Vedlegg II Tekniske...

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Underside |

Vedlegg II
Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I
Kjøretøyer

302 L 0051 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/51/EF av 19. juli 2002 om reduksjon av forurensende utslipp fra motorvogner med to eller tre hjul og om endring av direktiv 97/24/EF

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer europaparlaments- og rådsdirektiv 97/24/EF, som er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 77/1999 av 25. juni 1999. Direktiv 97/24/EF ("multidirektivet") stiller diverse tekniske krav til motorsykler og mopeder, herunder avgasskrav, og inngår i det som omfattes av EØF-typegodkjenningsordningen, jf. direktiv 92/61/EØF. Direktiv 92/61/EØF er erstattet av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/24/EF. Direktiv 97/24/EF er tidligere ikke endret.

Ved direktiv 97/24/EF ble det innført avgasskrav (trinn 1) ved typegodkjenning fra 1. oktober 1999 og ved registrering fra 17. juni 2003. For mopeder ble det i tillegg vedtatt et trinn 2 gjeldende for typegodkjenning fra 17. juni 2002 og registrering fra 17. juni 2003. Direktiv 2002/51/EF innfører trinn 2 for motorsykkel, men med noe senere ikrafttreden enn trinn 2 for moped.

Direktivet tillater medlemsstatene å bruke skatteincitamenter for å fremskynde markedsføringen av kjøretøy som er i overensstemmelse med de nye standarder før disse blir obligatoriske og under lignende forutsetninger blir gjeldende for biler.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kap. 25, jf. vegtrafikklov av 18. juni 1965 § 14, implementerer direktiv 97/24/EF gjennom sine avgasskrav. Forskriften må endres for å implementere direktiv 2002/51/EF. Fristen er 1. april 2003.

Direktivet vil ikke få budsjettmessige konsekvenser eller medføre spesielle økonomiske konsekvenser verken for forbruker eller offentlig administrasjon. Da Norge ikke har produksjon av motorvogn med forbrenningsmotor, innebærer direktivet ingen større realitetsendringer og påvirker for øvrig i svært liten grad norske interesser ut over dagens situasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XII
Næringsmidler

300 D 0195 Kommisjonsvedtak 2000/195/EF av 22. februar 2000 vedrørende godkjenning av markedsføring av fosfolipider fra eggeplomme som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er den første godkjenningen av et nytt næringsmiddel i EU etter at "Novel-Foods"-forordningen trådte i kraft.

Søknaden om godkjenning av produkter som ny mat i henhold til "Novel foods"-forordningen ble sendt EU v/belgiske myndigheter i januar 1998. Søknaden gjelder godkjenning av bruk av nye prosesser på EUs marked til fremstilling av fosfolipider fra eggeplomme. Produktet er ikke genmodifisert. Da noen medlemsland hadde begrunnede innvendinger til prosessene, ble saken oversendt til EUs vitenskapskomité for næringsmidler for vurdering. Komiteen avga sin uttalelse i juni 1999, hvor de konkluderte med at det ikke var noen grunn til å tro at markedsføring av en del av de aktuelle produktene vil medføre noen skadelig effekt på folkehelsa og at produktet er trygt for menneskelig inntak.

Merknader

Norge har pr. i dag ikke implementert "Novel-Foods"-forordningen som vedtaket er knyttet til.

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler. Ingen har pr dato søkt Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) om godkjenning av den aktuelle ingrediensen i vedtak 2000/195/EF.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har sammenheng med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 (se omtale nedenfor), som må avklares politisk for eventuell innlemming i EØS-avtalen. Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0196 Kommisjonsvedtak 2000/196/EF av 22. februar 2000 vedrørende avslag om godkjenning av markedsføring av Stevia rebauduana Bertoni: planter og tørkede blader som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er det første avslaget om godkjenning av et nytt næringsmiddel etter at "Novel-Foods"-forordningen (258/97) trådte i kraft. Produktet er en plante som har vært i bruk som søtningsmiddel i ulike deler av verden, men ikke i utstrakt grad i Europa. Produktet er tenkt benyttet som friske blader eller pulver som et "alternativt" søtningsmiddel.

Søknaden om godkjenning av produktet som ny mat i henhold til Novel foods-forordningen ble sendt EU v/belgiske myndigheter i november 1997. Produktet er ikke genmodifisert, men er karakterisert som et nytt næringsmiddel på EUs marked. Belgia produserte en første vurderingsrapport i august 1998, som ble sendt medlemslandene for kommentarer. Rapporten konkluderte med at produktet ikke bør godkjennes. Søkerfirmaet responderte på rapporten med å sende inn tilleggsdokumentasjon til Kommisjonen, som sendte denne videre til medlemslandene og til EUs vitenskapskomité for næringsmidler. Vitenskapskomiteen konkluderte i juni 1999 med lignende konklusjon som Belgia.

Merknader

Norge har pr. i dag ikke implementert "Novel-Foods"-forordningen som vedtaket er knyttet til.

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler, §16a.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 D 0500 Kommisjonsvedtak 2000/500/EF av 24. juli 2000 vedrørende godkjenning av markedsføring av "yellow fat spread with added phytosterolesters" (gult smørbart fett tilsatt fytosterolestere) som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Dette er den andre godkjenningen av et nytt næringsmiddel etter at "Novel-Foods"-forordningen (EF) nr. 258/97 trådte i kraft.

Produktet er et margarinlignende produkt som er tilsatt fytosterolestere (en type plantekomponenter) for å redusere kolesterolnivået hos forbrukere.

Det aktuelle produktet godkjennes solgt i EU som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens, forutsatt at en del krav oppfylles.

De tilsatte fytosterolestere skal ikke overstige 8%, og det er gitt ytterligere tekniske spesifikasjonskrav til sammensetningen av fytosterolene.

Hvorvidt dette innebærer at andre produsenter kan framby lignende produkter som oppfyller kravene i dette vedtaket, er ikke omtalt i selve vedtaket. Kommisjonen uttrykte imidlertid på møtet i EUs faste komité for næringsmidler 26. juni 2000 at godkjenningen er eksklusiv for dette produktet og at det ikke omfatter fytosterolestere i andre produkter.

Merknader

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i §16a i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler. Ingen har per dato søkt SNT om godkjenning av det aktuelle produktet.

Det er ikke tillatt i Norge å merke eller markedsføre næringsmidler med medisinske påstander (kolesterolnedsettende), jf forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler § 5 annet ledd pkt 3.

Det er ikke tillatt å tilsette vitaminer, mineraler og lignende til næringsmidler med mindre det foreligger særskilt tillatelse fra SNT, jf generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud mv av næringsmidler § 10.2.

Vedtak 2000/500/EF er knyttet til EUs "Novel foods"-forordning 258/97, et regelverk som Norge pr. dato ikke har implementert, jf. egen omtale.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten og har følgende kommentarer:

Produktet hører inn under en gruppe matvarer som omtales som "functional food", som er sterkt økende i markedet. Godkjenningen innebærer krav om advarselsmerking av produkter i vanlig salg. I tillegg er et av kravene at produktet skal merkes "kolesterolreduserende", en påstand som i dag vurderes som en medisinsk påstand i Norge. Medisinske påstander er ikke tillatt i merking og markedsføring av matvarer, jf. merkeforskriftens §5 punkt 3. Den pålagte merkingen vil derfor bli et problem for norske myndigheter

SNT kjenner ikke til om det aktuelle produktet allerede finnes på det norske markedet og har ikke foretatt noen helserisikovurdering av produktet.

Når det gjelder vurdering av fytosterolestere i forhold til generell forskrift § 10.2 om tilsetning av næringsstoffer til næringsmidler, vil det være aktuelt å vurdere denne type tilsetning som berikning selv om dette ikke er gjort så langt. EU legger i kommende direktiv om tilsetning av næringsstoffer til næringsmidler i første omgang opp til at direktivet kun skal omfatte tilsetning av vitaminer og mineraler.

Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert. Vedtaket er knyttet til Novel Foods-forordningen som pr. dato ikke er innlemmet i EØS-avtalen (se egen omtale). Det vil derfor ikke være aktuelt å innlemme 2000/500/EF i EØS-avtalen før "Novel Foods"-saken er avklart.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 D 0721 Kommisjonsvedtak 2001/721/EF av 25. september 2001 vedrørende godkjenning av markedsføring av "trehalose" som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Vedtaket godkjenner bruken av produktet trehalose etter "ny mat"-forordningen (EF) nr. 258/97 som er under vurdering i EFTA-/EØS-landene. Produktet har vært i salg på EUs marked siden 1991, men ble likevel definert som "ny mat" da det ikke har vært solgt i vesentlige mengder.

Trehalose er halvparten så søtt som sukker og kan derfor anvendes i produkter der man vil ha sukkerets teknologiske egenskaper men ikke en så søt smak, for eksempel i visse fruktprodukter. Fremstillingsmåten er bruk av visse (ikke genmodifiserte) enzymer.

Merknader

Norge har nasjonale godkjenningskrav for ny mat i §16a i Generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler. Ingen har per dato søkt SNT om godkjenning av det aktuelle produktet.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel og vedtaket kan innlemmes i norsk regelverk når "ny mat"-forordningen er avklart politisk.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

302 D 0247 Kommisjonsvedtak 2002/247/EF av 27. mars 2002 om import- og omsetningsforbud for sukkervarer av gelétypen som inneholder tilsetningsstoffet konjac (E425)

Sammendrag av innholdet

Sukkervarer av gelétypen herunder "Jelly mini-cups" som inneholder tilsetningsstoffet konjac (E425) forbys importert og omsatt i EU/EØS.

Vedtaket fastslår at bestemmelsene vil bli gjort permanente ved endring av direktiv 95/2/EF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 105/2001 av 26. oktober 2001, om andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer.

Kommisjonsvedtak 2002/247/EF er et hastevedtak som er hjemlet i " Food Law" -forordning (EF) 178/2002, jf. omtale nedenfor.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1378 om tilsetningsstoffer til næringsmidler er endret. Denne forskriften regulerer bruken av tilsetningsstoffet konjac (E425).

Disse sukkervarene er rapportert å ha forårsaket dødsfall ved kvelning hos flere barn i tredjeland.

Da slike produkter tradisjonelt spises av barn anses ikke merking som tilstrekkelig virkemiddel.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 D 0678 Kommisjonsvedtak 2002/678/EF av 22. august 2002 som endrer kommisjonsvedtak 2002/79/EF om betingelser for import av peanøtter og produkter derav fra Kina

Sammendrag av innholdet

Det ble fastslått i kommisjonsvedtak 2002/79/EF at vedtaket skulle revurderes innen 01.05.02. Etter vurdering av resultatene for aflatoksininnhold i de angitte varer før 01.05.02, så viste disse resultatene en klar forbedring i forhold til tidligere analyser, og resultatene ga grunnlag for en lempning av innholdet i kommisjonsvedtak 2002/79/EF. Det er blitt vedtatt at det ikke lenger er behov for å kontrollere hvert importparti, men at det foretas prøveuttak og analyser på stikkprøvebasis.
Stikkprøver og aflatoksinanalyser skal utføres på omtrent 10 prosent av varepartiene. Varepartier skal bare beslaglegges 10 arbeidsdager ved importstedet før resultater av analyser og en vurdering av disse foreligger.

Merknader

Rettsakten 2002/79/EF er tidligere gjennomført i norsk rett som hastevedtak med hjemmel i næringsmiddelloven § 6 første ledd.

Det er behov for å endre Forskrift 20. februar 2002 nr. 178 om særlige betingelser for import av peanøtter og visse avledede produkter med opprinnelse i eller avsendt fra Kina.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel .

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 D 0679 Kommisjonsvedtak 2002/679/EF av 22. august 2002 som endrer kommisjonsvedtak 2002/80/EF som setter spesielle betingelser ved import av fiken, hasselnøtter og pistasjnøtter og produkter derav fra Tyrkia

Sammendrag av innholdet

Det ble fastslått i kommisjonsvedtak 2002/80/EF at vedtaket skulle revurderes innen 01.07.02. En vurdering av resultatene for aflatoksininnhold i de angitte varer før 01.07.02, ga ikke grunnlag for en lempning av innholdet i kommisjonsvedtak 2002/80/EF. Det ble av forskjellige årsaker likevel utført noen forandringer/forbedringer i bestemmelsen. Ferske fiken er ikke kjent for å inneholde aflatoksin og er tatt ut av bestemmelsen. Ut fra at tørkede fiken og hasselnøtter ofte er kontaminert, så er fiken- og hasselnøttpasta lagt til listen. I tillegg er det føyd til noen forandringer i den praktiske gjennomføringen i kontrollen ved importstedene: Stikkprøver og aflatoksinanalyser skal utføres på omtrent 10 prosent av varepartiene. Varepartier skal bare beslaglegges 10 arbeidsdager ved importstedet før resultater av analyser og en vurdering av disse foreligger.

Merknader

Rettsakten 2002/80/EF er tidligere gjennomført i norsk rett som hastevedtak med hjemmel i næringsmiddelloven § 6 første ledd.

Det er behov for å endre Forskrift 20. februar 2002 nr. 177 om særlige betingelser for import av fiken, hasselnøtter, pistasienøtter og visse produkter avledet av disse med opprinnelse i eller sendt fra Tyrkia.

Sakkyndige instansers merknader

Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 L 0042 Kommisjonsdirektiv 2002/42/EF av 17. mai 2002 som endrer vedleggene til direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter grenseverdier for to stoffer, pyridat og bentazon som har oppnådd EU-godkjenning under 91/414/EØF ( jf. EØS-avtalens vedlegg II XV, Særskilt vedlegg nr 2 bind 5A s 75 (St.prp.nr 40 1993-94)). For visse næringsmidler foreligger det dokumentasjon som er tilstrekkelig til å fastsette grenseverdier. For bentazon gjelder dette erter med og uten belg og sojabønner. For pyridat gjelder dette grønnkål og purre og visse animalske produkter. For de øvrige matvarer settes grenseverdiene ved den analytiske bestemmelsesgrensen. Alle grenseverdier får status som midlertidige. Dette synliggjøres ved tilleggsmerkingen (p), dvs. "provisional". Grenseverdier med slik merking gjøres permanente dersom det 4 år etter at direktivet trådte i kraft ikke er framlagt dokumentasjon som berettiger fastsetting av høyere grenseverdier.

