Vedlegg IV
Energi

301 L 0077 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/77/EF av 10. september 2001 om fremme av elektrisitet fra fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarked

Sammendrag av innholdet

Direktivets overordnede mål er å øke bruken av elektrisitet fra fornybare kilder i EU. Fornybar energi inkluderer i henhold til direktivet alle nye fornybare energikilder og vannkraft.

EU-landene har et mål om at fornybare kilder skal dekke 12 % av samlet energikonsum i 2010. Det er i den sammenheng anslått at fornybare kilder må stå for om lag 22 % av elproduksjonen mot 13,9 % i dag. Bakgrunnen for målene er i stor grad EUs Kyoto-forpliktelse.

I et vedlegg til direktivet er det satt mål for hvert medlemsland i forhold til anvendelse av elektrisitet fra fornybare kilder. Medlemslandene skal innen et år etter at direktivet har trådt i kraft rapportere til Kommisjonen om nasjonale mål for økningen i bruk av fornybare energikilder de neste 10 årene. Rapportene skal oppdateres hvert 5. år. De nasjonale målene er indikative, men dersom oppnådde resultater ikke samsvarer med disse kan innføring av bindende mål senere bli aktuelt.

Elektrisitet fra anlegg som benytter fornybar energi skal utstedes med et sertifikat (opprinnelsesgaranti) som viser elektrisitetens fornybare opprinnelse. Myndighetene skal peke ut en eller flere aktører, som selv ikke driver produksjons- eller distribusjonsvirksomhet, til å overvåke utstedelsen av opprinnelsesgarantiene. Opprinnelsesgarantiene er ikke det samme som såkalte "grønne sertifikater" som en del land har innført.

Det legges ikke opp til harmonisering på EU-nivå av ulike nasjonale støtteordninger, eller et felles sertifikatmarked i første omgang. Kommisjonen forbeholder seg imidlertid rett til å foreslå harmoniserte regler på et senere tidspunkt. Direktivet legger opp til at elektrisitet fra fornybare kilder under visse forutsetninger skal kunne gis prioritert nettilgang.

Merknader

Direktivet er hjemlet i artikkel 175 i EU-traktaten. Denne artikkelen legger grunnlaget for EUs miljøpolitikk. Direktiver med et slikt utgangspunkt er generelt sett EØS-relevante. Det gjenstår imidlertid en del avklaringer før direktivet kan implementeres i Norge. Særlig må det avklares nærmere hvordan bestemmelsen om nasjonale mål skal tilpasses Norge som har sin egen Kyoto-forpliktelse å ivareta, og som allerede produserer så godt som all elektrisitet gjennom en fornybar energikilde.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet er sendt på høring til Norsk Hydro, Statkraft SF, ENFO, Statnett SF, NVE og Landssamanslutninga av vasskraftkommuner. Høringsinstansene er av den oppfatning at direktivet bør innlemmes i EØS-avtalen.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0031 Kommisjonsdirektiv 2002/31/EF av 22. mars 2002 om energimerking av klimaanlegg

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

En forskriftskomité satt opp under direktiv 92/75/EØF har utarbeidet et forslag til gjennomføringsdirektiv for klimaanlegg som ble vedtatt av komitéen 13. november 2001. Forslaget ble deretter oversendt Kommisjonen som vedtok direktivet 22. mars 2002.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av klimaanlegg.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for fri flyt av varer. Det er også i Norges interesse å gjennomføre direktivet for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter.

En innlemmelse av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Gjennomføringsdirektivet for klimaanlegg vil bli implementert i norsk rett ved forskrift gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90).

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

302 L 0040 Kommisjonsdirektiv 2002/40/EF av 8. mai 2002 om energimerking av elektriske stekeovner

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

En forskriftskomité satt opp under direktiv 92/75/EØF har utarbeidet et forslag til gjennomføringsdirektiv for elektriske stekeovner. Forslaget ble vedtatt av komitéen 13. november 2001 og ble deretter oversendt Kommisjonen og vedtatt der 8. mai 2002.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av elektriske stekeovner.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for fri flyt av varer. Det er også i Norges interesse å gjennomføre direktivet for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter. En innlemmelse av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Direktivet bli implementert i norsk rett ved forskrift gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90).

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

396 R 0736 Rådsforordning (EF) nr. 736/96 av 22. april 1996 om notifisering av investeringsprosjekter av interesse for Fellesskapet i petroleums-, naturgass- og elektrisitetssektorene

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningen endrer rådsforordning (EØF) nr. 1056/72 som endret ved rådsforordning (EØF) nr. 1215/76, som begge er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 7, side ll). Forordningen krever at medlemsstatene i EU notifiserer investeringsprosjekter i petroleums-, naturgass og elektrisitetssektorene. Informasjonen skal være grunnlag for Kommisjonens prognoser for energiforsyningssikkerhet og arbeid med å utforme virkemidler for å sikre energiforsyninger. Endringene forenkler prosedyrene for notifisering av de prosjekter som omfattes, men innebærer også at det skal rapporteres mer fra petroleumsvirksomheten enn før. Forordningen inneholder bestemmelser om at prosjekter foreslått under ordningen med transeuropeiske energinettverk skal rapporteres.

