til fôr, og dette blir benyttet i Norge eller til eksport, vil det løse et avfallsproblem for denne delen av de animalske biproduktene.

    Fiskeribiprodukter, herunder også fra oppdrettsfisk:

    Behandling og bruk av disse typene animalske biprodukter er en viktig næring og en sektor i vekst og utvikling. Dette er noe vi har høy kompetanse på i Norge, og et område hvor vi har viktige nasjonale interesser i forhold til EU-landene. Fisk er et spesielt råstoff i forhold til biprodukter fra landdyr fordi det ikke tåler så høy behandlingstemperatur uten at kvaliteten forringes, at det ikke representerer samme risiko for overføring av smittsomme sjukdommer til landdyr, og på grunn av viktige fôr- og ernæringsmessige egenskaper.

    a) Krav til anlegg for fiskemelproduksjon skjerpes.
    Kravene virker akseptable og støttes fra forvaltningens side. Fisk fanget i åpent hav vil generelt være kat. 3 materiale, noe som er ønskelig sett fra Norges side.

    b) Krav til behandling av biprodukter fra oppdrettsfisk
    Biprodukter fra fiskeforedling vil generelt være kat. 3 materiale, noe som er ønskelig sett fra Norges side. Imidlertid ivaretas ikke smitterisiko til oppdrettsfisk og vassdrag tilstrekkelig. Det slaktes for eksempel fisk med virussjukdommer som ILA og VHS, både før og etter diagnostisering. Ensilering på stedet bør være et krav både for kat. 2 og 3 materiale fra oppdrettsfisk, men med dispensasjonsadgang, slik regelverket er i Norge i dag. I og med at innførsel/utførsel av lavrisikoavfall mellom land innenfor EØS kan skje relativt fritt, vil slikt materiale kunne importeres ferskt til Norge, og utgjøre en stor smitterisiko. For kat. 2 materiale fra fisk er behandling i komposteringsanlegg nevnt som en mulighet, men ikke i biogassanlegg. Dette burde vært likestilt. Metode 6 er ufullstendig beskrevet i vedlegget, og heller ikke henvist til i selve forordningsteksten. Kombinasjonen mellom ensilering og totrinns varmebehandling er en velprøvd metode som gir god hygienisering av materialet samtidig som fôrverdien av råstoffet bibeholdes. Forordningen åpner i metode 7 for at kompetent myndighet kan godkjenne alternative behandlingsmetoder for fiskebiprodukter, noe som er ønskelig sett fra Norges side. Fiskebiprodukter som er ensilert til pH < 4 bør ikke omfattes av krav til kjøling/frysing, noe som er direkte uheldig.

    c) Oppdrettsfisk som avlives uten ved slakting til konsum
    Ved kontakt mellom Landbruksdepartementet og EU-parlamentet er det avklart at oppdrettsfisk som i krisesituasjoner avlives uten slakting til humant konsum kan være kat. 3 materiale (etter vurdering).

    Gjødsel og jordforbedringsmidler:

    Kat. 3 materiale kan behandles direkte i komposterings- eller biogassanlegg. Det er foreløpig få biogassanlegg i Norge. Kommisjonen skal komme med forlag til behandlingskrav for kjøkken og matavfall innen 2004 i et nytt bioavfallsdirektiv. Ihht. forordningen kan anlegg som kun behandler matrester fra kjøkkenvirksomhet gjøre dette etter nasjonale regler inntil videre. Hvis anlegget også tar imot "matavfallsliknende fraksjoner" som avfall fra matbutikker, vil ikke nasjonale regler kunne benyttes, noe som virker unødig strengt for matvarer som bare har et islag av animalske biprodukter i seg.

    Forordningen fastsetter behandlingsprosesser for komposteringsanlegg og biogassanlegg som ikke nødvendigvis er optimale for en slik behandlingsløsningen. Det er i dag nasjonal lovgivning på dette området med krav til produktkvalitet, sluttkontroll og krav til internkontroll og myndighetene ønsker derfor tilpasningstekst for de avfallsfraksjonen som vi mener har tilfredsstillende nasjonale krav for kompostering og biogass anlegg.

    Forordningen fastsetter et forbud mot bruk av gjødsel/jordforbedringsmidler som inneholder/er basert på animalske biprodukter på beite, noe som uansett ikke benyttes i særlig grad i dag. Tilsvarende bestemmelser er nylig fastsatt i norsk forskrift. Kravet gjelder ikke for husdyrgjødsel.