Kommisjonsdirektiv 2002/42/EF endrer vedleggene til direktiv 86/362/EØF(jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 4 s. 505 (St.prp.nr. 100 1991-92)), Direktiv 86/363/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 4 s. 512 (St.prp.nr. 100 1991-92)) og Direktiv 90/642/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 1/2/4 s. 270 (St.prp.nr. 100 1991-92)).

Merknader

Vedlegg II til forskrift 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

Både bentazon og pyridat er godkjent for bruk i Norge. Det er en del bruksområder som er godkjent i Norge og som i dette direktivet har fått en grenseverdi på deteksjonsgrensen. Ifølge Landbrukstilsynets data bør ikke dette være et problem for de fleste bruksområdene. Det er bare rester av pyridat i hodekål og rosenkål som evntuelt kan være problematisk i forhold til disse grenseverdiene. Da disse grenseverdiene er midlertidige i 4 år er det mulig å endre verdiene hvis det legges frem restanalyseforsøk av akseptabel kvalitet.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0046 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/46/EF av 10. juni 2002 om kosttilskudd

Sammendrag av innholdet

Direktivet omhandler vitamin- og mineraltilskudd og øvrige kosttilskudd som kan frambys som næringsmidler i motsetning til kosttilskudd som reguleres av legemiddellovgivningen. Varebetegnelsen er fastsatt til "kosttilskudd". Kun produkter som er i samsvar med direktivet kan ha varebetegnelsen kosttilskudd.

Direktivet vil medføre at fluor, molybden, natrium og klorid kan inngå i kosttilskudd. Disse stoffene har ikke vært tillatt i vitamin- og mineraltilskudd tidligere.

Videre skal det senere fastsettes maksimum- og minimumsgrenser for tillatt innhold av vitaminer og mineraler per anbefalt døgndose. Maksimumsgrensene skal fastsettes på bakgrunn av" upper safe levels", men det skal også tas behørig hensyn til anbefalt inntak.

Direktivet inneholder en sikkerhetsklausul for medlemslandene til midlertidig forbud.

Direktivet gir mulighet for å innføre meldepliktsordning.

Merknader

Forskrift 25. september 1986 nr. 1918 for produksjon og frambud mv av vitamin- og mineraltilskudd må oppheves fordi produktene nå vil bli omfattet av direktiv 2002/46/EF.

Slik SNT ser det, er det behov for å endre legemiddellovgivningen. Avgrensningen mellom legemiddellovens og næringsmiddellovens virkeområde vil trolig påvirkes. Det må derfor tas initiativ til gjennomgang av regelverk i næringsmiddellovgivningen og legemiddellovgivningen. Direktivet medfører sannsynligvis at næringsmiddelregelverket blir premissgivende for hvilke stoffer som vil kunne bli regulert i næringsmiddellovgviningen, og ikke som i dag i legemiddellovgivningen.

Fordi man ikke har tilstrekkelig kunnskap om risiko ved for høyt inntak samt interaksjoner mellom næringsstoffer, ønsker norske myndigheter at maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler skal fastsettes på bakgrunn av "population reference intake" (PRI), og ikke på bakgrunn av "safety levels".

Det ser ut til at direktivet medfører at produkter som per i dag klassifiseres som legemiddel, enten pga høyt innhold av vitaminer og/eller mineraler eller andre stoffer, i framtiden må reguleres som næringsmidler. Dette vil medføre økt risiko for for høyt inntak av enkelte næringsstoffer og andre stoffer, som igjen vil medføre økt behov for overvåking.

Det antas at utfyllende bestemmelser om maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler samt tilsetning av andre ingredienser som for eksempel urter og aminosyrer kan bli i strid med nåværende norsk legemiddellovgivning ettersom klassifisering av legemidler (stoffene) ikke er harmonisert i EØS.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering i Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0063 Kommisjonsdirektiv 2002/63/EF av 11. juli 2002 som fastsetter nye retningslinjer for prøvetakingsmetoder ved overvåking av rester av plantevernmidler i planteprodukter og produkter av animalsk opprinnelse og som erstatter direktiv 79/700/EØF

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter de gjeldende retningslinjene for prøvetaking ved overvåking av rester av plantevernmidler i næringsmidler. De nye retningslinjene er mer utførlig beskrevet enn de gamle. Mål og omfang er mer utdypet, det er flere og mer detaljerte definisjoner, og selve prøvetakingsmetodene er mer utførlig beskrevet.

Merknader

Henvisning til direktiv 79/700/EØF i Forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler, jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 4 s. 312 (St.prp.nr. 100 1991-92). Henvisningen til direktiv 79/700/EØF byttes ut og det henvises til direktiv 2002/63/EF i stedet.

Nye og mer detaljerte retningslinjer vil forbedre prøvetaking ved overvåking av rester av plantevernmidler i næringsmidler og vil gjøre resultatene av overvåking sikrere og mer sammenlignbare med andre overvåkingsprogram.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0066 Kommisjonsdirektiv 2002/66/EF av 16. juli 2002 som endrer vedleggene til direktiv 76/895/EØF, 86/362/EØF og 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i frukt og grønnsaker, korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter endrede grenseverdier for tre stoffer: lindan, permetrin og paration, og nye grenseverdier for kvintozen. Det er bestemt at disse plantevernmidlene skal miste sin godkjenning i EU og dermed ikke inkluderes i vedlegget til direktiv 91/414/EØF (som er en liste med alle stoffer som har vært gjennom, og blitt godkjent, av EU-systemet). Da det altså ikke skal forekomme rester av disse stoffene i næringsmidler settes grenseverdiene for disse stoffene til deteksjonsgrensen. Det eneste unntaket er at rester av lindan i egg og fjørfekjøtt er satt til henholdvis 0,1 mg/kg og 0,7 mg/kg. Disse grensene er ikke satt pga bruk av lindan som plantevernmiddel pr idag, men at tidligere bruk av middelet har ført til at det vil kunne forekomme rester av lindan i egg og fjørfekjøtt (såkalte extraneous maximum residue limits).

Kommisjonsdirektivet endrer vedleggene til direktiv 86/362/EØF(jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 4 s. 505 (St.prp.nr. 100 1991-92)), Direktiv 86/363/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 4 s. 512 (St.prp.nr. 100 1991-92)), direktiv 90/642/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 1/2/4 s. 270 (St.prp.nr. 100 1991-92)) og direktiv 76/895/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 4 s. 197 (St.prp.nr. 100 1991-92)).

Merknader

Vedlegg II til forskrift 23. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres.

Ettersom de fleste grenseverdiene er satt til deteksjonsgrensen er det gode sikkerhetsmarginer til ADI-verdien (akseptabelt daglig inntak) ved inntak av disse stoffene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene, og er dermed helsemessig trygt.

Ingen av disse stoffene er lenger godkjent til bruk i Norge. Det vil derfor ikke ha noen konsekvenser for norske brukere av plantevernmidler.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0067 Kommisjonsdirektiv 2002/67/EF av 18. juli 2002 om endring av direktiv 2000/13/EF vedrørende merking av ingredienser i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Direktivet innebærer at kinin og/eller koffein brukt som aroma i produksjon og tilberedning av næringsmidler må nevnes med navn i ingredienslisten rett etter ordet aroma. Drikkevarer som inneholder koffein i mengder som overstiger 150mg/l skal merkes med "høyt koffeininnhold" og mengden koffein.

Denne bestemmelsen omfatter ikke produkter basert på kaffe, te eller ekstrakter av disse dersom "kaffe" eller "te" fremgår av varebetegnelsen.

Merknader

Direktivet inneholder endringer av direktiv 2000/13/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 107/2001 av 28. september 2001), som tilsvarer forskrift av 21. des. 1993 om merking mv av næringsmidler som vil måtte endres.

Bakgrunnen for innføring av kravene er hensynet til personer som bør unngå disse substansene pga metabolske forstyrrelser eller hypersensibilitet overfor substansene. Videre kan høyt koffeininnhold gi forbigående atferdsendringer, spesielt hos små barn, og bør også unngås av gravide. Man ønsker også å gjøre folk oppmerksom på innholdet av koffein i produkter som ikke normalt forbindes med koffein. Kommisjonen mener det er ønskelig å øke bevisstheten omkring høyt koffeininnhold i enkelte drikkevarer.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0069 Kommisjonsdirektiv 2002/69/EF av 26. juli 2002 som angir prøvetaknings- og analysemetoder for offentlig kontroll av dioksiner og bestemmelse av dioksinliknende PCB i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2002/69/EF omhandler prøvetakningsmetoder og analysemetoder for dioksiner og dioksinliknende PCB som skal benyttes av myndighetene i kontrollvirksomhet. Det henvises til dette direktivet i rådsforordning (EF) nr. 2375/2001 av 29. november 2001 som fastsetter grenseverdier for dioksiner.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 27. september 2002 nr. 1028 om visse forurensede stoffer i næringsmidler.

Norske eksperter på dioksinanalyser har deltatt på egne møter og kommentert forslagene underveis. Direktivet er også diskutert på møter i arbeidsgruppen for forurensende stoffer i EU.

Direktivet vil bidra til å minimalisere feil eller mangler ved prøvetaking og analysering, noe som sikrer et mer pålitelig analyseresultat.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0071 Kommisjonsdirektiv 2002/71/EF av 19. august 2002 som endrer vedleggene til kommisjonsdirektiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i frukt og grønnsaker, korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet endrer noen grenseverdier for to plantevernmidler: formotion og dimetoat. Det fastsetter også nye grenseverdier for et annet plantevernmiddel: oksodemeton-metyl. For dimetoat og oksodemeton-metyl settes grenseverdiene ned fordi noen medlemsland syntes det var nødvendig av helsemessige grunner. Disse midlene har så lave ADI-verdier (akseptabelt daglig inntak) at det var bekymring for at ADI kunne overskrides ved de grenseverdiene som forelå. Grenseverdiene settes ned til deteksjonsgrensen for nesten alle matvarer for dimetoat (unntak er kirsebær, oliven, blomkål, rosenkål, hvitkål, salat, erter, hvete, rug og rughvete) og for oksodemeton-metyl (unntak er rosenkål, hvitkål, knutekål, salat, bygg og havre). For formotion er det ikke kjent at dette middelet er i bruk overhodet i verden og grenseverdien settes derfor ned til deteksjonsgrensen i alle matvarer.

Kommisjonsdirektivet endrer vedleggene til Direktiv 86/362/EØF(jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 4 s. 505 (St.prp.nr. 100 1991-92)), Direktiv 86/363/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 4 s. 512 (St.prp.nr. 100 1991-92)), Direktiv 90/642/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 1/2/4 s. 270 (St.prp.nr. 100 1991-92)) og Direktiv 76/895/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 4 s. 197 (St.prp.nr. 100 1991-92)).

Merknader

Rettsakten krever endring i forskriften i vedlegg II til forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Kun dimetoat er godkjent til bruk i Norge. Endringer i grenseverdiene vil medføre at for noen bruksområder vil man måtte endre bruksbetingelsene (lavere doser) for å kunne overholde grenseverdiene. Landbrukstilsynet er klar over endringene som kommer og skal endre på doseangivelsene på preparatets etikett.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0072 Kommisjonsdirektiv 2002/72/EF av 6. august 2002 om plastmaterialer og gjenstander som er ment å komme i kontakt med næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Rettsakten er en konsolidering av direktiv 90/128/EØF (plastdirektivet), med syv endringer, senest endret ved direktiv 2002/17/EF. Det konsoliderte direktivet opphever nåværende driektiv 90/128/EØF med påfølgende endringer: Direktiv 92/39/EF, direktiv 93/9/EF, direktiv 95/3/EF, direktiv 96/11/EF, direktiv 1991/91/EF, direktiv 2001/62/EF, direktiv 2002/17/EF.

Merknader

Rettsakten krever ingen endring, verken i matemballasjeforskriften eller annet regelverk utover endringer i hjemmelskjeden. Statens næringsmiddeltilsyn vil sammenholde direktiv 2002/72/EF med den norske matemballasjeforskriften, slik at eventuelle unøyaktigheter som kan ha oppstått ved gjentatte endringer av forskriften blir korrigert ved neste forskriftsendring. Rettsakten får ingen andre praktiske konsekvenser for Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0076 Kommisjonsdirektiv 2002/76/EF av 6. september 2002 som endrer vedleggene til direktiv 86/362/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Direktivet fastsetter grenser for ett stoff, metsulfuron-metyl, som har oppnådd EU-godkjenning under 91/414/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XV, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 5A s. 75 (St.prp.nr. 40 1993-94)). Da det ikke er innlevert dokumentasjon som viser hvor store mengder rester man kan forvente å finne i næringsmidler ved korrekt bruk av middelet settes grenseverdier i alle matvarer til den analytiske bestemmelsesgrensen. Grenseverdiene får status som provisoriske, synliggjort med tilleggsmerking p ("provisional"). Grenseverdier med slik merking gjøres permanente dersom det 4 år etter at direktivet trådte i kraft ikke er framlagt dokumentasjon som berettiger fastsetting av høyere grenseverdier.
Kommisjonsdirektivet endrer vedleggene til direktiv 86/362/EØF(jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr 2 bind 4 s 505 (St.prp.nr 100 1991-92)) og direktiv 90/642/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II XII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 1/2/4 s. 270 (St.prp.nr. 100 1991-92)).

Merknader

Rettsakten krever endring i vedlegg II til forskrift 21 desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler.

Ettersom alle grenseverdiene er satt til den analytiske bestemmelsesgrensen er det gode sikkerhetsmarginer til ADI-verdien (akseptabelt daglig inntak) ved inntak av disse stoffene i mengder tilsvarende de fastsatte grenseverdiene.

Metsulfuron-metyl er godkjent for bruk i Norge i høsthvete, høstrug og rughvete. Ifølge Landbrukstilsynets data bør det ikke være noe problem at grenseverdiene er satt så lavt som den analytiske bestemmelsesgrensen.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

397 R 0258 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 av 27. januar 1997 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser

Sammendrag av innholdet

Nye næringsmidler skal være underlagt en godkjenningsordning før de markedsføres. Godkjenningen skal gis etter søknad i de enkelte medlemsstater, og godkjenningen skal meddeles Kommisjonen.

Godkjenningsordningen skal omfatte:

næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder eller består av genetisk modifiserte organismer som definert i rådsdirektiv 90/220/EØF om utsetting i miljøet av genetisk modifiserte organismer, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 425)
næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er produsert fra, men som ikke inneholder genetisk modifiserte organismer
næringsmidler og næringsmiddelingredienser med en ny eller tilsiktet modifisert struktur
næringsmidler og næringsmiddelingredienser som består av eller er isolert fra mikroorganismer, fungi (sopp) eller alger
næringsmidler og ingredienser som består av eller er isolert fra planter eller dyr med unntak av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som er framstilt ved tradisjonell formering eller avlingspraksis, og som har vært trygt anvendt tidligere
næringsmidler eller næringsmiddelingredienser som er blitt produsert ved en framstillingsprosess som hittil ikke har vært brukt og hvor prosessen medfører betydelig endring i sammensetning, struktur eller næringsmiddelingredienser som har betydning for næringsinnhold, metabolisme eller mengde uønskede stoffer.

Produktet skal merkes dersom det nye næringsmiddelet eller den nye næringsmid-delingrediensen etter en vitenskapelig vurdering anses forskjellig fra et tilsvarende eksisterende produkt med hensyn til næringsinnhold, sammensetning eller tilsiktet bruk av produktet.

Merknader

Endring av generell forskrift 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud mv. av næringsmidler fastsatt 18. juni 1998 med ikrafttredelse 1. januar 1999, fastlegger at genmodifiserte og nye næringsmidler skal godkjennes før frambud. Reglene om godkjenning er i hovedsak i samsvar med godkjenningsreglene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 bortsett fra at Norge bare har en omfattende godkjenningsordning mens EU i tillegg har en forenklet godkjenningsordning.

Stortinget har bedt Regjeringen sørge for obligatorisk merking av genmodifiserte matvarer, både råvarer og foredlede varer, som omsettes i Norge. Det er gitt midlertidige retningslinjer for merking av genmodifiserte næringsmidler. Rundskriv nr. 4039 til forskrift om merking mv. av næringsmidler - midlertidige retningslinjer vedr. merking av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser, trådte i kraft 1. oktober 1997. Disse fastlegger at genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i produksjonsprosessen. Retningslinjene innebærer pr. dato en mer omfattende merking enn rådsforordning (EF) nr. 258/97, og vil dermed måtte endres ved en innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.

I Kommisjonens nye forslag til forordning om GMO i mat og fôr (KOM (01) 425, se omtale i heftet Antatt EØS-relevante forslag til rettsakter), foreslås det å utvide merkekravene i tråd med de norske merkereglene, samt at den forenklede godkjenningsprosedyren referert til over foreslås fjernet. Det foreslåtte EU-regelverket på området er derfor i stor grad i tråd med norsk politikk på området.

Sakkyndige instansers merknader

Status

EFTA/EØS-statene overleverte i juni 2001 et utkast til EØS-komitébeslutning for "Novel Foods"-forordningen der man anmodet om å få videreføre nasjonalt regelverk i påvente av at EUs nye regelverk er på plass. Dette regelverket ventes som nevnt å være mer i overensstemmelse med norske synspunkter. Kommisjonen har gitt tilbakemelding om at de ikke kan akseptere ovennevnte posisjon. Det har vært uformell kontakt mellom norske myndigheter og Kommisjonen for å forsøke å finne en løsning i saken.

398 R 1139 Rådsforordning (EF) nr. 1139/98 av 26. mai 1998 om obligatorisk angivelse på etiketten til visse næringsmidler, produsert av genmodifiserte organismer, av andre opplysninger enn dem som er fastsatt i rådsdirektiv 79/112/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 79/112/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklame for næringsmidler beregnet på salg til den endelige forbruker, er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind, 4, s. 272). Rådsforordning (EF) nr. 1139/98, som fastsetter regler for merking av genmodifisert mais og soya, opphever kommisjonsforordning (EF) nr. 1813/97. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1813/97 inneholdt regler om merking av genmodifisert mais og soya, identiske med reglene om merking i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser (jf. omtale ovenfor). Rådsforordning (EF) nr. 1139/98 fastsetter at genmodifisert mais og soya skal merkes dersom det kan påvises at sluttproduktets innhold av protein eller arvestoffet DNA er endret som følge av genmodifiseringen.

Merknader

Rundskriv nr. 4039 til forskrift om merking mv. av næringsmidler- midlertidige retningslinjer vedrørende merking av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser - trådte i kraft 1. oktober 1997. Disse fastlegger at genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddel-ingredienser skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i produksjonsprosessen, og omfatter følgelig også næringsmidler der det ikke kan påvises at innhold av protein eller DNA er endret som følge av genmodifiseringen. Forskriften vil måtte endres ved en eventuell innlemmelse av rådsforordning (EF) nr. 1139/98 i EØS-avtalen, men som nevnt under omtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser, er EU i ferd med å endre merkereglene på området.

Sakkyndige instansers merknader

Status

EFTA/EØS-statene overleverte i juni 2001 et utkast til EØS-komitébeslutning for Novel Foods-forordningen der man anmodet om å få videreføre nasjonalt regelverk i påvente av at EUs nye regelverk er på plass. Dette regelverket ventes som nevnt å være mer i overensstemmelse med norske synspunkter. Kommisjonen har gitt tilbakemelding om at de ikke kan akseptere ovennevnte posisjon. Det har vært uformell kontakt mellom norske myndigheter og Kommisjonen for å forsøke å finne en løsning i saken.

300 R 0049 Kommisjonsforordning (EF) nr. 49/2000 av 10. januar 2000 som endrer rådsforordning (EF) nr. 1139/98 vedrørende obligatorisk angivelse av merking av visse næringsmidler fra genmodifiserte organismer, spesielt andre enn de som er omfattet i merkedirektiv 79/112/EØF

Sammendrag av innholdet

Det er lagt inn en nedre terskelverdi på 1% for utløsning av merkekravene. Terskelverdien beregnes på ingrediensnivå og beregnes som andel genmodifisert materiale i ingrediensen.

Hvis et produkt inneholder genmodifisert materiale under 1%, er forutsetningen for å la være å merke at tilstedeværelsen av det genmodifiserte materialet skyldes utilsiktet innblanding. Frambyder må bevise («supply evidence») overfor myndighetene at de har truffet passende tiltak («appropriate steps») for å unngå genmodifisert materiale hvis de vil unngå merking av sine produkter.

Omfanget utvides til å gjelde også for produkter benyttet i storhusholdninger i tillegg til produkter frambudt til forbrukere.

Merknader

Forordningen er forankret i merkedirektivet 79/112 som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272). Ved en implementering av forordningen må SNTs rundskriv 4039 vedr. merking av genmodifisert mat endres. I forordningen står det at frambyder må bevise («supply evidence») overfor myndighetene at de har truffet passende tiltak («appropriate steps») for å unngå genmodifisert materiale hvis de vil unngå merking av sine produkter. Hjemmelsgrunnlag for krav til dokumentasjon i næringsmiddelloven må i denne sammenheng vurderes.

Norge har pr. i dag ikke implementert noe av EUs regelverk om genmodifisert mat på næringsmiddelområdet, jf. omtalene ovenfor, men har etablert et nasjonalt regelverk for godkjenning og merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som består av, inneholder eller er fremstilt på grunnlag av genmodifiserte organismer. Norske merkekrav er basert på at det skal merkes dersom genmodifisering er benyttet i prosessen. EUs merkerkrav er om det kan påvises forskjeller i sluttføringen på protein- og DNA-nivå.

Forordning (EF) nr. 49/2000 innebærer en presisering av EUs merkekrav og stiller strenge krav til frambydere, da de må bevise at produkter med genmodifisert materiale under 1% skyldes utilsiktet innblanding hvis de ikke vil merke sine produkter. Norske merkekrav har en terskelverdi på 2%. Forskriftsendring som foreslår å senke terskelverdien fra 2 % til 1 % har vært på høring og vil tre i kraft om kort tid. Helsedepartementet vil videre foreslå en lovendring i lov om næringsmidler for å kunne stille spesielle krav til dokumentasjon.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten vurderes i spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert. Forordning 49/2000 er nært knyttet til EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, som Norge pr. i dag ikke har gjennomført. Norsk posisjon i saken må avklares politisk.

Status

300 R 0050 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2000/50 av 10. januar 2000 om merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder tilsetningsstoffer og aromastoffer som er genmodifiserte eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer

Sammendrag av innholdet

Forordningen inneholder spesifikke merkekrav til næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder aroma- og tilsetningsstoffer som består av, inneholder eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer. De genmodifiserte organismene er ikke nærmere spesifisert, noe som medfører at alle genmodifiserte organismer er inkludert. Målgruppen for merkingen er endelig forbruker og storhusholdninger. Det er for øvrig enkelte uklarheter som må avklares rundt storhusholdninger, noe som kan resultere i at storhusholdninger foreløpig blir tatt ut av forordningen for nærmere utredning.

Aroma- og tilsetningsstoffer som blir solgt direkte til forbrukeren som sådan, er ikke omfattet, men det skal lages egne bestemmelser for slike.

Det skal kun merkes hvis aroma- og tilsetningsstoffene er forskjellige fra det tradisjonelle motstykket, dvs. tilsvarende stoffer som ikke er genmodifiserte. Med forskjeller menes forskjeller i DNA eller protein. Tilstedeværelse av genetisk modifiserte organismer skal alltid angis.

Merknader

Denne forordningen er nært knyttet til EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, som Norge pr. i dag ikke har gjennomført.

Sakkyndige instansers merknader

Ettersom rettsakten har sammenheng med EUs øvrige regelverk om genmodifiserte næringsmidler, se omtalene ovenfor, avventes vurderingen av en eventuell gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 (se omtale ovenfor). Rettsakten vurderes i spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 0645 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2000/645 av 28. mars 2000 om nødvendige regler for implementering av visse bestemmelser i artikkel 7 i rådsdirektiv 86/362/EØF og artikkel 4 i rådsdirektiv 90/642/EØF vedrørende ordninger for overvåking av maksimumsnivåer for pesticidrester i og på korn og produkter fra planter, inkludert frukt og grønnsaker

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir Kommisjonen fullmakter til å bidra finansielt for å sikre at alle medlemsland blir i stand til å iverksette de tiltak som kreves for at nasjonal overvåking av rester av plantevernmidler i planteprodukter skjer i samsvar med intensjonene i ovennevnte direktiver. Spesielt fokusert er de krav som stilles til gjennomføringen av EUs koordinerte overvåkingsprogram.

Tiltakene omfatter bl.a. krav til kvalitetssikring og akkreditering av laboratorier og analysemetoder, samt deltaking i ringtester som EU initierer hvert annet år. Kommisjonen gis adgang til fysisk inspeksjon hos ansvarlige myndigheter for å påse at de rutiner som praktiseres i alle ledd i kontrollkjeden, fungerer etter forutsetningene. Dette kan bl.a. gjelde rutiner for prøvetaking, datahåndtering og oppbevaring. Kravet er at alle analyseresultater som medlemsstatene rapporterer til Kommisjonen, skal være pålitelige og sammenlignbare, slik at de kan legges til grunn ved beregning av det reelle inntaket av rester av plantevernmidler.

Merknader

Forskrift av 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres. Det må utarbeides en tilpasningstekst til direktivet da Norge ikke får finansielle bidrag fra Kommisjonen til å gjennomføre overvåkingen.

Sakkyndige instansers merknader

Norge har implementert direktivene som hjemler forordningen og har etablert et nasjonalt overvåkingsprogram for plantevernmiddelrester i vegetabilske næringsmidler. Som eneste EØS-land, deltar Norge i EUs koordinerte overvåkingsprogram for pesticidrester og bidrar med analyseresultater både fra nasjonal overvåking og fra undersøkelser av restinnhold i bestemte vegetabilske produkter etter en rullerende plan fastsatt av EU og som senere stadfestes som gjeldende for EFTA-land. Indirekte forplikter denne anbefalingen Norge, som er bidragsyter til EUs koordinerte overvåkingsprogram, til å oppfylle de kvalitetskrav som gjelder i EU.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 R 1760 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om innføring av en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97, avdeling II og III

Sammendrag av innholdet

Forordningen er delt i tre avdelinger. Avdeling I gjelder identifikasjon og registrering av storfe, avdeling II gjelder merking av storfekjøtt og -produkter, og avdeling III gir generelle bestemmelser.

Bak forordningen ligger betraktningen om at det for å bevare og øke forbrukernes tillit til storfekjøtt, og for å unngå å villede forbrukerne, er nødvendig med regler om merking med forbrukeropplysninger. Det er lagt vekt på å innføre en mer effektiv ordning for identifikasjon og registrering av storfe på produksjonsstadiet og en ordning for merking av storfekjøtt basert på objektive kriterier. Det er vist til at dette har betydning for beskyttelse av folke- og dyrehelse og at det vil øke forbrukernes tillit til kvaliteten av storfekjøtt samt styrke stabiliteten på markedet.