Merknader

Forordningen har referanser til regelverk som ikke inngår i EØS-avtalen. Det vil, ved en innlemmelse i EØS-avtalen, være behov for tilpasninger med hensyn til rapporteringen om norske prosjekter. Rapportering av investeringsprosjekter vil skje til EFTAs overvåkingsorgan. Forordningen krever endringer i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader

Sentralt i denne rådsforordningen er en forenkling av tidligere rådsforordninger, som er en del av EØS-avtalen. Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA/EØS-landene.

396 R 2386 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2386/96 av 16. desember 1996 om gjennomføringsbestemmelser til rådsforordning (EF) nr. 736/96 av om notifisering av investeringsprosjekter av interesse for Fellesskapet i petroleums-, naturgass- og elektrisitetssektorene

Sammendrag av innholdet

Artikkel 2 i rådsforordning (EF) nr. 736/96 (se omtale ovenfor) fastsetter at Kommisjonen kan utstede gjennomføringsbestemmelser vedr. bl.a. form og innhold på de rapporter som medlemslandene plikter å sende Kommisjonen. Siktemålet er å standardisere rapporteringen mest mulig for å forenkle behandlingen og gjøre rapportene lettere å sammenlikne. De veiledende kriteriene for rapportering er oppført i vedlegg til forordningen.

Merknader

Forordningen vil, sammen med rådsforordning (EF) nr. 736/96, måtte innarbeides i norske forskrifter, men har i seg selv ingen nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært til behandling i spesialutvalget for energi der Olje- og energidepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.

301 R 2422 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2422/01 av 6. november 2001 om et EU-program for energimerking av kontor- og kommunikasjonsteknologiutstyr (Energy Star)

Sammendrag av innholdet

Energy Star er en merkeordning som tilbys produsenter av energieffektivt elektrisk kontorutstyr som PC monitorer, kopimaskiner, printere etc. Formålet med merkeordningen er at produsentene ved å ta merket i bruk viser konsumentene at produktet tilfredsstiller gitte energieffektivitetskrav og dermed er miljøvennlig. Merket ble patentert og tatt i bruk i USA i 1993. EU undertegnet 19. desember 2000 en avtale med USA om å ta merket i bruk i EU. I henhold til avtalen vil EU være en jevnbyrdig partner med USA og styre utviklingen av bruken av Energy Star. I tillegg til avtalen mellom EU/USA er det vedtatt en forordning for bruken av merket internt i EU. Denne forordningen er sannsynligvis EØS-relevant.

Hovedtrekkene i avtaleverket mellom USA og EU er som følger:

Begge parter skal opprette en styringsenhet som er ansvarlig for implementeringen av programmet.

USA og EU oppretter i fellesskap en teknisk kommisjon hvis mål er å gjennomgå driften og administreringen av Energy Star. Den tekniske kommisjonen vurderer kravene til bruk av Energy Star-merket, innlemmelsen av nye produktgrupper etc. Observatører fra ikke-medlemsland kan delta.

I EU skal hvert medlemsland utpeke et nasjonalt organ bestående av ulike eksperter på området som skal bistå Kommisjonen i dens arbeid med å revurdere og utvikle avtalen. Representanter/eksperter fra disse nasjonale organene skal sammen danne European Union Energy Star Board (EUESB). EUESB ledes av en representant fra Kommisjonen, og er det utøvende organ i den daglige driften av programmet.

Når det gjelder den interne EU-forordningen inneholder den bl.a. følgende elementer.

• Etableringen av Kommisjonen som styringsenhet.
• Etableringen av effektive virkemidler for å informere forbrukerne om Energy Star og stimulere til etterspørsel av energieffektive produkter.
• Effektiv beskyttelse av logoen, samt håndhevelse av kravene bruken av Energy Star medfører for industrien.
• Revisjon av tekniske spesifikasjoner, samt innlemmelse av nye produktgrupper i avtalen.

Merknader

Fra amerikansk side er det gitt signaler om at det kan inngås en avtale om bruken av Energy Star for EØS-landene i EFTA, som deretter må forhandle med EU om den interne organiseringen i EU/EØS-området. Fra EUs side er det gitt signaler om at Norge får samme rettigheter som EU-landene.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er sendt på høring til bransjeorganisasjonen IKT-Norge som er positiv både til merkeordningen og til deltagelse i en nasjonal ekspertgruppe. Rettsakten er under drøftelse i spesialutvalget for energi.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene.