Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

KOM(94) 11Forslag til rådsdirektiv som endrer rådsdirektiv 90/428/EØF om handel med dyr av hestefamilien beregnet på konkurranser og om fastsettelse av vilkår for deltakelse i konkurranser

Sammendrag av innholdet

Forslaget setter grenser for hvor stor andel av overskudd ved spill/konkurranse som kan nyttes til premier dersom medlemsstatene ønsker å bruke midler av spill/konkurranser til stimulans for avl på hestene, og hvor stor andel som kan nyttes til sikkerhet, utvikling og forbedring av hesteavlen. Kommisjonen skal informeres om retningslinjer for fordeling av midlene. Det åpnes imidlertid for at premier midlertidig kan settes høyere i enkelte løp.

Merknader

Av brutto-omsetning fra totalisatorspill på hest nyttes 29,5 % til administrasjon, premier og støtte til fremme av hestesport, hestehold og avl. Midler til tilsvarende støtte er ikke gitt for andre konkurranser med hest. Forslagets angivelse av størrelsen på fordelingen av overskudd på spillet, må vurderes nøyere, siden vi i Norge har det klare formålet med spillet at midlene skal komme hesteholdet, sporten og avlen til gode. Dersom det blir vedtatt et direktiv som fastsetter øvre grenser for bruk av midler til formålet, må det innarbeides i forskrift for totalisatorspill.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(97) 643Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 89/662/EØF angående veterinærkontroll ved handel innen Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked, for å forsterke kontrollen

Sammendrag av innholdet

Med bakgrunn i BSE-krisen fremmes det forslag om å forsterke kontrollen ved handel innen Fellesskapet, og at det databaserte ANIMO-systemet tas i bruk i den forbindelse.

Merknader

ANIMO-systemet er tatt i bruk til meldinger om forflytning av dyr og animalske produkter mellom medlemsstatene og brukes aktivt i kontrollen med slik forflytning.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 320Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer rådsdirektiv 96/22/EF om forbud mot bruk av visse stoffer som har en hormonell eller tyreostatisk virkning og av beta-agonister innenfor husdyrhold

Sammendrag av innholdet

Forslaget har bakgrunn i saken som USA og Canada har brakt inn for WTO angående EUs forbud mot innførsel fra tredjestater av produkter av husdyr og akvakulturdyr som er tilført stoffer med hormonell virkning. Den vitenskapelige veterinærkomité har vurdert de potensielt negative virkninger av rester i storfekjøtt og storfekjøttprodukter av de hormonene det gjelder (østradiol 17b, testosteron, progesteron, trenbolonacetat, zeranol og melengestrolacetat) på folkehelsen. Komiteen fant at det ikke kan fastsettes et akseptabelt daglig inntak for noen av hormonene brukt som vekstfremmere.

Spesielt når det gjaldt østradiol 17b, mente komiteen at nyere forskning viser at det må betraktes som kreftfremkallende, og at det ikke går an å kvantifisere risikoen. Kommisjonen har derfor foreslått overfor Europaparlamentet og Rådet at det innføres et totalforbud mot bruk til matproduserende dyr, og at det bare tillates brukt i terapeutisk øyemed til andre dyr. Når det gjelder de andre fem hormonene, foreslås det at de fortsatt forbys midlertidig, men at forbudet blir tatt opp til ny vurdering med regelmessige mellomrom. Bruk i terapeutisk øyemed kan fortsatt tillates på de vilkår som går frem av direktiv 96/22/EF.

Merknader

Om forslaget blir vedtatt, betinger det endring i forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 438(1) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om næringsmiddelhygiene

Sammendrag av innholdet

Forslaget er del av et omfattende reorganiserings- og forenklingsarbeide av den europeiske mattrygghetslovgivningen som har pågått over flere år og nå er under avslutning. Bakgrunnen for reorganiserings- og forenklingsarbeidet er at det er mange felles prinsipper for kontroll av næringsmidler som hittil har vært nedfelt på ulike og ofte overlappende måter i ulike EU-rettsakter. Videre fordi hensynet til mattryggheten begynner allerede ved dyrking av planter og oppdrett og fangst av dyr.

Forslaget viser til rådsdirektiv 93/43/EØF som fastsetter prinsippene for næringsmiddelhygiene. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 4A s. 153).

De eksisterende reglene, som har vært gitt i et stort antall direktiver og beslutninger samt noen forordninger, er i ferd med å bli samordnet i tre pilarer.

1. Næringsmiddelloven (Food Law), som allerede er gitt (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002).
2. Utkast til ”Omgjøringspakken” (The recast package), som er utkast til 4 forordninger og 1 direktiv publisert 14. juli 2000. Omgjøringspakken er en harmonisering og forenkling av 17 eksisterende direktiver (ett angående generell hygiene og 16 angående folkehelsehensynene ved markedsføring av de ulike animalske produkter).
3. Utkast til kontrollforordning for fôrvarer og næringsmidler (KOM(03) 52), som ble lagt frem i februar 2003.

Forslaget er det første av de i alt fire utkastene i ”omgjøringspakken”. Det omhandler generelle regler for næringsmiddelhygiene som skal gjelde (og i stor grad allerede gjelder) for all produksjon, lagring og transport av alle næringsmidler, inkludert animalske produkter og primærproduksjon og i tillegg til de spesielle reglene som gjelder for disse (art. 1). Definisjonene (art. 2) er samordnet med definisjonene i Food Law (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002, se omtale under Vedlegg II Kapittel XII i Antatt EØS-relevante vedtatte EF-rettsakter) for ikke å overlappe. Operatørenes primære ansvar for næringsmiddelsikkerheten er understreket (art. 3). I tillegg til forslagets vedlegg II skal de spesielle reglene for animalske produkter gjelde. Denne artikkelen åpner også for å imøtekomme/modifisere kravene i tilknytning til vanskeligstilte regioner og tradisjonelle produksjonsmetoder eller råvarer, såfremt disse ikke har noen varige virkninger på næringsmiddelhygienen. Videre skal gjeldende krav til kjølekjeden, mikrobiologisk standard, temperatur i produkter, prøvetaking og analyse, og standarder og mål for utførelse av kontrollen (art 4), overholdes. Det innføres krav om egenkontroll basert på full HACCP (Hazard Analysis Critical Control Points) i hele industrien (inkludert animalsk industri som kjøtt, fisk, melk og annet) for alle virksomheter unntatt dem i primærproduksjonen (art. 5). I primærproduksjonen skal kontrollen foregå etter GPM-prinsippene (god produksjonspraksis), angitt i vedlegg I, kapittel I og II. Det innføres hjemmel for spesielle mattrygghetskrav (art. 6) og krav til medlemsstatene om å oppmuntre industrien til utvikling av frivillige nasjonale veiledninger (art. 7) og retningslinjer for utarbeidelse av fellesskapsveiledninger (art. 8). Det innføres krav om registrering av alle næringsmiddelvirksomheter, inkludert deres art, navn og adresse, nummerering og listeføring, og om nødvendig godkjenning. Dersom godkjenning er nødvendig, skal virksomheten på forhånd inspiseres for å sikre overensstemmelse med reglene. Produkter må være merket slik at matens opprinnelse kan identifiseres. Metodene for dette skal beskrives enten i generelle eller spesielle kontrollregler (art. 9). Det er understreket at det skal gjelde samme krav til importerte og eksporterte varer som de som produseres i EØS-området (art. 12).

Vedlegg I gjelder krav til primærproduksjon og eventuell tilberedning/prosessering i tilslutning til denne, og omfatter generelle krav i kapittel I. Her finner man generelle krav om beskyttelse av primærproduktene mot forurensning, skade eller annen uheldig påvirkning. Kapittel II gir krav om å kontrollere usikkerheter ved hjelp av GMP-prinsippene i veiledningene utarbeidet i samsvar med art. 7 og 8. Det gis krav om at oppholdsrom, fôrrom, utstyr og transportmidler skal holdes rene og evt. desinfiserte. Dyr skal holdes rene, skadedyr skal bekjempes, forurensning skal forhindres ved håndtering av avfall og døde dyr. Det skal iverksettes tiltak for å forhindre introduksjon og spredning av smittsomme sykdommer og smittestoffer som kan overføres til mennesker. Det skal iverksettes forebyggende tiltak ved introduksjon av nye dyr. Syke dyr, og dyr som er mistenkt for å være syke, skal isoleres. Ved mistanke om utbrudd av smittsom sykdom skal myndighetene varsles. Det skal tas hensyn til resultater av undersøkelser av dyreprøver eller andre prøver av folkehelsemessig betydning. Fôrtilsetninger og veterinært foreskrevne medisiner skal brukes i henhold til forskrivning eller retningslinjer. Kapittel III omhandler krav til planteprodukter. Ved hjelp av utarbeidede veiledninger skal kravene sikre riktig bruk av ugrasmidler, riktige produksjons-, håndterings-, lagrings- og transportmetoder, videre metoder for å unngå ulike typer forurensning (biologiske, fysiske, kjemiske), og metoder for bruk av vann og organisk avfall og om rengjøring og nødvendig desinfeksjon av lokaler, utstyr og transportmidler. Det gis krav om dokumentasjon av en rekke forhold av folkehelsemessig betydning på gården.

Vedlegg II omhandler generelle krav til alle næringsmiddelvirksomheter unntatt primærproduksjon, og er inndelt i fire kapitler. Kapittel I omhandler generelle krav som gjelder alle næringsmiddelvirksomheters lokaliteter, inkludert utendørsområder og plassering, men unntatt det som er omhandlet i kapittel III. Kapittel II omhandler spesielle krav til lokaler hvor næringsmidler fremstilles, behandles eller håndteres, unntatt spiserom og lokaler omhandlet i kapittel III. Kapittel III omhandler krav til midlertidige og flyttbare lokaliteter slik som salgsvogner, salgsmaskiner, markedsboder, lokaliteter som primært benyttes til private formål, men hvor det fremstilles næringsmidler til annet enn privat forbruk og lokaliteter som tidvis benyttes til cateringformål. Kapittel IV omhandler krav til transport av næringsmidler. Kapittel V omhandler krav til utstyr. Kapittel VI omhandler krav til avfallsbehandling. Kapittel VII omhandler krav til vannforsyning. Kapittel VIII krav til personlig hygiene. Tidligere krav om helseattest for personell som arbeider med fiskevarer, er ikke tatt med i forslaget. Kapittel IX setter krav til matvarer. Kapittel X stiller krav til innpakking og emballering. Kapittel XI omhandler vilkår ved bruk av varmebehandling, røking og salting. Kapittel XII omhandler krav til opplæring.

Merknader

På samme måte som en i EU ser alle de tre regelverkspilarene under ett, bør dette også gjøres i Norge slik at gjennomgangen av hele det norske næringsmiddelregelverket tar de hensyn som ligger til grunn for omorganiseringen i EU. Dette er nødvendig av flere grunner:

1. For å sikre at hele det norske næringsmiddelregelverket blir vurdert under ett og for å unngå at en særnorsk organisering av arbeidet hindrer og ikke fremmer de hensyn nyorganiseringen av regelverket ivaretar
2. For å sikre at de prinsipielle endringene i EU-regelverket nedfelles på riktig sted i nasjonalt regelverk og at overlappinger unngås
3. For å sikre at viktige nye detaljer kommer inn i nasjonalt regelverk

Det er kravet om ensartet anvendelse og oversiktlighet i regelverket og den mulighet for rask oppdatering dette vil gi, som ligger til grunn for at utkastene er fremmet i form av forordninger.

Når det gjelder dette forordningsutkastet spesielt, vil følgende forhold være viktige å vurdere:

1. Det må vurderes hvor i norsk regelverk understrekningen av at ansvaret ligger hos virksomhetsoperatørene (inkludert primærprodusenter) i artikkel 3 skal tas inn, slik at det blir gjeldende for alle operatører
2. Det er lagt inn muligheter for tilpasning av kravene i vedlegg II, ved at det enkelte land i samråd med Kommisjonen (ESA), og forutsatt at de hygieniske mål nås, vil kunne ta hensyn til operatører som er plassert i geografisk vanskelig tilgjengelige områder eller som er berørt av lokale forsyningsvanskeligheter, eller til tradisjonelle produksjonsmetoder
3. Internkontrollforskriften må gjennomgås og evt. endres (eller erstattes) slik at den blir overensstemmende med kravet om HACCP i artikkel 5. Den nåværende norske internkontrollforskriften er prinsipielt forskjellig ved at den er reaktiv og ikke proaktiv slik kravet nå vil bli og dessuten ikke tydelig nok inneholder alle de 7 prinsippene som utgjør HACCP, spesielt kravene om intern-revisjon og dokumentasjon. På fiskesiden har kravet om egenkontroll basert på HACCP vært gjeldende siden 1994.
4. Det må også sikres at kravet i artiklene 7 og 8 om å stimulere til utarbeidelse av veiledninger, og at det også gjøres oppmerksom på at det er frivillig å følge dem, blir tatt inn i instruks eller regelverk. Det understrekes at HACCP ikke er en erstatning for offentlig kontroll, men et tillegg til de hygieniske sikkerhetstiltak som avkreves enhver næringsmiddelvirksomhet. På fiskesiden har det vært laget flere veiledeninger for næringen. Siste egenkontrollveiledning ble laget i 1999
5. Artikkel 9 om autorisasjon er en utvidelse i forhold til nåværende regler. Det vil bli krav om inspeksjon før autorisasjon kan gis
6. Det må sikres hjemmel for å pålegge og kontrollere at alle virksomhetsoperatører (inkludert primærprodusenter) har tilstrekkelige identifiserings- og sporbarhetssystemer for sine produkter til å kunne trekke eventuelt helsemessig risikable produkter tilbake fra markedet slik som forutsatt i artikkel 10

Siden dette vil bli en forordning, er adgangen til å lage nasjonalt tilpassede regler begrenset av hensyn til behovet for et likelydende og likt fungerende regelverk i alle EØS-land. Administrative konsekvenser kan ikke utelukkes, bl.a. på grunn av utvidelsen til å omfatte primærproduksjonene, gjennomføringen av fullstendig registreringsplikt og innføring av HACCP. Omfanget av de administrative konsekvensene vil også avhenge av i hvilken grad de kan tas hensyn til, som forslaget innebærer, ved de organisatoriske forandringer som allerede er under gjennomføring på matområdet.

Innføringen av disse reglene kommer samtidig med innføringen av nytt mattilsyn, og det er sannsynlig at den vil ha økonomiske konsekvenser for tilsynet ut over de utgifter som omstillingen vil kreve slik den allerede er forutsatt. Det vil imidlertid være av betydning i den sammenheng at regelendringene tas hensyn til ved omorganiseringen. Hvorvidt innføringen vil ha økonomiske konsekvenser for næringsmiddelindustrien, er noe usikkert, selv om mattrygghetshensynet nå også eksplisitt utvides til å omfatte primærproduksjonene. Selv om innføring av HACCP i alle virksomheter først og fremst dreier seg om endring av tenkesett og handlingsmønstre, kan det på noe sikt innebære behov for endringer som har tyngre økonomiske følger.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 438(2)Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Hensikten med forslaget er å ta hensyn til endringer innenfor området næringsmiddelhygiene og få en klarere og mer presis definisjon av hygienereglene for næringsmidler av animalsk opprinnelse. Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende regelverk. Formålet med endringene er å få til et høyt beskyttelsesnivå for forbrukerne med hensyn til matvaretrygghet. Om det er nødvendig for å beskytte forbrukerne, vil reglene bli skjerpet. Det tas sikte på et harmonisert sett med regler til bruk for alle typer næringsmidler av animalsk opprinnelse. Regler som er produktspesifikke, er foreslått fastsatt i egne vedlegg.

Forslaget er en sammenslåing og forenkling av følgende 13 eksisterende (vertikale) direktiver på det veterinære folkehelseområdet: ferskt kjøtt, ferskt fjørfekjøtt, trikinundersøkelser, kjøttprodukter, eggprodukter, skjell (levende toskallede muslinger), fisk og fiskeprodukter, kaniner og oppdrettsvilt, vilt, melk og melkeprodukter, hygieneregler for fiskebåter, hygieneregler for andre animalske produkter (balai) og hygieneregler for hakket kjøtt.

Utkastet omhandler spesielle regler for animalske produkter som kommer i tillegg til de generelle reglene som gjelder for næringsmidler i sin alminnelighet, og som er gitt i KOM(00) 438(1).

Utkastet er organisert som en meget kort forordningstekst med 7 artikler. Substansen fra de eksisterende direktivene ligger i de 3 vedleggene. Vedlegg 1 inneholder definisjoner.

Vedlegg 2 omfatter de spesielle krav som omhandler substansen i de någjeldende direktivene og er inndelt i 15 seksjoner svarende til ulike produkter. Stort sett svarer hver seksjon til hvert enkelt av de tidligere direktivene, men direktivet som omhandler andre animalske produkter (balai), er delt opp i enkeltseksjoner for froskelår, snegler, fett og fettgrever, behandlede mager, blærer og tarmer og en seksjon for gelatin. Dessuten er direktivet for trikiner tatt inn i seksjonen for tamme klovdyr (tidligere ferskt kjøtt), og direktivet om fiskebåter er tatt inn i seksjonen for fisk. Det vil kunne komme til ytterligere produkter, for eksempel kollagen (allerede vedtatt) og honning (foreligger utkast).

Forslaget setter krav til merking med ovalt sunnhetsmerke. Slik merking vil også bli gjeldende for fisk og fiskevarer og vil derfor bli et nytt krav på fiskesiden. Norske betenkeligheter til dette nye kravet ble oversendt EU-kommisjonen i 1999.

Forslaget omtaler levende toskallede muslinger og unntar viltplukkede kamskjell fra deler av bestemmelsene, mens rådsdirektiv 91/492/EØF i tillegg til toskallede muslinger av bløtdyr omfatter både snegler, pigghuder og sekkedyr. Fiskeridirektoratet mener det bør klargjøres om villfanging/villplukking av disse artene og andre arter av toskallede muslinger skal være unntatt de samme bestemmelser som villplukkede kamskjell med hensyn på klassifisering av produksjonsområder. Dette punktet er også kommentert under forslaget til forordning i KOM(02) 377.

Forslaget tillater ikke lagring av fisk i blanding av is og vann når fisken er kommet på land. Norske betenkeligheter til dette forholdet ble oversendt Kommisjonen i 1999. Antall fiskearter med hensyn til grenseverdier for histamin, er utvidet.

Antall fiskearter som etter gjennomgått enzymmodning i saltlake kan ha et høyere innhold av histamin, er begrenset kun til å omfatte ansjosfamilien. I rådsdirektiv 91/493 kan sildefamilien (Clupeidae), makrellfamilien (Scombridae), ansjosfamilien (Engraulidae) og Coryphaenidae (gullmakrell) ha et høyere histamininnhold.

Forslaget setter krav til at frosne blokker av fiskevarer som er produsert på fiskefartøy, skal ”innpakkes” før landing. Frysebåter skal godkjennes, ikke bare registreres.

Vedlegg 3 omhandler import.

Forslaget åpner for at myndighet i en annen tredjestat enn den tredjestat hvis flagg fartøyet fører, kan godkjenne fabrikkfartøy og frysefartøy. Betingelsen er at denne tredjestaten står på EU-listen over tredjestater, hvorfra det er tillatt å importere fiskevarer til EU, og at fiskevarene landes regelmessig på dets område og kontrolleres av dets myndigheter som skal anbringe sunnhetsmerker på varene og utstede sunnhetsattester.

På grunn av det store antall detaljer som er gjennomgått i arbeidsgruppene og som er overført fra de gjeldende direktiver og i enkelte tilfelle modifisert, samt det faktum at det fortsatt foregår modifikasjoner, vil det være nødvendig å gjennomgå disse systematisk og i detalj. Dersom hensikten med forenklingen av regelverket i EU også skal gjenspeiles i det norske regelverket, må en slik gjennomgang, på samme måte som i EU, ses i forhold til innhold og oppbygning av den allerede eksisterende ”Food law” og innhold og oppbygning av utkastet til den generelle forordningen om næringsmiddelkontroll. Under arbeidet med dette regelverket i EU ses de ulike rettsaktene hele tiden i sammenheng for å unngå overlappinger og søke å oppnå et så enkelt og klart regelverk som mulig.

Det er ikke mulig å utelukke at enkelte av endringene som er eller vil bli gjort, kan ha prinsipiell betydning i forhold til eksisterende norsk regelverk.

Merknader

Næringsmiddellov, kjøttkontrollov, fiskekvalitetslov og landbrukskvalitetslov med tilhørende forskrifter inneholder mange av prinsippene og majoriteten av de deskriptive detaljene, men er ikke organisert slik at de prinsippene som er nedfelt i ”The Food Law” og i KOM(00) 438(1) (generell næringsmiddelhygiene) er gjort gjeldende for hele det animalske næringsmiddelområdet.

Forslaget vil gi anledning til å forenkle og bedre det lovmessige grunnlaget for kontrollen med næringsmidler også i Norge.

Trolig vil det ikke bli noen administrative konsekvenser utover de som vil følge av de organisatoriske forandringer som allerede er under gjennomføring på matområdet.

Innføringen av disse reglene kommer samtidig med innføringen av nytt mattilsyn, og det er sannsynlig at den vil ha økonomiske konsekvenser for tilsynet ut over de utgifter som omstillingen vil kreve slik den allerede er forutsatt. Det vil imidlertid være av betydning i den sammenheng at regelendringene tas hensyn til ved omorganiseringen. Hvorvidt innføringen vil ha økonomiske konsekvenser for næringsmiddelindustrien, er noe usikkert, selv om mattrygghetshensynet nå også eksplisitt utvides til å omfatte primærproduksjon. Selv om innføring av HACCP i alle virksomheter først og fremst dreier seg om endring av tenkesett og handlingsmønstre, kan det på noe sikt innebære behov for endringer som har tyngre økonomiske følger.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(00) 438(5)Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som opphever visse direktiver om næringsmiddelhygiene og helseaspekter ved produksjon og frambud av produkter av animalsk opprinnelse til humant konsum, og endring av direktivene 89/662/EØF og 91/67/EØF

Sammendrag av innholdet

Som et resultat av de øvrige forslagene under KOM(00) 438 (hvorav KOM(00) 438 (4) er vedtatt som rådsdirektiv 2002/99/EF) og KOM(02) 377, vil 17 rådsdirektiver om næringsmiddelhygiene og helseaspekter ved produksjon og frambud av produkter av animalsk opprinnelse til konsum, bli opphevet. Forslaget lister de 17 direktivene (rådsdirektivene 93/43/EØF, 64/433/EØF, 71/118/EØF, 72/461/EØF, 77/96/EØF, 77/99/EØF, 80/215/EØF, 89/362/EØF, 89/437/EØF, 91/492/EØF, 91/493/EØF, 91/494/EØF, 91/495/EØF, 92/45/EØF, 92/46/EØF, 92/48/EØF og 94/65/EØF). I tillegg foreslås det at vedlegg II til rådsdirektiv 92/118/EØF oppheves, og at det foretas endring i vedlegg A til rådsdirektiv 89/662/EØF og artikkel 9 i rådsdirektiv 91/67/EØF.

Merknader

Forslaget er en naturlig følge av de endringer som er foreslått i KOM(00) 438(1) og (2) og KOM(02) 377.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 529Forslag tileuropaparlaments- og rådsforordning om helsekrav ved ikke-kommersiell flytting av kjæledyr

Sammendrag av innholdet

Forslaget tar utgangspunkt i at det er nødvendig å utarbeide harmoniserte regler for flytting av kjæledyr både innen Fellesskapet og fra tredjestater. Tidligere strenge regler i enkelte land hadde sin bakgrunn i at rabies var utbredt. Bekjempelse av rabies har vært vellykket, og det er nå svært få tilfeller av rabies hos hund og katt hvert år innen EU.

Storbritannia/Nord-Irland, som tidligere hadde 6 måneders karantene for hund og katt som kom fra de fleste land, har nå endret sitt importregime slik at hunder og katter fra medlemsstatene og noen tredjestater som er rabiesfri eller har sykdommen under kontroll, kan komme inn uten karantene. Vilkåret er at dyret er elektronisk merket (chips), er vaksinert mot rabies med inaktivert vaksine minst 6 måneder før de kommer inn i Storbritannia/Nord-Irland og at antistofftiter er sjekket.

Forslaget bygger i det vesentlige på det systemet som Storbritannia/Nord-Irland har. Det tas sikte på å la det gjelde for medlemsstatene og en del tredjestater. For noen medlemsstater vil reglene blir strengere enn i dag, fordi de ikke krever testing av antistofftiter.

Merknader

Forskrift 3. september 1998 nr. 860 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel av hund og katt til Norge åpner for flytting av hund og katt innen EØS-området på noenlunde samme vilkår som ved innførsel av hund og katt til Storbritannia/Nord-Irland. Forslaget vil kunne medføre noen endringer i norsk importregime, vesentlig for dyr som kommer fra tredjestater.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(01) 197Forslag til rådsforordning som endrer forordning (EF) nr. 411/98 når det gjelder ventilasjon i veitransportmidler som brukes til langdistansetransport av dyr

Sammendrag av innholdet

Ifølge direktiv 91/62/EØF skal hest, storfe, gris og småfe ikke transporteres mer enn 8 timer på vei uten hvile. Maksimumstiden kan økes om transportmidlet er spesielt innredet for det. Tilstrekkelig ventilasjon er en av de viktigste faktorene ved transport av dyr over store avstander. Det er spesielt viktig fordi dyr kan bli transportert til områder med et helt annet og varmere klima enn i området de kommer fra. Det har ofte vært rapportert om at dyr har omkommet ved høye temperaturer, spesielt når de venter på å komme om bord i ferger. Fordi slike rapporter skader dyretransportenes omdømme og fører til at folk ikke vil akseptere transport over store avstander, har Kommisjonen funnet det nødvendig å lage forslag til regler.

Forslaget bygger på en rapport om standarder for mikroklima i dyretransportmidler til bruk på vei, lagt frem i desember 1999. I rapporten var ikke forholdene for hest omtalt, men i det fremlagte forslaget er hest tatt med. Forslaget inneholder en rekke krav til transportmidler, bl.a. at det skal være system for måling av temperatur og fuktighet, alarmsystem og mulighet for å registrere dataene.

Merknader

Etter forskrift 2. april 2001 nr. 384 om transport av levende dyr er det for transport av angjeldende dyrearter maksimum transporttid på 8 timer. Det er et generelt unntak for fylkene Nordland, Troms og Finnmark, hvor dyrene kan transporteres i 11 timer.

Ved transport over 8 timer skal transportmidlet oppfylle visse krav (direktiv 91/62/EØF). Når det gjelder ventilasjon, er det krav om måling og registrering av temperatur, men ikke luftfuktighet. Blir dette krav i EU, må Norge rette seg etter det og endre transportforskriften.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 452(2) Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om overvåking av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, endring av rådsvedtak 90/424/EØF og oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF

Sammendrag av innholdet

Ulike zoonoser (sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker) har stor betydning for folkehelsen, og det er viktig å arbeide for å holde kontroll med dem. Zoonoser som sprer seg med mat, fører til lidelse for mennesker og tap for produsenter og matvareindustri. Det er krav om overvåking av zoonoser i EU-regelverket, men de resultatene det enkelte land kan vise til, er ikke sammenliknbare, fordi dataene ikke er innhentet på samme måte. Dette gjør det vanskelig å kontrollere de enkelte zoonosene og foreta gode risikovurderinger.

Hensikten med forslaget er å sikre en god overvåking av zoonoser, slik at en kan få den nødvendige informasjonen om situasjonen innen Fellesskapet til å evaluere utvikling av og kilder til zoonoser. Direktivet skal ikke omfatte overførbare spongiforme encefalopatier.

Det settes opp regler for hvordan en skal overvåke zoonoser, zoonotiske smittestoffer og antimikrobiell resistens, og hvordan en skal foreta undersøkelser ved utbrudd av matbårne sykdommer. Det er forslag til regler for hvordan rapportering til Kommisjonen og EFSA (European Food Safety Authority) skal foregå og hvordan samlerapport skal utarbeides. Det er videre bestemmelser om fellesskapslaboratorier og nasjonale referanselaboratorier.

Listen over hvilke sykdommer som etter forslaget skal regnes som zoonoser, er utvidet betraktelig i forhold til direktiv 92/117/EØF. Bakgrunnen er at nyere kunnskaper har vist at flere sykdommer i dag har betydning som zoonoser.

Merknader

Det er i norsk interesse å få bedre harmoniserte regler for overvåking og kontroll med zoonoser. Direktiv 92/117/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 40 for 1993-94), og Norge sender årlig rapport om zoonoser til ESA med kopi til Kommisjonen. Den norske rapporten går inn i den samlede rapporten som Kommisjonen utarbeider hvert år.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 452(3) Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om kontroll med salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer og endring av rådsdirektivene 64/432/EØF, 72/462/EØF og 90/539/EØF

Sammendrag av innholdet

Forslaget må ses i sammenheng med forslaget omtalt over. Hensikten med forslaget er å sikre riktige og effektive tiltak for å kontrollere salmonella og andre zoonotiske smittestoffer, og redusere utbredelsen av dem og den risiko de utgjør. Det er listet opp de viktigste områdene det skal settes inn tiltak på i hele Fellesskapet, i den hensikt å få bedre kontroll. Det er også satt opp tidspunkt for når tiltak skal settes i verk. Alle typer salmonella hos avlshøns og mer spesifikke salmonellatyper hos annet fjørfe og gris vil være fellesskapstiltak. Det er videre krav om at det enkelte land skal ha kontrollprogrammer for zoonoser ut i fra situasjonen i landet. Også næringsmiddelbransjen skal ha overvåkings- og kontrollprogrammer.

Det er forslag om krav til testing for zoonotiske smittestoffer ved handel innen Fellesskapet og innførsel fra tredjestater.

Merknader

Som anført under forslaget ovenfor, er det også i norsk interesse å få bedre harmoniserte regler for overvåking og kontroll med zoonoser. Det er svært positivt at EU tar opp spørsmålet om bedre kontroll med salmonella. Norge har overvåkingsprogrammer for salmonella hos levende dyr og animalske produkter. Programmet ble vurdert av Kommisjonen og godkjent i forbindelse med forhandlingene om EØS-avtalen. Norge har en noe bedre situasjon enn enkelte EU-land når det gjelder salmonella, men det kan også her i landet være nødvendig å se på om det bør overvåkes mer på enkelte felter.

Sverige og Finland fikk under medlemskapsforhandlingene mulighet til å kreve såkalte salmonellagarantier med hensyn til storfe, svin og fjørfe inntil andre land har oppnådd et ekvivalent beskyttelsesnivå. Norge har en likelydende salmonellagaranti. Garantien vil fortsatt gjelde i den nye forordningens artikkel 9 med særskilte vilkår for salmonella for levende dyr som sendes til Sverige og Finland.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 703Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer rådsdirektiv 86/609/EØF om tilpasning av medlemsstatenes lover og forskrifter med hensyn til beskyttelse av dyr som brukes til forsøk og andre vitenskapelige formål

Sammendrag av innholdet

Forslaget åpner for bruk av komitologiprosedyre for godkjenning av eventuelle endringer i vedlegg til direktivet som omhandler tekniske krav til hold og stell av forsøksdyr. Kravene er basert på Europarådets konvensjon om beskyttelse av forsøksdyr.

Merknader

Forslaget medfører ikke behov for regelverksendring. Dette er et prosedyrevedtak som åpner for en enklere behandling av endringer i vedlegget til direktivet. Det medfører en delegering av myndighet til Kommisjonen og åpning for en komitologiprosedyre. Dette er svært gledelig for Norge som ellers har liten anledning til å delta i arbeid med utvikling av dyrevernregelverk innen EU siden det meste foregår på råds- og parlamentsnivå.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 704Forslag til rådsvedtak angående konklusjonen i tileggsprotokoll til europeisk konvensjon om beskyttelse av virveldyr som brukes til forsøk og andre vitenskapelige formål

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer at EU slutter seg til protokoll om endringer i Europarådets konvensjon om beskyttelse av forsøksdyr.

Merknader

Forslaget har ingen relevans for Norge.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(02) 377 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om kontroll av animalske næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Forslaget erstatter KOM(00) 438(3), som er trukket tilbake.

Forslaget inneholder regler om kontroll med animalske næringsmidler, spesielt kjøtt, men også fisk, melk og levende skjell, og kommer i tillegg til kravene som vil komme i den generelle forordningen om kontroll med næringsmidler (KOM(00) 438(1)). Forslaget er delt i 7 korte artikler og 4 vedlegg. Det inneholder vesentlige endringer i forhold til gjeldende regler.

Kravene til tilsynsmyndigheten skjerpes ved at det foreslås formelle krav, inkludert eksamen/test, for tilsynsveterinærene og assistentene. Det blir krav om minimum 200 timer praktisk trening for veterinærene og minimum 600 timer teoretisk trening og 300 timer praktisk trening for assistentene. Dette kravet skal øke til 1400 timer i år 2010. Det er en økning i forhold til den nåværende utdanningen i Norge, som er ca. 75 timer for veterinærene og 400 timer teori og 200 timer praksis for assistentene. Det blir krav om at tilsynsveterinærene skal både revidere og inspisere operatørene og deres virksomhet. Det blir krav om innsending av besetningsopplysninger forut for slakting. I dagens regelverk omfatter dette kravet bare fjørfe.

For industrien er utkastet mer fleksibelt ved at det åpner for at levende dyr kan undersøkes av tilsynsveterinær mens de er på gården dersom de skal slaktes ved et småskala-slakteri. Det åpnes ved småskala-slakterier og små viltbehandlingsanlegg også for at kontrollen av ferdige slakt kan utføres av assistent under tilsynsveterinærs ansvar på den måten at avvikende slakt henges til side for senere undersøkelse av tilsynsveterinær. Dette er en ordning som i dag bare er tillatt for fjørfe. Det åpnes for økt bruk av virksomhetenes personale som assistenter ved slakting av gris og kalv under visse forutsetninger. Også dette er i dag bare tillatt ved kontroll av fjørfe. Kravet om daglig veterinært tilsyn med nedskjæringsanlegg opphører. Kravet foreslås å være at et medlem av tilsynsgruppen (tilsynsveterinær eller assistent) besøker nedskjæringsanlegg minst en gang per uke.

Når det gjelder kontroll av fisk, er det uttrykt at den offentlige kontrollen skal foretas ved landingstidspunktet eller før omsetning (første salg på en auksjon eller et engrosmarked).

Antall fiskearter med hensyn til grenseverdier for histamin, er utvidet.

Antall fiskearter som etter gjennomgått enzymmodning i saltlake kan ha et høyere innhold av histamin, er begrenset kun til å omfatte ansjosfamilien. I rådsdirektiv 91/493/EØF kunne sildefamilien (Clupeidae), makrellfamilien (Scombridae), ansjosfamilien (Engraulidae) og Coryphaenidae (gullmakrell) ha et høyere histamininnhold.

For skjell presiserer forslaget mer detaljert krav og ansvar for den kompetente myndighet i forbindelse med kontroll av dyrkingsområder og ansvaret for kontroll ved høsting.

Kompetent myndighet skal i tillegg overvåke produksjonsområdene under høsting, og tilpasse og intensivere prøvetakingen når det er fare for økt innhold av toksiner eller fekal forurensning i skjellene. Forordningen krever bl.a. at skjell skal tas ut til toksinanalyse minst en gang i uken i høsteperioden.

Som supplement til kontroll av dyrkingsområder og skjell under høsting, skal kompetent myndighet gjennomføre kontroller av sluttproduktet. Dette innebærer laboratorieundersøkelser for å sikre at produktet tilfredsstiller kvalitetskravene, og at innholdet av marine biotoksiner, forurensende stoffer og mikroorganismer ikke overstiger grenseverdiene eller utgjør en fare for konsumenten.

Når det gjelder kontroll av melk, er kravene til kontroll med rå melk innskjerpet. Dette innebærer at det blir krav om kontrollplaner for å sikre overholdelse av kvaliteten på rå melk og krav om suspensjon av produsenter som ikke kan rette opp overskridelser innen tre måneder.

Når det gjelder kontroll av melkeprodukter, er regelverket foreslått å bli mer fleksibelt ved at det blir krav om at det, overensstemmende med det som er nevnt foran, skal verifiseres at kravene til råmelkkvalitet blir overholdt. Når det er sikret, skal målene for mattrygghet oppnås ved å gjøre egnede undersøkelser hos operatørene slik som kontroll av varmebehandling og fysisk behandling. Dette gjelder for produksjonsmetoder i sin alminnelighet og inkluderer de produsenter som benytter tradisjonelle produksjonsmetoder.

Merknader

Forslaget gjelder regler som er gitt i den norske kjøttproduksjonsloven, kjøttkontrollforskriften, slakteriforskriften og kjøttkontrollinstruksen, samt i melkeforskriften og fiskekvalitetsforskriften. Det generelle norske næringsmiddelregelverket, næringsmiddelloven, generell forskrift og hygieneforskriften må også vurderes i forhold til dette utkastet, siden utkastet er en del av en pakke som omhandler både generelle og spesielle forhold, der de generelle kravene ligger i bunnen.

De nye reglene om oppmyking av kravet om levendedyr-kontroll til å kunne skje på gården (i besetningen) vil antakelig ha stor interesse for den landbaserte næringsmiddelindustrien i Norge i lys av den oppmerksomhet som det for tiden er for småskalavirksomhet. Det samme gjelder ved kontroll av melkeprodukter, der myndighetene skal konsentrere seg om at målene nås også ved bruk av tradisjonelle produksjonsmetoder. Det er viktig å være oppmerksom på den økningen av ansvaret som i begge tilfeller ligger hos produksjonsleddet (innføring av HACCP-basert egenkontroll).

Kravet om offentlig kontroll av fisk på landingstidspunktet eller før omsetning vurderer Fiskeridirektoratet som mindre strengt enn tidligere krav. I rådsdirektiv 91/493/EØF brukes formuleringen ”hvert enkelt parti skal kontrolleres ved landing eller før første salg”. Dette kravet kan vurderes som faktisk å være strengere enn det som nå foreslås i den nye forordningen. ”Den offentlige kontroll skal foretas på landingstidspunktet eller ….” Det uttrykkes ikke direkte at det skal foretas en kontroll av hvert enkelt parti, men at kontrollen, når den foretas, skal skje før første salg.

Det skjerpede kravet til tilsynsmyndighetene vil innebære behov for endringer og oppgradering av utdanningen av personell, spesielt assistenter.

Forslaget er harmonisert med de internasjonale retningslinjene og forpliktelsene som er nedfelt i Codex Alimentarius og WTOs Sanitary and Phytosanitary Agreement (SPS).

Forslaget vil, som en del av en samlet reorganisering av regelverket, forenkle og bedre det lovmessige grunnlaget for kontrollen med alle animalske næringsmidler på alle stadier, inkludert alle innsatsfaktorer og hensyn av betydning for, og forbrukernes opplevelse av, mattrygghet i Norge og på Norges eksportmarkeder (fisk).

Siden innføringen av disse reglene kommer samtidig med innføringen av nytt mattilsyn, er det ikke usannsynlig at de vil kunne ha økonomiske konsekvenser for tilsynet ut over de utgifter som omstillingen vil kreve slik den allerede er forutsatt. Det vil imidlertid være av betydning i den sammenheng at regelendringene tas hensyn til ved omorganiseringen. Hvorvidt innføringen vil ha økonomiske konsekvenser for næringsmiddelindustrien er også noe usikkert, selv om mattrygghetshensynet nå eksplisitt utvides til å omfatte primærproduksjonene. Selv om innføring av HACCP i alle virksomheter først og fremst dreier seg om endring av tenkesett og handlingsmønstre, kan det også, på litt sikt, innebære behov for endringer som har tyngre økonomiske følger.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært vurdert av Spesialutvalget for landbruk og Spesialutvalget for næringsmidler i felles møte. I Spesialutvalget for landbruk er Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helsedepartementet, Fiskeridirektoratet, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn representert. I Spesialutvalget for næringsmidler er Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helsedepartementet representert. De to spesialutvalgenes uttalelser ble videreført til Norges delegasjon til EU i Brussel. De respektive fagråder har hatt møte med saksordfører i Europaparlamentet og framført det norske syn på forslaget.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(02) 504 Forslag til rådsdirektiv som endrer direktiv 91/68(EØF når det gjelder forsterket kontroll med flytting av sau og geit

Sammendrag av innholdet

Forslaget innfører en varig innstramming av de bestemmelsene om flytting av småfe innen Fellesskapet som kom i form av et beskyttelsestiltak under den store munn- og klovsykeepidemien i 2001. Kravene ved flytting av småfe harmoniserer dermed mer med kravene som stilles for svin og storfe.

Bestemmelsene omfatter krav til opprinnelse, merking, hvilesteder, transport. Bestemmelsene er i dag midlertidig gjennomført i et beskyttelsestiltak som gjelder for hele EØS-området (kommisjonsvedtak 2001/327/EF).