Rådsforordning (EF) nr. 820/97, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 76/1999 av 25. juni 1999), innførte en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og regulerte merking av stofekjøtt og storfekjøttprodukter. Denne forordningen forutsatte at det skulle innføres en obligatorisk merkeordning fra 1. januar 2000. I rådsforordning (EF) nr. 2772/1999 ble det fastsatt generelle regler for en obligatorisk merkeordning som skulle gjelde fra 1. januar til 31. august 2000 og at reglene om frivillig merking i rådsforordning (EF) nr. 820/97 skulle anvendes i samme tidsrom. Parlaments- og rådsforordning 1760/2000 erstatter rådsforordning (EF) nr. 820/97.

Avdeling II fastsetter krav til obligatorisk og frivillig merking av storfekjøtt. Storfekjøtt som faller inn under forordningen er definert gjennom henvisning til nummer i EUs tolltariff og omfatter ferskt storfekjøtt, kjølt eller frosset, herunder kvernet, kjøtt, nyretapp og mellomgulv. Kjøttprodukter som for eksempel saltet, tørket, varmebehandlet eller konservert kjøtt, omfattes ikke. Ved siden av å merke kjøttstykker eller emballasje, omfatter definisjonen av merking skriftlig forbrukerinformasjon på salgsstedet.

Det gjøres obligatorisk å merke storfekjøtt med referansekode som kan fastslå sammenhengen mellom kjøttet og dyret eller dyrene, land og virksomhet for slakting og land og virksomhet for nedskjæring. Fra 1. januar 2002 skal kjøttet i tillegg merkes med hvilket land dyret er født i og hvilket land det er oppdrettet i. Dersom dyret er født, oppdrettet og slaktet i samme land, kan opprinnelsen angis med landets navn.

For kvernet eller hakket storfekjøtt er det gjort unntak, slik at den som fremstiller dette skal merke det med navn på land for fremstilling og navn på land for opprinnelse når dette ikke er fremstillingslandet. Korrekt merking vil omfatte referansenummer, slakteland og land hvor kjøttet er kvernet. Virksomhetsnummer er ikke obligatorisk å angi for denne varegruppen. Fra 1. januar 2002 skal kvernet kjøtt også merkes med land der dyret er født og oppdrettet.

Kjøtt importert fra tredjestater, hvor de nødvendige opplysninger ikke foreligger, skal merkes med "opprinnelse i tredjestater" og navn på slakteland.

Det er mulig å merke med andre opplysninger enn de obligatoriske, f.eks om hvordan dyret er fôret, eller andre spesifikke opplysninger om kjøttet. Dette skal i så fall skje i henhold til en spesifikasjon som må være godkjent eller utarbeidet av medlemsstatens myndigheter. Spesifikasjonen skal angi hvilke opplysninger det skal merkes med, opplysninger om kontrollordningen og opplysninger om bruk av sanksjoner mot virksomheter som er tilknyttet en merkeordning. Både enkeltvirksomheter og sammenslutninger av aktører kan søke om godkjenning av spesifikasjon. Kontrollordningene kan utøves av et uavhengig organ med tilstrekkelig kvalifisert personell og tilstrekkelige ressurser eller, hvis medlemsstaten bestemmer det, av et myndighetsorgan.

Godkjenning av spesifikasjonen forutsetter at merkeordningen og kontrollen er pålitelig. Spesifikasjoner som ikke gjør det mulig å fastslå sammenhengen mellom kjøttet og det eller de enkelte dyr, eller som gir mulighet for merking med misvisende eller uklare opplysninger, skal avvises. Dersom produksjon og salg skjer i flere medlemsstater, skal de godkjennende myndigheter i berørte stater undersøke de elementer som angår tiltak innenfor de respektive territorier. Kommisjonen kan i særlige tilfelle fastsette en forenklet godkjenningsprosedyre.

Anvendelse av frivillig merking skal notifiseres.

For frivillig merking av storfekjøtt fra tredjestater må spesifikasjonene i tillegg godkjennes av tredjestatens myndigheter. Gyldigheten av godkjenninger utstedt av en myndighet i tredjestater forutsetter blant annet at tredjestaten har gitt Kommisjonen meddelelse om prosedyrer og kriterier for myndighetens undersøkelse av spesifikasjonen. Kommisjonen kan etter samråd med tredjelandet beslutte at landets godkjennelser ikke er gyldige.

Dersom en virksomhet eller sammenslutning av aktører ikke overholder en godkjent spesifikasjon, kan medlemsstaten trekke retten til å merke kjøttet med opplysningene eller stille ytterligere krav for at godkjennelsen skal opprettholdes.

Forordningens avdeling III gir felles bestemmelser, blant annet om medlemsstatenes tiltak for å sikre at forordningen overholdes.

Merknader

Gjennomføring av hoveddelene i forordningen (avd. II og III) ligger under og Helsedepartementet. Avdeling I hører under Landbruksdepartementet.

Forordningen kan gjennomføres i norsk rett med hjemmel i næringsmiddelloven og kjøttproduksjonsloven. Definisjonen av merking er en annen enn i merkingsdirektivet (rådsdirektiv 79/112/EØF), og merkeforskriften påvirkes ikke. Storfekjøtt som omfattes av forordningen er definert ved henvisning til varenummer og posisjoner i EUs tolltariff. Disse er ikke identiske med varenummer og posisjoner i norsk tolltariff, og inkorporasjon uten tilpasning på dette punkt har derfor konsekvenser av prinsipiell art.

Formålet om å sikre forbrukeren pålitelig informasjon om storfekjøtts opprinnelse er sammenfallende med norske holdninger.

Forordningen, med unntak av bestemmelsene om frivillig merking, er allerede inntatt på nasjonalt grunnlag i det norske rettssystemet gjennom forskrift 28. mars 2001 nr. 315 om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsaktens avdeling I har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Statens næringsmiddeltilsyn har også vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning til rettsaktens avdelinger II og III.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

300 R 1825 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1825/2000 av 25. august 2000 om gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 for så vidt angår merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter

Sammendrag av innholdet

Forordningen gir gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen (se omtale ovenfor).

Forordning (EF) nr. 1825/2000 gir bestemmelser om en identifikasjonsordning og registreringsordning, godkjenningsprosedyrer, kontroll og sanksjoner, herunder om at medlemsstatene skal fastsette en sanksjonsordning for overtredelse av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1760/2000.

Det er videre bestemmelser om hvordan opprinnelsesmerking skal skje der slakteriet verken har autorisasjonsnummer eller nasjonalt registreringsnummer, og der opplysninger om fødested og oppdrettssted mangler.

Merknader

Forordning (EF) nr. 1825/2000 opphever forordning (EF) nr. 1141/97 som gav gjennomføringsbestemmelser for forordning (EF) nr. 820/97. Ettersom forordning 820/97/EF ikke ble gjennomført i norsk rett (da forordningen ble opphevet før den ble del av EØS-avtalen), ble heller ikke forordning (EF) nr. 1141/97/EF innlemmet i EØS-avtalen.

Forordning (EF) nr. 1825/2000 kan gjennomføres i norsk rett ved forskrift med hjemmel i næringsmiddelloven og kjøttproduksjonsloven. Forordningen er allerede tatt inn i norsk rett på nasjonalt grunnlag gjennom forskrift 28. mars 2001 nr. 315 om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 1788 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1788/2001 av 7. september 2001 om gjennomføringsbestemmelser for bestemmelsene vedr. kontrollsertifikater for import fra tredjeland under artikkel 11 i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 om økologisk produksjonsmetode og slik angivelse på landbruksprodukter og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1788/2001 innebærer at produkter som importeres fra tredjeland kun kan markedsføres som "økologiske" dersom eksportlandets myndighet eller kontrollorgan har utstedt et sertifikat som viser at produktene er produsert under tilsvarende produksjonsregler som i EU og har vært underlagt en kontrollordning som er ekvivalent med EUs. Forordningen omhandler detaljerte krav til sertifikatet.

Forordningen gjelder ikke produkter som ikke skal frigis for fri sirkulasjon i EØS-området, personlig bagasje, eller produkter som ikke skal frambys for salg.

Hittil har det vært krav til inspeksjonssertifikat ved import av varer fra land utenfor EØS som er oppført på EUs liste over ekvivalensland (artikkel 11(1)), men ikke ved import fra land utenfor EØS som ikke står på denne listen (artikkel 11(6)). Det har derfor vært vanskelig å sikre at de importerte produktene har vært underlagt en tilfredsstillende kontroll under produksjonen, og det har vist seg nødvendig å harmonisere prosedyren for kontroll av importerte økologiske produkter fra land utenfor EØS.

For å kunne gi klarsignal til frigivelse av et vareparti for fri sirkulasjon skal kravene i forordningen være oppfylt, uansett om eksportlandet står på listen over ekvivalensland eller ikke. Før frigivelse skal sertifikatet i original fremlegges for relevant myndighet i importlandet, som skal foreta en verifikasjon av varepartiet og dokumentere dette i sertifikatet.

Merknader

Forordningen er ikke helt uproblematisk for norske myndigheter.

Importkontrollforskriften har varslingsfritak for import av frisk frukt og grønnsaker. Dette betyr at eventuelle partier av frisk frukt og grønnsaker som er merket «økologisk» ikke varsles til KNT før import.

Vanligvis betyr "frigivelse for fri sirkulasjon" at varene er tollklarert. Dette skjer imidlertid ikke på samme måte for alle næringsmidler. For frisk frukt og grønnsaker skjer tollklarering i ettertid, etter at varene er importert og distribuert. Kravet i forordningen om at verifikasjon av varepartiet er en forutsetning for tollklarering, betyr en omlegging av importrutiner for de berørte parter – og at økologisk dyrket frukt og grønt må behandles spesielt i tollen. Dette er vanskelig når det er fritak for varsling og det ikke finnes eget tolltariffnummer for økologiske varer. Det er lite trolig at det vil bli laget en egen tolltariffkode for økologiske produkter i den nærmeste fremtid.

En mulighet for gjennomføring av kravene er at import av økologisk merkede produkter kanaliseres via grensekontrollstasjonene.

Det må i så fall delegeres myndighet til grensekontrollstasjonene, og det må gjennomføres opplæring av de ansatte.

Kostnadene til kontroll er avhengig av antall importerte varepartier. Dersom alle importpartier skal kanaliseres via grensekontrollstasjoner, vil dette også kunne påføre enkelte importører ekstra kostnader.

Forordningen har vært på 3 mnd høring i Norge .

I forordningen vises det i enkelte artikler til EUs tollbestemmelser. Utkast til tilpasningstekst er under vurdering.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 R 1852 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1852/2001 av 20. september 2001 som fastsetter regler for offentliggjøring av informasjon til forbruker og beskyttelse av informasjon gitt i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

Sammendrag av innholdet

Forordningen endrer forordning (EF) nr. 258/97 om nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser ("Novel Foods") med hensyn til offentliggjøring av informasjon ved vurdering av søknader om nye næringsmidler/næringsmiddelingredienser. Endringsforordningen gir bestemmelser som skal hindre Kommisjonen og medlemslandene i å kunngjøre informasjon om søknader som er vurdert som konfidensielle i henhold til artikkel 3 i forordning 258/97, samt gir bestemmelser som tillater offentliggjøring av deler av søknaden.

Merknader

Norge har pr dato ikke implementert forordning (EF) nr. 258/97 ("Novel Foods"-forordningen) som denne endringen er knyttet til.

Endringsforordningen vil kun bli gjeldende i Norge dersom forordning (EF) 258/97 (novel foods forordningen) blir gjennomført i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant bare hvis forordning (EF) 258/97 (novel-foods forordningen) blir gjennomført i norsk regelverk.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 R 0178 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om generelle interesser og krav i næringsmiddellovgivning, om opprettelse av en europeisk myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority) og om prosedyrer vedrørende næringsmiddeltrygghet

Sammendrag av innholdet

Formålet med EUs "food law"-forordning er å legge grunnlaget for å sikre et høyt nivå av beskyttelse for folkehelsen og forbrukernes interesser i relasjon til næringsmidler og å sikre fri bevegelse av næringsmidler og fôr innenfor Fellesskapet. Forordningen fastsetter prinsipper for hva fremtidig næringsmiddel- og fôrlovgivning skal være tuftet på og gir bestemmelser for ansvarsfordeling mellom den regulerende myndighet (Kommisjonen), medlemslandene og den rådgivende myndighet (European Food Safety Authority - EFSA) som forordningen etablerer. Forordningen tydeliggjør "jord/fjord til bord"-prinsippet og gjelder for alle stadier i produksjonen av næringsmidler og fôr. Næringsmidler og fôr dekkes av de samme prinsippene.

Regelverket skal være basert på risikoanalyse der hvor forholdene tilsier dette. Det skal også tas hensyn til andre forhold som har relevans, for eksempel samfunnsmessige, økonomiske, tradisjonelle, etiske og miljømessige forhold. Føre-var-prinsippet kan brukes i spesielle tilfeller der det er en antatt risiko for helsefare - ved vitenskapelig usikkerhet om graden av helserisiko.

Forordningen plasserer ansvaret for sporbarhet og trygge næringsmidler og fôr på virksomhetene. Alle aktørene i produksjonskjeden pålegges øyeblikkelig å iverksette prosedyrer for å trekke tilbake fra markedet næringsmidler og fôr som de kan ha grunn til å tro ikke tilfredsstiller kravene til trygghet.

Forordningen gir, som nevnt, bestemmelser om oppgavefordeling mellom EFSA, Kommisjonen og medlemslandene. EFSA skal, som et uavhengig og vitenskapelig organ, bistå Kommisjonen og medlemslandene med vitenskapelige og tekniske vurderinger ved utarbeidelse av Fellesskapets bestemmelser. EFSA organiseres med en vitenskapelig komité og flere faglige paneler. I tillegg er det nedfelt bestemmelser om EFSAs drift blant annet i forhold til utferdigelsen av vitenskapelige råd, prinsipper for håndtering av divergerende vitenskapelige råd og hvilke typer vitenskapelig og teknisk assistanse EFSA skal bidra med overfor Kommisjonen.