    På gjødselmarkedet finnes det kompostert husdyrgjødsel og tørket husdyrgjødsel. Råvare er først og fremst hønse-/kyllinggjødsel og storfegjødsel. Forordningen setter krav til behandlingsanlegget, behandlingsmetoden og til sluttproduktet . Det finnes ikke tilsvarende krav for innenlands produksjon i dag, og kun produktkrav ved innførsel og utførsel av behandlet og ubehandlet husdyrgjødsel og guano (balai-forskriften).

    Påslipp av avløpsvann til (kommunalt) avløpsnett fra slakterier eller andre som håndterer SRM vil kunne medføre at avløpsslam fra kommunale avløpsanlegg blir definert som kat. 1 eller 2 materiale og må behandles etter krav i forordningen. Lovverket gir i dag ikke kommunene hjemmel til å stille krav til kvaliteten av avløpsvannet, samtidig er det ofte et krav i bedriftens utslippstillatelse (fra SFT eller fylkesmannen) at avløpsvannet skal slippes på kommunalt nett for å oppnå rensing. Det vil være hensiktsmessig ut fra alle hensyn at kun det faste materialet som holdes tilbake på slakteri eller nedskjæringsvirksomhet omfattes av forordningen og at slam vanligvis skal kunne gå til ordinært kommunalt behandlingsanlegg uten omfattende forpliktelser mht. transport, merking osv.

    Norge har særskilte interesser å ivareta mht. fiskeoppdrett og vassdrag (smittemessig og ressursmessig). Det ligger store kroneverdier og mengder animalske biprodukter innen dette området. En forutsetning for oppdrettsnæringen er det å kunne produsere fôr til oppdrettsfisk fra fisk fanget i åpent hav. Norske bedrifter har særskilt kompetanse på teknikker og metoder for utnyttelse av fiskeråstoff, og dette er et område med satsning på nyutvikling og industriell vekst.

    Norge har fastsatt et forbud mot deponering av våtorganisk avfall, med bakgrunn i internasjonale klimamålsetninger. Forbudet kan medføre at Norge vil ha behov for lenger tid for tilpasning til forordningen dersom den medfører at det må bygges ut kapasitet på ulike behandlingsanlegg, iom. at forordningens muligheter for deponering ikke vil kunne bli aktuelle i Norge.

    Norge har spredt bosetning og i noen områder liten husdyrtetthet. Norske slakterier er relativt små, og som oftest beregnet på flere dyrearter. Det samme gjelder kraftfôrprodusentene. Transportavstandene er relativt store. Krav om dyreartssortering, spesialiserte anlegg eller separate behandlingslinjer, atskilt transport i alle ledd i kjeden vil være krevende tiltak i Norge, som det vil ta tid å få på plass.

    Forordningen innfører endringer i et vidt spekter av virksomheter angående animalske biprodukter og bruk av dette, og vil medføre tilsvarende behov for omdirigering av "avfallsflyt", prosessendringer, ombygging, nyinvestering og evt. nedlegging av bedrifter. Dette vil samlet sett bli relativt kostnadskrevende. Mer nøyaktige beregninger må gjøres for den enkelte næringssektor.

    En del konsekvenser realiseres likevel ikke umiddelbart, ved at dyreartssortering ennå ikke vil være aktuelt pga. dagens forbud mot bruk av kjøttbeinmel til fôr, samt Norges søknad om bruk av matrester fra kjøkkenvirksomhet til fôr til svin (se nedenfor).

    De økonomiske konsekvensene dersom Norge ikke skulle bli innvilget tilpasningstekst med krav om ensilering av animalske biprodukter fra oppdrettsfisk før innførsel kan bli meget store dersom manglende ensilering skulle føre til smitte til norsk oppdrettsfisk eller vassdrag.

    I EU trådte forordningen i kraft 30.10.2002. I EU gjelder forbudet mot bruk av matrester fra kjøkkenvirksomhet som fôr til matproduserende dyr fra 1.11.2002, og øvrige bestemmelser i forordningen fra 1.5.2003. Norge har søkt ESA om 4 års overgangstid for forbudet mot bruk av matrester fra kjøkkenvirksomhet, begrenset til fôr til svin slik det er åpnet for i forordningen, slik at de som produserer svinefôr av matavfall gis mulighet for å finne fram til andre anvendelser for avfallet.