Merknader

Om forslaget blir vedtatt slik det foreligger, vil det kreve endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1480 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe og forskrift 26. mars 2002 nr. 309 om begrensninger ved forflytninger av levende klauvdyr mellom land i EØS.

Status

Forslaget ble oversendt Rådet 12. september 2002. Det ventes snarlig vedtak.

KOM(02) 527 Forslag til rådsdirektiv som endrer direktiv 88/407/EØF som fastsetter dyrehelsekravene ved handel innen Fellesskapet med og import av sæd fra storfe

Sammendrag av innholdet

Forslaget gjelder endring av direktiv 88/407/EØF som fastsetter dyrehelsemessige betingelser for handel med og import av storfesæd.

De viktigste momentene i endringsforslaget går ut på å:

Tillate lagring av oksesæd på andre steder, såkalte ”sædlagrings-stasjoner”, enn seminstasjonen hvor sæden er tatt ut.
Vilkår for godkjenning av sædlagringsstasjoner foreslås å omfatte krav om at de må stå under permanent tilsyn av en stasjonsveterinær, være bygd slik at kontakt med dyr utenfor stasjonen forhindres og slik at lagerfasilitetene enkelt kan reingjøres og desinfiseres. Det foreslås også krav til drift av og tilsyn med stasjonene, tilsvarende de som gjelder for drift av og tilsyn med seminstasjoner.

Justere de dyrehelsemessige betingelsene for inntak av okser på seminstasjoner, spesielt når det gjelder IBR/IPV og BVD/MD, på bakgrunn av nye vitenskapelige data og nye standarder fastsatt av OIE.

Minimumslengden på isolasjonsperioden før inntak av dyr på seminstasjoner foreslås redusert fra 30 til 28 dager.

Når det gjelder IBR/IPV foreslås det å utelate testing i preisolasjons-perioden dersom dyret kommer fra en besetning som i henhold til definisjonen i artikkel 2.3.5.3. i den internasjonale dyrehelsekodeksen er fri for sjukdommen. For øvrig videreføres krav om testing for IBR/IPV i isolasjonsperioden og en gang årlig etter inntak på seminstasjonen.

Når det gjelder BVD/MD foreslås testing (virus og antistoff) ikke bare i preisolasjonsperioden som tidligere, men også i isolasjonsperioden og årlig på seminstasjonen. Bare hvis det ikke skjer serokonvertering (fra seronegativ til seropositiv) i isolatet, kan dyr flyttes til seminstasjonen. Dersom serokonvertering skjer, forlenges isolasjonstida for alle seronegative dyr inntil det ikke har forekommet serokonvertering hos dyr i gruppa over en periode på 3 uker. Seropositive dyr kan tas inn på seminstasjonen. Før første leveranse av sæd fra seropositive okse, skal imidlertid en sædprøve ha vært gjenstand for virusisolasjonstest eller ELISA-test for BVD/MD. Er testresultatet positivt, skal oksen fjernes fra seminstasjonen og all sæden fra den destrueres. Skulle seronegative dyr bli seropositive etter inntak på stasjonen, skal hvert ejakulat fra dyret etter siste negative test kasseres eller testes for virus med negativt resultat.

Andre forslag til endringer i testregime, gjelder Campylobacter fetus subsp veneralis og Thrichomonas foetus. Når det gjelder testing i isolasjonsperioden, endres kravene slik at okser som er yngre enn 6 måneder eller fra de var 6 måneder gamle bare har hatt kontakt med andre okser, skal testes én gang. Okser som er 6 måneder eller eldre som kan ha hatt kontakt med hunndyr før isolasjonsperioden tar til, skal testes tre ganger med ukentlig intervall. Når det gjelder testing etter inntak på seminstasjon endres kravene slik at det bare er okser som står i eller har kontakt med okser i sædproduksjon som trenger å testes. Okser som tas inn i sædproduksjon etter en ”pause” på mer enn 6 måneder, skal testes senest 30 dager før produksjonen gjenopptas.
Prosedyrene for utarbeiding av lister over godkjente seminstasjoner i tredjestater forenkles. Forslaget går ut på at Kommisjonen utarbeider listen og sender endringsforslag til medlemsstatene. Medlemsstatene gis en høringsfrist på ti dager. Hvis ingen kommentarer mottas, anses forslaget som akseptert, og import skal tillates når Kommisjonen har meddelt myndighetene i medlemsstatene og den aktuelle tredjestaten at endringene er publisert. Ved skriftlige kommentarer fra minst en medlemsstat, skal Kommisjonen informere medlemsstatene og ta saken opp til avstemning på neste møte i Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse, Seksjon dyrehelse og dyrevern.
Forslaget gir Kommisjonen hjemmel til å endre vedleggene til direktiv 88/407/EØF, siden disse gjelder tekniske forhold knyttet til godkjenning av seminstasjoner og inntak av okser på stasjonene.

Merknader

Forslaget krever endring i forskrift 31. desember 1998 nr. 1489 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfesæd.

Status

Forslaget ble oversendt Rådet 25. september 2002. Det ventes snarlig vedtak.

KOM(02) 729 Forslag til rådsforordning om opprettelse av et system for identifikasjon og registrering av sau og geit og endring av forordning (EØF) nr. 3508/92

Sammendrag av innholdet

I forslaget er det relativt detaljerte regler om merking og registrering av sau og geit og etablering av en database fra 1. juli 2004 med opplysninger om alt småfehold. Fra 1. juli 2005 skal all forflytning av småfe også inn i det elektroniske registeret.

Det er bestemmelser om merking og registrering av bl.a. småfe i rådsdirektiv 92/102/EØF. Det har imidlertid vist seg at bestemmelsene i direktivet ikke er tilfredsstillende gjennomført i medlemsstatene. Et godt system for merking og registrering av dyr er et viktig hjelpemiddel i bekjempelse av alvorlige dyresjukdommer. Under munn- og klovsykeepidemien i Storbritannia og Nord-Irland i 2001 ble det klart hvor uhyre viktig det er med et godt dyreholdregister og opplysninger om forflytning av dyr. Med bakgrunn i erfaringene har Kommisjonen kommet til at det er nødvendig å fastsette relativt detaljerte bestemmelser om merking og registrering av småfe. Av forslaget fremgår:

• hver av medlemsstatene skal etablere et system for merking og registrering av småfe. Når forordningen trer i kraft, skal direktiv 92/102/EØF ikke lenger gjelder for småfe
• systemet skal bestå av metoder for å identifisere dyr individuelt, oppdatert register i hvert dyrehold, forflytningsdokumenter, et sentralt register og en elektronisk database
• alle som har en berettiget interesse av det, bl.a. forbrukerorganisasjoner, skal ha tilgang til opplysningene i registeret. Det forutsettes at den databeskyttelse og krav til konfidensialitet som går frem av nasjonal lovgivning, er sikret
• alle småfe født etter 1. juli 2003 eller som det skal handles med innen Fellesskapet etter 1. juli 2003, skal merkes med øremerke. I vedlegg til forslaget er det detaljerte regler om hvordan øremerker skal være utformet og brukes. Det ene øremerket skal etter 1. juli 2006 erstattes av et elektronisk merke. Dyr som skal slaktes innen 6 måneder etter fødsel, kan merkes på en enklere måte enn livdyr. De må merkes om dersom de allikevel ikke slaktes eller blir solgt til andre medlemsstater eller tredjestater
• dyr som er innført fra tredjestater etter 1. juli 2003, skal merkes innen 14 dager etter at de har passert grensekontroll og i alle tileller innen de forlater første dyrehold de settes inn i
• dyr skal ikke merkes om ved flytting til annen medlemsstat
• øremerker må ikke fjernes eller erstattes uten tillatelse fra kompetent myndighet. Mistet eller uleselig merke skal erstattes med merke med samme kode. Det kan i tillegg ha opplysning om hvilket nummer det er i rekken av erstatningsmerke
• øremerker tildeles dyreholdet og settes på dyrene slik kompetent myndighet har bestemt. Vedkommende myndighet skal melde fra til de andre medlemsstatene og Kommisjonen om merkemetode som brukes
• dyreeier er forpliktet til å ha et oppdatert register over dyrene i besetningen. Registeret kan være manuelt eller elektronisk. Dyreeier skal på anmodning kunne gi kompetent myndighet opplysninger om dyr i besetningen de siste tre år. Kompetent myndighet skal gi de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen opplysninger om hvilken modell for dyreholdregister som brukes i vedkommende medlemsstat
• Etter 1. juli 2003 skal sau eller geit som flyttes, følges av et flyttedokument utstedt av kompetent myndighet. Dokumentet skal oppbevares av eieren av dyreholdet som sauen eller geita flyttes til, i minst tre år. Det skal meldes fra til de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om hva slags modell for flyttedokument som brukes i vedkommende medlemsstat
• kompetent myndighet skal opprette et sentral register over alle dyrehold med sau og geit. Registeret skal inneholde navn på eier/brukere, identifikasjonskode for dyreholdet, hvilke arter som holdes, antall dyr og type produksjon. Dyretallet skal oppdateres med bestemte intervaller. Dyreholdet skal være oppført i registeret i inntil tre år etter opphør
• det er satt krav til hvilke opplysninger det elektroniske registeret skal inneholde etter 1. juli 2004 og med en utvidelse om opplysninger om flytting av dyr fra 1. juli 2005
• det er bestemmelser om kontroll med at forordningen blir fulgt (bl.a. inspeksjoner foretatt av eksperter fra Kommisjonen, saken kan eventuelt tas opp i Den faste komiteen for næringsmiddelkjeden og dyrehelse)

Merknader

Om forslaget blir vedtatt slik det er lagt frem, krever det endring i forskrift 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr. Det er om lag 1,1 mill. vinterfôra sau og vel 52 000 geiter her i landet. Gjennomføring av en forordning i samsvar med forslaget antas å ville medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser.

Status

Forslaget ble oversendt Rådet 13. desember 2002. Det ventes vedtatt i juni 2003.