Det gis bestemmelser som etablerer et nettverk for rask notifisering av direkte eller indirekte helsemessig risiko for mennesker fra næringsmidler eller fôr. Det gis også bestemmelser om notifikasjonsrutiner og plikter samt regler om konfidensialitet/taushetsplikt. Videre gis det anvisning for hvilke tiltak Kommisjonen skal ta i bruk hvis det oppstår en fare for menneskers eller dyrs helse, eller miljøet, der medlemsstatenes egne tiltak ikke er tilstrekkelige. Blant slike tiltak er å suspendere næringsmidler eller fôr fra markedet eller å sette vilkår for frambud. Videre gis det en hjemmel for medlemslandene til å fatte vedtak ved kriser.

Merknader

Prinsippene for lovgivning som gis i forordningen er for en stor del allerede innarbeidet i dagens næringsmiddel- og fôrvarelovgivning:

Lov om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer av 28. mai 1959;
Lov om tilsyn av næringsmidler m.v. av 19. mai 1933;
Lov om samordnet næringsmiddelkontroll av 17. mars 1978;
Lov om kjøttproduksjon av 10. januar 1997;
Lov om kvalitetskontroll av landbruksvarer av 17. juni 1932;
Tilhørende forskrifter til de ovennevnte lover;

Det gjøres for øvrig oppmerksom på at de ovennevnte fem lovene vil bli opphevet og erstattet av en ny matlov som skal tre i kraft 1. januar 2004.

Lov om tilsyn med fôrvarer av 23. mars 1973, med tilhørende forskrifter;
Det arbeides med en ny lov om innsatsvarer.

Det vil være behov for noe regelverksendring i forbindelse med gjennomføringen av forordnignen i norsk rett. Dette er tenkt gjort gjennom arbeidet med den nye matloven. Det vil også bli behov for å tydeliggjøre krav om sporbarhet i norsk fôrregelverk. Det er mulig at det må foretas ytterligere endringer i flere lover for å få inn folkehelsehensynet. Dette gjøres i blant annet arbeidet med den nye matloven.

Forordningens kapittel 3 som hjemler opprettelsen av EFSA vil ikke bli implementert i norsk rett, og det vil heller ikke bli opprettet noe tilsvarende organ/byrå på EFTA-siden. Det arbeides heller for å oppnå EØS/EFTA-deltakelse i EFSA, og siktemålet er størst mulig innflytelse på alle deler av EFSAs arbeid. Det legges opp til at byrået skal være fullt ut operativt innen 2007, med en total årlig kostnadsramme på om lag 67,2 millioner euro, som vil innebære et norsk bidrag på om lag 10,6 millioner NOK. Dette tallet er imidlertid kun et foreløpig estimat fra EU-siden.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel med tilpasningstekst.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 R 1113 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1113/2002 av 26. juni 2002 om endring av forordning (EF) nr. 1788/2001 om nærmere regler for kontrollattesten for import fra tredjestater via artikkel 11 i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer artikkel 8 og artikkel 9 i kommisjonsforordning (EF) nr. 1788/2001 om import av økologisk merkede produkter fra land utenfor EØS og som setter detaljerte krav til importsertifikat. Forordning 1788/2001 erstatter forordning 3457/92.

Artikkel 8 setter dato for opphevelse av forordning 3457/92, og artikkel 9 setter dato for fra når forordning 1788/01 skal anvendes.

Rettsakten innebærer at datoene endres fra 1. juli 2002 til 1. november 2002. Forslaget kommer som et resultat av at mange land ser tekniske problemer med å gjennomføre forordningen i praksis.

Merknader

Rettsakten vil kreve endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. Forskriften er en henvisningsforskrift som inkorporerer rådsforordning (EØF) nr. 2092/91, kommisjonsforordning (EØF) nr. 94/92 og kommisjonsforordning (EØF) nr. 207/93 med endringer.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 R 1162 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1162/2002 av 28. juni 2002 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i forordning (EØF) nr. 2092/91

Sammendrag av innholdet

Rettsakten endrer vedlegget til kommisjonsforordning 94/92 om import av økologisk merkede produkter fra land utenfor EØS. Vedlegget angir hvilke land som Kommisjonen har vurdert til å være ekvivalensland.

New Zealand er inkludert i listen for eksport av råvarer og foredlede produkter med unntak av omleggingsprodukter og produkter fra akvakultur.

Merknader

Rettsakten krever endring i forskrift 5. mai 1998 nr. 402 om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer. Forskriften er en henvisningsforskrift som inkorporerer rådsforordning (EØF) nr. 2092/91, kommisjonsforordning (EØF) nr. 94/92 og kommisjonsforordning (EØF) nr. 207/93 med endringer.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 H 0663 Kommisjonsrekommandasjon 2002/363/EF av 9. august 2002 om et koordinert overvåkingsprogram for EU for 2003 for å sikre overholdelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Hvert år utformer EU en rekommandasjon om et koordinert overvåkingsprogram for EU-landene. Målet er å få en viss samlet oversikt over rester av plantevernmidler i hele EU. Matvarene som velges ut til å være med i overvåkingen er ansett å utgjøre de viktigste matvarene i den europeiske dietten. Det er 24 matvarer som er plukket ut, men på grunn av begrensede ressurser i mange land har man begrenset antall matvarer som skal overvåkes hvert år til åtte. Matvarene er derfor satt opp i en treårsplan. I 2003 skal følgende matvarer tas prøver av: blomkål, paprika, hvete, auberginer, ris, druer, agurk og erter. Antall prøver som skal tas pr år pr land avhenger av innbyggertall, med et minimum av 12 prøver. For Norge vil det si at vi skal ta 12 prøver av hver matvare pr år. Det er også listet opp hvilke plantevernmidler man skal analysere for. Resultatene fra overvåkingen sendes så til EU i august påfølgende år, og den samlede oversikten for EU publiseres når alle data er sammenstilt.

Merknader

EFTA har hittil hvert år foreslått at EFTA-landene også skal følge EUs koordinerte overvåkingsprogram, og Norge har deltatt. Det er nyttig for oss å delta i denne koordinerte planen.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk, der Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalge fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel XIII
Legemidler

302 R 0868 Kommisjonsforordning (EF) nr. 868/2002 av 24. mai 2002 som endrer vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990 om framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 3 s. 509 (St.prp.nr. 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Antiinfeksjonsmiddelet gentamicin (storfe og gris) og antiparasittmidlene piperazin (gris og kylling) og abamektin (sau) er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL (maximum residue limit). De organiske stoffene allantoin (alle matproduserende dyr) og benzokain (laks) er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer som ikke behøver MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse og senere endringer til denne må endres.

Gentamicin, piperazin, abamektin og allantoin finnes ikke i preparater med markedsføringstillatelse.

Benzokain finnes i et preparat med markedsføringstillatelse. Preparatet er registrert til bruk på stamfisk.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 0869 Kommisjonsforordning (EF) nr. 869/2002 av 24. mai 2002 som endrer vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990 om framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990, jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 3 s. 509 (St.prp.nr. 100 1991-92), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Antiinfeksjonsmiddelet spektinomycin (sau) er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL (maximum residue limit). Det organiske stoffet dexpantenol (alle matproduserende dyr) er tilført vedlegg II, som omfatter liste over stoffer som ikke behøver MRL. Antiparasittmidlene alfacypermetrin (storfe og sau) og cypermetrin (storfe og sau) er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt midlertidig MRL.

Merknader

Forskrift av 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse og senere endringer til denne må endres.

Spektinomycin, dexpantenol og alfacypermetrin finnes ikke i preparater med markedsføringstillatelse.

Cypermetrin finnes i et preparat med markedsføringstillatelse. Dette preparatet er registrert til bruk på fisk. Det gis i tillegg spesielt godkjenningsfritak for et annet preparat til bruk på hest.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 R 1530 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1530/2002 av 27. august 2002 som endrer vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Forordningen supplerer/endrer vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990 (jf. EØS-avtalens vedlegg II XIII, Særskilt vedlegg nr. 2 bind 3 s. 509 (St.prp.nr. 100 1991-92)), som omfatter bestemmelser om fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i samtlige næringsmidler av animalsk opprinnelse, herunder kjøtt, fisk, melk, egg og honning.

Antiinfeksjonsmidlene dihydrostreptomycin og streptomycin og det antiinflammatoriske midlet meloksikam er tilført vedlegg I, som omfatter liste over stoffer som har fått fastsatt MRL (maximum residue limit). De organiske stoffene azagly-nafarelin og deslorelinacetat er tilført vedlegg II, som omfatter stoffer som ikke behøver MRL. Kjønnshormonet altrenogest er tilført vedlegg III, som omfatter liste over stoffer med midlertidig fastsatt MRL.

Merknader

Forskrift 10. oktober 1996 nr. 997 om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse) har gjennomført rammeforordning (EØF) nr. 2377/1990 og senere endringer til denne i norsk rett og vil måtte endres.

Dihydrostreptomycin finnes i preparater med markedsføringstillatelse (MT) og er aktuelt til både storfe, sau og gris. Streptomycin, azagy-nafarelin og deslorelinacetat har ikke MT, men kan være aktuelt å bruke i Norge. Dihydrostreptomycin og streptomycin har ikke MT til fisk, men begge er aktuelle til badbehandling av yngel og settefisk. Meloksikam har fått sentral MT i EU og det er bare et tidsspørsmål før den får MT i Norge. Altrenogest finnes ikke i preparater med MT, men tas inn på spesielt godkjenningsfritak.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XV
Farlige stoffer

300 D 0368 Kommisjonsvedtak 2000/368/EF av 19. mai 2000 til kommisjonsdirektiv 98/98/EF av 15. desember 1998 om 25. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, bind 8 s. 3). Direktiv 98/98/EF (jf. omtale nedenfor) endrer flere av direktivets vedlegg. Viktige endringer er bl.a. at 450-500 reviderte eller nye stoffer tilføyes på listen over farlige stoffer i direktivets vedlegg I. Videre tilføyes ca. 200 forhåndsmeldte stoffer på listen.

Ved en feil ble deler av direktivets kriterier utelatt ved fastsettelse av direktiv 98/98/EF, dvs. at kriteriene ble fastsatt, men viktige deler ble utelatt. Det var behov for å ta inn disse endringene på en mer formell måte enn ved en rettelse. Kommisjonsvedtak 2000/368/EF foretar tekniske justeringer/rettinger i direktiv 98/98/EF på visse punkter i vedlegg 4 til direktivet som viste seg å være ufullstendige.

Merknader

Direktiv 98/98/EF er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Det ble da tatt hensyn til rettingene foretatt ved kommisjonsvedtak 2000/368/EF. Unntak for stoffet heksan er videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komiteen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 D 0852 Kommisjonsvedtak 2001/852/EF av 19. november 2001 til rådsforordning (EF) nr. 2455/92 om eksport og import av visse farlige kjemikalier og tillegg til kommisjonsvedtak 2000/657/EF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsvedtak 2000/657/EF av 16. oktober 2000 inneholder et vedlegg med de seneste importbeslutninger som er fattet mht. et antall stoffer som står på den såkalte PIC-listen («prior informed consent» - forhåndsgodkjenning). Kommisjonsvedtak 2001/852 av 19. november 2001 angir importbeslutninger for de to plantevernmidlene etylendiklorid og etylenoksid og innebærer at disse stoffene oppføres i vedlegget til kommisjonsvedtak 2000/657/EF. Rådsforordning (EF) nr. 2455/92 er en del av EØS-avtalen, jf. St.prp. nr. 40 (1993-94).

Dette regelverket krever at det skal sendes melding til myndighetene i importlandet ved eksport av forbudte eller strengt regulerte kjemikalier (i EØS) til tredjestater, dvs. stater utenfor EØS-området. Regelverket inkluderer også PIC-systemet. PIC-prosedyren innebærer at eksport av kjemikalier som står oppført på PIC-listen ikke må finne sted i strid med et lands importbeslutning slik den er referert i PIC-listen. I 1998 ble det fremforhandlet en global konvensjon om forhåndsgodkjenning av eksport og import av farlige kjemikalier (Rotterdamkonvensjonen) som erstatter det frivillige PIC-systemet (London guidelines). Konvensjonen er ikke trådt i kraft, men konvensjonens regler skal følges i overgangsperioden før konvensjonen trer i kraft.

EØS-regelverket er i hovedsak av betydning for tredjestater, fordi meldesystemet muliggjør en bedre kontroll med kjemikalier. I tillegg får disse statene en bedre informasjon om bruksbegrensninger i industrialiserte land, og kan dermed vurdere tilsvarende restriksjoner i eget land. De importbeslutninger Norge har fattet er for øvrig, i tråd med forpliktelsene i den globale konvensjonen, også rapportert direkte til konvensjonens sekretariat som utarbeider en liste over alle staters importbeslutninger.

Merknader

Norsk forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier fastsatt 24. oktober 1995 med endring av 27. juli 1999 implementerer forordningene 2455/92, 41/94, 3135/95 og 2247/98. Hvordan slike beslutninger skal implementeres vil vurderes nærmere. Implementeringen vil ikke få administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av noen vesentlig betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

398 L 0008 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidholdige produkter

Sammendrag av innholdet

Biocider er midler som skal bekjempe uønskede organismer. Anvendelsesområdet for direktivet er avgrenset mot visse bekjempningsmidler som det finnes særlige regler for, f.eks. plantevernmidler og legemidler. Direktivet stiller krav til gjensidig godkjenning av biocidholdige produkter, dvs. at produkter som er godkjent i ett medlemsland skal godkjennes i andre medlemsland dersom ikke spesielle hensyn til resistens, klima o.l. tilsier en annen vurdering. Videre innebærer direktivet etablering av en felles positivliste over aktive stoffer som tillates brukt i biocidholdige produkter.