    Forordningen har innvirkning på en rekke områder og vil medføre endringer i en rekke av følgende forskrifter som gjelder for dette feltet:

    • Forskrift 5. november 1999 nr. 1148 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler animalsk avfall
    • Forskrift 15. mars 1979 nr. 3 om sterilisering av avfall til dyrefôr
    • Forskrift 22. desember 2000 nr. 1416 om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr
    • Forskrift 16. mai 2001 nr. 514 om forbud mot bruk av visse animalske avfallsprodukter i fôr til produksjonsdyr
    • Forskrift 20. november 2000 nr. 1163 om spesifisert risikomateriale med hensyn til overførbare spongiforme encefalopatier
    • Forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall
    • Forskrift 16. april 1997 nr. 409 om forbud mot omsetning av tyggeben
    • Forskrift 2. februar 1991 nr. 507 om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander
    • Forskrift 31. desember 1998 om dyrehelsemessige betingelser ved innførsel og utførsel av akvatiske dyr, produkter og smitteførende gjenstander
    • Forskrift 18 oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland
    • Forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS
    • Forskrift 7. november 2002 om fôrvarer
    • Forskrift 27. juni 2002 nr. 723 om bekjempelse av dyresjukdommer.
    • Forskrift 4. mars 2001 nr. 161 om forbud mot bruk av matrester fra egen privathusholdning til dyrefôr
    • Forskrift 26. mars 1999 nr. 416 om fiskemel, fiskeolje m.v.
    • Forskrift 18. desember 1998 nr. 1409 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg
    • Forskrift 28. mai 1998 om handel med gjødsel og jordforbedringsmiddel m.v.
    • Forskrift 27. april 2001 om tiltak mot sjukdommer på bier
    • Forskrift 21. februar 2001 om innførsel og utførsel av levende bier, bisæd, biembryoner, biavlsprodukter og brukt bimateriell
    • Forskrift 24. januar 2002 nr. 63 om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkningsmedier m.v. som inneholder kompostert animalske biprodukter eller foredlede animalske proteiner
    • Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall. Ajourført med endringer ved lov 21. juni 1996 nr. 36 (forurensningsloven)
    • Forskrift 2. januar 1995 om avløpsslam
    • Forskrift 11. februar 2002 om husdyrgjødsel
    • Forskrift 21. mars 2002 om deponering av avfall
    • Forskrift av 12. april 2000 om utslipp fra mindre avløpsanlegg
    • Forskrift av 4. desember 1997 om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag
    • Kommende forskrift om forbrenning av avfall som er en implementering av EU-direktiv 2000/76/EF om forbrenning av avfall (forventes fastsatt 01.01.2003)

    Høringsprosessen og –materiellet vil bli omfattende.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten er til vurdering i Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget vil avslutte sin vurdering i desember 2002.

    Status

    Rettsakten er under vurdering I EFTA/EØS-landene.

    Kapittel II
    Fôrvarer

    302 L 0032 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF av 7. mai 2002 om uønskede stoffer i fôrvarer

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten er en erstatning for rådsdirektiv 1999/29/EF om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer, som oppheves. Innholdet i direktivet er som følger:

    • Presisering av definisjoner av aktuelle begrep som brukes i direktivet. "Uønskede stoffer" er for første gang definert
    • Vedlegg I inneholder liste over uønskede stoffer og maksimumsgrense for innhold av dem i ulike fôrvarer angitt som mg/kg (ppm) basert på fôrvare med 12% vann. Vedlegg I til dette direktivet inneholder maksimumsverdier for uønskede stoffer i fôrvarer
    • EØS-landene skal i samarbeid med bransjen kartlegge kilder for uønskede stoffer når maksimumsgrensene overskrides eller når nivået stadig heves. Gjennom årlig rapportering skal ESA og medlemslandene informeres om funn av kilder og om tiltak som settes i verk for å redusere innholdet av eller fjerne de uønskede stoffene i fôrvarer. Ved akutt fare skal de orienteres umiddelbart
    • Med økende innhold av uønskede stoffer er det nødvendig å sette tiltaksgrenser som skal være grunnlag for å iverksette nærmere undersøkelser. Vedlegg II skal benyttes til det
    • Fôrvarer som overstiger maksimumsgrensen for uønskede stoffer, skal ikke lenger brukes i fortynning med tilsvarende eller andre fôrvarer
    • Innhold av uønskede stoffer i tilskuddsfôr skal ikke overstige grensene for fullfôr, basert på sammensetningen av daglig fôrrasjon
    • Kommer det fram nye opplysninger om stoffer eller det finnes uønskede stoffer som ikke omfattes av vedlegg I , men som medfører fare, kan medlemslandet innføre midlertidig lavere maksimumsgrenser eller forby fôrvarer som inneholder stoffet
    • Kommisjonen skal definere akseptable rutiner for dekontaminering i tillegg til kriterier for produkter som har gjennomgått en slik prosess
    • Bestemmelsene i direktivet gjelder også fôrvarer som eksporteres til tredjeland
    • Direktiv 1999/29/EF oppheves fra 01.08.2003 og erstattes av dette direktivet. Innhold i og tiltak for å gjennomføre direktivet skal publiseres før 01.05. 2003, og det skal tre i kraft senest fra 01.08.2003.