KOM(02) 736 Forslag til rådsdirektiv om fellesskapstiltak for kontroll med munn- og klovsyke og endring av direktiv 92/46/EØF

Sammendrag av innholdet

Forslaget fastsetter tiltak i Fellesskapet for kontroll med munn- og klovsyke (MKS). Det omfatter det minimum av bekjempelsestiltak som skal iverksettes ved et utbrudd, og visse preventive tiltak som skal sørge for at medlemsstatene retter oppmerksomheten mot og er forberedt på et utbrudd av MKS. Det omfatter forslag om:

• krav om meldeplikt ved mistanke om eller utbrudd av MKS, samt internasjonal rapportering ved utbrudd
• tiltak ved mistanke om utbrudd av MKS. Undersøkelser, overvåking, isolering med mer; bevegelser til og fra mistenkte besetninger; utvidelse av tiltak til å gjelde andre besetninger; midlertidig kontrollsone; forebyggende bekjempelsesprogram; opprettholdelse av tiltak
• tiltak ved bekreftet utbrudd av MKS. Avliving, behandling av kadaver med mer; rengjøring og desinfeksjon; oppsporing og behandling av produkter; epidemiologisk undersøkelse
• tiltak ved utbrudd i visse virksomheter som ikke er landbruksvirksomheter (laboratorier, zoologiske haver, nasjonalparker eller inngjerdete områder, eller institutter eller sentra som er godkjent i henhold til 92/65/EØF artikkel 13 (2) og hvor dyr holdes for forskningsformål eller for å bevare arter eller sjeldne linjer)
• tiltak ved utbrudd i slakterier, grensekontrollstasjoner og transportmidler
• tiltak i besetninger som består av ulike epidemiologiske produksjonsenheter
• tiltak i kontaktbesetninger
• bestemmelser om etablering og oppheving av beskyttelses- og overvåkningssoner omkring sykdomsutbrudd, og hvilke tiltak som skal gjennomføres i etablerte soner
• krav vedrørende regionalisering, dvs inndeling i en eller flere restriksjonssoner og en frisone dersom viruset sprer seg til tross for tiltakene som iverksettes iht. direktivet, og uansett dersom nødvaksinering utføres
• tiltak i restriksjonssoner
• identifisering av mottakelige arter
• melde- og informasjonsplikt ved forflytninger av mottakelig arter
• bruk, fremstilling, salg og kontroll med MKS vaksiner
• nødvaksinering: krav vedrørende igangsettelse, beskyttelsesvaksinering (dyrene skal leve etter vaksinering) og suppressiv vaksinering (dyrene skal dø etter vaksinering)
• tiltak som gjelder i vaksinasjonssonen, via kartlegging og klassifisering av besetningene, til status ”fri fra MKS uten vaksinering” er gjenopprettet
• klinisk og serologisk kartlegging, samt klassifisering av flokker i vaksinasjonssonen
• krav for å kunne gjenopprette fristatus etter utryddelse av MKS uten vaksinering, og etter utryddelse av MKS med vaksinering
• sertifiseringskrav så lenge landet ikke har fristatus
• forbud mot å sende vaksinerte dyr ut av medlemsstaten
• krav til laboratorier og virksomheter som behandler MKS virus
• diagnostisering av MKS; standarder og tester
• krav om beredskapsplaner og -øvelser
• nasjonale og lokale kontrollsentra – funksjoner, plikter og tekniske krav
• krav om ekspertgruppe og hva de skal foreta seg
• krav vedrørende antigen- og vaksinebanker – nasjonale og Fellesskapets
• forbud mot bruk av matavfall (catering-/storkjøkkenavfall) som fôr til mottakelige arter

Forslaget skal erstatte tidligere MKS-direktiv 85/511/EØF, som i hovedsak regulerte de samme prinsipielle forholdene.

Forslaget innfører til forskjell fra tidligere direktiv et forbud mot bruk av matavfall (catering-/storkjøkkenavfall) som fôr til mottakelige arter. Forslaget angir også prosedyrer for hvordan status ”fri for MKS uten vaksinering” kan gjenopprettes etter et utbrudd.

Det er ellers bestemmelser om regulering av kontrollsentra, krav til beredskapsplaner og ‑øvelser og krav til antigen- og vaksinebanker.

Forslaget fastsetter minimumskrav som ikke kan fravikes. Nasjonalt regelverk kan gå lengre enn direktivets krav.

Merknader

Forslaget vil kreve endring i forskrift 27. juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresjukdommer. Det vil føre til behov for oppdatering av nasjonal bekjempelsesplan for munn- og klovsyke.

Status

Forslaget ble oversendt Rådet og Europaparlamentet 18. desember 2002.

KOM(03) 52 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om offentlig kontroll med fôrvarer og næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Generelt

Forslaget omhandler generelle prinsipper for utføring av kontroll av fôr og næringsmidler. Kontrollbestemmelsene skal dekke alle aspekter ved kontroll med næringsmiddelproduksjon fra jord/fjord til bord, herunder kontroll med produksjon, foredling, lagring, transport og frambud av næringsmiddelet eller fôret, tilsyn med primærproduksjon, herunder plantehelse, dyrehelse og dyrevern, alle typer virksomheter samt import- og eksportkontroll. Tilsynet dekker kontroll med alle typer innsatsfaktorer under produksjon, foredling og emballering. Bestemmelsene dekker kontroll i medlemslandene og Kommisjonens kontroll med at medlemsstatene overholder sine forpliktelser.

Generelle krav

Medlemsstatenes offentlige kontroll skal være fullstendig uavhengig av alle næringsinteresser og skal være i stand til å kontrollere at næringsmiddelregelverket etterleves og at bestemmelsene håndheves. Kontrollen skal utføres i samsvar med kravene i forordningen. Det skal føres regelmessig kontroll, prioriteringer skal gjøres ut fra identifisert risiko, kunnskap og erfaring fra tidligere kontroll, internkontrollresultater samt mistanke. Kontrollen skal videre gjennomføres generelt uten forvarsel, på alle trinn i produksjon, foredling og distribusjon og det skal ikke føres diskriminerende kontroll av produkter fra andre medlemsstater.

Medlemsstatene skal utpeke kompetente myndigheter som skal ha et overordnet ansvar for kontrollen. Forordningen stiller omfattende krav til styring gjennom enhetlige, flerårige kontrollplaner som skal inneholde metoder som sikrer at målene oppfylles, opplæring av tjenestepersonalet og dokumenterte prosedyrer (art. 6,7 og 9) og som underkastes årlig revisjon/oppfølging. Videre stilles det krav til planer for beredskap, rapportering til Fellesskapet samt til sikring av riktig kompetanse i alle ledd i tilsynet for felles opplæring og harmonisert kontroll. Det vil bli utgitt bindende retningslinjer for utarbeidelse av kontrollplaner som vil bli offentliggjort samtidig med den endelige versjonen av forordningen, for å unngå at planene utarbeides etter nasjonale retningslinjer.

Delegering

Hovedregelen er at kontrolloppgavene utføres av offentlig myndighet. Imidlertid kan det under bestemte betingelser gis adgang til at spesifikke kontrolloppgaver kan delegeres til ikke-offentlige organer.

Analyser

Analyser av offentlige uttatte prøver utføres av særskilt utpekte laboratorier. Det kreves nasjonale referanselaboratorier på samme områder som EU har referanselaboratorier.

Kontroll

Fellesskapet vil gjennomføre kontroll med at offentlig kontroll er i samsvar med kontrollplanene. Kontrollen kan være rutinemessig samt suppleres av målrettet kontroll.

Finansiering

Medlemsstatene må sørge for tilstrekkelig finansiering av den offentlige kontrollen av fôr og næringsmidler. Det pålegges innkreving av særskilte avgifter for finansiering av ulike kontrolloppgaver. Importkontrollavgiften skal være lik i hele EU, og størrelsen på denne avgiften fastsettes sentralt.

Håndhevelse av regelverket

Medlemsstatene skal iverksette nødvendig tiltak, inkludert straffefølging for å sikre etterlevelse. Det foreslås noen tiltak som kan benyttes. De straffemetodene som benyttes, skal notifiseres omgående.

Merknader

Forslaget omfatter all lovgivning på de berørte områdene og må vurderes i forhold til disse. Forslaget vil kreve endring i forskrifter. Hovedsakelig vil forordningen gjennomføres i form av administrative forføyninger og instrukser til utøvende tilsyn.

Gjennom en harmonisering av gjeldende kontroll-bestemmelser vil forslaget være et viktig og positivt bidrag til å sikre et helhetlig og harmonisert tilsyn på de berørte områdene. Ved bl.a. innføring av krav om kontrollplan gis det omfattende føringer med betydning for organisering og drift av tilsynsvirksomheten. Føringene som ligger i forslaget, er det viktig å ta hensyn til i organiseringen av nytt Mattilsyn.

Forordningen krever at det utpekes en kompetent myndighet som skal ha en uavhengig, overordnet og omfattende styring med tilsyn og kontroll med alle de berørte områdene fra jord/fjord til bord. Det skal utarbeides bindende kontrollplaner som skal være felles for planter, fisk, dyr, næringsmidler og fór. Det skal sendes årsrapport inneholdende oppdatert kontrollplan (metoder for måloppnåelse, opplæringsplaner og dokumentasjon av prosedyrer), vesentlig endringer i organisasjonen, resultatet av kontrollen og tiltak iverksatt i forhold til avdekkede regelbrudd. Det antas å måtte avsettes betydelige ressurser for å ivareta de nye pliktene.

Innføring av avgifter medfører at avgiftssystemet må legges om. Det innføres avgift for kontroll av fisk (rå/produkter), som vil få betydelige konsekvenser.

Status

Forslaget ble oversendt Europaparlamentet og Rådet 6. februar 2003.

Kapittel II - Fôrvarer

KOM(97) 408Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 93/74/EØF vedrørende fôrvarer med særlige ernæringsformål og endring av direktivene 74/63/EØF, 79/373/EØF og 82/471/EØF

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en utvidelse av rådsdirektiv 93/74/EØF til å omfatte en ny gruppe fôrvarer; næringstilskudd. Disse fôrvarene har på samme måte som diettfôr til hensikt å dekke behov hos dyr i en spesiell fysiologisk tilstand eller under spesielle miljøbetingelser.

Ut fra sin sammensetning, konsentrasjon og tildelingsmåte skiller næringstilskudd seg ut både fra gruppen tilskuddsfôr og fra premikser av tilsetningsstoffer.

Næringstilskudd er gitt en spesifikk definisjon. For å inkludere denne fôrvaregruppen i regelverket foreslås det å utvide bestemmelsene for diettfôr til også å omfatte denne gruppen. Det stilles detaljerte krav til merking av produktet med obligatoriske og frivillige opplysninger.

Næringstilskudd vil på samme måte som diettfôr underlegges en godkjenningsprosedyre for å kunne bekrefte deres virkning og sikkerhet mht de egenskaper de tillegges. Kommisjonen vil etter samråd med Den fast komité for fôrvarer godkjenne produkter i denne fôrvaregruppen.