Direktivets målsetting er å harmonisere regelverket på dette området innen EU for å unngå handelshindringer for denne type produkter. Siktemålet er også å sikre en helse- og miljømessig forsvarlig behandling av til dels meget farlige stoffer og produkter.

Merknader

Norge har i dag ingen godkjenningsordning for de produkter direktivet omfatter. De fleste biocidholdige produkter som er på det norske markedet, dekkes imidlertid av produktkontrolloven eller regler som gjelder spesielt for kjemikalier, f.eks. forskrift om merking, omsetning mv. av kjemikalier som kan medføre helsefare.

Direktivet vil kunne gjennomføres i Norge ved en eller flere forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til biociddirektiv ble sendt på bred høring i 1994. Det framkom den gang ingen vesentlige innvendinger til direktivforslaget. Endringer kom inn i rådsfasen, disse ble løpende diskutert med berørte interesser.

Miljøverndepartementet har underveis avholdt jevnlige møter med de berørte sektordepartementene (Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksdepartementet). Det har vært full enighet om norske synspunkter som har blitt fremmet for EU på vanlig måte gjennom EFTA. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosialdepartementet , Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

398 L 0073 Kommisjonsdirektiv 98/73/EF av 18. september 1998 om 24. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/73/EF endrer i hovedsak direktivets vedlegg I og V. Vedlegg I inneholder en liste over farlige stoffer og fastsetter bestemte klassifiserings- og merkeprosedyrer for de enkelte stoffene. Direktiv 98/73/EF omfatter bestemmelser om ca. 130 stoffer som enten tilføyes på listen eller som klassifiseringen eller merkingen endres for. Mange av stoffene har vært problematiske for Sverige og Østerrike. Direktiv 98/73/EF innebærer at disse problemene er løst, dvs. at EUs bestemmelser er blitt tilnærmet Sveriges og Østerrikes. Vedlegg V omhandler retningslinjer for hvilke tester som skal benyttes. Ved direktiv 98/73/EF tilføyes fire nye testmetoder som tidligere er godkjent av OECD.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EUs regelverk utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at to av de stoffene som omfattes av direktiv 98/73/EF (metyl-2-cyanoakrylat og etyl-2-cyanoakrylat) bør klassifiseres og merkes som allergifremkallende. Unntaket for disse stoffene er derfor videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komitéen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

398 L 0098 Kommisjonsdirektiv 98/98/EF av 15. desember 1998 om 25. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 8 s. 3). Direktiv 98/98/EF endrer flere av direktivets vedlegg. Viktige endringer er bl.a. at 450-500 reviderte eller nye stoffer tilføyes på listen over farlige stoffer i direktivets vedlegg I. Videre tilføyes ca. 200 forhåndsmeldte stoffer på listen. Det fastsettes nye sikkerhetssetninger med hensyn til førstehjelp samt kriterier for bruk av disse. Videre er stoffene på listen oppdatert mht. klassifisering og merking av miljøfare.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Norge har siden EØS-avtalens ikrafttredelse hatt enkelte unntak på kjemikalieområdet. For en rekke stoffer har EF-reglene utviklet seg slik at det ikke lenger er behov for unntak. Norske myndigheter mener imidlertid at ett av de stoffene som omfattes av direktiv 98/98/EF (heksan) bør klassifiseres som "reproduksjonsskadelig kategori 2", mens stoffet i henhold til direktiv 98/98/EF skal klassifiseres som "reproduksjonsskadelig kategori 3". Unntaket for heksan er derfor videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komitéen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

399 L 0045 Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF av 31. mai 1999 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige produkter

Sammendrag av innholdet

Direktivet legger bl.a. til grunn at klassifiseringen av plantevernmidler baseres på prinsippene i direktivet om klassifisering, emballering og merking av produkter, men at det ved merking av plantevernmidler tas hensyn til både klassifiseringen og vurderingen foretatt i forbindelse med godkjenning av plantevernmidler.

Direktivet vil forbedre muligheten til å innhente opplysninger i form av produktdatablad, siden det innføres plikt til å utarbeide slike datablad for plantevernmidler.

Videre har man nå tatt med regler for miljøfaremerking av produkter. Slike regler eksisterte allerede for stoffer.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.m. av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

300 L 0032/33 Direktiv 2000/32/EF av 19. mai 2000 og direktiv 2000/33/EF av 25. april 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 5 s. 3), gir regler for klassifisering, merking og emballering av farlige kjemiske stoffer. I direktivene 2000/32/EF (26. tekniske tilpasning) og direktiv 2000/33/EF (27. tekniske tilpasning) foretas det endringer i vedleggene til direktivet bl.a. ved at nye stoffer inkluderes, noen stoffer er reklassifisert grunnet senere vitenskapelig kunnskap og oppdaterte testmetoder innføres.

Merknader

Direktivene er gjennomført ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrifter om klassifisering og merking av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instanses merknader

Rettsaktene har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsaktene relevante og akseptable.

Status

Rettsaktene er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 L 0058 Kommisjonsdirektiv 2001/58/EF av 27. juli 2001 om andre endring av direktiv 91/155/EØF om fastsettelse av nærmere regler for særlig informasjon om farlige preparater for gjennomføring av artikkel 14 i europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF og vedrørende farlige stoffer for gjennomføring av artikkel 27 i rådsdirektiv 67/548/EØF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2001/58/EF medfører at det kreves datablad for stoffblandinger som ikke er klassifisert som farlige i henhold til artikkel 5, 6, og 7 i direktiv 1999/45/EF, men som inneholder klassifiseringspliktige stoffer i høyere konsentrasjoner enn 1 % for ikke- gassformige stoffer og 0,2 % for gasser. Stoffblandingen må inneholde minst ett stoff som er helse- eller miljøskadelig eller ett stoff med EU- fastsatt grenseverdi. Direktiv 1999/45 innfører krav om at preparater skal klassifiseres og merkes i henhold til miljøfare. Begrensning av eksponering omfatter også miljøet, ikke bare arbeidsplassen, som tidligere. Opplysningene i databladene skal oppfylle direktiv 98/24/EF (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 97/1999 av 14. juli 1999 – gjennomført i Kjemikalieforskriften) vedrørende arbeidstakers sikkerhet og helse ved arbeid med kjemiske agenser. Det innføres mer spesifikke krav til kvalitet av hansketype.

Merknader

Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier av 19. desember 1997, regulerer området. Forskriften implementerer kommisjonsdirektivene 91/155/EØF og 93/112/EØF (jf. hhv. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 5 s. 442 og Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 63). Kommisjonsdirektiv 2001/58/EF er implementert i samme forskrift. Implementeringen innebærer at det er foretatt mindre endringer i forskrift om utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø og sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier. Direktivet vil ikke ha økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser for Norge. Administrative konsekvenser anses som ubetydelige.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdseldepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget vurderte rettsakten som relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

301 L 0059 Kommisjonsdirektiv 2001/59/EF av 6. august 2001 om 28. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

Sammendrag av innholdet

Direktiv 67/548/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92, bind 8 s. 3). Direktiv 2001/59/EF endrer og gjør tilføyelser i flere av vedleggene til direktiv 67/548/EØF, bl.a. i vedlegg I (stofflisten) får ca. 138 stoffer endret klassifisering og ca. 350 nye stoffer klassifiseres. I vedlegg V (testmetoder) innføres oppdaterte testmetoder mht. helse og nye testmetoder for miljø (OECD tester).

Merknader

Direktiv 2001/59/EF er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier. Unntak for akrylamid og kadmiumsulfid er videreført i den Felleserklæring som ble avgitt i EØS-komiteen 26. mars 1999 etter gjennomgangen av saksområdet i 1998.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

301 L 0060 Kommisjonsdirektiv 2001/60/EF av 21. august 2001 om teknisk tilpasning til direktiv 1999/45/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 1999/45/EF er en omfattende revisjon av direktiv 88/379/EØF som gir regler for klassifisering, emballering og merking av farlige kjemiske produkter, og som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 5, s. 420). Direktivet inkorporerer, i tillegg til regler vedrørende klassifisering og merking av helseskadelige produkter, bl.a. nye bestemmelser om miljøfaremerking, plantevernmidler og produktdatablad. Direktiv 2001/60/EF er en teknisk tilpasning til direktiv 1999/45/EF og inneholder primært endringer/oppdateringer som allerede er nedfelt i endringsdirektiver til direktiv 67/548/EØF som gir regler for klassifisering og merking av farlige stoffer.

Merknader

Direktivet er gjennomført i norsk regelverk ved endringer fastsatt 21. desember 2001 i forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0048 Kommisjonsdirektiv 2002/48/EF av 30. mai 2002 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF til å omfatte iprovalikarb, prosulfuron og sulfosufuron som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2002/48/EF omhandler beslutning om å inkludere tre EU-nye virksomme stoffer, iprovalikarb, prosulfuron og sulfosulfuron, i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten). Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler, blir for tiden vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både "eksisterende" virksomme stoffer (på markedet per 25.juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i hht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av preparater som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til følgende:

Iprovalikarb: Beskyttelse av arbeiderne.

Teknisk materiale som markedsføres, må spesifiseres og skal være bekreftet gjennom egnede analytiske data. Testmateriale i toksisitetstestene må sammenlignes og verifiseres mot spesifikasjonen av teknisk materiale.

Prosulfuron: Beskyttelse av grunnvann i sårbare områder og/eller ved spesielle klimaforhold. Dessuten må risikoen for akvatiske planter vurderes nøye dersom stoffet skal benyttes i nærheten av overflatevann. Der det er nødvendig, må det iverksettes tiltak for å redusere risikoen.

Sulfosulfuron: Beskyttelse av grunnvann i sårbare områder og/eller ved spesielle klimaforhold, og akvatiske planter og alger. Der det er nødvendig, må det iverksettes tiltak for å redusere risikoen.

Merknader

Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s. 575), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

Iprovalikarb: Har aldri vært på markedet i Norge.

Prosulfuron: Har aldri vært på markedet i Norge.

Sulfosulfuron: Søknad om godkjening av preparatet Monitor, som inneholder sulfosulfuron, ble avslått av Landbrukstilsynet på bakgrunn av Rådet for plantevernmidlers anbefaling (rådssak 70/00). Avslaget ble begrunnet med sulfosulfurons lange halveringstid i jord, lav mineralisering og høy mobilitet. I tillegg var ikke anaerob nedbrytning i jord eller nedbrytning ved lav temperatur dokumentert. Stoffets egenskaper medfører risiko for grunnvannsforurensning til tross for at midlet benyttes i lave doser.

Importør påklaget vedtaket, men fikk ikke medhold i klagen.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0064 Kommisjonsdirektiv 2002/64/EF av 15. juli 2002 om endring av rådsdirektiv 91/414/EF til å omfatte cinidon-ethyl, cyhalofop butyl, famoxadone, florasulam, metalaxy og picolinafen som aktive stoffer

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsdirektiv 2002/64/EF av 15.juli 2002 omhandler beslutning om å inkludere 6 EU-nye virksomme stoffer, cinidon-ethyl, cyhlofop butyl, famoxadone, florasulam, metalaxyl-m og picolinafen, i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414 (positivlisten).

Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir for tiden vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland i hht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

Ved vurdering av preparater som inneholder de aktuelle stoffene for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til følgende:

Cinidon-ethyl: Beskyttelse av grunnvann i sårbare områder og/eller ved spesielle klimaforhold, og akvatiske organismer. Der det er nødvendig må det iverksettes tiltak for å redusere risikoen.

Cyhalofop butyl: Effekten av sprøyting fra lufta på "non-target" organismer, spesielt akvatiske arter. Restriksjoner i bruken av stoffet må fastsettes der det er nødvendig. Dessuten må en være spesielt oppmerksom på den potensielle effekten av sprøyting fra bakken på akvatiske organismer i rismarker. Der det er nødvendig må det fastsettes bruksrestriksjoner for å redusere risikoen.

Famoxadone: De potensielle kroniske effektene av morstoffet eller metabolitter på meitemark. En må også være spesielt oppmerksom på faren for effekter på akvatiske organismer. Der det er nødvendig må det iverksettes tiltak for å redusere risikoen. Beskyttelse av sprøytemannskap krever også spesiell oppmerksomhet.

Florasulam: Beskyttelse av grunnvann i sårbare områder og/eller ved spesielle klimaforhold. Der det er nødvendig må det fastsettes bruksrestriksjoner for å redusere risikoen.

Metalaxyl-m: Beskyttelse av grunnvann i sårbare områder og/eller ved spesielle klimaforhold. Oppmerksomheten må rettes både mot morstoffet og de to metabolittene CGA 62826 og CGA 108906. Der det er nødvendig må det iverksettes tiltak for å redusere risikoen.

Picolinafen: Beskyttelse av akvatiske organismer. Der det er nødvendig må det iverksettes tiltak for å redusere risikoen.

Merknader

Cinidon-ethyl: Har aldri vært på markedet i Norge.

Cyhalofop butyl: Har aldri vært på markedet i Norge.

Famoxadone: Det ble søkt om godkjenning for dette stoffet i 2000. Saken er ikke behandlet.

Florasulam: Godkjent i Norge.

Metalaxyl-m: Stoffet er godkjent til beising. Et preparat der stoffet brukes til sprøyting ble avslått i Rådsmøte 12. juni 2002, sak 26/02. Rådet uttalte: "Epok 600 EC har betenkelige miljøegenskaper med meget høy mobilitet av metalaksyl-M og metabolitter som gir fare for grunnvannsforurensning. Stoffet blir funnet i overvåkning av både overflate- og grunnvann. Epok 600 EC bør ikke gis fornyet godkjenning da det finnes alternativer med bedre miljøegenskaper og det agronomiske behovet er begrenset." Importør har varslet at de vil klage.