    Merknader

    Rettsakten krever endring i fôrvareforskriftene. Det arbeides for tiden med en felles fôrvareforskrift for både landdyr og akvatiske dyr.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 L 0070 Kommisjonsdirektiv 2002/70/EF av 26. juli 2002 om fastsettelse av krav til bestemmelse av innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i fôrvarer

    Sammendrag av innholdet

    I rettsakten fastsettes krav til bestemmelse av innhold av dioksiner og dioksinliknende PCB i fôrvarer. I EU-regelverket finnes mange godkjente analysemetoder som for en stor del er "avlegs". For å sikre at de beste og mest moderne analysemetodene kan brukes, angir ikke dette direktivet lenger hvilken metode som skal brukes. Direktivet setter i stedet klare krav til de metoder som skal benyttes ved bestemmelse av dioksiner og dioksinlignende PCB i fôrvarer. Direktivet angir også hvilken type teknikk som skal anvendes. I vedlegg I og II til direktivet er kravene nærmere beskrevet.

    Vedlegg I angir metoder for uttak av representative prøver til offentlig kontroll jf dir 76/371/EF og henviser til grenseverdier fastsatt i dir 1999/29/EF. Det stilles videre krav om to analyser av samme prøve dersom første analyse av prøven ligger innenfor maksimumsgrensen for dioksininnhold +/- 20%. I de tilfelle brukes gjennomsnittsverdien av begge analyseresultatene ved vurdering mot grenseverdiene. Er dioksininnholdet lavere enn 20% under grenseverdien, kan analyseresultatet av en prøve legges til grunn.

    Vedlegg II fastsetter krav til forbehandling av prøver og til analysemetoder av fôrvarer for å bestemme innholdet av dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner, PCDD), polyklorerte dibenzofuraner (PCDF) og dioksinlignende polyklorerte bifenyler (PBBs). Det kan foretas en screening av prøvene for å påvise dioksiner eller dioksinlignende PCB med nivå <30%-40% under eller over grenseverdiene. Prøver i dette intervallet skal analyseres etter en metode som tilfredsstiller gjeldende kriterier for analyse for å fastslå det eksakte nivået.

    Det er videre stilt krav til kvalitetssikring ved prøveframstilling, krav til laboratoriene, krav til analyseprosedyrer, spesielle krav til GC/MS-metoden (referansemetode) og til screeningmetode. Analyseresultatene skal presenteres for hver enkelt PCDD/F og PCB-kongener med nedre, øvre og midlere påvisningsgrense for å skaffe mest mulig informasjon om forekomsten.

    Fettinnholdet i prøven skal angis, likeså ekstraksjonsmetoden som er brukt ved fettbestemmelsen.

    Merknader

    Rettsakten krever endring i fôrvareforskriftene. Det arbeides for tiden med en felles fôrvareforskrift for både landdyr og akvatiske dyr. Bestemmelsene i direktivet vil bli innarbeidet der.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 R 1041 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1041/2002 av 14. juni 2002 om midlertidig godkjenning av nytt tilsetningsstoff i fôr

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten gir midlertidig godkjenning til tilsetningsstoffet 29 Semduramicin natrium, med handelsnavn Aviax 50%, som tilsetningsstoff i fôr til slaktekyllinger fram til 1. juni 2006.

    Dette er i tråd med vedtak i Den faste komité for fôrvarer og EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse.