Kommisjonen vil lage en liste over godkjente næringstilskudd, som for diettfôr. Der vil hvert av produktenes særegne bruksområde, spesielle ernæringsmessige formål, krav til deklarasjon og bruksanvisning framgå.

Regelverket for diettfôr mht kontroll, sikkerhetstiltak, fri omsetning med mer vil også bli utvidet til å gjelde næringstilskudd.

Merknader

Saken har ikke vært til behandling siden 1999.

Det er nødvendig at denne gruppen fôrvarer dekkes opp i regelverket. De har fellestrekk med diettfôr, og det synes riktig å plassere dem sammen.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(97) 409Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 95/69/EF om vilkår for godkjenning og registrering av produsenter og forhandlere av fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Forslaget er en konsekvens av endringen av rådsdirektiv 93/74/EØF til å omfatte fôrvaregruppen næringstilskudd. Denne gruppen har sammensetning som tilsvarer premiks av tilsetningsstoff. Næringstilskudd skal derfor omfattes av samme bestemmelser som premiks mht. godkjenning og registrering av tilvirkere og forhandlere slik det går fram i rådsdirektiv 95/69/EØF.

Det foreslås også at brukere av næringstilskudd, f eks husdyrholdere, skal registreres for å sikre at de har nødvendig utstyr på gården for å kunne benytte fôrvaren etter hensikten.

Målsettingen med endringsforslaget er å fastsette regler for godkjenning og registrering av tilvirkere og forhandlere av næringstilskudd. Vedlegg til forskriften om minimumskrav til tilvirkere og forhandlere vil derfor måtte utvides til også å omfatte næringstilskudd.

Forslaget tar også opp nødvendigheten av å klargjøre hvordan en skal utforme godkjennings- og registreringsordningen for tilvirkere i tredjeland som omsetter sine produkter i EØS.

Merknader

Saken ikke vært til behandling siden 1998.

Endringen av rådsdirektiv 95/69/EØF er nødvendig konsekvens av endringen av rådsdirektiv 93/74.

Å følge samme godkjennings- og registreringsprosedyre som gjelder for premikstilvirkere, vil gjøre gjennomføringen av direktivet akseptabelt i Norge. Registrering av brukerne (husdyrholdere) er positivt i forhold til sporbarhet og til at produktene blir brukt som forutsatt.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01)182 Forslag tileuropaparlaments- og rådsforordning om sporbarhet og merking av genmodifiserte organismer og sporbarhet av avledede genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer og endring av direktiv 2001/18/EF

Sammendrag av innholdet

Formålet er å få enhetlige og klare regler for sporbarhet av levende GMO og avledede GM-produkter inkludert næringsmidler og fôrvarer, for derved å tilrettelegge for korrekt merking, miljømessig overvåkning, samt tilbakekalling av produkter.

Forordningen vil gjelde for alle ledd i omsetning av produkter godkjent etter EU-regelverk:

1. produkter som består av eller inneholder GMO, inkludert GM-såvarer og andre GMO som er godkjent omsatt til dyrking eller annen utsetting i miljøet
2. næringsmidler og næringsmiddelingredienser, inkludert tilsetnings- og aromastoffer produsert fra GMO
3. fôrvarer og fôrvare - ingredienser inkludert tilsetningsstoffer produsert fra GMO

Sporbarhet defineres som evnen til å spore GMO og produkter avledet fra GMO i alle ledd i produksjon og omsetning. Emballerte produkter som består av eller inneholder GMO, skal merkes ”Dette produktet inneholder genmodifiserte organismer” når de omsettes. Fra første ledd i omsetningskjeden skal frambyder overbringe til neste ledd informasjon om at produktet (både emballerte og i bulk) inneholder eller består av GMO, sammen med de(n) unike koden(e). Sporbarhet- og merkesystemet omfatter også GM-såvarer og andre GMO som er godkjent for omsetning til dyrking og utsetting i miljøet.

Angivelse av unik kode kan imidlertid erstattes med en erklæring fra frambyder om at produktet bare skal brukes til næringsmidler, fôrvarer eller til bearbeiding, i tillegg til de unike kodene for de GMO som produktet kan inneholde.

Krav til sporbarhet for avledede produkter er at frambydere av genmodifiserte næringsmidler eller fôrvarer skal videreformidle til neste ledd i kjeden informasjon om hver ingrediens som er produsert fra GMO, eller at produktet er produsert fra GMO dersom det ikke finnes noen ingrediensliste.

Det er også visse krav i forslaget som gjelder både GMO og avledede produkter: Frambyder er forpliktet til å påse at denne informasjonen følger produktet til neste ledd i omsetningskjeden. Frambyder skal ha systemer og prosedyrer for å identifisere hvem produktene kommer fra og hvem de videresendes til. Denne informasjonen skal oppbevares i en periode på 5 år.

Kravene til merking og sporbarhet tilsidesetter ikke andre spesifikke krav i EF-regelverket for øvrig. Dette innebærer blant annet at rettsakter som regulerer GMO-produkter av ulike slag, kan fastsette ytterligere krav om merking, for eksempel hvor og hvordan produktene skal brukes. Kravene i forordningsforslaget må ses i sammenheng med kravene til registrering av steder for dyrking av, og overvåkingsprogrammer for GMO som markedsføres iht. direktiv 2001/18/EF, og den tidsbegrensede godkjenningsperioden i dette direktivet (10 år). Dersom overvåkingen avdekker negative helse- eller miljøvirkninger, skal overvåkingen og sporbarhetskravene til sammen gjøre det mulig å tilbakekalle produkter som består av eller inneholder den aktuelle GMO.

Blant annet produkter som inneholder eller består av inntil 1 % GMO, og som skal brukes direkte som næringsmidler, fôrvarer eller til videreforedling, unntas fra kravene om sporbarhet og merking. Forutsetningen er at frambyderne kan dokumentere at sporforurensningen er utilsiktet og teknisk uunngåelig og at GM-materialet er vurdert av en vitenskapelig komite eller European Food Safety Authority (EFSA) og funnet å ikke representere noen helse- eller miljørisiko. Næringsmidler og fôrvarer produsert fra GMO er unntatt på samme vilkår som i forrige punkt fra kravet om sporbarhet dersom sporforurensningen av GM-materiale i ingrediensene ikke overstiger 1 %.

Merknader

Genteknologiloven gir hjemmel for forskrift om merking av GMO. I samsvar med loven kan også krav om merking stilles som vilkår i det enkelte vedtak om godkjenning av alle typer GMO. Dette er en rett for myndighetene til å kreve merking, ingen direkte merkeplikt for søker. Arbeid med forskrift om merking etter genteknologiloven er igangsatt, men miljømyndighetene har inntil nå avventet de nye reglene fra EU.

Gjeldende norske merkeregler krever spesifikk merking som ”genmodifisert” når næringsmidler, fôrmidler og fôrblandinger for fisk (akvatiske organismer) og dyr som lever på land, inneholder over 2% GM-materiale. For fôrvarer er dette fastsatt i forskrift av 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

For næringsmidler ga Statens næringsmiddeltilsyn i 1997 et rundskriv (nr. 4039) med midlertidige retningslinjer for merking av emballerte genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser, unntatt tilsetningsstoffer, aromastoffer og ekstraksjonsmidler.

Merkekravene utløses når næringsmiddelet/næringsmiddelingrediensen inneholder over 2% andel GM-materiale. Retningslinjene omfatter også levende organismer til næringsmidler som godkjennes for omsetning under direktiv 90/220/EØF om utsetting av GMO og genteknologiloven.

Det er ingen norske spesifikke sporbarhetskrav for genmodifiserte næringsmidler. Lot-merking er omtalt i EUs regelverksforslag. Næringsmiddelregelverket har en egen forskrift om lotmerking, jf forskrift av 21 desember 1993, hvor formålet er å identifisere hvilket parti et næringsmiddel kommer fra, i tilfeller der det er gjenstand for tvist hvorvidt dette kan utgjøre en helsefare. Det er dog nedfelt vidtrekkende unntak, blant annet for landbruksprodukter som videreselges for bearbeiding mv.

Norge har oversendt kommentarer til Kommisjonenes forslag i form av EFTA-kommentarer i november 2002, hvor EFTA-statene støttet forordningsforslaget i hovedtrekk. I kommentarene påpekte man imidlertid enkelte uklarheter med hensyn til forordningens anvendelsesområde og argumenterte for at en terskelverdi for krav om merking og sporbarhet på 0,5 % eller lavere både var teknisk mulig og mer passende ut fra helse- og miljøhensyn.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 425Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om genmodifisert e næringsmidler og fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Forslaget gir i all hovedsak regler for godkjenning og merking av genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer. Fôrvarer, næringsmidler, miljø og helse samles i sterkere grad etter fra jord/fjord til bord-prinsippet. Forslaget skal danne grunnlag for å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers liv og helse, dyrehelse, dyrevelferd, miljø og forbrukerinteresser i forhold til genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer.

Forslagets virkeområde er næringsmidler/fôrvarer som inneholder, består av, eller er fremstilt fra genmodifiserte organismer (GMO). Prosesserte/avledete genmodifiserte fôrvarer har ikke hatt spesifikke godkjennings- og merkekrav i EU tidligere. Produkter som er ”fremstilt ved hjelp av GMO” er ikke omfattet. Sistnevnte kategori omfatter produkter som er fremstilt ved hjelp av GMO, men uten at noe av materialet fra GMOen er tilstede i sluttproduktet. Dette blir eksemplifisert ved oster som er produsert ved hjelp av GM-enzymer hvor enzymet ikke er tilstede i sluttproduktet, ved produkter fra dyr som er fôret med GM-fôrvarer eller behandlet med GM-medisiner.

Forordningen legger opp til en sentralisert godkjenningsprosedyre hvor ”European Food Safety Authority” (EFSA) innstiller og Kommisjonen tar beslutninger, og hvor medlemslandene kan protestere og innlede en såkalt komitologiprosedyre. Forenklet prosedyre for godkjenning av genmodifiserte næringsmidler opphører. Det er lagt opp til større krav til søkere, da de må levere blant annet analyseverktøy og prøvemateriale.