Picolinafen: Har aldri vært på markedet i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

302 L 0045 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/45/EF av 2. juni 2002 om 20. endring av direktiv 76/769/EØF om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF (begrensningsdirektivet) gir regler om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte skadelige kjemiske stoffer og produkter. Direktiv 2002/45/EF er 20. endring av dette direktivet og gir bestemmelser for kortkjedete klorparafiner. Kortkjedete klorparafiner skal ikke forekomme på markedet som stoff eller som del i andre stoffer og stoffblandinger i konsentrasjoner høyere enn 1% i metallarbeid og i innfetting av lær. Videre sier direktivet at samtlige gjenværende anvendelsesområder for kortkjedete klorparafiner innen 1. januar 2003 skal gjennomgås av Kommisjonen i samarbeid med medlemsstatene og OSPAR-kommisjonen i lys av nye vitenskapelige data om risiko for miljø og helse forårsaket av kortkjedete klorparafiner.

Merknader

Høyklorerte, kortkjedete klorparafiner omfattes av det nasjonale resultatmål nr. 1 og utslippene skulle reduseres vesentlig innen år 2000 og søkes stanses innen 2005, St.meld.nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, tabell 7.1. Det er positivt at det nå kommer streng regulering av dette i EU. For Norge blir det viktig å bidra med bakgrunnsinformasjon i gjennomgangen av gjenværende bruksområder for å arbeide for at flere bruksområder omfattes. Bestemmelser i den norske forskriften, fastsatt 13. desember 2000, ivaretar bestemmelsene i EUs direktiv. Det vurderes om utformingen av bestemmelsene i den norske forskriften må justeres i forhold til anvendelsesområdene.

Sakkyndige instanser merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0062 Kommisjonsdirektiv 2002/62/EF av 9. juli 2002 om 9. tekniske tilpasning til vedlegg I til direktiv 76/769/EØF om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter

Sammendrag av innholdet

Direktiv 76/769/EØF gir regler om begrensinger på markedsføring og bruk av enkelte skadelige kjemiske stoffer og kjemiske produkter. Direktiv 2002/62/EF er 9. tekniske tilpasning til vedlegg I til direktiv 76/769/EØF og omhandler reguleringer av organotinn (tinnorganiske forbindelser). Direktivet implementerer konvensjonen som er vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) der all ny påføring av tributyltinn (TBT) som bunnstoff skal stanses innen 2003. Direktivet sier at organotinnforbindelser ikke kan selges eller brukes som biocid i maling eller for å hindre begroing av båter, bur, garn, nøter eller andre gjenstander i eller delvis under vann. Det blir også forbudt å bruke stoffet i behandling av vann.

Merknader

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1216 om forbud or produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av begroingshindrende midler som inneholder organotinn. Forskriften har unntak for bruk på båter over 25 meter som ferdes i internasjonalt farvann. Den gir også anledning til å gi dispensasjon til bruk av TBT i produksjon, noe Statens forurensningstilsyn (SFT) har gjort for maling. Organotinnforbindelsene TBT og TFT (trifenyltinn) omfattes av det nasjonale resultatmål nr. 1 og utslippene skal reduseres vesentlig innen 2010, jf. St.meld.nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, tabell 7.1. Siden Norge har vesentlige skipsfartsinteresser har det vært viktig for Norge å få til et forbud på globalt nivå gjennom vedtak i FNs sjøfartsorganisasjon. Norge har derfor vært pådriver for et slikt forbud.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Handelsdepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

300 R 1896 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1896/2000 av 7. september 2000 om etablering og implementering av første fase i revurderingsprogrammet for biocider

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordningen er knyttet til EU-direktiv om markedsadgang for biocidholdige produkter og deres aktive stoffer (Dir. 98/8/EF - biociddirektivet), jf. omtale ovenfor.

Det vedtatte biociddirektivet regulerer markedsadgang for biocidholdige produkter og deres aktive stoffer. Direktivet krever at kun produkter som inneholder aktive stoffer som er oppført på direktivets vedlegg kan godkjennes for markedsføring. Aktive stoffer som finnes på markedet i biocidprodukter før 14 mai 2000 (eksisterende aktive stoffer) skal i prioritert rekkefølge vurderes for eventuell oppføring på direktivets vedlegg over stoffer som kan benyttes i biocidprodukter. Formålet med kommisjonsforordningen er å starte etableringen av det programmet som skal fastsette prioriteringen og gjennomføringen av vurderingene (risikovurderinger) av de eksisterende aktive stoffene. Denne kommisjonsforordningen er det første av minst to som er nødvendig for å gjennomføre dette programmet.

Merknader

Norge har i dag ingen godkjenningsordning for de produkter biociddirektivet omfatter. De fleste biocidholdige produkter som er på det norske markedet, dekkes imidlertid av produktkontrolloven eller regler som gjelder spesielt for kjemikalier. EUs biocidregelverk vil kunne gjennomføres i Norge ved en eller flere forskrifter med hjemmel i produktkontrolloven.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rettsakten ble funnet relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 R 0300 Kommisjonsforordning (EF) nr. 300/2002 av 1. februar 2002 om vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2455/92 om eksport og import av visse farlige kjemikalier

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 300/2002 inneholdet ett nytt vedlegg II til forordning (EØF) nr. 2455/92. Denne endringen innebærer at oppdaterte lister over hvilken kjemikalier som er inkludert i PIC-prosedyren ("prior informed consent" – forhåndsgodkjenning). Land som deltar i PIC-prosedyren og beslutninger fra deltakerland er inkludert. Regelverket er i hovedsak av betydning for tredjestater, fordi meldesystemet muliggjør en bedre kontroll med kjemikalier. I tillegg får disse statene en bedre informasjon om bruksbegrensninger i industrialiserte land, og kan dermed vurdere tilsvarende restriksjoner i eget land. PIC-prosedyren, som i sin tid ble ble etablert av UNEP/FAO, inngår nå som en del av Rotterdamkonvensjonen.

Merknader

Forskrift om eksport og import av visse farlige kjemikalier av 24. oktober 1995 med senere endringer regulerer området. Norge har ratifisert Rotterdamkonvensjonen og er dermed også forpliktet til å følge opp konvensjonens vedlegg. Listene som inngår i kommisjonsforordning (EF) nr. 300/2002 er vedlegg til konvensjonen. Forordningen vil måtte implementeres ved et tillegg/endring i den norske forskriften, og vil erstatte gjeldende vedlegg II til forskriften. Endringen vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av noen vesentlig betydning.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

302 H 0575/302 H 0576 Kommisjonsrekommendasjonene 2002/575/EF og 2002/576/EF om resultater av risikovurderinger og risikoreduksjonsstrategier for visse stoffer

Sammendrag av innholdet

Forordning (EØF) nr. 793/93 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsetter regler for å vurdere helse- og miljørisiko for eksisterende stoffer og for å foreslå tiltak for å begrense helse- og miljørisiko. De endelige risikovurderingsrapportene og rapportene vedr. risikoreduksjonstiltak for de ulike stoffene blir brukt som grunnlagsdokumenter i EUs arbeidsgrupper for klassifisering og merking av farlige kjemikalier og i EUs arbeidsmiljøgruppe der EUs grenseverdier settes, og som grunnlag for eventuelle tiltak gjennom annen lovgivning. Disse rekommendasjonene omhandler resultatene for fem stoffer.

Merknader

Forordning (EØF) nr. 793/93 er implementert gjennom forskrift om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer fastsatt av Miljøverndepartementet 4. mai 1995. Man er ikke juridisk forpliktet til å følge retningslinjer nedfelt i en rekommendasjon. Den vil først få slike konsekvenser når det fremmes forslag til regelverk på europeisk nivå.

Sakkyndige instansers merknader

Rekommendasjonene har vært til behandling i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer der Arbeids- og admionistrasjondepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartemenet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Rekommendasjonene ble funnet relevante og akseptable.

Status

Rettsaktene er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XVI
Kosmetikk

300 L 0006 Kommisjonsdirektiv 2000/6/EF av 29. februar 2000 om tilpasning til vedlegg II av rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Sammendrag av innholdet

Grunndirektiv 76/768/EØF innen kroppspleieprodukter, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 216), angir betinget tillatte stoffer som kan brukes med bestemte funksjoner (vedlegg III-VII) - samt hvilke stoffer som ikke kan brukes med noen funksjon (vedlegg II). Stofflistene revideres jevnlig på grunnlag av nye forskningsresultater og brukserfaring. Direktivet medfører endelig godkjenning av bl.a. konserveringsmiddelet P91.

Merknader

Forskrift 25. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter med endringer vil måtte endres.

Direktivet omfatter flere endringer av kosmetikkregelverket som norsk fagmyndighet (SNT) ser som vesentlige forbedringer. Blant annet er det innført tillatelse til å bruke tre ny UV-filtre som antakelig kan komme til erstatning for eldre mindre effektive filter. Et annet stoff er blitt forbudt brukt som UV filter. Det er innført en strengere regulering av bruken av benzalkonium klorid.

SNT har satt spørsmåltegn ved om stoffet P91 burde tillates i kosmetikk av sikkerhetsgrunner, men har ikke forbudt stoffet da det ikke er tatt spesielt mye i bruk (forholdsvis beskjeden risiko pr i dag). En venter også på utfallet av en igangsatt risikovurdering i EU.

Sakkyndige instansers merknader

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementett, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Kapittel XVII
Miljøvern

302 L 0049 Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2002/49/EF av 25. juni 2002 om vurdering og styring av ekstern støy

Sammendrag av innholdet

Direktivet har som formål å fastlegge en felles EU-ramme for vurdering og styring av støyeksponering fra utendørskilder ("eksterne kilder"). Det fokuseres spesielt på støy fra vei, jernbane. sivile flyplasser og industri. Støyen vurderes i forhold til boligområder, skoler, sykehus og stille områder i byområder. Stille områder utenfor byområder skal tas opp til vurdering senere. Direktivet fastsetter ingen felles støymål som skal oppnås nå, men innebærer en harmonisering av måleenheter og vurderingsmetoder for den eksterne støyen. Opplysninger om støyeksponering skal sammenstilles i strategiske støykart, og det skal utarbeides handlingsplaner for å redusere støyen og skjerme stille områder. Støyopplysningene skal stilles til rådighet for offentligheten og skal danne grunnlaget for fastsettelse av eventuelle senere EU-mål og –tiltak for å redusere støyen og støyplagen. Direktivet fastsetter videre at Kommisjonen innen 4 år (18. juli 2006) skal ha lagt fram forslag til forordning med sikte på å redusere støyutslippene fra de viktigste støykildene. Det nevnes spesielt støy fra veier og kjøretøy, tog og skinner, luftfarttøy, utendørsutstyr, industriutstyr og mobile maskiner. Innen 18. juli 2009 skal Kommisjonen ha lagt fram en rapport om implementeringen av direktivet, med vurderinger av behovet for ytterligere felles forordninger på støyfeltet.

Merknader

Direktivet setter krav til de nasjonale metodene for støymåling og støyberegning og til måleenhetene som skal benyttes. Dette vil være forholdsvis enkelt å etterkomme for Norges del. Mye av informasjonsbehovet vil være sammenfallende med oppfølgingen av det nasjonale resultatmålet for støy. Implementering av direktivet vil innebære behov for mindre forskriftsendringer eller andre endringer av nasjonalt lov- og regelverk, uten vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Direktivet vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning utover noe økte ressurser til å oppfylle kravene om kartlegging, informasjon og rapportering.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonens endelige direktivforslag (KOM 2000/468) ble sendt på bred høring til berørte instanser, industrien og andre interessegrupper. De fleste høringsinstansene var rimelig positive til direktivforslaget. Flere høringsinstanser hadde imidlertid teknisk/faglige synspunkter og innspill knyttet til implementeringen av direktivet, samordning med dagens norske regelverk og videreutviklingen av dette. Det ble også pekt på behovet for å videreutvikle dagens kartleggingsmetoder.

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for miljø i 2000, 2001 og 2002, både skriftlig og muntlig. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

Kapittel XIX
Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

301 L 0095 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 4. oktober 2001 om endring av rådsdirektiv 92/59/EØF om generell produktsikkerhet

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/59/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 85). Målsettingen med direktivet er å sørge for at forbrukerprodukter som er gjort tilgjengelige for salg skal være sikre, å fremme en likeartet vurdering av sikkerhet ved produkter, og etablere systemer for varsling av og tiltak mot farlige produkter over landegrensene. Direktivet gjelder generelt for alle forbrukerprodukter som ikke er regulert gjennom egne direktiv, men kan også anvendes for sikkerhetsaspekter som ikke omfattes av særdirektiv.

Sentrale punkter i direktivet omfatter:

En klarere definisjon av direktivets formål og virkeområde. Det understrekes at det også omfatter produkter som i utgangspunktet ikke er tiltenkt vanlige forbrukere, men som likevel med rimelig sannsynlighet kan bli brukt av forbrukere. Det samme gjelder produkter som tilbys forbrukere i tilknytning til en tjeneste.
En sterkere vektlegging av europeiske standarder, og prosedyrer for utvikling av slike standarder, i tilknytning til at produkter som opplyses å være produsert i henhold til europeisk standard skal antas å oppfylle kravene i direktivet.
Utvidede krav til og hjemler for håndhevingsmyndigheter, blant annet til å beordre tilbakekallelse av farlige produkter som allerede er kommet i forbrukeres besittelse og til å forby eksport av farlige produkter til tredjeland
Nye krav til produsent/distributør. Dette gjelder særlig forpliktelser til å gi informasjon til og samarbeide med nasjonale myndigheter, til å gi informasjon til forbrukerne om farlige produkter, ha beredskap for effektivt å kunne tilbakekalle produkter og ha systemer for å oppspore hvilket vareparti et produkt kommer fra.
Endring av prosedyrene for notifikasjon og utveksling av informasjon samt av RAPEX-systemet (hastemeldinger om farlige produkter), og etablering av et nettverk for tilsynsmyndigheter.