    Merknader

    I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for stoffer som tilhører gruppen 4.0 Koksidiostastika, slik omhandlede stoff gjør. Statens landbrukstilsyn har tilrådd at Semduramicin natrium ikke blir godkjent som fôrtilsetning i Norge. Rettsakten krever derfor ikke regelverksendring.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel, men at Norge kan benytte sin rett til å ha nasjonale bestemmelser om koksidiostatika.

    Status

    Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

    302 R 1252 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1252/2002 av 11. juli 2002 om midlertidig godkjenning av nytt tilsetningsstoff i fôr

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten gir midlertidig godkjenning av et nytt konserveringsmiddel for korn med vanninnhold over 15% som skal brukes som fôr til gris og melkekuer. Middelet føres opp i vedlegg 3 under pkt 7.0 Konserveringsmidler, der det har nr 1 (midlertidig godkjent). Det består av 14% natriumbenzoat, 37% propionsyre, 11% natriumpropionat og 38% vann.

    Den midlertidige godkjenningen gjelder til 1. august 2006.

    Merknader

    Rettsakten krever endring i fôrvareforskriften. Det arbeides for tiden med ny forskrift som omfatter fôr både til akvatiske dyr og landdyr, og rettsaktens bestemmelser vil bi tatt inn der.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Status

    Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

    302 R 1756 Rådsforordning (EF) nr. 1756/2002 av 23. september 2002 om endring av rådsdirektiv 70/524 om tilsetningsstoffer til fôr når det gjelder tilbaketrekking av godkjenning av et tilsetningsstoff og endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 2430/1999

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten innebærer at direktiv 70/524 EØF endres ved at E- 769 Nifursol forbys som tilsetningsstoff til fôr.

    Tilsetningsstoffet Nifursol, et nitrofuran, klassifiseres innenfor gruppen koksidiostatika og andre legemidler som brukes i fôr. Stoffet ble godkjent for 10 år fra 1982, og det er senere vurdert hvorvidt nitrofuraner skal aksepteres som tilsetningsstoff. På grunn av stoffets mutagene egenskaper, gentoksitet og karsinogene effekt, ble Den faste komité for fôrvarer bedt om å foreta en ny risikovurdering. Den faste komité for fôrvarer uttalte i 2001 at bruk av E 769 Nifursol ikke kan sies å være trygt for folkehelsen. Det skyldes vansker med å fastsette akseptabelt nivå for rester av stoffet i matvarer og dermed inntaket hos mennesker. Supplerende opplysninger ble lagt fram, men etter ny vurdering i 2002 opprettholder Den faste komité for fôrvarer sitt standpunkt.

    Kravene til godkjenning av tilsetningsstoff iflg direktiv 70/524/EØF er ikke lenger tilfredsstilt for Nifursol, da stoffet kan medføre fare for folkehelsen. Godkjenningen er derfor trukket, og E 769 Nifursol blir ikke tillatt brukt som tilsetningsstoff til fôr etter 31. mars 2003.

    Dette innebærer at rådsdirektiv 70/524/EØF og kommisjonsforordning 2430/1999/EF endres ved at E 769 Nifursol tas ut.

    Merknader

    I henhold til EØS-avtalen kan Norge ha nasjonale bestemmelser for tilsetningsstoffer i gruppe 4.0 Koksidiostatika. Nifursol er ikke godkjent som tilsetningsstoff til fôrvarer i Norge. Det er et generelt ønske om å redusere bruken av koksidiostatika som fôrtilsetning.

    Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring. Norge har nasjonale regler på det gjeldende området, der E 769 Nifursol ikke er godkjent.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    Kapittel III
    Plantesanitære forhold

    301 D 0897 Kommisjonsvedtak 2001/897/EF av 12. desember 2001 om fastsettelse av regler for Fellesskapets ordning for sammenliknende prøver på og analyser av frø og formeringsmateriale av visse planter etter rådsdirektivene 66/400/EØF, 66/401/EØF, 66/402/EØF, 66/403/EØF, 68/193/EØF, 69/208/EØF, 70/458/EØF og 92/33/EØF

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten gjelder gjennomføring av sammenliknende forsøk av frøpartier/settepotet sertifisert i EU- landene i perioden 2002-2003.

    Rådsdirektivene 66/400/EØF, 66/401/EØF, 66/402/EØF, 69/208/EØF og 70/458/EØF er alle en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Direktivene 66/403/EØF, 68/193/EØF og 92/33/EØF er ikke omfattet av EØS-avtalen.