Unntak fra godkjenningskravet vil gjelde for utilsiktet eller teknisk uunngåelig tilstedeværelse av GM-materiale opp til 1 % eller lavere terskel som blir fastsatt av medlemslandene på en sak til sak basis. Dette gjelder forutsatt at aktørene kan vise at tilstedeværelsen virkelig er utilsiktet eller teknisk uunngåelig, og forutsatt at GM-materialet er vurdert av relevante vitenskapskomiteer eller EFSA og ikke innebærer noen risiko for helse og miljø.

Forslaget omtaler GM-produkter som allerede finnes på markedet som godkjent under EUs vedtatte regelverk, blant annet forordning (EF) nr. 258/97 (ny mat-forordningen, se omtale i heftet Vedtatte EØS-rettsakter) og notifiseringer (forenklede godkjenninger) under ny mat-forordningen. Slike produkter kan fortsatt omsettes, forutsatt at EFSA innen 6 måneder etter at regelverket har trådt i kraft, skaffes informasjon vedrørende risikovurderingen av produktene, metoder for prøvetaking og analyser, prøver og kontrollprøver. Innen 9 år etter at produktene først kom på markedet, må søknadene fornyes.

Merkekravene foreslås å omfatte alle genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer, også der hvor DNA og protein ikke kan påvises (såkalt prosessmerking). Merkekravene omfatter ikke næringsmidler og fôrvarer som inneholder, består av eller er fremstilt fra GMOer i en mengde som ikke er høyere enn terskler som er etablert i overensstemmelse med prosedyrer i artikkel 36 (2), forutsatt at tilstedeværelsen er utilsiktet eller teknisk uunngåelig, noe som frambyder må bevise. Det antydes ingen konkret maksimum terskelverdi. Det innføres et nytt prinsipp i merking av genmodifiserte næringsmidler ved passusen ”men inneholder ikke genmodifiserte organismer”.

Artikkel 35 omfatter muligheten til å bruke sikkerhetsklausul i forbindelse med genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer. Det ser ut til at det her kan være en svekkelse av sikkerhetsklausulen i forhold til direktiv 2001/18 og ny mat-forordningen, som har en sikkerhetsklausul hvor medlemsstatene kan iverksette egne tiltak ved fare for helse og miljø. I det foreliggende regelverksforslaget gis bare en rett til å informere Kommisjonen som selv skal ta stilling til om et tiltak skal igangsettes.

Merknader

Norge har krav til merking av fôrvarer med ”Genmodifisert” dersom andelen i minst en av råvarene utgjør mer enn 2%. Kravet er nedfelt i forskrift om fôrvarer. Slik forslaget foreligger, vil det kreve endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

På næringsmiddelområdet er forslagets merkekrav også tilfredstillende i forhold til gjeldende norsk regelverk. Norske merkekrav er basert på prosessmerking som også EUs forslag innebærer. Det er merkekrav til genmodifiserte næringsmidler inklusive GMO under næringsmiddelloven i Statens næringsmiddeltilsyns rundskriv nr. 4039, med midlertidige retningslinjer for merking av emballerte genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser, unntatt tilsetningsstoffer, aromastoffer og ekstraksjonsmidler. Merkekravene utløses når næringsmiddelet/ næringsmiddelingrediensen inneholder over 2% andel GM-materiale.

Godkjenningskrav til genmodifiserte næringsmidler som ikke består av eller inneholder genmodifiserte organismer, ligger under næringsmiddelloven. Norge har pr dato ikke godkjent noen genmodifiserte næringsmidler, blant annet på grunn av manglende søknader om godkjenning av GM-mat i Norge.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(02) 771 Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Forslaget gjenspeiler jord-til-bord-tenkingen og følger opp ”hvitboka for mattrygghet” der det foreslås å samordne alle bestemmelser om tilsetningsstoffer i fôr, for å sikre folkehelse, dyrehelse og miljøet.

Omfang:

Regelverket for tilsetningsstoffer foreslås utvidet til å omfatte ensileringsmidler og stoffer som tilsettes drikkevann. Videre vil aminosyrer og deres salter, og aminosyreanaloger, kategoriseres som tilsetningsstoffer og ikke lenger reguleres av direktiv 82/471/EØF.

Forordningen skal ikke gjelde teknologiske hjelpemidler, som nå har fått en spesifikk definisjon. Koksidiostatika skal klassifiseres som tilsetningsstoff, og det åpnes samtidig for at de også kan tilføres gjennom drikkevannet. Medisiner, med unntak av koksidiostatika som tilsettes fôret, omfattes ikke.

Det understrekes at forordningen er utvidet til å omfatte premikser, inkl. krav til pakking og merking. Den dekker også blandinger av tilsetningsstoffer som selges direkte til den enkelte bruker.

Godkjenning:

Hovedprinsippet er at tilsetningsstoffer som ikke er til helseskade for dyr eller mennesker eller til skade for miljøet, skal kunne godkjennes, og bare godkjente stoffer skal kunne omsettes. Godkjenningsprosedyre for tilsetningsstoffer er beskrevet, og tidsfrister for gjennomføringen av ulike ledd i prosedyren er fastsatt. EFSA skal motta søknad og foreta risikovurdering. Godkjenningen blir gitt av Kommisjonen og har varighet på 10 år. Søknad om fornyet godkjenning skal skje senest ett år før nåværende godkjenning utløper.

Allerede godkjente stoffer med begrenset godkjenningstid iflg direktiv 70/524 EØF, skal innen ett år etter forordningen trer i kraft, meldes til EFSA etter fastsatte regler, for ny vurdering. Etter EFSAs verifisering av opplysningene tas produktet inn i registret. Oppfylles ikke kravene i direktivet, trekkes produktets godkjenning tilbake, og det strykes i registret.

Stoffer som er gitt permanent godkjenning, skal søkes godkjent på nytt innen 7 år.

Blandinger av godkjente tilsetningsstoffer krever ingen spesiell godkjenning utover det som er fastlagt i direktiv 95/69 som omhandler virksomheter. De enkelte medlemsland gis mulighet til på visse vilkår å godkjenne forsøk med stoffer for vitenskapelige formål.

Det skal utarbeides retningslinjer for godkjenning av ulike kategorier av tilsetningsstoffer.

Register:

Kommisjonen skal etablere og regelmessig oppdater et register over alle godkjente tilsetningsstoffer.

Kategorier:

Gruppen tilsetningsstoffer skal inndeles i 5 kategorier med hver sine undergrupper:

1. Tekniske tilsetningsstoffer
2. Sensoriske tilsetningsstoffer
3. Ernæringsmessige tilsetningsstoffer
4. ”Zootechnical additives” omfatter stoffer som bedrer fordøyeligheten av fôret, stoffer som har positiv effekt på tarmfloraen, stoffer som fører til økt ytelse eller stoffer som har positiv virkning på miljøet
5. Koksidiostatika og histomonostatika

Det kan etter behov opprettes nye kategorier og undergrupper ut over disse.

Utfasing:

Andre antibakterielle stoffer enn koksidiostatika, brukt som vekstfremmere, kan omsettes og brukes fram til 31.12.2005. Det er behov for en overgangsperiode, slik at dagens stoffer kan erstattes av andre produkter, men de vil uansett bli slettet fra registret 01.01.2006. Nye antibakterielle stoffer vil ikke bli godkjent som tilsetningsstoffer.

Direktiv 70/524 EØF oppheves når denne forordningen trer i kraft. Art 16 skal likevel gjelde inntil direktiv 79/373 er endret til å omfatte merking av tilsetningsstoffer som inngår i blandinger.

Referanselaboratorier

”Joint Research Center of the Commission” (JRC) skal være EUs referanselaboratorium, og det er listet opp hvilke plikter og oppgaver det medfører. Laboratoriet skal få hjelp fra nasjonale referanselaboratorier i dette arbeidet.

Merknader

Norge har unntak fra rådsdirektiv 70/524/EØF når det gjelder gruppene antibiotika, koksidiostatika og vekstfremmende stoffer. En eventuell viderføring av unntaket for de nevnte gruppene i forhold til den nye forordningen vil måtte forhandles på nytt. Godkjenningen av antibiotikumet sinkbacitracin som tilsetningsstoff i Norge bygger på stortingsvedtak. Selv om det er godkjent, er sinkbacitracin ikke i bruk i Norge.

Gjennomføring av en forordning slik forslaget foreligger, krever endring i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Kapittel III Plantesanitære forhold

KOM(02) 523 Forslag til rådsdirektiv som endrer direktivene 66/401/EØF om markedsføring av frø av fôrplanter, 66/402/EØF om markedsføring av såkorn, 68/193/EØF om markedsføring av vegetativt formeringsmateriale av vinstokker, 92/33/EØF om markedsføring av annet vegetativt formeringsmateriale og plantemateriale enn frø, 92/34/EØF om markedsføring av formeringsmateriale og plantemateriale av frukttrær, 98//56/EF om markedsføring av formeringsmateriale av prydplanter, 2002/54/EF om markedsføring av bettefrø, 2002/55/EF om markedsføring av grønnsakfrø, 2002/56/EF om markedsføring av settepoteter og 2002/57/EF om markedsføring av frø av olje og fiberplanter når det gjelder Fellesskapets sammenlinkende tester og utprøving

Sammendrag av innholdet

I EU har det i mange år, på grunnlag av nærmere angitte bestemmelser, blitt utført såkalte sammenlignende prøving av sorter av landbruksplanter som korn, poteter, fôr- og olje- og fiberplanter. I de senere år har tilsvarende prøvinger blitt etablert for blant annet formeringsmateriale av fruktplanter, og grønnsak- og prydplanter. Systemet er en viktig etterkontroll av frø og formeringsmateriale som omsettes innen EU/EØS-området. Ordningen har blitt gjennomført på grunnlag av finansielle bidrag fra EU. Det er nå behov for å få et bedre rettsgrunnlag for slike finansielle bidrag, som innebærer obligatoriske utgifter på EU-budsjettet.

Forslaget innebærer at det i alle de aktuelle direktiver om handel m.v. av frø og formeringsmateriale av de enkelte grupper av landbruksplanter, tas inn bestemmelser om at ordningen med sammenlignende prøver skal finansieres innen EU-budsjettet. Ytterligere detaljer kan fastsettes etter nærmere prosedyrer.

Merknader

Norge har vanligvis deltatt i ordningen med sammenlignende prøver med aktuelle arter og sorter.

Forslaget vil ikke medføre noen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. Det vil ikke være behov for regelverksendringer.

Status

Forslaget ble oversendt Rådet 25. september 2002. Det forventes vedtatt i april 2003.