Merknader

Revisjonen anses tilfredsstillende fra norsk side, og innebærer i visse henseender at direktivet tar inn nye elementer som allerede finnes i norsk lov. Dersom direktivet innlemmes i EØS-avtalen vil det likevel medføre behov for enkelte endringer i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av 11. juni 1976 nr. 79.

Det reviderte direktivet vil i enkelte henseende forsterke kravene til nasjonal markedsovervåking og kontroll. Dette vil medføre enkelte administrative, økonomiske og budsjettmessige konsekvenser for norske tilsynsmyndigheter. Nye krav til produsenter, importører og distributører vil i noen henseende kunne gå lenger enn dagens lov og ha visse administrative og økonomiske konsekvenser for næringsdrivende.

Sakkyndige instansers merknader

Status

Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert Kommisjonen.

Kapittel XXV
Tobakk

301 L 0037 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/37/EF av 5. juni 2001 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om fremstilling, presentasjon og salg av tobakksprodukter

Sammendrag av innholdet

Direktivet erstatter direktiv 89/622/EØF, 92/41/EØF og 90/239/EØF, som er innlemmet i EØS-avtalen (jf. henholdsvis Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 593, Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 166 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 6 s. 597). Direktivet omhandler i hovedsak regulering av innhold i og merking av tobakksprodukter.

Direktivet inneholder nye og noe lavere maksimumsgrenser for innholdet av tjære, nikotin og kullos i sigaretter. Innholdet av disse stoffene skal måles eller kontrolleres av et laboratorium som er godkjent av medlemslandenes kompetente myndigheter. Medlemslandene kan videre kreve at produsenter eller importører utfører andre prøver for å undersøke innholdet av andre stoffer i tobakksvarene.

Direktivet inneholder nye krav til helseadvarsler og innholdsdeklarasjon på tobakksvarepakninger. Kravene til størrelse og utforming for øvrig skjerpes vesentlig i forhold til tidligere direktiver. Advarslene for snus endres fra "tobakk gir alvorlig helseskade" og "kreftfremkallende" til "denne tobakksvare kan være helseskadelig og er avhengighetsskapende." Direktivet oppstiller videre et forbud mot bruk av uttrykk som kan gi inntrykk av at et tobakksprodukt er mindre helseskadelig enn andre, for eksempel ved å betegne et produkt som "light" eller "mild." Direktivet oppstiller omsetningsforbud for snus i medlemslandene, med unntak for Sverige.

Direktivet innebærer en plikt for medlemslandene til å kreve oversikt over ingredienser og bestanddeler i tobakksprodukter med begrunnelse for bruken. Medlemslandene har ansvar for å formidle opplysninger om tobakksvarers innhold til forbrukerne, og opplysningene skal videresendes til Kommisjonen. For EFTA/EØS-landene vil EFTAs overvåkningsorgan, ESA, ha denne oppgaven.

Merknader

Lov om vern mot tobakksskader har bestemmelser om salg og frambud av tobakksprodukter. Bestemmelsene i loven suppleres av forskrift om merking av tobakksvarer og om tjære- og nikotininnholdet i sigaretter. Det er behov for endringer i lov og forskrift for å oppfylle de strengere bestemmelser som forslaget inneholder. Ot. prp. nr. 57 (2001-2002), som ble oversendt Stortinget 22. mars 2002, følger opp de deler av direktivet som krever endring i lov. Lovendringene ble vedtatt i lov 21. juni 2002 nr. 33. Helsedepartementet sendte i mai 2002 forslag til forskrift om innhold i og merking av tobakksvarer på høring. Denne forskriften tar sikte på å gjennomføre de øvrige deler av direktivet. Fastsettelse av forskriften er stilt i bero i påvente av endelig behandling av direktivet i EFTA/EØS-landene. Norge forhandler om å beholde unntaket fra omsetningsforbudet for snus.

Det legges opp til at Sosial- og helsedirektoratet får ansvaret for å følge opp direktivets bestemmelser. Dette innebærer i tillegg til direktoratets etablerte tilsynsoppgaver med tobakksskadelovgivningen, bl.a. at direktoratet skal innhente og bearbeide informasjon om tobakksvarer. Direktoratet vil også få hjemmel til å kreve at produsenter og importører foretar undersøkelser av innholdsstoffer i tobakksvarer, samt godkjenne og overvåke laboratorier som utfører slike undersøkelser.

Direktivet medfører enkelte overgangskostnader for industrien, særlig i forbindelse med endring av merkekravene og forbud mot betegnelser som "light" og "mild". Sosial- og helsedirektoratet vil få noe økte kostnader i forbindelse med innhenting og bearbeiding av informasjon om tobakksvarer.

Sakkyndige instanser merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel under forutsetning av at Norge får beholde unntak fra omsetningsforbudet for snus.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

Vedlegg II Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I Kjøretøyer

302 L 0051 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/51/EF av 19. juli 2002 om reduksjon av forurensende utslipp fra motorvogner med to eller tre hjul og om endring av direktiv 97/24/EF

Kapittel XII Næringsmidler

300 D 0195 Kommisjonsvedtak 2000/195/EF av 22. februar 2000 vedrørende godkjenning av markedsføring av fosfolipider fra eggeplomme som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

300 D 0196 Kommisjonsvedtak 2000/196/EF av 22. februar 2000 vedrørende avslag om godkjenning av markedsføring av Stevia rebauduana Bertoni: planter og tørkede blader som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

301 D 0721 Kommisjonsvedtak 2001/721/EF av 25. september 2001 vedrørende godkjenning av markedsføring av "trehalose" som nytt næringsmiddel eller ny næringsmiddelingrediens under europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

302 D 0247 Kommisjonsvedtak 2002/247/EF av 27. mars 2002 om import- og omsetningsforbud for sukkervarer av gelétypen som inneholder tilsetningsstoffet konjac (E425)

302 D 0678 Kommisjonsvedtak 2002/678/EF av 22. august 2002 som endrer kommisjonsvedtak 2002/79/EF om betingelser for import av peanøtter og produkter derav fra Kina

302 D 0679 Kommisjonsvedtak 2002/679/EF av 22. august 2002 som endrer kommisjonsvedtak 2002/80/EF som setter spesielle betingelser ved import av fiken, hasselnøtter og pistasjnøtter og produkter derav fra Tyrkia

302 L 0046 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/46/EF av 10. juni 2002 om kosttilskudd

302 L 0063 Kommisjonsdirektiv 2002/63/EF av 11. juli 2002 som fastsetter nye retningslinjer for prøvetakingsmetoder ved overvåking av rester av plantevernmidler i planteprodukter og produkter av animalsk opprinnelse og som erstatter direktiv 79/700/EØF

302 L 0067 Kommisjonsdirektiv 2002/67/EF av 18. juli 2002 om endring av direktiv 2000/13/EF vedrørende merking av ingredienser i næringsmidler

302 L 0069 Kommisjonsdirektiv 2002/69/EF av 26. juli 2002 som angir prøvetaknings- og analysemetoder for offentlig kontroll av dioksiner og bestemmelse av dioksinliknende PCB i næringsmidler

302 L 0072 Kommisjonsdirektiv 2002/72/EF av 6. august 2002 om plastmaterialer og gjenstander som er ment å komme i kontakt med næringsmidler

302 L 0076 Kommisjonsdirektiv 2002/76/EF av 6. september 2002 som endrer vedleggene til direktiv 86/362/EØF og 90/642/EØF om fastsetting av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

397 R 0258 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97 av 27. januar 1997 om nye næringsmidler og nye næringsmiddelingredienser

398 R 1139 Rådsforordning (EF) nr. 1139/98 av 26. mai 1998 om obligatorisk angivelse på etiketten til visse næringsmidler, produsert av genmodifiserte organismer, av andre opplysninger enn dem som er fastsatt i rådsdirektiv 79/112/EØF

300 R 0049 Kommisjonsforordning (EF) nr. 49/2000 av 10. januar 2000 som endrer rådsforordning (EF) nr. 1139/98 vedrørende obligatorisk angivelse av merking av visse næringsmidler fra genmodifiserte organismer, spesielt andre enn de som er omfattet i merkedirektiv 79/112/EØF

300 R 0050 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2000/50 av 10. januar 2000 om merking av næringsmidler og næringsmiddelingredienser som inneholder tilsetningsstoffer og aromastoffer som er genmodifiserte eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer

300 R 1760 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 av 17. juli 2000 om innføring av en ordning for identifikasjon og registrering av storfe og om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 820/97, avdeling II og III

300 R 1825 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1825/2000 av 25. august 2000 om gjennomføringsbestemmelser til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1760/2000 for så vidt angår merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter

301 R 1852 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1852/2001 av 20. september 2001 som fastsetter regler for offentliggjøring av informasjon til forbruker og beskyttelse av informasjon gitt i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97

302 R 0178 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om generelle interesser og krav i næringsmiddellovgivning, om opprettelse av en europeisk myndighet for næringsmiddeltrygghet (European Food Safety Authority) og om prosedyrer vedrørende næringsmiddeltrygghet

302 R 1113 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1113/2002 av 26. juni 2002 om endring av forordning (EF) nr. 1788/2001 om nærmere regler for kontrollattesten for import fra tredjestater via artikkel 11 i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91

302 R 1162 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1162/2002 av 28. juni 2002 om endring av forordning (EØF) nr. 94/92 om nærmere regler for gjennomføring av ordningen med import fra tredjestater, omhandlet i forordning (EØF) nr. 2092/91

302 H 0663 Kommisjonsrekommandasjon 2002/363/EF av 9. august 2002 om et koordinert overvåkingsprogram for EU for 2003 for å sikre overholdelse av grenseverdier for rester av plantevernmidler i korn og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse

Kapittel XIII Legemidler

302 R 0868 Kommisjonsforordning (EF) nr. 868/2002 av 24. mai 2002 som endrer vedlegg I og II til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990 om framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

302 R 0869 Kommisjonsforordning (EF) nr. 869/2002 av 24. mai 2002 som endrer vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/1990 om framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

302 R 1530 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1530/2002 av 27. august 2002 som endrer vedlegg I, II og III til rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 om framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse

Kapittel XV Farlige stoffer

300 D 0368 Kommisjonsvedtak 2000/368/EF av 19. mai 2000 til kommisjonsdirektiv 98/98/EF av 15. desember 1998 om 25. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

301 D 0852 Kommisjonsvedtak 2001/852/EF av 19. november 2001 til rådsforordning (EF) nr. 2455/92 om eksport og import av visse farlige kjemikalier og tillegg til kommisjonsvedtak 2000/657/EF

398 L 0008 Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidholdige produkter

398 L 0073 Kommisjonsdirektiv 98/73/EF av 18. september 1998 om 24. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

398 L 0098 Kommisjonsdirektiv 98/98/EF av 15. desember 1998 om 25. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

399 L 0045 Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/45/EF av 31. mai 1999 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige produkter

300 L 0032/33 Direktiv 2000/32/EF av 19. mai 2000 og direktiv 2000/33/EF av 25. april 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

301 L 0059 Kommisjonsdirektiv 2001/59/EF av 6. august 2001 om 28. tekniske tilpasning til direktiv 67/548/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige stoffer

301 L 0060 Kommisjonsdirektiv 2001/60/EF av 21. august 2001 om teknisk tilpasning til direktiv 1999/45/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om klassifisering, merking og emballering av farlige produkter

302 L 0048 Kommisjonsdirektiv 2002/48/EF av 30. mai 2002 om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF til å omfatte iprovalikarb, prosulfuron og sulfosufuron som aktive stoffer

302 L 0064 Kommisjonsdirektiv 2002/64/EF av 15. juli 2002 om endring av rådsdirektiv 91/414/EF til å omfatte cinidon-ethyl, cyhalofop butyl, famoxadone, florasulam, metalaxy og picolinafen som aktive stoffer

302 L 0045 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/45/EF av 2. juni 2002 om 20. endring av direktiv 76/769/EØF om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter

302 L 0062 Kommisjonsdirektiv 2002/62/EF av 9. juli 2002 om 9. tekniske tilpasning til vedlegg I til direktiv 76/769/EØF om begrensninger på markedsføring og bruk av enkelte skadelige stoffer og produkter

300 R 1896 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1896/2000 av 7. september 2000 om etablering og implementering av første fase i revurderingsprogrammet for biocider

302 R 0300 Kommisjonsforordning (EF) nr. 300/2002 av 1. februar 2002 om vedlegg II til rådsforordning (EØF) nr. 2455/92 om eksport og import av visse farlige kjemikalier

302 H 0575/302 H 0576 Kommisjonsrekommendasjonene 2002/575/EF og 2002/576/EF om resultater av risikovurderinger og risikoreduksjonsstrategier for visse stoffer

Kapittel XVI Kosmetikk

300 L 0006 Kommisjonsdirektiv 2000/6/EF av 29. februar 2000 om tilpasning til vedlegg II av rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter

Kapittel XVII Miljøvern

302 L 0049 Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2002/49/EF av 25. juni 2002 om vurdering og styring av ekstern støy

Kapittel XIX Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

301 L 0095 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 4. oktober 2001 om endring av rådsdirektiv 92/59/EØF om generell produktsikkerhet

Kapittel XXV Tobakk

301 L 0037 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/37/EF av 5. juni 2001 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om fremstilling, presentasjon og salg av tobakksprodukter

Vedlegg II
Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel I
Kjøretøyer

Kapittel XII
Næringsmidler

Kapittel XIII
Legemidler

Kapittel XV
Farlige stoffer

Kapittel XVI
Kosmetikk

Kapittel XVII
Miljøvern

Kapittel XIX
Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

Kapittel XXV
Tobakk