    Merknader

    Rettsakten krever ikke regelverksendring.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Status

    Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

    302 D 0280 Kommisjonsvedtak 2002/280/EF av 15. april 2002 om endring av kommisjonsvedtak 98/320/EF om gjennomføring av et tidsbegrenset forsøk med prøvetaking og analyse av frø etter rådsdirektivene 66/400/EØF, 66/401/EØF, 66/402/EØF og 69/208/EØF

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten gjelder videreføring av et tidligere vedtatt, tidsbegrenset forsøk der prøvetaking og frøanalyser kan gjøres av andre enn offentlig myndighet. Etter dette tidligere vedtaket kan personer/firmaer være autorisert av offentlig myndighet, men resultatene skal etterprøves av en gitt mengde stikkprøver. De land som ønsker å være med på forsøket, må melde seg på. Norge har tidligere akseptert det opprinnelige vedtaket. Med dette nye vedtaket videreføres det tidsbegrensede forsøket til 31. juli 2004.

    Rådsdirektivene 66/400/EØF, 66/401/EØF, 66/402/EØF og 69/208/EØF er alle en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

    Merknader

    Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring.

    I Norge er det et system med offentlige prøvetakere for internasjonale analyser og autoriserte prøvetakere hos såvarefirmaene for innenlandsk produksjon. Prøvetakerne autoriseres og følges opp av Landbrukstilsynet. Laboratorieanalysene skal ifølge forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer utføres av Landbrukstilsynet eller av laboratorium autorisert av Landbrukstilsynet.

    Foreløpig er det ingen andre laboratorier for frøkontroll enn den offentlige frøkontrollen ved Landbrukstilsynet. Det er imidlertid kommet signaler fra private virksomheter som ønsker å starte opp med privatdrevet frøkontroll. Dette vil sannsynligvis være etablert i løpet av den prøveperioden som vedtaket gjelder for. I så fall er det aktuelt for Norge å melde seg på prøveordningen.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Status

    Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

    302 D 0454 Kommisjonsvedtak 2002/454/EF av 12. juni 2002 om et tidsbegrenset forsøk med forhøyelse av maksimumsvekt for frøpartier av visse arter fôrvekster i henhold til rådsdirektiv 66/401/EØF

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten gjelder iverksettelse av et tidsbegrenset forsøk der maksimumsvekten for enkeltpartier av frø av visse fôrvekster, dvs. grasarter, økes fra 10 til 25 tonn. En evt. økning av partistørrelsen vil være en tilpasning til ønsker om endringer i omsetningspraksis for frøet, særlig med hensyn til transport.

    Forsøket innebærer bl.a. en forpliktelse for deltakerne til å gjennomføre heterogenitetsundersøkelse av hvert parti for å konstatere at partiet oppfyller krav til ensartethet.

    De land som ønsker å være med på forsøket må melde seg på.

    Forsøket avsluttes 1. juni 2003.

    Rådsdirektiv 66/401/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92).

    Merknader

    Rettsakten medfører ikke behov for regelverksendring i og med at det er en forsøksordning.

    I Norge foregår frøproduksjonen på så vidt begrensede arealer at partistørrelsen sjelden når opp til maksimumsgrensen på 10 tonn. Denne grensen har derfor vært sett som hensiktsmessig etter norske forhold. En økning i partistørrelsen vil ikke ha noen praktisk betydning for den innenlandske produksjonen, og det er derfor ikke aktuelt for Norge å delta i forsøket.

    Ved import av frøpartier av enkelte arter, spesielt raigras, kan derimot en partistørrelse på opp til 25 tonn få en viss betydning.

    Norsk floghavrelovgivning stiller strengere krav til prøvetaking av importpartier av storfrøede grasarter (som raigras) enn det som gjelder ved annen nasjonal og internasjonal handel for øvrig. En økning av partistørrelsen fra 10 til 25 tonn vil redusere sannsynligheten for påvisning av eventuell floghavre noe. Det synes likevel lite aktuelt å justere prøvetakingskravene.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Status

    Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

    302 D 0756 Kommisjonsvedtak 2002/756/EF av 16 september 2002 om fastsettelse av hvordan Fellesskapets sammenliknende forsøk og testing av frø og avlsmateriale av visse planter under rådsdirektiveen 66/401/EØF, 66/402/EØF, 68/193/EØF, 92/33/EØF, 2002/55/EF, 2002/56/EF og 2002/57/EF skal utføres

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten gjelder gjennomføring av sammenliknende prøver og analyser i EU-landene i perioden 2003-2004 av frøpartier/settepoteter/plante- og formeringsmateriale av grønnsaker som er produsert i 2002. Landene deltar med frø m.v. av de arter som normalt produseres og omsettes i det enkelte land. Rettsakten fastsetter budsjett, ansvarlig instans og detaljer for gjennomføring av prøvene.

    Rådsdirektivene 66/401/EØF og 66/402/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 for 1991-92). Direktivene 68/193/EØF og 92/33/EØF er ikke omfattet av EØS-avtalen.

    Merknader

    Rettsakten medfører ikke behov for regelverskendring.

    Settepoteter og plantehelse (som bl.a. dekker plante- og formeringsmateriale av grønnsaker) omfattes ikke av EØS-avtalen. Arter under disse områdene er derfor ikke aktuelle.

    Sakkyndige instansers merknader

    Statens landbrukstilsyn ser det som hensiktsmessig at Norge deltar med prøver av såkorn og frø av fôrvekster til disse forsøkene, og Norge pleier derfor å være med i forsøksopplegget.

    Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 L 0053 Rådsdirektiv 2002/53/EF av 13. juni 2002 om den felles sortsliste for plantearter til jordbruksformål

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten er en ny, sammenstilt utgave av det tidligere rådsdirektiv 70/457/EØF om den felles sortsliste, med alle senere endringsdirektiv innarbeidet. Direktivet er senest endret ved rådsdirektiv 98/96/EF.

    Dette nye direktivet opphever rådsdirektiv 70/457/EØF. Endringsdirektivene er også opphevet med hensyn til bestemmelser som angår rådsdirektiv 70/457/EØF.

    Bakgrunnen for det nye direktivet er at det opprinnelige direktivet ved flere anledninger har gjennomgått betydelige endringer, og har derfor etter hvert blitt meget uoversiktlig.

    Merknader

    Norge har bedt om følgende tilpasningstekst til rettsakten: "Henvisningen til direktiv 90/220/EØF, forordning (EF) nr. 258/97 og forordning (EF) nr. 2100/94, skal tas i betraktning i den utstrekning og på samme måte som de er tatt inn i EØS-avtalen."

    Forutsatt at tilpasningsteksten blir vedtatt, krever rettsakten ikke regelverksendringer.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel forutsatt at den blir tatt inn i EØS-avtalen med tilpasningstekst.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 L 0054 Rådsdirektiv 2002/54/EF av 13. juni 2002 om handel med betefrø

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten er en ny, sammenstilt utgave av det tidligere rådsdirektiv 66/400/EØF om handel med betefrø, med alle senere endringsdirektiv innarbeidet. Det tidligere direktivet er senest endret ved rådsdirektiv 98/96/EF. Dette nye direktivet opphever rådsdirektiv 66/400/EØF. Endringsdirektivene er også opphevet med hensyn til bestemmelser som angår rådsdirektiv 66/400/EØF.

    Bakgrunnen for det nye direktivet er at det opprinnelige direktivet ved flere anledninger har gjennomgått betydelige endringer, og har derfor etter hvert blitt meget uoversiktlig.

    Merknader

    Norge har bedt om følgende tilpasningstekst til rettsakten: "Henvisningen til direktiv 90/220/EØF, forordning (EF) nr. 258/97 og forordning (EF) nr. 2100/94, skal tas i betraktning i den utstrekning og på samme måte som den er tatt inn i EØS-avtalen."

    Forutsatt at tilpasningsteksten blir vedtatt, krever rettsakten ikke regelverksendringer.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel forutsatt at den blir tatt inn i EØS-avtalen med tilpasningstekst.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 L 0055 Rådsdirektiv 2002/55/EF av 13. juni 2002 om handel med grønnsaksfrø

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten er en ny, sammenstilt utgave av det tidligere rådsdirektiv 70/458/EØF om handel med grønnsaksfrø, med alle senere endringsdirektiv innarbeidet. Direktivet er senest endret ved rådsdirektiv 98/96/EF.

    Dette nye direktivet opphever rådsdirektiv 70/458/EØF. Endringsdirektivene er også opphevet med hensyn til bestemmelser som angår rådsdirektiv 70/458/EØF.

    Bakgrunnen for det nye direktivet er at det opprinnelige direktivet ved flere anledninger har gjennomgått betydelige endringer, og har derfor etter hvert blitt meget uoversiktlig.

    Merknader

    Norge har bedt om følgende tilpasningstekst til rettsakten: "Henvisningen til direktiv 90/220/EØF, forordning (EF) nr. 258/97 og forordning (EF) nr. 2100/94, skal tas i betraktning i den utstrekning og på samme måte som den er tatt inn i EØS-avtalen."

    Forutsatt at tilpasningsteksten blir vedtatt, krever rettsakten ikke regelverksendringer.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel forutsatt at den blir tatt inn i EØS-avtalen med tilpasningstekst.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 L 0057 Rådsdirektiv 2002/57/EF av 13. juni 2002 om handel med frø av olje- og fiberplanter

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten er en ny, sammenstilt utgave av det tidligere rådsdirektiv 69/208/EØF om handel med frø av olje- og fiberplanter, med alle senere endringsdirektiv innarbeidet. Direktivet er senest endret ved rådsdirektiv 98/96/EF.

    Dette nye direktivet opphever rådsdirektiv 69/208/EØF. Endringsdirektivene er også opphevet med hensyn til bestemmelser som angår rådsdirektiv 69/208/EØF.

    Bakgrunnen for det nye direktivet er at det opprinnelige direktivet ved flere anledninger har gjennomgått betydelige endringer, og har derfor etter hvert blitt meget uoversiktlig.

    Merknader

    Norge har bedt om følgende tilpasningstekst til rettsakten: "Henvisningen til direktiv 90/220/EØF, forordning (EF) nr. 258/97 og forordning (EF) nr. 2100/94, skal tas i betraktning i den utstrekning og på samme måte som den er tatt inn i EØS-avtalen."

    Forutsatt at tilpasningsteksten blir vedtatt, krever rettsakten ikke regelverksendringer.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel forutsatt at den blir tatt inn i EØS-avtalen med tilpasningstekst.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    302 L 0068 Rådsdirektiv 2002/68/EF av 19. juli 2002 om endring av direktiv 2002/57/EF om handel med frø av olje- og fiberplanter

    Sammendrag av innholdet

    Rettsakten endrer direktiv 2002/57/EF slik at dette også omfatter sammensatte sorter av arter av olje- og fiberplanter. En utførlig definisjon av "sammensatte sort" angis i direktivet.

    Samtidig åpnes det for at hybridsorter av ytterligere arter av olje- og fiberplanter også kan omfattes av direktiv 2002/57/EF. En forsøksordning om tillatt omsetning av sammensatte sorter og hybridersorter av rybs og raps, slik det er fastsatt i kommisjonsvedtak 95/232/EF, videreføres til 30.06.2003 til endelige bestemmelser etter dette nye direktivet er fastsatt.

    Merknader

    Rettsakten krever endring i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer.

    Mange av artene under denne vekstgruppen er ikke aktuelle for dyrking i Norge, og dermed heller ikke for sertifisert produksjon eller omsetning. Selv for de arter som er dyrkbare, har denne type såvare hittil vært lite aktuell her i landet. Bestemmelsene er imidlertid uproblematiske, og vil gi det nødvendige rettslige grunnlag for sertifisert produksjon og omsetning dersom slike sorter i framtiden skulle vise seg anvendelige i Norge.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

    Status

    Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

    300 R 0930 Kommisjonsforordning (EF) nr. 930/2000 av 4. mai 2000 om gjennomføringsbestemmelser i forbindelse med egnetheten av sortsnavn for arter til jordbruksformål og grønnsaksarter

    Sammendrag av innholdet

    Forordningen fastsetter regler for hvordan sorter kan gis navn. Det er gitt regler i forhold til tidligere godkjente sortsnavn, kombinasjoner av bokstaver, tall og tegn.

    Merknader

    Norge er medlem av UPOV ("International Union for the Protection of New Varieties of Plants"), og følger disse bestemmelser for navngivning av sorter, både for rettsbeskyttelse av sorter og for opptak på offisiell sortsliste.

    Forordning 930/2000 bygger i sin helhet på planteforedlerrettsforordningen artikkel 63. Planteforedlerrettsforordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen.

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel forutsatt at den blir tatt inn i EØS-avtalen med tilpasningstekst.

    Status

    Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Til toppen